[Rant]"Se denne motivasjonsvideoen før du bla bla"

[Ojive]

Du har sett det, jeg har sett det, Facebook is full of this shit.

Motivasjonsbilder, "motivation quotes", memes, videoer. Alt det.

Før jeg begir meg ut på en rant, må jeg understrekke at det er kun min mening og jeg ytrer den uten noe forventning om å være enig med eller ikke. Rein brainstorm rant.

Nå har jeg hatt en rimelig rocky oppvekst og vei til selvrealisering, "find yourself" prosesser og selvutvikling, så jeg tar forbehold om at ikke alle tenker liker mye (eller liker å tenke mye) og foretrekker en happy-go-lucky-tilnærming. It's cool. Men jeg liker det. Jeg liker å tenke og er nysgjerrig. Dagens nysgjerrighetsprosjekt er dette motivasjonsfenomenet.

Hvorfor er det så mange som har et så brennende behov for motivasjon? Den første tanken som kommer er at de ikke er genuint interessert i, eller liker, det de driver med. Det kan være hva som helst: gå ut med søppla, gå til butikken, shoppe klær, gjøre en spesifikk oppgave på jobben, skifte dekk, osv. Det må "psykes opp til". Man må finne motivasjon, en grunn til å gjøre det, fordi hva enn nå det er, det er ikke gøy, og er direkte slit. Negativ tankeprosess.

Diett er ork. Deffing er stress. Tunge vekter er kvalme og blodsmak. "Everybody wanna be a bodybuilder but aint nobody wanna lift some heavy ass weight". "Everybody want money, but aint nobody wants to bust a nut to get some" - Ukjent.

Det er så mye "jeg vil ha", "jeg vil jeg vil jeg vil jeg vil", uten at en kalori blir offret. "Entitlement". Vi er berettighetet til alt.

Bullshit.

Motivasjon bør komme innenfra.

Den bør komme fra dine baller (eller eggstokker) og ditt hjerte. Poenget med motivasjon fordufter den dag du faktisk brenner for noe, når du får et brennende ønske om noe, og du kan ikke gjøre noe annet enn å tenke på det og jobbe med det. Når du innser, at søppla må tas, og det bare er sånn. Du trenger ikke en grunn til å gå til butikken. Du må ha mat. Mat er i butikken. Step, one, two, et steg om gangen, går du til matkilden. Det er så enkelt.

Motivasjon til å trene.

Motivasjon til å trene mister sin betydning når du genuint er interessert i å bli en bedre utgave av deg selv. Trening, reps, sets, teknikk, kalorier, gram, makroer, gymbaggen din, havregryn, tunefisk, torsk og brokkoli, er bare en del av din verktøykasse. Og du vil ha en verktøykasse. En person som seriøst vil bygge et hus han vil ha og ser for seg, skaffer seg en mengde med verktøy til å komme i mål. Det faller naturlig. Han har et mål, han har en plan, "hjertet på rett sted", og han trenger verktøy for å komme dit. Han trenger ikke motivasjon. Han trenger ikke andre til å fortelle han hvordan han skal gjøre det, hvorfor og når. Han trenger ikke ekstern innflytelse for å oppnå det han vil. Hvorfor? Fordi han vil ha det huset så innmari.

Det er ikke motivasjon du trenger.

Det er kjærlighet for deg selv, hvem du er, hva du vil gjøre i ditt liv, og hvem du vil bli. Ta opp gamle fotoalbum. Finn dine barnebilder. Bilder fra når alt handlet om deg og verden rundt deg, når alt var nytt og spennende. Elsk det barnet, fordi det barnet er deg. Aksepter deg selv som du er. Er du en person som vil bli bedre? Aksepter det og nyt det. Nyt prosessen med å bli en bedre utgave av deg selv. Nyt den torsken og brokkolien fordi de er et verktøy for dine drømmer og mål (satt på spissen). Nyt #datburn når du kjører myoreps og hele kroppen skriker etter pause. Du bygger deg selv. Du tar vare på deg selv. Trenger du virkelig motivasjon til å elske deg selv og til å gjøre det du ønsker å gjøre? Trenger du en random fyr, celebrity, hvem som helst, til å fortelle deg hva du bør gjøre? Hva du vil gjøre? Hva som er viktig for deg i ditt liv? Vil du virkelig følge en trend?

