Noen refleksjoner på en lørdag

[Lena Ludvigsen]

Jeg syntes du skal gå litt i deg selv her da du som regel er den som roper høyest når det dukker opp jenter på fitnessbloggen som vil ned i fettprosent.

Vel, det er det jeg mener, tar ofte meg selv i akkurat det - og det er kanskje dumt av meg. Men det er jo egentlig bare vel ment, fordi jeg har vært der hvor å takke nei til bestemors vafler gikk så langt at det ødela livet mitt.

[Chrsyre]

Jeg syntes du skal gå litt i deg selv her da du som regel er den som roper høyest når det dukker opp jenter på fitnessbloggen som vil ned i fettprosent.

Lena har jo ikke akkurat lagt skjul på at hun selv har slitt med spiseforstyrrelser, og det er helt sikkert mye av grunnen til at hun reagerer sterkere enn andre på selv de minste symptomer til forstyrret tankegang. Jeg er også veldig opptatt av det, både her inne og når det kommer til snakk om mat og kosthold i venninnepraten. Jeg er livredd for at noen skal havne på samme kjøret som jeg gjorde, og tar automatisk et tak med en gang det ringer en alarm.

Men jeg tar selvfølgelig et tak i nakken på meg selv også, og skriker ikke ut anorektiker med det samme til en som ønsker å ha en oversikt over hvor mye kalorier de spiser eller trener kardio flere ganger i uka for å gå ned i fettprosent. Whatever floats your boat, så lenge du har kontroll over det og ikke lar det overta livet ditt.

[Gjest Banan Arne]

Mange vil gå seg vil i livet, sånn er det jo bare. Umulig å beskytte mennesker fra mennesker og veldig mange av oss utvikler personlighets forstyrrelser i små grader. Ego-komplekser er så mainstream og alle aksepterer det. Folk tror hvis de har kroppen, pengene, klærne, huset, dama DA blir de lykkelige.

Jeg var skyld i dette selv. Før jeg begynte å trene så skulle jeg få fin kropp og få masse damer. Da kom jeg til å bli lykkelig. Så jeg startet utviklingen og da jeg kom fram til det stedet hvor jeg ville, fant jeg bare ett nytt fjell å stige. Da var det andre ting som plagde meg. Så jeg begynte å lese, lese og lese. Konklusjonen er at ego'et ditt vil ikke at du skal være lykkelig. Det vil bare tilfredsstilles inni uendeligheten om du lar det.

Beste man kan gjøre er å kaste tv'en og begynne å meditere Lykke er ikke noe man får, det er noe man tillater seg selv.

BUT BRO THAT DOESNT SELL!! ARE YOU SAYING THAT YOU DONT NEED TO BUY ANYTHINT TO BE HAPPY?!? YOU WILL RUIN THE CAPITALIST SYSTEM!!!!! /retardface

[HenrikWL]

Når det går mot egne lyster, altså man nekter seg ting tror jeg ikke det kan ses på som sunt uansett..

Å leve livet etter innfallsmetoden kan vel ikke akkurat sies å være heldig.

Dette, som med alt annet, er en balanse. Det er forskjell på det å ha selvdisiplin nok til å ikke la sine langsiktige mål bli ødelagt og sabotert av ens egne tankeløse innfall, og det å drive rovdrift på seg selv.

Jeg vet med meg selv at hvis jeg aldri gjorde noe som gikk mot egne lyster, hadde jeg endt opp med å bli et fleskeberg som lå på sofaen i en haug av skitt og møkk. En del av det å bli voksen og modnes er nettopp realiseringen av at man ikke alltid kan få det man vil - og av og til (les: veldig ofte) er man nødt til å gjøre ting man virkelig ikke vil.

Man må faktisk støvsuge og vaske jevnlig, fordi mamma ikke lenger gjør det for en og skitt og møkk driter i ens ønsker og behov for å slappe av i sofaen. Man må faktisk reise seg opp av sofaen og komme seg ned på trening, fordi selv om vi er biologisk hardwired til å slappe av så mye som mulig med mindre vi er helt nødt til å enten jakte mat eller rømme for livet så er ikke virkeligheten slik lenger. Og hvis man har satt seg noen konkrete mål man skal jobbe mot og bestemors vafler hindrer en i å nå det målet, så er det faktisk helt kurant å kutte dem ut.

