Uhøflige damer på nett (nettdating)...?

[SamGold]

Sier hvem? Du?

Det er en jæææævlig naturlig (og individuell) sak å være redd ilden etter å ha svidd seg en del ganger. Da blir det en refleks. Blir ikke mer naturlig enn "cause and effect". Det finnes en goooooooood del craaaaaaaazy ass bitches der ute som kan virkelig føkke opp ens sans av "jeg", ens ego, og ens manndom. Noen gjør det faktisk med vilje (ref: crazy).

Mener ikke å out'e deg e.l., jeg prøver bare å vise deg at verden er ikke svart/hvit, det finnes flere skygger og nyanser i enhver situasjon, ethvert liv, osv. Jeg ser at du har funnet en formel og er entusiastisk over det. Fantastisk! Glad på dine vegne. Men husk at det som funker for deg, funker ikke for alle.

Jeg stemmer dog for det du sier om å være utadvent, tilgjengelig og fornøyd med seg selv. Man må være åpen om en skal komme noen vei. Er man lukket, avvisende eller ser ut som en holder på å dø eller sett et spøkelse, så sier det seg selv at det ikke er særlig innbydende.

Men hva er du uenig i da? Og hva mener du med å 'oute' meg?

Bare så det er sagt, så tipper jeg at jeg har blitt avvist av flere jenter enn de fleste i denne tråden, så jeg vet veldig godt hva det vil si å bli avvist. Og jeg også at det finnes mange utrolig ufølsomme jenter der ute.

Jeg mener igjen at det ikke er naturlig å være redd jenter, men jeg registrerer at det er svært vanlig i dag av ulike faktorer. Det er en lært respons. Bare noe så enkelt som å slutte å se porno kan seriøst gjøre underverker for de fleste menn.

[Kristin Charm]

Det er selvfølgelig ingen grunn til å være redd for å snakke med det motsatte kjønn, uavhengig av setting. Det verste som kan skje er an avvisning, som er kjedelig, men ikke farlig. Men det å si at løsningen er å være mer utadvendt? Det er ikke så lett å få knallgod selvfølelse og bli en mester i smalltalk over natten. Det krever øvelse, mye øvelse, og når det å øve seg innebærer nettopp det som er så skummelt - å prate med ukjente og måtte gi av seg selv? Å forandre fullstendig på et sentralt trekk du har og kanskje har hatt hele livet? Jeg synes det blir for enkelt å si "vær mer utadvendt".

Det er nok noe av det som er positivt med tinder og andre datingsider. Man får pratet litt først, får basic informasjon, finner ut av felles interesser og har dermed allerede flere temaer å snakke om ved et eventuelt møte. Samtidig vet man på forhånd at personen finner deg attraktiv og interessant og ønsker å møte deg, og dermed trenger man ikke å frykte avvisningen. Det fjerner mye av spenningsmomentet, som for mange vil være en stor fordel.

Ulempen ved tinder o.l. er nettopp det blant annet Stephanie F er inne på. Når man møtes på en datingside og blir enig om å møtes i virkeligheten, da forventer man noe. Man forventer at noe skal skje. Hensikten med siden blir å finne en potensiell fremtidig kjæreste (eventuelt bare et ligg), og det påvirker selve møtet irl. Det kan fort gjøre hele stemningen litt trykket, og man sitter med innstillingen om at møtet ikke er "vellykket" med mindre det leder til noe mer. Tror mange gjør det vanskeligere for seg selv enn det trenger å være.

[Ojive]

Men hva er du uenig i da? Og hva mener du med å 'oute' meg?

Bare så det er sagt, så tipper jeg at jeg har blitt avvist av flere jenter enn de fleste i denne tråden, så jeg vet veldig godt hva det vil si å bli avvist. Og jeg også at det finnes mange utrolig ufølsomme jenter der ute.

Jeg mener igjen at det ikke er naturlig å være redd jenter, men jeg registrerer at det er svært vanlig i dag av ulike faktorer. Det er en lært respons. Bare noe så enkelt som å slutte å se porno kan seriøst gjøre underverker for de fleste menn.