Svaret er mest sannsynlig nei. Du gjør ikke det. Vær din egen herre/dronning. Din egen kilde til din egen motivasjon. Tenk selv. Elsk deg selv. Nyt veien til dine(og ikke andres) drømmer. Come as you are.

Det viktigste er at du gjør akkurat det du føler for, og ikke hva trender/ekstern innflytelse sier at du skal gjøre. Det er der forskjellen ligger, forskjellen mellom den som ikke trenger motivasjon og en som gjør det.

/Ojive, out.

[Aurelius]

Du er ganske så awesome innimellom, vet du det?

[Ojive]

Du er ganske så awesome innimellom, vet du det?

SVÆRT sjeldent. Men når jeg først er awesome, så er jeg awesome

[Fribbern]

Ble ikke dette en motivasjonstale? Ble gira på og bygge nytt hus nå.:-)

[Ojive]

Ble ikke dette en motivasjonstale? Ble gira på og bygge nytt hus nå.

Mulig. Men en motivasjonstale til å være sin egen motivasjonskilde for seg selv.

[LeanMachine]

Fantastisk bra skrevet. Kunne ikke vært mer enig.

Ble motivert av det ... :cool:

\klarteikkelavær

[Platon]

Mye bra der Ojive og du har nok rett i mye av det, men det er også sannheter med modifikasjoner.

Når man er litt voksen og har en travel jobb, små unger og masse forpliktelser er man ofte sliten og kan trenge en liten ekstra piff noen ganger.

Det vil variere for de fleste hvor de finner denne motivasjonen og hvis det er gjennom en video eller gjennom bilder så er vel det helt greit.

Det viktigste er vel at folk trener og ikke hvor de finner sin motivasjon til å gjøre dette.

Vet ikke hvor gammel du er Ojive eller hvordan din livssituasjon er, men når man er ung og gjerne singel uten barn er det veldig mye lettere å ha overskudd og tid til trening og med det overskuddet er det også mye lettere å være motivert for å trene.

Motivasjonsvideoer der en amerikaner med mørk stemme roper ut motiverende ord samtidig som man ser noen som utfører en eller annen fysisk aktivitet gir meg personlig ingenting, men jeg liker å se treningsvideoer med for eksempel kjente kroppsbyggere.

Mitt inntrykk er at sånne motivasjonsvideoer og bilder motiverer der og da når man ser dem og er kortvarig inspirasjon.

[Ojive]

Profilen min bør vise at jeg er 29 (med mindre den har bugga igjen).

Ja, klart. Er singel og har all tid for meg selv, så jeg SER den. Mitt innlegg var kanskje mest rettet mot de som trenger motivasjon for å trene i det hele tatt. De som løfter bare fordi det er "det alle gjør" og havner i sofaen den dagen de ikke ser fremgang. De som trener uten å vite helt hvorfor de trener.

Foreldre som har en 8-16 jobb, skal kjøre unger til og fra barnehagen, lager middag når de kommer hjem, setter på en klesvask samtidig som de rydder kåken (mens ungene maser om mat), så er det HELT innafor å trenge en ekstra piff for å gå ut døra.

[Andy]

Ikke så dumt lagt frem det her Som jeg liker å si: Motivasjon er noe man skaper, ikke noe man får. Om det skapes av eksterne faktorer eller det indre kan vel sikkert variere fra person til person.

Så er det jo noe som heter negativ og positiv motivasjon, som det kan være greit å skille mellom. Negativ motivasjon er når man har et (reelt/potensielt) problem som må løses, eller noe man ønsker å unngå. Og positiv motivajson, der drivkraften er ønsket om å oppnå noe - en tilstand (glede, annerkjennelse etc).

