Tvillingabort

[Linjemannen]

Ærlig talt!

Det kan føles mye værre for noen å ta abort i en slik setting der man ikke bare føler seg som en dårlig person i sine egne øyne men og i samfunnets øyne.

En veldig viktig og riktig setning, mener jeg.

Og en kan fylle inn nær sagt hva som helst der du skrev abort.

Eksempelvis;

Det kan føles mye værre for noen å lage en utfordrende fitness-film i en slik setting der man ikke bare føler seg som en dårlig person i sine egne øyne men og i samfunnets øyne.

Det kan føles mye værre for noen å være sex-arbeider i en slik setting der man ikke bare føler seg som en dårlig person i sine egne øyne men og i samfunnets øyne.

[Afterall]

*verre.

[Fny]

Slik oppfatter jeg logikken her:

- Om man blir gravid med ett barn, og det ikke var planlagt, så trenger man ikke ta ansvar, det er greit å ta abort, det er ikke egoistisk og lettvint, og det er greit å ta hensyn til at omstendighetene ikke tillater et barn.

- Om man blir gravid med to barn, og det ikke var planlagt, så trenger man ikke ta ansvar, det er greit å abortere begge fostre, det er ikke egoistisk og lettvint, og det er greit å ta hensyn til at omstendighetene ikke tillater hverken ett eller to barn.

- Om man blir gravid med to barn, og det kan var planlagt ett barn, så er man nødt til å ta ansvar, det er ikke greit å abortere kun ett foster, det er egoistisk og lettvint å abortere, og det er ikke greit å ta hensyn til at omstendighetene ikke tillater to barn, nettopp fordi de tillater ett barn.

Er dette en korrekt representasjon av ditt standpunkt, Fny?

jeg er ALLTID for at man tar ansvar, enten man er 15 eller 30. Om det så betyr at du får ungdomstida di "ødelagt", så tror jeg ikke du får et dårlig liv for det.Jeg kjenner flere som fikk barn tidlig, de fleste taklet dette bra, selvom de mistet friheten, samtidlig som jeg ser at en annen person taklet dette dårlig, og kanskje burde valgt en annen utvei, jeg vet ikke. Men dette er individuelt, er du ikke moden nok til å ta ansvar når du er 15, så er kanskej det beste å ta abort. Jeg mener at det er forskjell på en umoden 15åring, og en moden 35 åring, med fast jobb, ektefelle, hus etc. Som tilogmed har hatt vanskeligheter med å bli gravid. (ref det som stod på nrk.)

[Raptorial]

Hvis du bytter ut ordet "ansvar" med "å bære frem barnet"?

[Fny]

det bør gå begge veier. Enten du er type 35 og er klar for barn, eller 12 år, og ønsker deg en baby. (sett på dr.Phil... )

jeg ser ikke ned på de som tar abort.. Jeg syns egentlig bare jeg har reagert på de som har hatt såpass mange at det blir som type prevansjonsmiddel å regne, og tvillingabortsaken, hvor jeg er fullstendig klar over at jeg reagerer som jeg gjør fordi jeg har tvillinger selv.

[Keegil]

jeg er ALLTID for at man tar ansvar, enten man er 15 eller 30. Om det så betyr at du får ungdomstida di "ødelagt", så tror jeg ikke du får et dårlig liv for det.Jeg kjenner flere som fikk barn tidlig, de fleste taklet dette bra, selvom de mistet friheten, samtidlig som jeg ser at en annen person taklet dette dårlig, og kanskje burde valgt en annen utvei, jeg vet ikke. Men dette er individuelt, er du ikke moden nok til å ta ansvar når du er 15, så er kanskej det beste å ta abort. Jeg mener at det er forskjell på en umoden 15åring, og en moden 35 åring, med fast jobb, ektefelle, hus etc. Som tilogmed har hatt vanskeligheter med å bli gravid. (ref det som stod på nrk.)

Jeg forstår, men synes du dette har noe med standpunkt til abort av ett foster kontra ett av to fostre? Det var egentlig det jeg var interessert i, for jeg forstår ikke helt hvorfor man skal pålegges et større ansvar til å beholde begge barn når det er to enn å beholde det ene barnet når det bare er ett, og hvorfor det er mer egoistisk å gjennomføre en tvillingabort enn å abortere fosteret under en ordinær graviditet.

