Jeg spiser, derfor er jeg?

[Gjest Jester]

Man hører ofte "det er ikke meningen at man skal spise det", gjerne i debatter om tilsetningsmidler, halvfabrikata osv.

Men hvor kommer denne "meningen" fra, er det noen "mening", må det være noen mening? Er det noen mening bak luftfart, medisiner, IT-kommunikasjon, røntgen, karbondatering, kjernefysikk osv? Hvorfor er det aldri snakk om "det er ikke meningen at vi skal fly eller ta oss over åpne havområder" men med engang man prøver å nyte en cola zero (f... pepsi max) så er det plutselig en mening bak det. Hvor kommer dette fra? Er "hva er meningen med ernæring" fitnessboblens svar på "hva er meningen med livet?"

Hvorfor er noens hysteriske mening mer eller mindre riktig en min egen, spesielt når min egen er skap på bakgrunn av tillit til det apparat som skal passe på at Cola Zero ikke dreper meg. Når mistet vi troen på ekspertene, eller "ekspertene" som de så oftes kalles av 19 år gamle fitnessbabes i bloggsfæren. Når ble personlig synsing like rett som vitenskapelig metode?

Er de slik at vi ikke kan spise noe som er fabrikert i nyere tid? Hvor langt tilbake skal vi gå? hvor skal vi sette grensene? Hva med poteten, bananen og lignende modifiserte og innførte matvarer, er det greit? Må Nordmenn holde seg til hva som finnes i nærområdet, og folk fra India i sitt? Må vi gi slipp på soyasaus for den inneholder MSG? Hvor går grensen, jeg er forvirret!

Er ris bare ment for de som bor ved rismarkene i Asia? Kan en Afrikaner spise reinsdyr? Strider jeg mot naturens gang ved å drikke kaffe og vil hvetemel føre til evig fortapelse?

Kan man dø av BLÅ M&M`s ?

Hjelp meg navigere i dette sammensurium av sukrin ja, aspartam nei, fiberhusk til folket, stille til høsten og "ren" mat. Og til sist, om det er en universal mening bak det, hvem sin mening er det? Finnes det en høyere makt som mente at mennesket var skapt i sceneform, og vi nå får betale for våre feite synder i form av kunstig søtning?

Hjelp.....

"Jeg spiser, derfor er jeg?"

[Indiska]

Du sprenger hjernen min, eirich. Jeg vil tro det er en forlengelse av den eksistensielle angsten som ligger i oss alle. Det må være en mening, fordi å forholde seg til at verden er meningsløst er for... umulig. Alt blir tryggere med mening, med referansepunkter (negative eller positive) og sammenhenger. Bare tryggheten ved å være for eller i mot noe gir en viss forankring i virkeligheten: Det trenger ikke være noe virkelig bak det.

[Gjest Jester]

Er det denne angsten Fugelli snakker om? Denne sammenhengen mellom kropp og sinn? Jeg føler meg ensom, jeg vandrer i mellom opphetede debatter, jeg stirrer tomt på hyllene i butikken og klarer ikke få begrep om hva som er bra for meg.

Jeg føler en viss uro, jeg hører ikke til noen sted! Bør jeg kanskje velge meg en side, en side som kan gi meg tilhørighet, og trøst? Vil det gi meg ro i min fitnessforstyrrede sjel? Men hvem? De aspartamslukende fatalistene, eller de sukrinsugende frihetskjemperne ?

Jeg føler ofte når jeg står der, i avgrunnen, en overhengende følelse av at noen følger med meg. Jeg registrer at det er overvåkingskameraer på nærbutikken min, men hva ønsker de EGENTLIG å overvåke? Mine valg, min oppførsel, blir jeg typebestemt? Er det derfor de flytter de dødlige produktene nærmere kassen og jeg må haste meg igjennom frukt og grønt først? Finnes det fri vilje på Sparbutikken, eller er det en konspirasjon hvor vi er laboratoriemusene i en genmodifisert og grusom verden?

Jeg vil så gjerne, men kommer ingen vei, hjelp meg beskytte min hjerne, for jeg holder på å gå lei.....

Storebror ser meg?

[Astriiiixxx]

Vår eksistens er meningsløs, det er bare våre små mennesklige hjerner som har et behov for å finne en mening og forklaring på at, vi prøver desperat å være en del av det store bildet, uten å kunne vite hva eller om det er ett stort bilde.