Slik jeg tolka det, er det negativ motivasjon du beskrev om først. Men kan det du skrev til sist være det jeg vil kalle positiv motivasjon? Eller er jeg litt på villspor?

[Ojive]

Ikke så dumt lagt frem det her Som jeg liker å si: Motivasjon er noe man skaper, ikke noe man får. Om det skapes av eksterne faktorer eller det indre kan vel sikkert variere fra person til person.

Så er det jo noe som heter negativ og positiv motivasjon, som det kan være greit å skille mellom. Negativ motivasjon er når man har et (reelt/potensielt) problem som må løses, eller noe man ønsker å unngå. Og positiv motivajson, der drivkraften er ønsket om å oppnå noe - en tilstand (glede, annerkjennelse etc).

Slik jeg tolka det, er det negativ motivasjon du beskrev om først. Men kan det du skrev til sist være det jeg vil kalle positiv motivasjon? Eller er jeg litt på villspor?

Norsk er ikke mitt første språk, selv om det er blitt det etter 14 år her, så det er kanskje der problemet ligger Jeg sliter med å definere med ord hva jeg faktisk synes er negativt. Vi prøver:

Jeg ønsker i utgangspunkter at mennesker skal være så selvstendige og selvdrevne som mulige, fordi jeg har en tro på at alle har det i seg: motivasjon, indre styrke, vilje, osv. Det er fort gjort å gå seg vill i vårt moderne samfunn. Plutselig har man tilegnet seg personlighetstrekk som enten er ugunstige eller direkte skadelige. De fleste av oss tilpasser oss det jeg kaller "det eksterne": mennesker rundt oss, miljøet, i verste fall media, osv. "10 beste tips til sixpack", "Den raskeste veien til sprettrumpe", "5:2 dietten", eksempler er mange. For å ikke nevne venner som snakker om hvor grisedeilige noen er med sixpack abs, det ene og det andre, noe som jeg betegner som "det overfladiske", gjerne en "fad".

Det er ikke til å stikke under en stol at ordet "fitness" er overalt: det er på "alles" lepper, det er overalt i media, fitness er blitt en fad. Det er populært å drive med fitness, drive med diett, og skryte på sosiale medier om det ene og det andre. Alt dette har sine ringvirkninger på og konsekvenser for samfunnet vårt (i form av broscience, "du er ikke kul fordi du ikke trener", "æsj, du er feit", spiseforstyrrelser, osv). Så kommer alle disse formbilder av fitnessdamer som blir satt frem som sexobjekter: vulgære klær, ti tonn sminke, riktig lys, og utfordrende stillinger. "Motivation quotes", bilder med motiverende, nærfilosofisk tekst, følger rett etter.

Alle som satte på sofaen, gamerstolen o.l. har nå plutselig blitt upopulære, fordi størstdelen av deres omgangskrets er blitt støttemedlemmer på et nærmeste Elixia senter. De må være med nå. Og her er det jeg snakker om: folk som trener rett og slett fordi det er en fad, det er "inn" å trene. De gjør noe de ikke liker og tråler sosiale medier, forum og media for motivasjon.

Det jeg ønsker er at disse menneskene skal begynne å trene fordi det er det de selv vil: ikke fordi media sier at de skal gjøre det, ikke fordi det er gruppepress gjennom deres sosiale krets. Jeg vil at motivation quotes skal dø ut. Jeg vil at disse menneskene skal selv bli deres egen motivator. Istedenfor å følge en motivation quote, vil jeg at de skal "skrive sine egne", om du skjønner. Jeg vet at de har det i seg. Jeg prøver å vise at de som mangler motivasjon til å gjøre det de gjør (om det er så trening, jobb, hobby, whatever), trenger ikke eksterne kilder for å motivere dem. Er du ikke motivert, så er det ikke "ditt eget", det er noe man har tilegnet seg gjennom ekstern påvirkning. Jeg ønsker at mennesker skal drive med det de bryr seg mest om, det de trives med å gjøre, noe som gir dem næring som individer og gir noe positivt tilbake. Det er ingen som har tid til å tenke seg om to ganger om hva som faktisk gir dem næring, hva de LIKER å gjøre. Altfor mange ender opp i den endesløse berg-og-dal-banen mellom depresjon (fordi de trener fordi de må, og kanskje ikke får så fult så bra resultater som de som gjør det) og akutt behov for motivasjon (motivation quotes, for å sitere Platon: "Motivasjonsvideoer der en amerikaner med mørk stemme roper ut motiverende ord samtidig som man ser noen som utfører en eller annen fysisk aktivitet", o.l.).