Jeg bare registrerer at du er nærmest FRELST av din egen formel og jeg er uenig med at "det er bare å gjøre det" (og med "det" mener jeg alle tips&trickz som er skrevet i denne tråden tidligere). Som du selv vet, så er dating en svært dynamisk prosess. Å lage en oppskrift som er 100% treffsikker for alle er ikke mulig.

Imho, dating bør være en arena hvor en er avslappet og er seg selv, tross nervøsiteten. PuA-teknikker, "oppskrifter", lame sjekketriks har bare så og så mye nytte før det går til helvete fordi det er unaturlig ihht din egen personlighet. Man kompliserer dating så jævlig, at det snart er en egen Bachelor på UiO. Jeg har vært i flere langvarige forhold og ikke en ENESTE gang har jeg hatt bruk for råd, teknikker, sjekketriks, sjekkereplikker, e.l. Jeg bare dukka opp og var tilstede.

Fortiden din spiller ikke noen rolle

False. For å ta et ekstremt tilfelle: PTSD. Fortiden din spiller en større rolle enn det du er klar over. Det jeg TROR du mener er at man bør kunne håndtere sin egen fortid/bagasje og komme seg videre, og ikke henge der for lenge. Eller? I så fall er jeg enig

[McBain]

Nettdating har sine fordeler men det er jævlig mye styr kontra sjarmoffensiv mitt på lyse dagen. Da slipper man også MySpace-angles (med mindre man er meget nærsynt).

[Tuba]

Eg pleier berre å sende denne.

http://www.youtube.com/watch?v=CxVKtNkQAtw

[SamGold]

Det er selvfølgelig ingen grunn til å være redd for å snakke med det motsatte kjønn, uavhengig av setting. Det verste som kan skje er an avvisning, som er kjedelig, men ikke farlig. Men det å si at løsningen er å være mer utadvendt? Det er ikke så lett å få knallgod selvfølelse og bli en mester i smalltalk over natten. Det krever øvelse, mye øvelse, og når det å øve seg innebærer nettopp det som er så skummelt - å prate med ukjente og måtte gi av seg selv? Å forandre fullstendig på et sentralt trekk du har og kanskje har hatt hele livet? Jeg synes det blir for enkelt å si "vær mer utadvendt".

Kanskje.

Løsningen er simpel, men ikke nødvendigvis enkel.

Det er ikke helt ulikt en person som har vært overvektig hele livet. Løsningen er ganske simpel, men det kan være vanskelig å faktisk fullføre det.

Å begynne med å ha et åpent og vennlig kroppsspråk og si hei til jenta i kassa på Rimi er noe alle kan klare. Så tar man det der i fra. Men det skjer ikke over natten, selv om det ikke nødvendigvis trenger om å ta veldig lang tid heller.

Jeg var vel 12 år når jeg bestemte meg for å ta tak i min egen sjenanse og i dag er jeg 29.

[SamGold]

Jeg bare registrerer at du er nærmest FRELST av din egen formel og jeg er uenig med at "det er bare å gjøre det" (og med "det" mener jeg alle tips&trickz som er skrevet i denne tråden tidligere). Som du selv vet, så er dating en svært dynamisk prosess. Å lage en oppskrift som er 100% treffsikker for alle er ikke mulig.

Formelen min som du kaller det er ikke noe annet enn å gå utenfor sin egen komfortsone og utfordre seg selv litt. Neppe noe banebrytende.

Forstår ikke hvordan noen kan være uenig i noe så fundamentalt.

Mennesker er ulike ja og jeg er 100% for at folk skal være seg selv. Har aldri sagt noe annet.

Skulle jeg gått mer i dybden, så handler det om å utvikle sin egen selvtillit og selvbilde for å bli tryggere på seg selv. Men ja, det innebærer å "bare gjøre det" også, selv om man er redd.

Imho, dating bør være en arena hvor en er avslappet og er seg selv, tross nervøsiteten. PuA-teknikker, "oppskrifter", lame sjekketriks har bare så og så mye nytte før det går til helvete fordi det er unaturlig ihht din egen personlighet. Man kompliserer dating så jævlig, at det snart er en egen Bachelor på UiO. Jeg har vært i flere langvarige forhold og ikke en ENESTE gang har jeg hatt bruk for råd, teknikker, sjekketriks, sjekkereplikker, e.l. Jeg bare dukka opp og var tilstede.