[Lena Ludvigsen]

Å leve livet etter innfallsmetoden kan vel ikke akkurat sies å være heldig.

Dette, som med alt annet, er en balanse. Det er forskjell på det å ha selvdisiplin nok til å ikke la sine langsiktige mål bli ødelagt og sabotert av ens egne tankeløse innfall, og det å drive rovdrift på seg selv.

Jeg vet med meg selv at hvis jeg aldri gjorde noe som gikk mot egne lyster, hadde jeg endt opp med å bli et fleskeberg som lå på sofaen i en haug av skitt og møkk. En del av det å bli voksen og modnes er nettopp realiseringen av at man ikke alltid kan få det man vil - og av og til (les: veldig ofte) er man nødt til å gjøre ting man virkelig ikke vil.

Man må faktisk støvsuge og vaske jevnlig, fordi mamma ikke lenger gjør det for en og skitt og møkk driter i ens ønsker og behov for å slappe av i sofaen. Man må faktisk reise seg opp av sofaen og komme seg ned på trening, fordi selv om vi er biologisk hardwired til å slappe av så mye som mulig med mindre vi er helt nødt til å enten jakte mat eller rømme for livet så er ikke virkeligheten slik lenger. Og hvis man har satt seg noen konkrete mål man skal jobbe mot og bestemors vafler hindrer en i å nå det målet, så er det faktisk helt kurant å kutte dem ut.

1. det fins mange som ikke trener og ikke dør av det heller.

2. Å støvsuge for å hjelpe mamma er en norm. Det kan ikke sammenlignes med å pine seg gjennom en råhard diett og dra på trening selv om man ikke har det minste lyst. Jeg tror man da, uansett hvor bra resultatene er har kasta bort mye tid på å ikke leve ordentlig (dette er sett at veien mot resultater gjør deg høyt ulykkelig- og vel, yolo.

[HenrikWL]

Det kan ikke sammenlignes med å pine seg gjennom en råhard diett og dra på trening selv om man ikke har det minste lyst.

Det er ikke slik at i det øyeblikk man takker nei til vafler at man "piner seg gjennom en råhard diett". Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Det er fullstendig mulig å være på en diett som ikke tillater uplanlagte vafler uten at det er noe sykelig med det. For hvor essensielt er nå egentlig de vaflene for trivsel?

Argumentasjonen minner meg mye om den jeg hører angående drikking. Jeg drikker ikke mye eller ofte, og det koster meg ingenting å la være å drikke for heller å f.eks. kunne kjøre bilen hjem igjen, eller spare penger på taxi til og fra hvor det nå enn er festlighetene er. Til stadighet hører jeg folk snakke om at "jeg må jo kunne unne meg å kose meg litt", og "ikke være så hard med meg selv". Men for meg er faktisk det praktiske rundt det å kunne kjøre bil og komme meg hjem til en rimelig tid og til en rimelig pris langt viktigere enn det å drikke alkohol.

På samme måte kan det fint være at noen som har satt seg ett eller annet mål og bruker dietten som et middel for å oppnå det målet mener at den vaffelplata rett og slett ikke er verdt det. At det å holde seg til planen og oppnå målet er viktigere enn det å på død og liv skulle spise den vaffelen. Og det trenger ikke være sykt i det hele tatt. Isolert sett kan man ikke på grunnlag av dette forhold alene fastslå hvorvidt vedkommende har et sykelig forhold til kosthold - det er et langt mer komplisert bilde enn som så.

[Lena Ludvigsen]

Det er ikke slik at i det øyeblikk man takker nei til vafler at man "piner seg gjennom en råhard diett". Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Det er fullstendig mulig å være på en diett som ikke tillater uplanlagte vafler uten at det er noe sykelig med det. For hvor essensielt er nå egentlig de vaflene for trivsel?

