Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Nå vet ikke jeg hvem den kommentaren var myntet på. Jeg er i utgangspunktet enig med deg, men hva skal man tro når eksperter og professorer mener noe som det meste av forskning motbeviser? Jeg kommer aldri til å tro på Drevon f eks, da jeg mener at mye av det han sier rett og slett er feil. Jeg mener ikke at jeg kan mer en Drevon totalt sett, da jeg personlig har svært lite generell kunnskap om mye av det han snakker om. MEN, jeg tror nok at mange på forumet her har mer kunnskap enn han innenfor enkelte tema. Tipper Robert blant annet kunne ha stilt Drevon spørsmål som jeg nekter å tro at han kunne kommet med et godt svar til. Selv tror jeg at selv om jeg ikke har like mye kunnskap innen ernæring, så kan jeg sette opp vel så gode slankeopplegg og dietter som mange "ernæringseksperter". Bare det at de på død og liv skal ha så høyt inntak av karbohydrater, selv for diabetikere, får meg til å mene at de mangler en liten oppdatering på den fronten, selv om de kanskje har 5 års utdannelse og toppkarakterer i hvert eneste fag.

siktet ikke til noen personlig :) men jg er helt enig, "selverklærte eksperter" er kanskje noe av det verste.

Fortsetter under...

altid gøy å se nå folk tror de har mer peiling enn eksperter, professorer etc i faget :D
om den var myntet på meg så hevder jeg ikke å være noen ekspert, men jeg kan forsøke å videreformidle det andre eksperter sier, lære av dem, lære av de andre som bidrar på forunet osv :)

Annonse

Kommentarer og innspill på dette?

Altså ett for og mot intervju om lavkarbo med Retterstøl og Hexeberg

Retterstøl:

Jeg syns det er skremmende hvor dårlig Retterstøl svarer på de spørsmålene som kom inn. Han er svært fastlåst i at mettet fett gir hjertesykdom (noe jeg sendte inn spørsmål om, som ikke ble besvart), og alle svarene hans går utifra dette. Han har åpenbart ikke oppdatert seg noe særlig på den forskningen som er gjort, siden det tross alt ikke er påvist noen sammenheng mellom akkurat dette. Når han så svarer med bakgrunn i dette, og tilogmed bruker bilder som at fettet legger seg inni blodårene, så blir det hele ganske komisk. Han skriver at "vi vet at mettet fett er uheldig for folkehelsen", noe de som har fulgt med i timen vet at ikke er tilfelle. Dette er absolutt ikke noe vi vet, men noe vi lenge har antatt.

Han bruker billig skremselspropaganda som " jeg har møtt mange pasienter som har trivdes på lavkarbo, men som slutte å spise så mye mettet fett hvis de vil slippe å bruke kolesterolsenkende medisiner". Dette burde han holde seg for god for etter min mening.

Hexeberg:

Det er ingen hemmelighet at Hexeberg representerer en mer streng form for lavkarbo, men jeg syns likevel han svarer ganske saklig på de spørsmålene han får. Nå fikk han riktignok ikke så kritiske spørsmål som Retterstøl, og hadde i så måte en langt lettere jobb med å svare (med unntak av medisinstudenten som bekymret seg for at folk gikk rundt med ketoacidose da :p )

Av de to syns jeg helt klart at Hexeberg fremstår som mest oppdatert og saklig. Retterstøl støtter seg på gamle hypoteser og presenterer de som om de skulle vært dokumenterte og ufravikelige fakta, noe som ikke er tilfelle (og det vet han nok også selv, noe som gjør det hele enda verre).

Nggggggghhhhhh! Jeg tror at om jeg leser enda ett innlegg om lavkarbo i den kulørte presse så kommer jeg til å sprenge et blodkar i hjernen.

Jeg foreslår at den kulørte presse ikke mottar mer pengestøtte fra oss før de greier å framstille saker på en skikkelig måte. Tror seriøst jeg kommer til å se frokosten min i retur om jeg åpner vg igjen :p

Jeg må si at dersom denne medisinstudenten i dette intervjuet faktisk er medisinstudent...så frykter jeg for framtidens helsepersonell. Hexeberg råder jo vedkommende til å gå tilbake til skolebøkene sine, og det er jo ikke akkurat det verste rådet personen kunne fått i denne sammenhengen. Imidilertidig hører jeg relativt ofte mennesker forveksle ketose og ketoacidose, og selv en av spinninginstruktørene hos oss ligger i den villfarelsen av at ketoacidose er den tilstanden man havner i når man går på lavkarbo. Det er nok på høy tid for store medier å fortelle om den vesentlige forskjellen mellom disse to tilstandene.

Videre syns jeg også at man skal slutte å fremme lavkarbo KUN som vektreduksjondiett. Det er faktisk ganske helsebringende å spise mindre karbohydrater, og de aller aller fleste av oss har, eller har hatt ett eller annet som (faktisk) lett kunne ha løst seg med å spise karboredusert.