[Andy]

Kanskje jeg blir litt vel filosofisk/kverulant nå, men la gå:

Det er mulig jeg legger noe annet i ordet 'motivasjon' enn det det du gjør, men disse som 'trener fordi media sier det' må jo ha en motivasjon for å gjøre det. Med det mener jeg altså en drivkraft eller en årsak til at de faktisk trener, bare fordi media eller eksterne kilder sier det. Hva mener du er årsaken til at folk trener bare "fordi de må"? Det må jo være noe som driver dem til å gjøre det, til tross for at de kanskje ikke hadde ønska det i utgangspunktet. En drivkraft. En form for motivasjon. Negativ motivasjon?

[Ojive]

Kanskje jeg blir litt vel filosofisk/kverulant nå, men la gå:

Det er mulig jeg legger noe annet i ordet 'motivasjon' enn det det du gjør, men disse som 'trener fordi media sier det' må jo ha en motivasjon for å gjøre det. Med det mener jeg altså en drivkraft eller en årsak til at de faktisk trener, bare fordi media eller eksterne kilder sier det. Hva mener du er årsaken til at folk trener bare "fordi de må"? Det må jo være noe som driver dem til å gjøre det, til tross for at de kanskje ikke hadde ønska det i utgangspunktet. En drivkraft. En form for motivasjon. Negativ motivasjon?

For all del, kveruler Det fostrer en mulighet til å belyse saken fra flere vinkler.

Yupp, det må i så fall være negativ motivasjon. Motivasjon på "feil" premisser ("feil" fordi de er gjerne ikke dine).

[Andy]

Hehe, fikk bare en trang til å trekke noen paraleller til mitt syn. Slik jeg tolka det, virka det hvertfall litt nærliggende.

Men skjønner jo hva du mener da Motivasjon på feil premisser var forøvrig en bra måte å si det på.

[Juliaa]

Er det indre og ytre motivasjon du forsøker å skille mellom? Kort forklart er indre motivasjon når du utfører en aktivitet fordi denne aktiviteten har verdi i seg selv. Ytre motivasjon er når aktiviteten drives av et ønske om en ytre belønning (for eksempel i form av likes på instagram osv.). For å oppnå positive effekter på lang sikt er det vel stort sett enighet om at indre motivasjon er det viktigste (med visse forbehold). I grunn et superinteressant tema!

[Ojive]

Er det indre og ytre motivasjon du forsøker å skille mellom? Kort forklart er indre motivasjon når du utfører en aktivitet fordi denne aktiviteten har verdi i seg selv. Ytre motivasjon er når aktiviteten drives av et ønske om en ytre belønning (for eksempel i form av likes på instagram osv.). For å oppnå positive effekter på lang sikt er det vel stort sett enighet om at indre motivasjon er det viktigste (med visse forbehold). I grunn et superinteressant tema!

Yupp. Jeg ønsker at folk skal utvikle og bruke indre motivasjon selv, da jeg mener at den er mest "ekte" og varer lengst.