For meg ser det ut til at du benytter de samme argumentene mot tvillingabort som en person som var imot alle former for abort ville brukt for å fremme sitt standpunkt, men du har allerede sagt at du du synes vanlig abort er greit. Du kan selvfølgelig mene akkurat hva du vil og jeg er ikke ute etter å bevise at du tar feil eller noe slikt; jeg spør hovedsakelig av nysgjerrighet fordi jeg gjerne vil forstå argumentasjonen til en som faktisk har tvillinger og som er mot tvillingabort, men for vanlig abort.

[HenrikWL]

Jeg syns egentlig bare jeg har reagert på de som har hatt såpass mange at det blir som type prevansjonsmiddel å regne,

Så har du reagert på ca. 4 mennesker i hele verden (jeg har alvorlig talt aldri vært borti én eneste abortforkjemper som mener at abort er en type prevensjon), hvorfor la ditt problem med en bitte-bitte liten promille farge en så stor del av dine meninger? Det gjør bare debatten uryddig.

Vedr. tvillingabort så sier du jo selv at du ikke har noe rasjonelt ståsted, og da regner jeg med at du også er enig i at dette ståstedet ikke har noe i lovgivningen å gjøre.

[Fny]

Jeg er for at damer skal få bestemme over sin egen kropp, uansett om jeg er uenig i valget deres om abort. Det gjerlder også ved tvillingabort. Før jeg leste tvillingabortsaken på nrk for noen uker siden, hadde det faktisk ikke falt meg inn engang at dette var en mulighet. Jeg har hørt om tvillinger som blir til enling ved en ufrivillig abort, men visste ikke at man kunne velge bort frivillig også. (Noe man forsåvidt ikke kan i Norge- enda.)

Derfor jeg reagerer mer ved tvillingabort, er at man utsetter det gjenlevende fosteret for en større risiko. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare eller formulere... men noe skurrer ved at foreldrene vil ta den risken ved å fjerne nr 2, og dermed også nummer 1. Eller noe. Men som jeg har nevnt før... Jeg har allerede 2 stk her, og klart det påvirker hva jeg syns om de som ikke vil ha begge to. Jeg syns jo at det å få tvillinger er spesielt, og ønsker også at andre som får oppleve det ser det samme, at man er heldige. De som blir gravide med 2, og reduserer til en, gjør at jeg får litt vondt, siden jeg da sammenligner med meg selv og mine barn. Jeg tenkte nok ikke sånn da jeg bare hadde ett barn, og hørte om de som tok en vanlig abort. Sikkert ikke rasjonelt og alt det der når man er i en diskusjon, men jeg tror ikke jeg er helt på jordet når det gjelder følelser til meg og andre heldige tvillingforeldre.

[Keegil]

Alright, så det henger fortrinnsvis sammen med at du føler det er uansvarlig å skulle utsette det fosteret man virkelig ønsker seg for risiko ved å fjerne et uventet andre foster. Det synes jeg er veldig forståelig! Jeg skjønner også veldig godt at en som allerede har tvillinger vil tippe i favør av en slik slutning, siden du åpenbart tillegger det å få tvillinger stor verdi. Den kalkulerte risikoen for å abortere begge fostre, gjør at verdien av tvillinger overstiger verdien av å skulle ha en mer praktisk livssituasjon med kun ett barn.

Jeg ville kanskje ikke sagt at det dermed representerer egoisme eller ansvarsløshet å bestemme seg for å gjennomføre en tvillingabort, men snarere at det representerer en annerledes vekting av to ulike utfall – en vekting som ikke nødvendigvis er egoistisk eller ansvarløs, men rett og slett bare annerledes. Er du enig?

Om det skulle bli slik at det ble vanlig – og nærmest forventet – å abortere det ene fostret ved tvillinggraviditet, vil færre oppleve den gleden du opplevde ved å få tvillinger. Du ønsker å formidle at dette er noe man burde tenke over, og synes derfor mange her (meg selv inkludert) bruker en litt lettvint fremstilling ved å sidestille tvillingabort med vanlig abort. Det synes jeg er et bra budskap, helt uavhengig av om det er fullstendig rasjonelt eller konsekvent!

[Linjemannen]

Bra innlegg, Keegil!