Spørsmål: Eksisterer det kun en forskning som har gått over to år med effekten på lavkarbokosthold? Finnes det virkelig ingen lengre forskning på dette feltet? Hva heter i så tilfelle den studien

Shai:

The low-carbohydrate, non–restricted-calorie diet aimed to provide 20 g of carbohydrates per day for the 2-month induction phase and immediately after religious holidays, with a gradual increase to a maximum of 120 g per day to maintain the weight loss.

Annonse

Jeg må si at dersom denne medisinstudenten i dette intervjuet faktisk er medisinstudent...så frykter jeg for framtidens helsepersonell. Hexeberg råder jo vedkommende til å gå tilbake til skolebøkene sine, og det er jo ikke akkurat det verste rådet personen kunne fått i denne sammenhengen. Imidilertidig hører jeg relativt ofte mennesker forveksle ketose og ketoacidose, og selv en av spinninginstruktørene hos oss ligger i den villfarelsen av at ketoacidose er den tilstanden man havner i når man går på lavkarbo. Det er nok på høy tid for store medier å fortelle om den vesentlige forskjellen mellom disse to tilstandene.

Videre syns jeg også at man skal slutte å fremme lavkarbo KUN som vektreduksjondiett. Det er faktisk ganske helsebringende å spise mindre karbohydrater, og de aller aller fleste av oss har, eller har hatt ett eller annet som (faktisk) lett kunne ha løst seg med å spise karboredusert.

Spørsmål: Eksisterer det kun en forskning som har gått over to år med effekten på lavkarbokosthold? Finnes det virkelig ingen lengre forskning på dette feltet? Hva heter i så tilfelle den studien

Det finnes ingen lengre studier gjort på lavkarbo. I denne forbindelsen har både Atkins og Lutz` sagt seg villig til å vise sine arkiver, der de har titusenvis av mennesker som dokumentert spiser lite karbohydrater i mange år. De har aldri fått svar på dette. Å se på arkiver og rapporter over personer som går på lavkarbo vil jo heller ikke være noen god studie, men den vil fint kunne matche seven country study og andre lignende studier, som skulle skaffe de etterhvert "vanntette" bevis på at mettet fett økte kolesterolet og ga økt risiko for hjerte og kar- sykdommer.

I Atkins og Lutz sine tilfeller kunne man iallefall sett på person for person, i seven country study så man på tall for enn hel befolkning, eller befolkningsdel (og tok bare med de land som passet, ikke de upassende, som Norge for eksempel). Men med de "tunge" bevis de mener å ha skaffet til inntekt for sitt syn, så må vi vel bare akseptere at vi må vise ekte, lange og tunge studier gjort over 5-6 år selv. Men folk på grasrota begynner å forstå dette med å spise mindre ferdigmat, og vitsen med å lage maten selv og med mindre karbohydrater, så for forskere komme etter.

Problemet med alle slike studier er at frafallet\evnen til å følge dietten over tid blir dårligere og dårligere. Shaistudien er en av de bedre selv om man i beste fall kan kalle lavkarbogruppa karboredusert. De 2 andre gruppene ligger mye nærmere opp til anbefalingene. Dog interessant å se at en 10% reduksjon i karbo og en liten økning i fett gav såpass mye bedre resultater i middelhavsgruppa enn med statlige anbefalinger.

Det som også må nevnes med den studien, er at både lavfettgruppen og middelhavskostgruppen var kaloriredusert, mens lavkarbogruppen spiste ad libitum.

Hvorfor kjører de kalorirestriksjon på de to førstnevnte mens de ikke gjør det på lavkarbogruppen? Jeg har sett sånne studier før hvor de ikke har restriksjoner på lavkarbogruppenes kaloriinntak og har stusset litt på dette.

Det gir litt forskjellige utgangspunkt for en lavkarbogruppe og en lavkalorigruppe mht på dette, med mindre hensikten faktisk er å vise at sammensetningen av maten har større betydning enn selve kalorinntaket eller at lavkarbogruppen spiser mindre kalorier som følge av ett annet sammensatt kosthold...

Det er veldig vanlig at lavkarbogruppen får spise ad libitum mens lavfettgruppen får energirestriksjon. Når vektnedgangen da blir lik (ikke signifikante forskjeller), så blir konklusjonen at diettene er like effektive. Sånn som jeg ser det så blir dette helt feil, da den ene gruppen fikk spise seg mett mens den andre ikke fikk det.

Vi vet jo at den dietten som er mest effektiv er den som varer livet ut. Hvordan er det ikke lettere å holde en diett der man spiser seg mett enn en der man bevisst holder tilbake på matinntaket?

Leste forøvrig i "god torsdag" i dag at "lavkarbomaten kan gjøre deg frisk". Det er gjort en studie (Doktorgradsavhandlingen til Ingerid Arbo og Hans-Richard Brattbakk) som hadde til hensikt å vise hvilken kost som er mest gunstig for helsa.