Kanskje vi ikke er laget for å spise grandis, eller fiskekaker, neppe laga for å drikke alkohol heller, eller snuse og røyke. Vi er nok egentlig bare laget for å jakte på mammuter og reprodusere, men tiden forandrer seg, menneskeheten har forandret seg, og om det finnes en mening med noe som helst med vår eksistens, utenom det å være maur i tua, så er den nok utenfor vår fatteevne.

Og dermed tenker jeg at faen heller, om jeg ønsker å spise ett kg med blåe m&m's, så får resten av verden se på med gru, og får jeg tarmkreft om 40 år, så javel, jeg har iallefall hatt det gøy fram til da, uten å frykte hva som kan skje, eller om det er meningen at jeg skal dø eller overleve tarmkreften

[Indiska]

Freud påpekte at man ikke lenger er herre i eget hus. Jeg sier meg enig.

[Stine smurfine]

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg tror ikke det er noen større mening med livet, hvert fall ikke som vi kommer til å finne ut av her. Du må skape meningen i ditt eget liv, gjøre livet meningsfyllt for deg. Noe som kan være vanskelig nok. Hvis det gir deg mening å drikke en Cola, drikk den. Hvis det gir deg mening å ikke drikke den, la være.

På et litt mer overfladisk plan, når noen hevder at "det ikke er meningen at man skal spise det", velger jeg den enkleste tolkningen. For å fortsette med eksempelet Cola, det gir kroppen minimalt av det den trenger for å overleve å helle i den i seg. Skal arten overleve, må den bruker kalorier på å skaffe kalorier som utruster kroppen best mulig for overlevelse.

Eventuelt er svaret bare 42. Alltid. På alle spørsmål. Hadde vært veldig greit, i grunnen.

[Terje J]

Som den godeste Dan John skriver: "eat like an adult" dvs. spis ordentlig mat. Folk vet faktisk hva som er ordentlig mat. Grandis og sjokkis er ikke skikkelig mat, men hjemmelaga lapskaus og kjøttkaker er. Folk veit at kaker er til fest og torsk passer godt til middag. Også at havregrøt og grove brødskiver er bedre til frokost enn cocopops og loff. Kjeks og brus i alle former er best å unne seg med en gang iblant om man må. Det er ikke mer komplisert en hva man gjør det til. Man dør ikkje og utvikle ikkje akutte manboobs av soya en gang iblant heller. "Alt med måte, også måte" er et godt uttrykk.

Spis mat som ville gjort mordi stolt, gå i fjellet og løft jern. Så enkelt er det. Men det betyr ikkje at det er lett likevel

[LeanMachine]

Jeg har også tenkt endel på dette, riktignok i form av 'hva er meningen med livet?' Og jeg har ikke blitt noe klokere enda, for jeg har ikke sett noe mening med livet. Jeg kan diskutere med noen og spørre hva er meningen med livet. Svaret jeg får er fordi vi skal reprodusere oss. Hvorfor det, spør jeg. Så vi kan ta vare på kloden vår og bringe menneskeheten videre. Hvorfor det da, spør jeg videre. Så menneskene kan bo her, utvikle seg og se om det er andre der ute. Men hvorfor det? Hvorfor skal vi på død og liv det?

Jeg tror ikke det er noe høyere mening med livet. Hadde jo vært kult om man svevde som et spøkelse etter man var lagt i jorda og prøvde å skremme folk eller whatever, men innerst inne tror jeg ikke det. Det er logisk hvordan man blir født, og da for meg er det temmelig opplagt hvordan man ender også. Det er nok det som skremmer meg mest her i livet. At jeg ikke skal være her en gang. Jeg får ikke leve evig, og jeg kommer til å ende opp som en av disse skikkelsene man ser blir gjort om til noe skummelt når man mister alle muskler, organer og hud. Skremmende. Men i mellomtiden må man som mange andre sier, finne en mening med sitt liv. Ellers blir det veldig mange tanker i hodet om hvorfor man er her osv osv, etter uttallige timer med dette selv

Gå ut og gjør noe aktivt. Etterpå skal jeg velge å drikke PEPSI MAX'EN min fordi det gir meg glede der og da. Og jeg skal spise en god dose med grønnsaker, ikke fordi noen har sagt at jeg skal det, men fordi det gir meg energi og metthetsfølelse, noe som igjen gir meg mening, og glede

Kanskje litt off topic, men hadde så enorm skrivekløe her og håper noen andre enn meg skjønte hva jeg skulle fram til.

[Afterall]

Hvorfor det, spør jeg. Så vi kan ta vare på kloden vår og bringe menneskeheten videre.

Jøss, ta vare på kloden? Er det virkelig det vi gjør?

