Hvordan takle folk som ikke vil forstå?

[IngunnE]

haha, helt reinsdyr hørtes defiitivt bra ut )

Men når folk begynner å diskutere det med meg, sier jeg bare at trening har rett og slett blitt min store hobby, istedet for det hest var før. Og de som kjente meg når jeg holdt på med hest VET at jeg brukte mye tid på dette, men det var aldri noe problem. Så jeg sier rett og slett at istedet for å ta vare på en hest, tar jeg nå vare på meg selv. :-)

Får jo selvsagt en del rare blikk innimellom, men er ikke så mye negativitet. Helst dette med å gang på gang tilby meg kakao, og når jeg sier "nei, takk" hver gang, får de helt sjokk, for jeg var så glad i denne før.Vel, NÅ er den for søt.

[HHHH]

Jeg har ganske lik tilnærming til hva Tor skriver føler jeg. Jeg har alltid vært glad i konfronstasjoner og diskusjon, så for meg så er det ikke noe problem med å stille kritiske spørsmål til lunchen til kollegaene mine (brødskive med trønderfår) når de er kritiske til min (laks og hjemmelaget potetstappe osv.). Jeg kan høre ting som "er det ikke farlig å spise så ensformet"? Selvsagt spiser jeg ikke ensformig. Jeg forklarer ofte hvorfor jeg vil tilnærme meg et "optimalt" kosthold, at jeg spiser med mål og mening til å prøve å oppnå noe med maten. At maten legger føringer for hvordan kroppen oppfører seg, og hvordan den er sammensatt. Følgelig legger maten føringer på nesten alt her i livet, på en eller annen slags måte. I stedet for å være sulten fra 12-3 og lengte etter middag etter et par brødskiver så spiser jeg laksen min, og har et måltid til på jobb. Jeg trives og fungerer bedre på jobb, og har ingenting i mot å være produktiv lengre ut på dagen. Selvsagt så får jeg også bedre resultater på trening også.

Som Tor nevner så er det å kunne forsvare kostholdet sitt en kunst i seg selv. I begynnelsen så er det kanskje ikke så lett, og en ender opp med å være frustrert av hele diskusjonen. Etter hvert så vil en bli flinkere til å målbinde og overbevise kritikerne, og da blir det triveligere å føre slike diskusjoner.

Ofte ender det opp med en forskjell i interessen av å føre et godt kosthold. For meg så er interessen høy, jeg vil gjerne fungere best mulig i alle aspekter av livet. For andre så eksisterer ikke interessen; brødskiva med gulost har fungert lenge så de ser ingen grunn til å endre sine vaner. De lever fortsatt, og klarer å gjennomføre jobben sin. Hadde de kunne sett hva oppsiden er med å tilpasse kostholdet så hadde de kanskje endret det for seg selv. Hvem vet. Men enn så lenge så er det ingen grunn til at de skal kritisere min interesse for å forbedre meg selv, og det forstår de til slutt

EDIT: Herunder ligger det selvsagt implisitt at brødskive med trønderfår ikke vil være optimalt. Selvsagt så KAN det være optimalt, men de har aldri gjort seg opp en formening om hva som vil være gunstig. Så om du får argumenter som "ta deg en banan", så kan du svare med at konsentrert næring i form av proteinpulver er gunstigere. På samme måte om du får argumenter om at "slik spiste vi aldri før, og vi har alltid overlevd osv.", så kan du svare at interessen for forbedring for kostholdet var ikke tilstede da og de hadde heller ikke muligheten til å ta slike valg da.

[S.O.T]

Jeg har ganske lik tilnærming til hva Tor skriver føler jeg. Jeg har alltid vært glad i konfronstasjoner og diskusjon, så for meg så er det ikke noe problem med å stille kritiske spørsmål til lunchen til kollegaene mine (brødskive med trønderfår) når de er kritiske til min (laks og hjemmelaget potetstappe osv.). Jeg kan høre ting som "er det ikke farlig å spise så ensformet"? Selvsagt spiser jeg ikke ensformig. Jeg forklarer ofte hvorfor jeg vil tilnærme meg et "optimalt" kosthold, at jeg spiser med mål og mening til å prøve å oppnå noe med maten. At maten legger føringer for hvordan kroppen oppfører seg, og hvordan den er sammensatt. Følgelig legger maten føringer på nesten alt her i livet, på en eller annen slags måte. I stedet for å være sulten fra 12-3 og lengte etter middag etter et par brødskiver så spiser jeg laksen min, og har et måltid til på jobb. Jeg trives og fungerer bedre på jobb, og har ingenting i mot å være produktiv lengre ut på dagen. Selvsagt så får jeg også bedre resultater på trening også.