Argumentasjonen minner meg mye om den jeg hører angående drikking. Jeg drikker ikke mye eller ofte, og det koster meg ingenting å la være å drikke for heller å f.eks. kunne kjøre bilen hjem igjen, eller spare penger på taxi til og fra hvor det nå enn er festlighetene er. Til stadighet hører jeg folk snakke om at "jeg må jo kunne unne meg å kose meg litt", og "ikke være så hard med meg selv". Men for meg er faktisk det praktiske rundt det å kunne kjøre bil og komme meg hjem til en rimelig tid og til en rimelig pris langt viktigere enn det å drikke alkohol.

På samme måte kan det fint være at noen som har satt seg ett eller annet mål og bruker dietten som et middel for å oppnå det målet mener at den vaffelplata rett og slett ikke er verdt det. At det å holde seg til planen og oppnå målet er viktigere enn det å på død og liv skulle spise den vaffelen. Og det trenger ikke være sykt i det hele tatt. Isolert sett kan man ikke på grunnlag av dette forhold alene fastslå hvorvidt vedkommende har et sykelig forhold til kosthold - det er et langt mer komplisert bilde enn som så.

Vel, jeg sier ikke at man må være på råhard diett for å takke nei til vaflene, men om man er på råhard diett er det vel sjeldent man takker ja.

Nå mener jeg heller ikke de som er på diett hvor de kan unne seg litt iblandt, det vi snakket om i denne tråden er de tilfellene hvor man tar sommerkroppen så langt at det ikke er sunt for hodet lengre.

Og vaflene var kun et eksempel - det kan være bursdagen man dropper, fredagsfilmkvelden med vennene eller andre slike ting man egentlig vil være med på, men føler man ikke kan tillate seg i redsel for å ødelegge.

Ja, sett i drikkeperspektiv er jeg enig - jeg ser mer negativt med å drikke enn å ikke gjøre det, og det er vel ikke akkurat en belønning for kroppen eller hodet å dra på byen. Så klart kan man kose seg uten å drikke, og man kan kose seg med å ikke spise kake i bursdag - men om man sitter der å molljkjeder seg mens andre er drita eller har så lyst på kake at man heller vil dra hjem å være for seg selv for å ikke bli frista blir det en kjip situasjon, og da lurer jeg på om det er verdt det.

[HenrikWL]

men om man sitter der å molljkjeder seg mens andre er drita eller har så lyst på kake at man heller vil dra hjem å være for seg selv for å ikke bli frista blir det en kjip situasjon, og da lurer jeg på om det er verdt det.

Dette er selvsagt helt sant. I den situasjonen så er det jo faktisk ikke sikkert at det målet en har satt seg faktisk er verdt det, slik at prisen man må betale for å oppnå målet oppleves alt for høy. Da må man kunne si til seg selv at "greit, dette fungerer ikke så bra så jeg går tilbake til null og revurderer".

Det er ikke noe nederlag å endre målsetninger underveis.

[Addict]

Men jeg synes mange roper ordet spiseforstyrrelse for ingenting. De fleste her har et avslappet forhold til mat (meg selv inkludert) og det er gjerne de som ofte reagerer.

Feks har visst mange forstyrrelse/anstrengt forhold til mat hvis de feks teller kalorier, ikke unner seg lørdagskos eller spiser mat som smaker drit men gir gains. Det synes jeg er helt feil. Mange trener mer seriøst enn de fleste og kostholdet er en viktig faktor. Man trenger ikke å være forstyrret fordi man ikke vil spise kake i selskap fordi det ikke passer inn i makroene på dietten.

Dét var mitt lille sidespor

Problemet er jo de bloggerne som mener de IKKE har spiseforstyrrelse, men som likevel har svært usunne holdninger til både mat og trening og formidler dette som greit.