[LeanMachine]

Jøss, ta vare på kloden? Er det virkelig det vi gjør?

Det var det forøvrig ikke jeg som har sagt, bare får det til svar hver gang jeg spør noen om HVORFOR. Det er jo helt høl i hue.

[MsMjau]

Som den godeste Dan John skriver: "eat like an adult" dvs. spis ordentlig mat. Folk vet faktisk hva som er ordentlig mat. Grandis og sjokkis er ikke skikkelig mat, men hjemmelaga lapskaus og kjøttkaker er. Folk veit at kaker er til fest og torsk passer godt til middag. Også at havregrøt og grove brødskiver er bedre til frokost enn cocopops og loff. Kjeks og brus i alle former er best å unne seg med en gang iblant om man må. Det er ikke mer komplisert en hva man gjør det til. Man dør ikkje og utvikle ikkje akutte manboobs av soya en gang iblant heller. "Alt med måte, også måte" er et godt uttrykk.

Spis mat som ville gjort mordi stolt, gå i fjellet og løft jern. Så enkelt er det. Men det betyr ikkje at det er lett likevel

Mja..... er du helt sikker på dette... Folk vet hva som er ordentlig mat? Eller hva som er sunt? Nei du har rett, det er ikke lett likevel.

Eksempel: Jeg var på besøk hos min gamle grandtante som alltid er så glad i å fortelle hele verden hvor sunt hun spiser (hun er sikkert 50 kg overvektig) med maasse grønnsaker og sunne ting, kosttilskudd i hauger - og naturris. Joda. Sammen med Knorr bearnaisesaus laget etter oppskriften (100gr smør per pakke - og hun spiser alt selv for det er jo bare 3 dl saus), 2 dl. ris (tørr), joda hun bruker en god del grønnsaker - woket i masse olivenolje (extra virgin må vite, det er jo såå sunt!) og en halv grillet kylling.

Cluet her er vel i altfor mange situasjoner total uvitenhet. De "vet" kanskje at ikke Grandiosa er den beste middagen. Spørsmålet er vel heller: Sunt på hvilken måte? Sunt fordi der er mer grønnsaker i nevnte middag enn i Grandis? Det er til å bli sprø av - og ikke går det an å diskutere ting heller, for jeg er jo en freak som trener styrke. Jenter skal jo ikke se ut som menn. (Vel. Heller det enn å se ut som Michelin-dama kanskje?)

Nei jeg tar heller og skyller ned Grandisen og de blå M&Mene med min elskede Pepsi Max og vet at jeg er sunn nok likevel. Så får heller resten av verden se på meg med et skjevt blikk.

[Terje J]

Det du nevnte er jo ikke direkte usunt i seg selv, men alt kommer jo an på mengde

[BadWolf]

[Chiara]

Det er snodig for meg at man liksom skal gjøre spesifikke ting som man gjorde for lenge siden fordi det er liksom rett. Hvorfor er det rett? Hvorfor er det rett å bruke prøverør for å få barn men man skal alltid spise mat som mor(evt bestemor) lagde?

Hvorfor er det "freit" at noe skal evovlveres mens andre ting skal holde "tilbake"? Hvem bestemmer dette?

Kosthold før var vel mer spis det du har. Hvis vi nå kanvelge, hvorfor kan vi ikke bare gjøre det da? Når vi kan velge struts, kylling eller torsk, hvorfor ikke benytte seg av det?

Ligger det noe mer eksistensiellt under dette? For jeg tror ikke det er bare her inne at mat er bruk som mer enn ernæring nå. Bloggerne spiser sushi, hipstermor lager kjøttkaker som bestemor gjorde osv. Mat er identifikasjon og. Viser hvor vi kommer fra(er det derfor vi ikke vil gi slipp på vafler?snikislamisering osv), hvilken status/stilling man har i samfunnet osv. Dette med colalight og ander modifiserte ting, hvilken frykt er det man har? At man går bort fra det trygge og "sanne" i dagens samfunn? At vi blir mer og mer moderne og at meninger vi ble innlært av den eldre generasjon blir borte?

Er det frykt for å miste oss selv?

[Lena Ludvigsen]

Altså, bestemoren min for eksempel har vokst opp med brødkost til nesten alle måltider, og hun har aldri lidd noen nød av hvete, poteter og stivelsesrike grønnsaker kosten.. Noen mener antageligvis det blir feil å spise som disse og, fordi den eldre generasjon også er evolvert ( de hadde neppe kjøttkaker i brunsaus så langt tilbake som steinalderen)

Sukker finnes naturlig i en rekke matvarer, og det har det alltid gjort uten at noen har tatt ordentlig skade av det, så hvorfor skal man holde seg unna f.eks grandiosa da dette bare er en annen måte å presentere et vanlig norsk måltid av brød, ost og grønnsaker med sukker tilsatt?