Har aldri sagt noe annet heller.

Det eneste en mann trenger om å gjøre er å være seg selv, møte opp, tørre å vise (seksuell) interesse og invitere henne til å tilbringe tid sammen med seg.

False. For å ta et ekstremt tilfelle: PTSD. Fortiden din spiller en større rolle enn det du er klar over. Det jeg TROR du mener er at man bør kunne håndtere sin egen fortid/bagasje og komme seg videre, og ikke henge der for lenge. Eller? I så fall er jeg enig

Ikke drit deg ut nå. Hvorfor er det nødvendig å ta et ekstremt tilfelle? Er det kun for å krangle?

Jeg setter selvsagt ting litt på spissen. Poenget er at det er veldig lett å sette begrensninger på seg selv og lage seg en identitet ut i fra hvordan ting har vært før og tenke at "sånn er ting for meg".

Skal man faktisk endre seg selv, må man gi slipp på fortiden (men ta gjerne lærdom fra den), se fremover og skrive en ny historie om seg selv.

Noen eksempel fra mitt eget liv:

- Jeg var han som ikke skjønte matematikk (strøk 1. året på VGS) og var midt på treet på skole. Bestemte meg for å endre dette og at årsakene til at jeg hadde feilet var mer eller mindre at jeg ikke hadde jobbet nok med skole. Bestemte meg for at jeg er en smart fyr som brillierer på skole og i akademia. I dag har jeg A i snitt (inkludert matematikk) på studiet jeg går på og skal kanskje over på en bachelorgrad i matematikk til høsten.

- Jeg var utrent, dårlig i sport, tynnfeit og spinkel, men ble godt trent og atletisk.

- Jeg var han som var jomfru til jeg var over 20 år og så hjelpesløst på at kameratene mine hadde draget og skjønte ingenting. I dag er jeg han som alltid er i samtale med de hotteste jentene ute på byen, mens kameratene mine står hjelpesløst i et hjørne, drikker øl og manner seg opp. Heldigvis er jeg snill og bruker å introdusere jenter jeg møter til kameratene mine.

- Hadde generelt veldig dårlig tro på meg selv, men i dag føler jeg at det er ingenting jeg ikke kan få til så sant jeg bestemmer meg for det.

Get it?

Så selv om ting har vært på en spesiell måte før, betyr ikke at det trenger om å fortsette å være sånn. I forhold til damer, må du rett og slett begynne å se deg selv som en mann som er attraktiv for damene. Og her er kanskje det største problemet til menn i et nøtteskall. De ser ikke sin egen verdi og hvor bra de faktisk er.

[Ojive]

"ikke drit deg ut" lol.

"Ok."

Jeg er glad på dine vegne, SamGold. Men vi er nok for uenige om dybdenivået/kompleksiteten ved parforhold, egenutvikling, og datingdynamikk til å diskutere dette videre.

*kaster stafettpinnen videre*

[SamGold]

"ikke drit deg ut" lol.

"Ok."

Jeg er glad på dine vegne, SamGold. Men vi er nok for uenige om dybdenivået/kompleksiteten ved parforhold, egenutvikling, og datingdynamikk til å diskutere dette videre.

*kaster stafettpinnen videre*

Konkret hva er du uenig i?

Kan godt gå mer i dybden, men ser ikke hensikten så langt.

Jeg tror du er uenig kun av prinsipp og har et behov for oppmerksomhet.

[Gjest]

Jeg synes du har mange gode poenger jeg SamGold . Du har nok rett i de fleste (norske) menn må tørre å stole mer på seg selv. En kommer i alle fall ingen vei av å stå å stirre fra et hjørne og se creepy ut. Da er det bedre å hoppe ut i det, forsøke å få god kontakt eller rett og slett bli avvist. En viktig lærepenge i livet er å ikke ta seg selv så høytidlig, men tørre å feile for å nå målene sine.