Det skal dog nevnes at skillen mellom indre og ytre motivasjon kan med tiden viskes bort. For å ta et eksempel i et scenario som jeg beskrev her tidligere: du er en av 10 i en vennegjeng. Det skapes ytre motivasjon i form av, som du selv nevner, likes på sosiale medier, positiv feedback fra vennegjengen, o.l. Du synes selv at trening er noe herk, det er slit, ork, men du piner deg gjennom det pga ytre motivasjon (a.k.a. motivasjon på feil premisser). Etterhvert kan denne utvikle seg til å være indre motivasjon, fordi nå synes du at likes på sosiale medier og positiv feedback fra vennegjengen er viktig. Det er blitt en del av deg. Vips, så har din personlighet blitt påvirket og direkte endret av ytre faktorer. Det er nå blitt til indre motivasjon (men denne er ikke skapt av deg).

Det er denne trenden jeg reagerer på. Jeg synes at det er synd og at det er trist at (om ikke selve samfunnet,men) omgivelsene i vårt moderne samfunn tvinger seg selv, direkte og indirekte, over hvem vi er. Hvem vi er styres ikke lenger av oss selv, fordi vi har så mye å gjøre (som regel) at vi rekker ikke å tenke oss om. Jeg ønsker å skape litt motstandsdyktighet og stimulere evne til å bestemme selv.

[Gjest]

Mye bra der Ojive og du har nok rett i mye av det, men det er også sannheter med modifikasjoner.

Når man er litt voksen og har en travel jobb, små unger og masse forpliktelser er man ofte sliten og kan trenge en liten ekstra piff noen ganger.

Det vil variere for de fleste hvor de finner denne motivasjonen og hvis det er gjennom en video eller gjennom bilder så er vel det helt greit.

Det viktigste er vel at folk trener og ikke hvor de finner sin motivasjon til å gjøre dette.

Vet ikke hvor gammel du er Ojive eller hvordan din livssituasjon er, men når man er ung og gjerne singel uten barn er det veldig mye lettere å ha overskudd og tid til trening og med det overskuddet er det også mye lettere å være motivert for å trene.

Motivasjonsvideoer der en amerikaner med mørk stemme roper ut motiverende ord samtidig som man ser noen som utfører en eller annen fysisk aktivitet gir meg personlig ingenting, men jeg liker å se treningsvideoer med for eksempel kjente kroppsbyggere.

Mitt inntrykk er at sånne motivasjonsvideoer og bilder motiverer der og da når man ser dem og er kortvarig inspirasjon.

En kan også være motivert for trening dersom en har barn. Jeg er enig i at overskuddet og restitusjonen er mindre, men den indre motivasjonen kan være mye større. Jeg er 34 år og har 2 barn på 4 år og 2 år, men formen og motivasjonen for trening, er større enn før jeg fikk unger.

Grunnene til det er flere. Før trente jeg uten å følge et program, spiste ikke nok, loggførte aldri og fikk heller ikke resultater. Dermed ble det fort kjedelig og lett å skippe treningen, som igjen ga meg mindre energi.

Nå følger jeg et program, spiser nok, loggfører og får gode resultater. Dette har igjen ført til en avhengighet av trening i form av;

- Rastløshet dersom jeg ikke får trent

- Sette pris på jeg-tiden på trening som er fullstendig stressfri

- Jobbe mot konkrete mål

- vedlikeholde høyt energinivå

Det kan være lett å trekke fram unger-kortet som unnskyldning for å ikke trene, men som regel er det bare fordi en ikke har indre motivasjon for å trene. Å være sliten etter å ha lagt ungene er kun mentalt og trening er kongemedisin mot det. Hva som skal til for å få motivasjon kan sikkert variere fra person til person, men felles for alle er nok å ha konkrete mål å jobbe mot, samt klare å oppnå delmål underveis. En må rett og slett ønske noe og være villig til å gjøre jobben for å oppnå det.

Og helt slutt; Har du noensinne angret på å ha gjennomført en treningsøkt i etterkant?

[LeanMachine]

Profilen min bør vise at jeg er 29 (med mindre den har bugga igjen).

Ja, klart. Er singel og har all tid for meg selv, så jeg SER den. Mitt innlegg var kanskje mest rettet mot de som trenger motivasjon for å trene i det hele tatt. De som løfter bare fordi det er "det alle gjør" og havner i sofaen den dagen de ikke ser fremgang. De som trener uten å vite helt hvorfor de trener.