Alt starter jo et sted, de måtte finne opp ovnen for å steke brød som de har gjort i veldig lang tid - på samme måte som vi måtte finne opp maskiner og kjemiske laber for å komme frem til disse unaturlige tilsetningene.. Vi er konstant i utvikling, og fremstilte produkter er en naturlig del av det

[Linjemannen]

Det man ikke vet har man ikke vondt av.

Kunnskap må således kunne sies å være et tve-egget sverd.

Det er først når en trenger kunnskapen en aktivt vil velge å søke etter den. Slik er vi ihvertfall skrudd sammen på det rasjonelle planet. Blir en slapp, feit og i dårlig humør med et voldsomt søtsug til alle døgnets tider, så er det et godt sjakktrekk å sette seg inn i grunnleggende ernæringsfysiologi. Meget mulig så finner dermed ut at det kan være lurt å rydde opp litt i kostholdet. Noen går lenger enn som så - de blir nesten religiøs i sin tilnærming til kosten og skaper seg rammer som er så snevre at det går ut over livskvaliteten. Andre igjen hopper fra Norsk Ukeblad til KK sine dietter alt ettersom hvor lenge det er til bikinisesong og julebord.

Det finnes imidlertid noen som ikke trenger søke kunnskap om kostholdet. De er i balanse, i takt med seg selv og livet blomstrer - uavhengig av tilsetninger, sjokolade-kick og grandismiddager. Ingenting er bedre! Men på ett eller annet tidspunkt i livet så vil de fleste oppleve å kunne ha nytte av å vite litt om f. eks. hva en brødskive med loff og brunost gjør med kroppen i forhold til en rugbrødskive med makrell i tomat. Alle vet jo hva som er det politisk korrekte valget å ta, men hva som faktisk utgjør forskjellen på disse to måltidene - på et ernæringsfysiologisk plan - det er det færre som vet.

Så det tveeggede med kunnskaps-sverdet er at om kunnskap er makt, så kan det også innebære avmakt og det faktum at kunnskapen av rasjonalitetsgrunner vil virke til å begrense ens egen frihet, so to speak. Med nok kunnskap om hvetemelets iboende jævelskap, så skapes nytt meningsinnhold i sleng-frasen "Ta deg ei bolle."

[selters]

Vår eksistens er meningsløs, det er bare våre små mennesklige hjerner som har et behov for å finne en mening og forklaring på at, vi prøver desperat å være en del av det store bildet, uten å kunne vite hva eller om det er ett stort bilde.

Kanskje vi ikke er laget for å spise grandis, eller fiskekaker, neppe laga for å drikke alkohol heller, eller snuse og røyke. Vi er nok egentlig bare laget for å jakte på mammuter og reprodusere, men tiden forandrer seg, menneskeheten har forandret seg, og om det finnes en mening med noe som helst med vår eksistens, utenom det å være maur i tua, så er den nok utenfor vår fatteevne.

Og dermed tenker jeg at faen heller, om jeg ønsker å spise ett kg med blåe m&m's, så får resten av verden se på med gru, og får jeg tarmkreft om 40 år, så javel, jeg har iallefall hatt det gøy fram til da, uten å frykte hva som kan skje, eller om det er meningen at jeg skal dø eller overleve tarmkreften

Små hjerner i forhold til hva?

[Astriiiixxx]

Små hjerner i forhold til hva?

det er et uttrykk jeg til stadighet bruker om menneskeheten når folk prater om hvor bra mennesker er for planeten osv

[Lagset]

Jeg vil si at vi mennesker er et produkt av vår natur. Det vil si at siden vi var små har vi samlet på erfaringer som er gitt av vår omgivelse, vi får har hele tiden fått informasjon gjennom vår omgangskrets, våre foreldre, skolen og ikke minst media. Alle har unike erfaringer, noe som bidrar til at vi alle skaper våres egen mening om ting. Våre meninger er underbygd av våres erfaringer, vi gjør det vi gjør, vi spiser det vi spiser på grunn av våres erfaringer gjennom livet.

Vi kommer alle ha en ulik mening med livet og hvordan det skal leves, jeg personlig mener at mennesker får spise det dem vil, drive med det dem vil, så lenge man gjør det for at man vil det SELV og at det skaper balanse i DITT LIV!