Gå til innhold

Anbefalte innlegg

hei

jeg har holdt på med en gutt et par måneder nå, og problemet er at jeg ikke klarer å si fra om hva jeg føler, derfor vet jeg heller ikke hva han føler og tenker. vi har ikke møttes på lang tid nå, og ikke snakket så veldig mye den siste tiden som før, så jeg er så usikker. hva bør jeg gjøre? jeg liker jo han fremdeles utrolig godt, men tørr bare ikke si fra.

Fortsetter under...

hei

jeg har holdt på med en gutt et par måneder nå, og problemet er at jeg ikke klarer å si fra om hva jeg føler, derfor vet jeg heller ikke hva han føler og tenker. vi har ikke møttes på lang tid nå, og ikke snakket så veldig mye den siste tiden som før, så jeg er så usikker. hva bør jeg gjøre? jeg liker jo han fremdeles utrolig godt, men tørr bare ikke si fra.

Hvor mye veier du? Hvor høy er du? Hva løfter du i baseløftene?

Edit: Ta med alder også!

Annonse

Det virker som mange jenter tror gutter er synske.. Vi er usikre vi og, og er generelt dårligere til å lese jenter enn dere tror vi er. Si det som det er :)

Dette! Tusen ganger dette! Si ting rett ut, nøyaktig slik de er.

"Ja men du må jo skjønne det at når jeg sier A, så mener jeg jo B!! "

Nei, det må vi så absolutt ikke.

Hvor gammel er du? Tenkte på rådet angående å skrive brev... Er du over 15 ville jeg kanskje ikke anbefalt den taktikken...?

Min erfaring er at de aller aller fleste foretrekker at du er åpen og rett frem. Senk skuldrene, slutt å bruk unødvendig energi på å bekymre deg/tenke/overanalysere osv. Si det rett ut. Det viser han både at du respekterer han, det gjør at han vet hvor du står og du slipper gå å gruble på noe som uansett ikke vil føre til noe løsning før du snakker med han.

Hva har du å tape? Om han liker deg tilbake så har dere jo fått det stadfestet og kanskje kan ta ting videre. Liker han deg ikke tilbake så får du i alle fall vite det nå fremfor å gå og bekymre deg og gruble over dette i flere uker til.

Lykke til :)

Annonse

Si det!

I min ungdom var jeg lite "på" med damene, og å skulle tyde hint og gjette meg frem var rimelig fjernt fra virkeligheten. Det er ikke før i godt voksen alder når "antennene" mine ble godt nok utviklet at jeg i retrospekt innser at jeg nok har gått glipp av opp til flere muligheter i ungdommen. Hvis bare én av disse jentene hadde kommet til meg og snakket rett ut ville jeg ha satt stor pris på det.

At to ungdom som egentlig liker hverandre glir fra hverandre fordi ingen av dem tør å snakke er noe av det tristeste som fins.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...