Fakta om studien:

  • Pilotstudie over 28 dager hvor fem overvektige menn fikk vanlig mat og 32 lett overvektige kvinner og menn fikk spesiallaget pulvermat
  • De 32 kvinnene og mennene fikk gå i tilfeldig rekkefølge seks dager på en diett med 65% karbohydrater, 15% protein og 20% fett, deretter en uke uten diett. Deretter gikk de på en diett med halvparten av karbohydratene og dobbelt så mye proteiner og fett.
  • Blodprøver ble tatt etter hver diettperiode.
  • Mengde mat ble tilpasset individuelt. Like store måltider fordelt over seks måltider pr. dag
  • Studien visste at det tok seks dager å endre genuttrykket til forsøkspersonene.
  • Diettene ble utviklet av Bård Kulsseng, Mette Langaas, Martin Kuiper, Fedon Lindberg, Inge Lindseth og Ann-Kristin De Soysa

Funn:

  • Opptil 40% av kaloriene (eller 1/3) kan komme fra karbohydratene i hvert måltid for å skape ett optimalt kosthold. Dette skiller seg fra normalt 65% av kaloriene i en vanlig, norsk kost.
  • For mye karbohydrater stimulerer genene til å sette igang metabolsk inflamasjon
  • Det er ideelt å få i seg like mange kalorier fra proteiner, fett og karbohydrater. Dvs at siden fett har større næringstetthet enn de to andre, må du spise halvparten så mye fett som protein og karbohydrater.
  • Næringsfordelingen bør være noenlunde lik i alle måltider
  • Vi trenger ikke å utelate karbohydrater helt, men å spise mer fargerike karbohydrater enn hvite karbohydrater.

"Synsing"

  • Små og middelstore måltider istede for få store måltider er best

Fedon Lindberg:

  • Matvarer som øker blodsukkeret mye øker betennelser i kroppen etter måltider
  • Ubalanse mellom omega3 og omega 6 øker (for mye omega6 i forhold til omega3) betennelser i kroppen
  • Rødt kjøtt sammen med raske karbohydrater er betennelsesfremmende
  • Fisk og grønnsaker sammen er betennelsesdempende
  • Balansert lavglykemisk kost med mer protein, færre karbohydrater, og mer sunt fett, stort inntak av grønnsaker, nøtter, frø, olivenolje, rapsolje og avokado m.m virker beskyttende mot hjerte og karsykdommer
  • Demens kan skyldes kroniske betennelser/ubalanse i hjernen, økt blodsukkerbelastning, tungmetaller og mangel på B12, folat og omega3
  • Diabetes 2 forårsakes av inaktivtet, stess, lite søvn, lite sol, og raske karbohydrater hos genetisk disponerte
  • Hormoner påvirkes av blodsukker, sunn livstil, miljøgifter, overvekt og fedme
  • Mat påvirker serotoning, noradrenalin, dopamin og GABA, som påvirker humøret i positiv eller negativ forstand
  • Kreft skyldes en kombinasjon av økt betennelse, økt celledeling og immunforsvar som ikke fungerer. Økt blodsukker fremmer økt celledeling og vekst av svulster. Kreftceller elsker blodsukker.
  • Balanse mellom omega3 og omega6, nok enumettet fett, proteiner, antioksidanter og ett kosthold som ikke fremmer betennelser gir sunn hud
  • IQ påvirkes av maten helt fra fosteret ligger i magen til moren.

Kjetl Retterstøl:

  • Interessant studie, siden det er ett steg inn i framtia OG at dette bør forskes mer på
  • Genuttrykket er en følsom måte å måle hva endringene i kosten har å si for kroppen
  • Dagens kostråd er svært generelle og passer ikke for alle, dermed vil det være hensiktsmessig å kunne kontrollere hva slags mat som passer til hver enkelt person
  • Det finnes for lite forskning på hjerte og karsykdommer til at vi kan si at Fedon Lindbergs råd bør prioriteres sterkt.
  • Fortsatt bruk av naturlige planteoljer og margarin, erstatt mettet fett med umettet fett og spis fisk og grønnsaker.
  • Grove konrprodukter er godt for å unngå svingende blodsukker og regulere magen, har gunstig effekt mot fettstoffer og visse former for kreft
  • Høyt blodsukker gir tilsynelatende ingen noen sikker økning i kreftrisiko.
  • Tykktarm, blære, bryst, bukspytt og endotriumskreft er påvirket av de samme livsstilsfaktorene som gir diabetes 2
  • Det er mye omega6 i planteoljer og fokus bør ligge på å spise nok omega3 for å få sunn kropp og hud
  • Overskudd skapes av bedre hjernefunksjon og tarmfunksjon som skapes av sunt kosthold

Jeanett Roede om studien:

  • Spennende studie, men for lite materiale til å kunne gi konklusive svar
  • Det ligger potensiale i studien, men det krever mer forskning for å lage anbefalinger for kosthold basert på dette
  • Fint at studien viser at vi trenger litt av alle næringsstoffene

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...