Skal ikke nevne navn, men jeg var innom en blogg her om dagen som omhandlet både "straffetrening fordi trente ikke hardt nok i går", "ekstra økt fordi spiste litt for mye", "dårlig samvittighet fordi jeg var på byen i går", "må ta igjen økta og kjøre på med to i dag fordi jeg var syk i går", "HERREGUD se så feit jeg var før" med vektforksjell på 7 kilo og bilde av ei absolutt SLANK jente i utgangspunktet og etter-bildet er fitness-prosent og mageruter.

Det er nok flere av disse og.

Dette understrekes ofte med "elsker livsstilen min, før var jeg feit og drakk masse hver helg, nå er jeg sunn og sprek og lykke og regnbuer og hele pakka".

[Ojive]

Er det noe særlig bedre å klage på sin form, at en er blitt deigete og/eller feit pga X eller Y, da?

[Addict]

Er det noe særlig bedre å klage på sin form, at en er blitt deigete og/eller feit pga X eller Y, da?

Er helheten som er problemet, når budskapet blir så snevert som "12 i fettprosent, ellers er du tjukk".

[Gjest ref]

Problemet er jo de bloggerne som mener de IKKE har spiseforstyrrelse, men som likevel har svært usunne holdninger til både mat og trening og formidler dette som greit.

Skal ikke nevne navn, men jeg var innom en blogg her om dagen som omhandlet både "straffetrening fordi trente ikke hardt nok i går", "ekstra økt fordi spiste litt for mye", "dårlig samvittighet fordi jeg var på byen i går", "må ta igjen økta og kjøre på med to i dag fordi jeg var syk i går", "HERREGUD se så feit jeg var før" med vektforksjell på 7 kilo og bilde av ei absolutt SLANK jente i utgangspunktet og etter-bildet er fitness-prosent og mageruter.

Det er nok flere av disse og.

Dette understrekes ofte med "elsker livsstilen min, før var jeg feit og drakk masse hver helg, nå er jeg sunn og sprek og lykke og regnbuer og hele pakka".

Så det kan ikke tenkes at hun bare ordlegger seg litt sterkere enn hun faktisk mener? Når hun sier feit, mener hun kanskje "tjukkere enn nå", og at det føles mye for henne fordi hun merker stor forskjell. Det er så ekstremt mye synsing fra dere som sitter å LESER disse bloggene og dømmer utifra hva de skriver, som nesten aldri stemmer med realiteten. Husk at de lager en fasade, det er om å gjøre å være flinkest, best, penest på nett, og med mindre en lege gir jenta diagnosen, ser jeg ingen problemer med utsagnende du kom med nå. Hva så om hun vil ta to økter på en dag fordi den siste glapp igår? Jeg gjør selv ofte det samme fordi noe annet kom i veien. Slutt å lat som dere vet noe som helst om en person selv om de tilsynelatende deler hele livet sitt på nett.

[Addict]

Så det kan ikke tenkes at hun bare ordlegger seg litt sterkere enn hun faktisk mener? Når hun sier feit, mener hun kanskje "tjukkere enn nå", og at det føles mye for henne fordi hun merker stor forskjell. Det er så ekstremt mye synsing fra dere som sitter å LESER disse bloggene og dømmer utifra hva de skriver, som nesten aldri stemmer med realiteten. Husk at de lager en fasade, det er om å gjøre å være flinkest, best, penest på nett, og med mindre en lege gir jenta diagnosen, ser jeg ingen problemer med utsagnende du kom med nå. Hva så om hun vil ta to økter på en dag fordi den siste glapp igår? Jeg gjør selv ofte det samme fordi noe annet kom i veien. Slutt å lat som dere vet noe som helst om en person selv om de tilsynelatende deler hele livet sitt på nett.

Hvis man ikke ønsker meninger på grunnlag som ikke er der, så får man ta tak i måten man framstiller seg på, eller slutte å blogge.

"

GOSH, jeg får frysninger av å se på bildet til venstre

. Dette bildet er tatt fra sommerne. Bildet til høyre er tatt for noen uker siden, og det er ingen hemmelighet at det er en STOR forskjell. Når jeg ser på ansiktet mitt og armene mine fra i sommer, får jeg helt "panikk". (..) FYSJ, aldri mer!".