[IdaEriksen]

Jeg har aldri vært i den situasjonen at jeg har måttet vurdere abort, og jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg ville reagert, men jeg er definitivt for retten til selvbestemt abort, og det gjelder også det å eventuelt abortere ett av to eller flere fostre. Slik jeg ser det så er det fosterets etiske og moralske status som er avgjørende, ikke omstendighetene. Hvis man kan fastslå fosterets status, så burde dette gjelde i alle tilfeller. Jeg mener at et foster i et så tidlig stadie som det som er lovlig i Norge (i hovedsak før uke 12) ikke har menneskeverd, da det verken vet at det lever eller har et ønske om å leve videre. Til en viss grad sier jeg meg da enig i Peter Singers versjon av utilitarisme (men siden jeg er et irrasjonelt vesen styrt av følelser, klarer jeg ikke å strekke denne like langt som han). Det er også viktig for meg at dette inngrepet ikke fører med seg smerte for fosteret, noe det ikke gjør så tidlig i svangerskapet (et vesen som kan kjenne smerte har per definisjon interesse av å unngå smerte). Med dette lagt til grunn synes jeg ikke det er noe verre å abortere ett av flere fostre, enn det er å abortere ett, eller å abortere et foster etter en voldtekt enn etter tankeløshet, fosterets status er det samme. Det er dog ikke å komme bort i fra at en slik situasjon for de aller fleste vil takles på bakgrunn av andre ting enn moralske ståsteder. Følelser settes i sving og abort er noe utrolig vanskelig, og jeg tviler sterkt på at folk flest gjennomfører dette uten å tenke seg godt om, og med en litt vond smak i munnen.

[Addict]

Jeg har egentlig ingen klare argumenter eller meninger her, men jeg ville syntes det hadde vært veldig rart å se på barnet mitt og tenkt at du kunne hatt en tvilling men jeg valgte å fjærne den.. Det kunne forsåvidt vært deg som ble fjernet. Jeg elsker deg, men jeg ville ikke hatt to av deg.

Ellers har jeg ikke lest hele tråden, det var bare den første følelsen/tanken som slo meg..

[Fny]

Alright, så det henger fortrinnsvis sammen med at du føler det er uansvarlig å skulle utsette det fosteret man virkelig ønsker seg for risiko ved å fjerne et uventet andre foster. Det synes jeg er veldig forståelig! Jeg skjønner også veldig godt at en som allerede har tvillinger vil tippe i favør av en slik slutning, siden du åpenbart tillegger det å få tvillinger stor verdi. Den kalkulerte risikoen for å abortere begge fostre, gjør at verdien av tvillinger overstiger verdien av å skulle ha en mer praktisk livssituasjon med kun ett barn.

Jeg ville kanskje ikke sagt at det dermed representerer egoisme eller ansvarsløshet å bestemme seg for å gjennomføre en tvillingabort, men snarere at det representerer en annerledes vekting av to ulike utfall – en vekting som ikke nødvendigvis er egoistisk eller ansvarløs, men rett og slett bare annerledes. Er du enig?

Om det skulle bli slik at det ble vanlig – og nærmest forventet – å abortere det ene fostret ved tvillinggraviditet, vil færre oppleve den gleden du opplevde ved å få tvillinger. Du ønsker å formidle at dette er noe man burde tenke over, og synes derfor mange her (meg selv inkludert) bruker en litt lettvint fremstilling ved å sidestille tvillingabort med vanlig abort. Det synes jeg er et bra budskap, helt uavhengig av om det er fullstendig rasjonelt eller konsekvent!

ja enig

[Fny]

Jeg har egentlig ingen klare argumenter eller meninger her, men jeg ville syntes det hadde vært veldig rart å se på barnet mitt og tenkt at du kunne hatt en tvilling men jeg valgte å fjærne den.. Det kunne forsåvidt vært deg som ble fjernet. Jeg elsker deg, men jeg ville ikke hatt to av deg.

Ellers har jeg ikke lest hele tråden, det var bare den første følelsen/tanken som slo meg..

enig her og.

[HildeJ]

Jeg har lest gjennom tråden, men det var setningen over som ga meg mest vondt. Vær så snill og les om hvordan surrogati fungerer. Man kan ikke ta et embryo fra en kvinne og plassere det i en annen.

---

Also. Tvillingsvangerskap i seg selv er et risikosvangerskapet. Hadde lett fjerna ene embryoet så risikoen for å dø selv ble litt mindre.

Det er ikke så vanlig å dø av å gjennomføre et tvillingsvangerskap i Norge. Skulle det vært et argument i seg selv er risikoen større for for tidlig fødsel og syke barn. Det er nok det som er ment med å kalle det risikosvangerskap. Så det er ikke ønskelig å bevisst å skape tvillinggraviditeter. Har ingen tall for risikoen her men vet det går bra med de fleste. Så den mao er ikke så stor at fostereduksjon er noe tema. Det snakkes nok om fosterreduksjon av bekvemmelighetsgrunner. Jeg greier ikke helt å se for meg en situasjon at jeg skulle greie et men ikke to selv om det kom til å bli veldig slitsomt i noen år.