Som Tor nevner så er det å kunne forsvare kostholdet sitt en kunst i seg selv. I begynnelsen så er det kanskje ikke så lett, og en ender opp med å være frustrert av hele diskusjonen. Etter hvert så vil en bli flinkere til å målbinde og overbevise kritikerne, og da blir det triveligere å føre slike diskusjoner.

Ofte ender det opp med en forskjell i interessen av å føre et godt kosthold. For meg så er interessen høy, jeg vil gjerne fungere best mulig i alle aspekter av livet. For andre så eksisterer ikke interessen; brødskiva med gulost har fungert lenge så de ser ingen grunn til å endre sine vaner. De lever fortsatt, og klarer å gjennomføre jobben sin. Hadde de kunne sett hva oppsiden er med å tilpasse kostholdet så hadde de kanskje endret det for seg selv. Hvem vet. Men enn så lenge så er det ingen grunn til at de skal kritisere min interesse for å forbedre meg selv, og det forstår de til slutt

EDIT: Herunder ligger det selvsagt implisitt at brødskive med trønderfår ikke vil være optimalt. Selvsagt så KAN det være optimalt, men de har aldri gjort seg opp en formening om hva som vil være gunstig. Så om du får argumenter som "ta deg en banan", så kan du svare med at konsentrert næring i form av proteinpulver er gunstigere. På samme måte om du får argumenter om at "slik spiste vi aldri før, og vi har alltid overlevd osv.", så kan du svare at interessen for forbedring for kostholdet var ikke tilstede da og de hadde heller ikke muligheten til å ta slike valg da.

Utrolig bra skrevet. Nesten så man skulle hatt et informasjonsskriv til enkelte, gitt de lappen og gått. De hører gjerne ikke på det man har å si anyway, de vet jo selv best. Hadde en runde med sjefen ang nettopp dette, hvorpå han mente at proteintilskudd var for bolere, og Kaliber var stedet de samlet seg. Blir så irritert, men samtidig, hva kan man si til sånne? La de leve som de vil, men jeg vet at jeg gjør det beste jeg kan for kroppen min. JEG vet hva som er riktig, etter å ha lest meg opp, tatt i mot råd og erfart hva som fungerer.. Så jeg overhører, og velger å bruke energien på trening istedet.

They can kiss my fit ass!

[SaraM]

Bare til å overse det folk sier, av erfaring, har jeg følelsen av at venner o.l. bare ikke vil at du skal ned i vekt fordi de får dårlig selvfølelse av at du ser bra ut og tar vare på deg selv mens de hiver innpå med McDonalds.

Når det kommer til familie er de gjerne bare gammeldagse og forbinner alt som har med karbo-/kaloribevisthet med spiseforstyrrelser. De må få lov å bekymre seg litt når de ikke skjønner hva det egentlig er vi holder på med.

Og når folk sier du ikke trenger å gå mer ned i vekt - si " Nei, jeg trenger ikke det. Men jeg hadde følt meg mye medre med meg selv hvis jeg gjorde det og hadde hatt mer selvtillit. Er det noe gale med å ville føle meg bra?"

[Roger86]

Jeg synes det her er en utrolig vanskelig situasjon; på den ene siden vet jeg at det mest fredlige bare er å bite det i seg og la dem tro det dem vil, samtidig vet jeg at det siste man trenger oppi hele den eksisterende fedmeepidemien er mer vranglære.

Jeg er alltid svært behjelpelig om folk spør om veiledning og jeg prøver så godt jeg kan å ikke være for ekstrem om situasjonen ikke tilsier at det trengs, men jeg er utrolig dårlig til å bare jatte med folk. Om folk sier at jeg må spise frokost for å "sette i gang forbrenningen" så mener jeg at faktumet at jeg har tatt av 15kg med ett eller to måltid til dagen bør være bevis nok. Misliker sterkt folk som ikke hører på andre der deres egen kunnskap ikke strekker til. At folk tror at man må spise frokost for å starte forbrenningen har jeg full forståelse for. Det virker i det minste litt logisk om man har minimalt med kunnskap. Men forskjellen på å spør om noe på en interessert måte til å påstå at en person tar helt feil innen "hans eget felt", er enorm. Dette er noe som setter sinne i kok hos meg. I tillegg er disse påstålige personen som regel særs lite interessert i kosthold og helse, men vet bare det "alle normalt oppegående vet" (som jo er feil), så å vise til noe som beviser det de sier er helt uaktuelt.