[SamGold]

Jeg synes du har mange gode poenger jeg SamGold . Du har nok rett i de fleste (norske) menn må tørre å stole mer på seg selv. En kommer i alle fall ingen vei av å stå å stirre fra et hjørne og se creepy ut. Da er det bedre å hoppe ut i det, forsøke å få god kontakt eller rett og slett bli avvist. En viktig lærepenge i livet er å ikke ta seg selv så høytidlig, men tørre å feile for å nå målene sine.

Yes. Jeg ser utrolig mange menn som rett og slett ikke ser sin egen verdi og hvor bra de faktisk er.

På samme måte som vi er naturlig tiltrukket av kvinner, er kvinner naturlig tiltrukket av menn, men dette er noe det virker som svært mange menn har glemt i dag.

Noen av de har kanskje lest "The Game" eller lignende og prøver å SKAPE tiltrekning gjennom masse rare teknikker og kule replikker, når sannheten er at om de kun hadde oppført seg normalt og avslappet uten å prøve å imponere henne, så hadde hun vært naturlig tiltrukket av den grunn at han er en mann. Men på grunn av alle disse teknikkene og forsøkene på å være kul/imponerende, så skyver de henne vekk i steden.

Det å ikke ta seg selv så høytidelig og ha selvironi er en veldig attraktiv egenskap enten du er mann eller kvinne. Det gjør deg også til en bedre kamerat, venn, sønn, bror, søster fordi du er mer morsom og ukomplisert å være sammen med, så det strekker seg lenger enn 'dating'.

[Tuba]

Nå det gjelder å preike med damer så er det null stress i joggedress. Problemet mitt er at i ein datingsituasjon så får eg ein slags prestasjonsangst og kuker ting til.(ikkje på den gode måten). Mitt største problem ellers er steget vidare frå hyggelg preiking til noko meir.

[XtrM]

Morsomt at denne tråden skulle oppstå idag, jeg har sittet på jobb med en kollega i hele dag og prata om Tinder, og gitt han "råd" på hvordan man skal snakke med jenter på Tinder. Jeg kan selvsagt ikke lage en samtale basert på hva ethvert hunkjønn liker, men foretok en analyse av de jeg matcha med på Tinder i USA, og så på hva som gjorde at noen samtaler utviklet seg men andre ikke.

Jenter er kompliserte dyr samtidig som at vi er veldig enkle.

Mine two cents, kom gjerne med innspill dersom jeg er helt på jordet her!

Akkurat de punktene du skriver, er oppskriften på en god "selger, altså salgsteknikk. Og på en måte er det jo akkurat det en skal gjøre "selge seg selv".

Pkt.1 : Presentasjon er viktig, og på Tinder / andre steder er dette bildet samt en kort ingress.

Pkt 2 : Vis at du er interessert, baser dette på emosjoner. Ikke at hun "ser flott ut", men hva hun bryr seg om, eks. fotball (har hun bilder fra turer, spør hvor hun har vært, e.l.)

Pkt 3 : Alle liker å snakke om seg selv, men husk åpne spørsmål. Hva, Hvor, Hvem, Hvilke e.c.t.

Pkt 4 : Ikke rush, får hun fortelle om seg selv, og du virker genuint interessert, vil hun og bli nyskjerrig tilbake

Pkt 4 : Ledende spørsmål, her kan du hinte frempå f.eks om å treffes, finne på noe, men gjør det med en undertone, slik at du får frem budskapet i underbevisstheten. Men ikke spør rett ut Snakk gjerne om en kino begge har lyst å gå på, evnt en topp begge har lyst å gå på tur til

Pkt 5 : Retoriske spørsmål, nå kan du f.eks hinte frempå at det hadde vært kjekt å se akkurat den filmen sammen som begge ønsket å se, evnt gå tur sammen dit begge hadde planer om å gå i helgen likevel

Etter å ha lest det du skrev malenesofie , forstår jeg at jeg nok burde fulgt litt bedre med under salgs, behovsanalyse og presentasjonsteknikk kursene mine .. *angrer*

[Gjest MrWednesday]

Nå det gjelder å preike med damer så er det null stress i joggedress. Problemet mitt er at i ein datingsituasjon så får eg ein slags prestasjonsangst og kuker ting til.(ikkje på den gode måten). Mitt største problem ellers er steget vidare frå hyggelg preiking til noko meir.