[Anreka]

Tråden bærer preg av at å ta ansvar = ta vare på barnet. Jeg er litt uenig i det, i enkelte tilfeller kan faktisk det å ta ansvar være å fjerne fosteret.

[Metal_Barbie]

Det er nesten...NESTEN..så jeg føler at de som ikke har født barn eller de som ikke har mistet et foster via spontan eller annen abort bør få uttela seg eller mene noe som helst om dette:unsure:. Fordi det går ikke an å si helt sikkert hvordan man ville taklet det verken fysisk eller psykisk fordi dette er veldig individuelt. Å mene at man synes det er fælt og unødvendig av mange grunner å ta abort er helt ok men det stopper der hvis man ikke har vært der i en eller annen sammenheng synes jeg. Å mene at man bør få ta abort av forskjellige grunner er også en mening man bør få ha men her også...har man ikke vært i disse skoa før..vær forsiktig med hva du påstår/sier/mener:).

Når det er arvelige sykdommer og andre komplikasjoner så bør man få kunne tenke hva som ville vært det beste for dette barnet. I fleste tilfeller med mindre de ikke får levd et bra liv så er det beste å stoppe utviklingen av fosteret.

Hvis man er gravid og fosteret dør og ikke støtes ut..da må man gå gjennom en vanlig abort med enten utskraping,føde det eller få piller i skjeden som støter det ut. Det er abort alle disse.

Jeg har abortert,både frivillig og ufrivillig. Jeg har også født to friske barn.

[IdaEriksen]

Tråden bærer preg av at å ta ansvar = ta vare på barnet. Jeg er litt uenig i det, i enkelte tilfeller kan faktisk det å ta ansvar være å fjerne fosteret.

Absolutt. I mange tilfeller vil jeg påstå at det er langt mer ansvarlig og modent å innse at man ikke er i stand til å gi det kommende barnet et bra nok liv, og å gjennomføre en abort.

[IdaEriksen]

Det er nesten...NESTEN..så jeg føler at de som ikke har født barn eller de som ikke har mistet et foster via spontan eller annen abort bør få uttela seg eller mene noe som helst om dette:unsure:. Fordi det går ikke an å si helt sikkert hvordan man ville taklet det verken fysisk eller psykisk fordi dette er veldig individuelt. Å mene at man synes det er fælt og unødvendig av mange grunner å ta abort er helt ok men det stopper der hvis man ikke har vært der i en eller annen sammenheng synes jeg. Å mene at man bør få ta abort av forskjellige grunner er også en mening man bør få ha men her også...har man ikke vært i disse skoa før..vær forsiktig med hva du påstår/sier/mener:).

Når det er arvelige sykdommer og andre komplikasjoner så bør man få kunne tenke hva som ville vært det beste for dette barnet. I fleste tilfeller med mindre de ikke får levd et bra liv så er det beste å stoppe utviklingen av fosteret.

Hvis man er gravid og fosteret dør og ikke støtes ut..da må man gå gjennom en vanlig abort med enten utskraping,føde det eller få piller i skjeden som støter det ut. Det er abort alle disse.

Jeg har abortert,både frivillig og ufrivillig. Jeg har også født to friske barn.

Det er veldig stor forskjell på å diskutere hvorvidt det er etisk og medisinsk forsvarlig å gjennomføre en selvbestemt abort, og å diskutere hvordan det føles å være i den situasjonen og hvordan man da ville reagert. Selv om jeg er for retten til selvbestemt abort og synes det er etisk forsvarlig i et tidlig stadie av graviditeten, kan det godt hende at jeg i en situasjon der jeg ble gravid ble fort knyttet til fosteret og følte at det ble "galt" for meg. Det er to forskjellige ting.

[Metal_Barbie]

Selv om jeg er for retten til abort som kvinne,og jeg er for at kvinnen skal få bestemme dette selv---så står jeg fremdeles for at jeg ikke mener at folk som overhodet ikke har vært i denne situasjonen bør være FOR bastante. Jeg mener ikke at ikke alle skal få si sine meninger,jeg mener at folk bør huske at når men er i denne situasjonen enten som gravid,eller som far til barnet(embryoet/fosteret) så kan det hene man tener annerledes og reagerer på en helt annen måte.