Jeg er i utgangspunktet positivt til "vi får se hvem som har best resultat om 6mnder", men problemet er bare at dette fungerer kun om personen kjører opplegget sitt 100%, siden det er det jeg gjør. De personene jeg har slike diskusjoner med er av den typen personer som gradvis må implementere 15minutters gåturer i uka for det er alt de har tid og kapasitet til å forandre, ikke personer som kjører sitt løp fullt ut.

[Fjeldmann]

Merkelig nok hører PLYO aldri at noen kommenterer eller kritiserer kostholdet og livsstilen hans. Tror kanskje ikke folk tør å touche det temaet. Hvis en nøtteallergiker velger å ikke spise nøtter, begynner ikke folk rundt å bitche om hvorfor han ikke spiser dette. Hvis en laktoseintollerant ikke drikker melka si, velger de fleste å akseptere dette. Selv en diabetiker får lov å drikke pepsi max uten at cola-jentene begynner med hakkingen sin. Når broren til PLYO velger å ikke ha ost på tacoen kommer det fra mor: "skal du ikke ha ost på? Blir så tørt uten?" Nei, ost hører ikke hjemme på taco!!! Det er mettet fett i fast form. Men når PLYO ikke har ost på tacoen kommer det fra samme mor: "Den der så litt tynn ut. Skal jeg lage litt mer kjøtt til deg? Har et halvt reinsdyr i fryseren som jeg kan varme opp?" Ja, takk, gjør det. Reinsdyr hadde vært godt til dessert

Hahaha, you funny kid

[InaL]

Tror alle møter den typen holdninger fra tid til annen, både fra familie, venner og andre bekjente. Det kan jo være både slitsomt og irriterende, men selv er jeg stor tilhenger av at alle skal få gjøre hva de vil så lenge ingen tar skade av det. Så om noen gneldrer om at du bruker pengene dine på kosttilskudd og treningsutstyr, spør tilbake hva som skader mest av trening og proteinpulver mot fylla og fettete take-out mat.

Det er uansett alltid vanskelig å forstå valg andre tar når de er annerledes enn våre egne preferanser, men å gi noen pes for å tørre å gjøre noe annerledes enn dem selv er jo bare dårlige manerer. Uansett om det er vanskelig er det bare å vende det døve øret til, du vet jo med deg selv at det er du som sitter igjen med gode resultater, en fornøyd kropp og et sunt utseende :)

[Marte83]

uff jeg hater folk som alltid må være vanskelige og ikke godta at enkelte ikke vil trøkke i seg kebab til hver eneste måltid omtrent, og hvorfor gjør du ditt og hvorfor gjør du datt..

jeg har slutte å gidde å forsvare meg sjøl, så jeg ber egentlig vedkommende holde kjeft og la meg gjøre som jeg vil, så kan de gjøre det de vil

[Jørgen Andreassen]

Slå de med en avis.

[Katarina]

Det er så godt å lese her inne, for her skjønner jeg at vi er mange i samme situasjon. Er lei menneskene rundt meg. "et kakestykke er ikke farlig " "å løfte vekter er for gutta" " du blir snart en mann" "er ikke sunt med egg hver dag" "du må jo spise brød" osv osv, kan vel snart skrive en hel bok med sitater rettet mot meg. Er rimelig lei. Men jeg skal vise de at jeg skal klare det, for jeg påstår ikke at jeg gjør alt rett, men jeg er villig til å lære og lese meg til kunnskap (les: fitnessbloggen) Og dermed vil jeg oppnå resultater. Det verste er at disse som vet "best" er overvektige. Jeg spurte hun ene her om dagen, som mente at jeg gjorde alt feil; ok, sa jeg; hvis du gjør alt rett, hva kommer det av at du fortsatt er tykk og jeg går ned i vekt samtidig som musklene vokser? Svaret var: jeg følger myndighetenes anbefalinger. Og muskler på jenter er ikke pent. Åhhhh. Bare å gi opp. Men som sagt, glad jeg har funnet denne bloggen. Hjelper enormt.

[Chrika]

Mange kloke ord, tror vi er mange i samme båt her. Jeg har en svigerfamilie som er ufattelig glad i å feire alt som feires kan, og de er attpåtil en stor familie, så det blir en del unnskyldninger for å vri seg unna Dolly pizza (som jeg blir uggen av, greit å unnskylde seg med) og kaker i bøtter og spann. Sist besøk telte jeg meg til at det var èn kake per 3 gjester, og det var ikke små kaker. Det blir en sabla utfordring for viljestyrken, og det hender jeg må gi etter når den 10ende kommentaren fra folk kommer. "Skal du ikke ha noe??! Du klarer nå ett stykke vel? Er vel noe du liker her vel?"