Synes ikke det kan tolkes veldig annerledes enn at "før var jeg stygg, nå er jeg fin fordi jeg har mageruter og sykelig lav fettprosent".

Man har et visst ansvar for hva man legger ut på internett. Når jeg ser et bilde av ei jente som på alle måter er slank og hun forteller internett at hun er ekkel fordi hun er for tjukk, det er klart at andre blir påvirket av slik. Snart er det ikke godtatt å ha fettprosent over 15%, for da er du tjukk og stygg.

Men nå var det ikke meningen å kuppe tråden, så jeg legger diskusjonen på is

[Lena Ludvigsen]

Om man er ei jente på 12 som har et bloggforbilde som er ei vakker trent jente vil alt denne bloggeren gjør være riktig, uansett om det ikke er det. Man må tenke på hvilke signaler man sender ut, uansett om man vil virke perfekt.. desverre er det ikke mange som gjør det.

[Gjest ref]

Hvis man ikke ønsker meninger på grunnlag som ikke er der, så får man ta tak i måten man framstiller seg på, eller slutte å blogge.

"

GOSH, jeg får frysninger av å se på bildet til venstre

. Dette bildet er tatt fra sommerne. Bildet til høyre er tatt for noen uker siden, og det er ingen hemmelighet at det er en STOR forskjell. Når jeg ser på ansiktet mitt og armene mine fra i sommer, får jeg helt "panikk". (..) FYSJ, aldri mer!".

Synes ikke det kan tolkes veldig annerledes enn at "før var jeg stygg, nå er jeg fin fordi jeg har mageruter og sykelig lav fettprosent".

Man har et visst ansvar for hva man legger ut på internett. Når jeg ser et bilde av ei jente som på alle måter er slank og hun forteller internett at hun er ekkel fordi hun er for tjukk, det er klart at andre blir påvirket av slik. Snart er det ikke godtatt å ha fettprosent over 15%, for da er du tjukk og stygg.

Men nå var det ikke meningen å kuppe tråden, så jeg legger diskusjonen på is

Det er jeg helt enig i, om noen sier at måten de fremstiller seg selv på tilsier at de har et problem så har de for all del fortjent den type oppmerksomhet. Det er bare litt for lett å skrike "du er ekstrem og skader deg selv" uten å ha hele bildet. Jeg fant frem til bloggen du snakker om, og jeg syns hun ser frisk og fin ut, selv om meningene hennes ikke er noe å se opp til. Det er faktisk ikke hennes ansvar å oppdra resten av samfunnet, hvis hun syns at alt over 15 i fettprosent er stygt, så er det hun om det.

Og nei, man har faktisk ikke et fnugg av ansvar for det man legger ut på nett (utover ansvar for seg selv) med mindre man bryter noen lover.

[DukeNukem]

Hvorfor er det alltid Fitnessutøver som blir hengt ut som dårlige forbilder for ungdom? Mens andre idretssutøver som feks Olaf Tufte, Ronaldo og Beckham blir hyllet for sine undertøyskolleksjoner. Her snakker vi ekstremt høy sickpack faktor som blir presset på alle skjermer 24/7, i tillegg er dette folk som idoler for barn helt nedi 5-6-7 års alderen. At det utelukkende er Fitnessutøver som blir hengt ut for å være opptatt av kosthold og ernæring er så skivebom som det kan bli.

[Gjest ref]

Hvorfor er det alltid Fitnessutøver som blir hengt ut som dårlige forbilder for ungdom? Mens andre idretssutøver som feks Olaf Tufte, Ronaldo og Beckham blir hyllet for sine undertøyskolleksjoner. Her snakker vi ekstremt høy sickpack faktor som blir presset på alle skjermer 24/7, i tillegg er dette folk som idoler for barn helt nedi 5-6-7 års alderen. At det utelukkende er Fitnessutøver som blir hengt ut for å være opptatt av kosthold og ernæring er så skivebom som det kan bli.

