Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Han har tatt et selvstendig valg/standpunkt om å drite i samfunnets normer rundt helse og attraktivitet, og vil spise og gjøre det han selv liker mens han enda lever (selvom det kanskje betyr at han vil leve kortere).

Annonse

Jeg er stor og misfornøyd med eget utseende, men den nødvendige innsatsen for å gjøre noe med det blir større for hver dag, og mens gleden for det kommer om et halvt år, kommer gleden ved en big Mac NÅ.

Føler at man ser dritt ut -> sliter sosialt -> gir faen i mye. Ond sirkel for you, stygg sak.

I've been there.

Nå så jeg tråden litt sent til å komme med noe nytt, men dette ^^ var det første jeg tenkte på.

Han tenker at det ikke har noe å si hva han trykker i seg i dag fordi han skal legge om livsstilen i morgen/neste uke. Dette har han tenkt i årevis. Han klarte å spise mat han anser som sunn i en uke for et halvt år siden, men det å legge om kostholdet totalt var så overveldende at han ikke greide å holde det vedlike.

Han pendler hver dag og kommer ikke hjem før det er sent på kvelden. Det er et varmt måltid han kan spise ganske greit, enkelt, raskt og billig. Han har tenkt på å lage matpakke, men liker ikke tanken på å spise noe vassent som har ligget i sekken hele dagen.

Annonse

Han synes matlaging er bortkastet tid og vil heller bruke fritiden sin på sin store lidenskap. En halvtime hver dag i et år er 182,5 timer eller 7,6 dager, noe han synes er et alt for stort offer.. Maten er ikke den sunneste, men det er ikke noe han tenker for mye på. Så lenge han ikke går rundt sulten er han fornøyd.

En stille protest, men samtidig et rop om hjelp. Om jeg selv hadde vært denne personen, så ville jeg tenkt på det som et paradoks:

"Jeg er sulten, jeg er tiltaksløs, kroppen min er fucked up uansett. Hvem bryr seg i utgangspunktet? Hva er vitsen med sunn mat? Det er jo en tapt kamp for meg uansett. Ja, det suger. Skulle ønske jeg var normal, men det blir urealistisk tenking. Dette er kroppen jeg har, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg kan ihvertfall spise junkfood. Det er jo litt digg da.. Ingen ting å ødelegge som ikke allerede er ødelagt. Ingen som bryr seg uansett.. Hvorfor skulle jeg bry meg mer? Det er jo ikke akkurat som at jeg har noen å imponere. Ikke at jeg hadde klart det i utgangspunktet heller.. "

Dette er det jeg tror går igjen og igjen til personer som ikke får en push i riktig retning. Overvektige overalt har en eller annen grunn som ligger til grunne for hvorfor de forandrer livsstilen. Noen ser seg kanskje bare i speilet og tenker "hva faen er det jeg driver med?", andre trenger gjerne mer håndfast hjelp fra nære venner eller familie.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...