Jadajadajada, jeg liker alt jeg, men noen tenker kanskje litt (for meget til tider) over hva de putter i kroppen

Heldigvis bor jeg alene med en sambo som forsåvidt ikke bryr seg med om jeg spiser sunt eller lever på sjokolade. Har dog fått kommentarer på om det står noe annet enn trening, øvelser, muskler og sunn kost i hodet på meg...

Men for å snu det litt, hva tenker dere om folk som ikke forstår at det dem spiser ikke er bra for dem? Jeg kjenner det kribler godt i trangen til å kommentere, men det kan jo være et litt ømt tema for noen.

[stinejenta]

jeg kjenner meg så alt for godt igjen i det dere skriver; jeg har en familie som alle er ganske kraftige (søstrene mine er godt over 100kg begge tipper jeg), og helt siden jeg i fjor høst bestemte meg for å snu den uheldige utviklingen på meg selv har jeg fått konstant kritikk fra foreldre og søsken. Dem klarer ikke å godta at jeg ikke ønsker å spise is hver dag om sommeren, eller at jeg heller spiser knekkebrød enn brød, og prøver å holde meg unna poteter. Og om jeg prøver å la være å spise kake i en familiebursdag (disse er det vel ca 10 av i løpet av et år), så er det helt forferdelig, og rett og slett frekt av meg. Jeg synes det er skikkelig vanskelig å skulle leve sunt når dem finner frem mine favoritting blant usunne matvarer hver gang jeg er hjemme, så derfor kommer jeg sjeldent hjem for tiden. Jeg vil jo ikke bli tjukk bare for at dem mener at jeg er "spinkel". :/

I tillegg kommer jo venner som mener at man burde kose seg med sjokolade minst 2 ganger i uka, og som alltid må ha noe utrolig usunt hver gang man skal møtes. Har noen av dere noen tips på hvordan man kan takle det?=)

[InaL]

jeg kjenner meg så alt for godt igjen i det dere skriver; jeg har en familie som alle er ganske kraftige (søstrene mine er godt over 100kg begge tipper jeg), og helt siden jeg i fjor høst bestemte meg for å snu den uheldige utviklingen på meg selv har jeg fått konstant kritikk fra foreldre og søsken. Dem klarer ikke å godta at jeg ikke ønsker å spise is hver dag om sommeren, eller at jeg heller spiser knekkebrød enn brød, og prøver å holde meg unna poteter. Og om jeg prøver å la være å spise kake i en familiebursdag (disse er det vel ca 10 av i løpet av et år), så er det helt forferdelig, og rett og slett frekt av meg. Jeg synes det er skikkelig vanskelig å skulle leve sunt når dem finner frem mine favoritting blant usunne matvarer hver gang jeg er hjemme, så derfor kommer jeg sjeldent hjem for tiden. Jeg vil jo ikke bli tjukk bare for at dem mener at jeg er "spinkel". :/

I tillegg kommer jo venner som mener at man burde kose seg med sjokolade minst 2 ganger i uka, og som alltid må ha noe utrolig usunt hver gang man skal møtes. Har noen av dere noen tips på hvordan man kan takle det?=)

Det der er alltid vanskelig - og en gang i blant er det jo faktisk greit å ta seg et kakestykke, og heller trene litt ekstra. Meen, jeg også kjenner meg igjen i at det ofte skal spises noe godt når venner møtes - sjokolade, vafler, kake, chips og dipp osv... Min løsning er noen ganger å komme litt senere dit vi skal, sånn at jeg har rukket å spise meg god og mett på forhånd, og dermed ikke blir så fysen på ting. Et annet tips er å ta med seg snacks som er både sunt og godt: fruktfat/fruktsalat, nøtter, riskaker med smak, mager vaniljekesam med bringebær eller noe helt annet Dette er jo ting alle kan like, og kose seg med, så pleier funke bra. Ellers finnes det jo etter hvert masse god yoghurt is og lett is som ikke er sååå alt for ille, eller kokosboller som er ca. 50 kcal per stk. (ikke at noe av dette er spesielt sunt, men er i hvert fall noe bedre enn en pose Smash).