Er så enig. Og jeg kan ikke forstå denne refleksjonen heller, dette er et ikke-eksisterende problem motfor dårlig livstil og alkohol hvor førstnevnte bare fortsetter som før og sistnevnte er glorifisert til de grader i dagens samfunn.

[Lena Ludvigsen]

Hvorfor er det alltid Fitnessutøver som blir hengt ut som dårlige forbilder for ungdom? Mens andre idretssutøver som feks Olaf Tufte, Ronaldo og Beckham blir hyllet for sine undertøyskolleksjoner. Her snakker vi ekstremt høy sickpack faktor som blir presset på alle skjermer 24/7, i tillegg er dette folk som idoler for barn helt nedi 5-6-7 års alderen. At det utelukkende er Fitnessutøver som blir hengt ut for å være opptatt av kosthold og ernæring er så skivebom som det kan bli.

Men slik er det jo ikke - hvor ofte blir ikke Fotballfrue, Kim kardashian eller lady gaga pekt ut som dårlige forbilder? Har hørt ekstremt mange rare dietter kjendisene driver med, og de får sin refs for det de og.

[Keegil]

Og nei, man har faktisk ikke et fnugg av ansvar for det man legger ut på nett (utover ansvar for seg selv) med mindre man bryter noen lover.

Det finnes en middle ground her. Det er mange kilder til ansvar; lovverk, kontraktsforhold (arbeid, husleie etc.), mer uformelle ansvar i sosiale relasjoner, samt veldig mye annet.

Men tingen er jo at ansvar ofte er noe man velger å pålegge seg selv, enten fordi man selv mener man bør, eller fordi andre mener man bør. Man velger å ta ansvar for regnskogen, man velger å ta ansvar for folk som sulter i andre deler av verden, man velger å ta ansvar for miljøet. Det å ha et stort antall engasjerte lesere på en blogg kan fint være en kilde til ansvar, hvis man velger å ta det.

Diskusjonen handler vel derfor heller om hvorvidt det bør FORVENTES at jenter som blogger tar et ansvar for de budskapene de formidler, innenfor rimelighetens grenser. At man har et ansvar for alle konsekvensene av alt det man legger ut på internett synes jeg er for strikt, men at det ikke kan forventes at man tar et fnugg av ansvar er heller ikke særlig rimelig. Ansvarsfordeling er ikke en dikotom problemstilling hvor alternativene er alt eller ingenting.

[DukeNukem]

Men slik er det jo ikke - hvor ofte blir ikke Fotballfrue, Kim kardashian eller lady gaga pekt ut som dårlige forbilder? Har hørt ekstremt mange rare dietter kjendisene driver med, og de får sin refs for det de og.

Her snakker vi jo personer som får kritikk for forskjellige ting. Jeg følger lite med på disse diskusjonene fordi de interesserer meg ikke i det hele tatt. Så bare rett meg om jeg skulle ta feil her, FotballFrue og Kardasihan har jo fått kritikk av mødre for å bli slanke for fort etter graviditeten. Kardashian har også lagt ut en hjemmevideo hvor hun speller kjøttfløyte, men det er en annen diskusjon. Lady Gaga blir vel kjeftet på for alt hun gjør, Klær, mat, religion, utseende, musikken, tattoveringer osv. Så her er det folk som får kritikk for å skape uriktige bilder for de litt eldre.

Mitt argument var mest på utøvere som påvirker unge mennesker til å bli overdrevent fokusert på kosthold og ernæring, barn har ikke har nok kunnskap eller innsikt til å forholde seg til tips og råd på en ordentlig måte. Og dette kan være et problem om de ikke får ordentlig veiledning. En 14 åring bør i like stor grad følge tips fra fitnessblogger som treningsprogram til fotballspillerne i Eliteserien. Ikke fordi tipsene er feil eller skadelige, men å fordøye slik informasjon ukritisk, kan i enkelte tilfeller skape vrangforestillinger.

At FotballFrue skaper et urealistisk image til hvordan kvinner bør se ut etter fødsel ser jeg på som realtivt uproblematisk, fordi er du gammel nok til å føde bør du være gammel nok til å ta logiske vurderinger på egenhånd.