Kjenner meg igjen i den her. Har null problem med å både snakke med og smile til osv med damene på trening, på skolen eller i kassa på OBS, men om jeg ønsker å ta det "et steg videre" så skjer det noe oppi knotten som forandrer meg til en stammende dott...

[Ojive]

Noen av de har kanskje lest "The Game" eller lignende og prøver å SKAPE tiltrekning gjennom masse rare teknikker og kule replikker, når sannheten er at om de kun hadde oppført seg normalt og avslappet uten å prøve å imponere henne

Mulig jeg misforstod deg, fordi jeg er enig med alt du skrev nå. Jeg bare oppfatta deg som en som kanskje har opplevd noe traumatisk, og er manisk opptatt av å oppsøke samme problem/faresituasjon og får kicks ut av det. En ting er sjekking, en annen er å være besatt av sjekking (som er da min oppfattning av dine innlegg). Mulig det er feiloppfatning, og det er nok ikke den første (ei heller siste) gang jeg tar feil, så for all del rett meg her.

Når det gjelder meg, så er jeg aldri ute etter oppmerksomhet. Jeg har bare sterke meninger, ting jeg står for og mener, derfor har jeg det lett for å bli engasjert i emner jeg synes er interessante eller spennende. Jeg engasjerer meg også i emner jeg synes er interessante ved å "røre i grøten" for å enten komme til sakens kjerne eller stimulere debatt og dermed lære noe nytt for meg. Det er flere tråder på FB hvor jeg begynte med et utgangspunkt, og i.l.a. diskusjonen har endt opp med et helt annet, fordi jeg plutselig ser et helt nytt lag av nyanser som jeg ikke har sett tidligere, som gjerne endrer min oppfatning av et emne dramatisk.

Det er gøy, lærerikt og skremmende å tråkke utenfor sin komfortsone, men det kan også være lett å være/bli opphengt i det. Det bør være en viss balanse her: situasjoner hvor du BØR tråkke utenfor, og situasjoner som du KAN tråkke utenfor i, men velger heller å chille fordi det "ikke er så farlig med".

Kjenner meg igjen i den her. Har null problem med å både snakke med og smile til osv med damene på trening, på skolen eller i kassa på OBS, men om jeg ønsker å ta det "et steg videre" så skjer det noe oppi knotten som forandrer meg til en stammende dott...

Et (rart) tips: når du føler at det er i ferd med å skje at du låser deg i knotten, så forestill deg i en situasjon du vanligvis er 100% avslappet og rolig i. Foran PCen, de gangene du er alene på gymmet, når du sitter på toget og er helt i din egen verden. Hva som helst som du assosierer med "rolig og jordnær" følelse og fokuser på den følelsen.

[Sentadilla]

Hehe. Har lagt merke til det samme. Den mest vanlige er 180 cm og da er jeg nøyaktig én cm for kort. Tenk å gå glipp av en så fantastisk fyr som meg på grunn av én cm.

Feel u bro!

[malenesofie]

Akkurat de punktene du skriver, er oppskriften på en god "selger, altså salgsteknikk. Og på en måte er det jo akkurat det en skal gjøre "selge seg selv".

Etter å ha lest det du skrev malenesofie , forstår jeg at jeg nok burde fulgt litt bedre med under salgs, behovsanalyse og presentasjonsteknikk kursene mine .. *angrer*

Får finne meg jobb i selgerbransjen da!

[XtrM]

Får finne meg jobb i selgerbransjen da!

Haha, absolutt, virker som du har all "teorien" du trenger Bare si ifra om du flytter, så skal jeg alltids hooke deg opp med jobb

[kl99]

Om jenta snakker dritt til deg: istedenfor å syte, gå til neste jente

[Gjest MrWednesday]

Om jenta snakker dritt til deg: istedenfor å syte, gå til neste jente

Jeg syter ikke. Jeg stiller spørsmål om noe jeg lurer på. Og har vel forsåvidt funnet litt forklaringer for "fenomenet" og skjønt at jeg ikke er alene om å ha opplevd det.