Å ta med seg egen mat kan kanskje virke litt sært for noen, men alle må få gjøre hva de vil, og etter lang nok tid går folk lei av å mase om samme ting, og godtar som regel at man gjør ting litt annerledes

[Eilin]

Kjenner meg igjen så til de grader! Har en mor som forstår treningen og kostholdet, fordi hun trener og er opptatt av kosthold selv. Men faren min mobber meg, og sier jeg heller kan trene med å kjøre ett par trillebårlass med sand hos bruttern osv.

Jeg har tenkt tanken om å satse på bodyfitness, men blir liksom demotivert da venninnene mine sier det er stygt med så mye muskler på jenter.. Men har heldigvis noen få venninner som forstår meg, og synes det er en kul tanke. Jeg pleier å overse det mine negative venninner sier til trening og bodyfitness, og heller tenke på meg selv. Men tanken på bodyfitness sitter fremdeles ett stykke inne... Trening og muskler blir det på meg uansett! Elsker trening over det aller meste!

[S.O.T]

Kjenner meg igjen så til de grader! Har en mor som forstår treningen og kostholdet, fordi hun trener og er opptatt av kosthold selv. Men faren min mobber meg, og sier jeg heller kan trene med å kjøre ett par trillebårlass med sand hos bruttern osv.

Jeg har tenkt tanken om å satse på bodyfitness, men blir liksom demotivert da venninnene mine sier det er stygt med så mye muskler på jenter.. Men har heldigvis noen få venninner som forstår meg, og synes det er en kul tanke. Jeg pleier å overse det mine negative venninner sier til trening og bodyfitness, og heller tenke på meg selv. Men tanken på bodyfitness sitter fremdeles ett stykke inne... Trening og muskler blir det på meg uansett! Elsker trening over det aller meste!

Å, kjenner meg så godt igjen. Spesielt på jobben er de veldig på, tvert jeg tar frem matpakken, sier jeg skal trene o.l. Var en reportasje i Adressa om fitnessjentene i helga, og siden jeg trener på samme senter utalte de seg rimelig kritisk til både meg og de. Lurte på hvorfor, hva og hvordan, og om jeg virkelig syntes det var fint det der.. Og så snudde de seg liksom mot hverandre, fortsetta samtalen om hvor fæle damer ble når de ble muskelstore.

Er jo ikke snakk om å være stor i hele tatt, men å ta vare på seg selv! Er helt klart enig i at sånt er demotiverende, men overse det! Ikke bry deg! Du er ti ganger bedre om du greier å heve deg over det

[Gjest Brukernavn007]

Nei det skal så absolutt ikke være lett når folk velger å stille seg helt uforstående til hvorfor i all verden du gidder å trene, og hvorfor stresse så veldig med å spise sunt, og hvorfor du ikke vil drikke annenhver dag. I vennegjengen min er jeg den eneste som trener "seriøst" og holder meg til kostholdet mitt. Alkoholen savner jeg også overraskende lite:D

[Eilin]

Å, kjenner meg så godt igjen. Spesielt på jobben er de veldig på, tvert jeg tar frem matpakken, sier jeg skal trene o.l. Var en reportasje i Adressa om fitnessjentene i helga, og siden jeg trener på samme senter utalte de seg rimelig kritisk til både meg og de. Lurte på hvorfor, hva og hvordan, og om jeg virkelig syntes det var fint det der.. Og så snudde de seg liksom mot hverandre, fortsetta samtalen om hvor fæle damer ble når de ble muskelstore.

Er jo ikke snakk om å være stor i hele tatt, men å ta vare på seg selv! Er helt klart enig i at sånt er demotiverende, men overse det! Ikke bry deg! Du er ti ganger bedre om du greier å heve deg over det

Det er godt at jeg ikke er alene om dette.. Liker bare ikke tanken på at de evt ikke kommer til å støtte meg om jeg virkelig går inn for å satse på Bodyfitness... Men, vi får se

[Gjest Brukernavn007]

Det er godt at jeg ikke er alene om dette.. Liker bare ikke tanken på at de evt ikke kommer til å støtte meg om jeg virkelig går inn for å satse på Bodyfitness... Men, vi får se

Vi to får støtte hverandre;) Har mine tvil til om mine folk kommer til å støtte meg jeg også...tiden vil vise:)

[Eilin]

Vi to får støtte hverandre;) Har mine tvil til om mine folk kommer til å støtte meg jeg også...tiden vil vise:)

Ja, det må vi gjøre! du tenker på å satse på bodyfitness etterhvert?

[Gjest Brukernavn007]

Ja, det må vi gjøre! du tenker på å satse på bodyfitness etterhvert?

Tanken titter innom inni mellom ja;) Hadde vært utrolig gøy å stillt i konkurranse