Foreldre som har en 8-16 jobb, skal kjøre unger til og fra barnehagen, lager middag når de kommer hjem, setter på en klesvask samtidig som de rydder kåken (mens ungene maser om mat), så er det HELT innafor å trenge en ekstra piff for å gå ut døra.

Jeg er en av de som du beskriver sist der, men til syvende og sist er det jeg selv som motiverer meg selv til å komme meg på trening eller hva ellers annet jeg skulle trengt motivasjon til. Jeg, personlig, er helt enig med deg i at den virkelige gløden kommer innenfra og derfor trenger jeg ikke noe mer motivasjon enn jeg allerede har. Jeg pleier å si at det handler om prioriteringer hva man ønsker å bli god på. Jeg skjønner veldig godt de som faktisk ikke har fler timer i døgnet, men jeg kan velge å gå ut en times tid og være aktiv for eks, istedet for å sitte foran tvn, om så klokka er både 21 eller 22 om kvelden og jeg MÅ opp 7.

Som sagt, det er meg. Alle andre har selvfølgelig lov til å mene akkurat det de vil.

[Anho]

Det virker som de fleste stort sett er enige i at god motivasjon er den som kommer innenfram og fordi du finner en genuin tilfredsstillelse i det du gjør. Slik jeg ser det så kan min motivasjon ses på som et bål. Av og til brenner det veldig og jeg klarer nesten ikke å vente til jeg får manualene i hendene igjen, mens andre ganger så er det et ork å komme seg på trening. Da ligger ønsket om å trene der, men en lang dag, mye å gjøre, og andre dårlige unnskyldninger gjør at jeg ikke er kjempegira. I slike tilfeller finner jeg stor nytte av bilder/videoer/memes/osv for å få fart på "bålet" igjen. Jeg trenger det som en slags kickstart for å komme meg opp av soffaen. Så fort jeg kommer meg på treningsenteret er jeg kjempegira og klar for å løfte tungt å lenge. Og som noen nevnte over, så har jeg aldri angret på en treningsøkt jeg gjennomførte, men jeg har angret i ettertid på treningsøkter jeg ikke gjennomførte.

Det var kanskje ikke helt dette du tenkte på, men det er mine tanker rundt det.

[Ojive]

Det var kanskje ikke helt dette du tenkte på, men det er mine tanker rundt det.

My job here is done

[Keegil]

Bra tråd, og kudos til Ojive som tar opp temaet!

Dette blir jo luftet i åpningsposten, og jeg vil ta det et steg lengre. Er det andre som stiller spørsmålstegn ved alt dette høytflygende treningsmotivasjonspratet, både ytre og indre, som er overalt nå? Trening er superselvrealisering, trening gjør dine drømmer til virkelighet, trening gjør deg til en bedre versjon av deg selv, trening er best, enjoy the journey, love yourself etc.

Trening er ikke slik for de fleste, og det trenger heller ikke være det. Det spiller ingen rolle om det er snakk om ytre eller indre motivasjon; det foregår like fullt en rimelig stor forherligelse av konseptet trening som man stort sett aldri ser med andre ting, for eksempel arbeid og skole – som er en MYE større del av livet.

Jeg har selv vært relativt treningfrelst, og har gjennom årene utviklet et litt mer moderat forhold til konseptet. Hva er egentlig så spesielt med trening i forhold til jobb? Trening kan være kjempegøy, men det kan også være skikkelig tungt og kjipt. Hvis man hadde sittet med massevis av motivasjonspostere for å dra på jobb, så hadde folk sannsynligvis lurt på hva i all verden som var galt med en og hvorfor man ikke byttet jobb. Hvis man hadde snakket om den indre motivasjonen til å gå på skole på samme måte som man gjør med trening, så hadde folk trodd du hadde en skrue løs. Hvorfor behovet for å gjøre det med trening?

Jeg tror det kan virke både skremmende og frastøtende for mange, og det skaper et relativt kunstig bilde av trening generelt.