Kritikk av dagens treningskultur

[Linjemannen]

For å bidra med noe selv tror jeg "fellen" ligger i å knytte aktivitetene man bedriver, meningene man innehar, osv opp mot sin egen identitet. Det er fort gjort at det blir en del av hvem man er som person og derfor vil man automatisk søke adferd som støtter opp under dette. Det være for mye trening, for mye jobb, e.l. Jeg tør da påstå at problemet ikke er trening, men hvordan man forholder seg til trening, eller hva som helst annet.

Dette var sannelig noe å tygge på!

Jeg vet ikke helt om det er en ny rosin i pølsa eller bare et uønsket hår i suppa - men jeg skal definitivt gjøre mitt for å finne ut av nettopp det. Bra levert, wingeer!

Edit; Har grublet i 27 sekunder - Absolutt rosin!

[Pinky!]

Hvorfor skal jeg bruke treningstiden min på å dyrke en annen hobby? Trening er Også hobby, men godkjenner du kanskje ikke det som en hobby? Om jeg bruker 2 timer på trening (som jeg bare har godt av både psykisk og fysisk) Eller på å samle frimerker("standard hobby"), hvorfor skal det gjøre meg noe bedre?

[Linjemannen]

Hvorfor skal jeg bruke treningstiden min på å dyrke en annen hobby? Trening er Også hobby, men godkjenner du kanskje ikke det som en hobby? Om jeg bruker 2 timer på trening (som jeg bare har godt av både psykisk og fysisk) Eller på å samle frimerker("standard hobby"), hvorfor skal det gjøre meg noe bedre?

Om du ikke får noen større gevinst av å trene to timer i steden for en time, så kunne du kanskje samlet frimerker den andre timen. Det ville gi deg i pose og sekk på selvutvikling.

Noe sånt...

[Cazorla]

... Jeg tør da påstå at problemet ikke er trening, men hvordan man forholder seg til trening, eller hva som helst annet.

Enig! Aller helst skulle en legge igjen tankene om trening på studioet når en lukker døra. Det er likevel ikke alltid så enkelt. Det blir vanskeligere desto mer tid du bruker på aktiviteten. Er litt lik tankegang som at du er hva du spiser. Om du bare trener på fritida, er du gjerne en sinnsvakt god ost. Om du fordeler aktivitetene, lærer å lage noe nytt ved jevne mellomrom, så er du plutselig blitt et fullstappet kjøleskap av gode råvarer! Da kan ikke folk bli lei, fordi kosten er så variert. Selv kjempegod ost blir en fort lei av dersom en bare spiser det.

PS: Innlegget er ment som totalt usaklig og humoristisk forresten. Jeg mener ikke at treningen alene definerer deg som person, men det er ingen hemmelighet at aktivitetene våre er med på å forme oss og gir oss mangfold i personligheten. Jo Nesbø er en sabla interessant person fordi han mestrer så mye rart. Det samme kan sies om Hans Olav Lahlum.

[Tiwas]

Jeg gidder ikke lese alt. Leste litt på denne i natt mens jeg ikke fikk sove, og kom til innlegg #3 før ADHD-en min tok overhånd og ting ble forferdelig lite interessant. Altså...den gikk fra å være provoserende til uinteressant. Det jeg sliter med å forstå er hvordan noen kan si at mine ca 10 timer med trening og reising til/fra trening er verre enn noen som ser på TV 2 timer hver dag i stedet. Det er jo ikke så at den går på bekostning av mitt sosiale liv, for mye av mitt sosiale liv foregår på trening og med folk jeg kjenner gjennom trening. Det vi snakker om her er altså en livsstil.

Om noen er interessert kan jeg legge inn første utkast til et leserbrev jeg holder på å skrive. Det heter "Fitnesshysteri-hysteriet" og dreier seg om alle som er hysteriske om det at de mener enkelte har fitnesshysteri. Den går litt på alle menneskene der ute som er så utrolig smale i tankegangen og synsfeltet sitt at de ikke klarer å godta andres livsstilsvalg. Litt sånn sneversynte og fulle av seg selv som jeg føler Cazorla er...

[Tiwas]

Ok. Merk at dette kun er første utkast - ikke engang korrektursjekket, og skrevet på et gammelt tastatur på pad-en min etter nesten et døgn uten søvn

Det store fitnesshysteri-hysteriet

Jeg må få det av brystet - jeg er så ufattelig lei av hysteriet rundt det såkalte "fitness-hysteriet". Med det snakker man jo da selvsagt om legitimeringen av å mobbe dem som trener litt mer enn gjennomsnittet og som ønsker å holde seg i form. Jeg sier ikke at det ikke er folk som driver med fitness som drar strikken litt vel langt, men det er alvorlig talt ingen grunn til å legitimere å dra alle over den samme kammen. Og la oss nå være dønn ærlige - direkte mobbing av oss som tar fitness mer alvorlig har vært legitimt lenge nok uten å skulle sette navn på det.

Da jeg vokste opp, og jeg liker å tro at det er slik fremdeles, ble vi lært opp til å ikke kommentere det om noen var overvektige. Det var jo ikke sikkert de kunne noe for det, og selv når de kunne noe for det var det jo mulig at det var andre faktorer med i spill. Så de færreste kommenterer det når noen kommer med sitt høye blodtrykk og blodprøveverdier som hadde egnet seg godt som påskekrim for legeforeningen er det ikke lov å kommentere. Selv om de har en halv smultring i barten, en vaffel med brunost i ene hånden og en latte som knapt inneholder kaffe i andre. Men om noen setter seg ned med en cottage cheese til lunch, eller gud forby - går tidlig hjem fra en firmafest uten å ha drukket en eneste liter med gratis sprit så har man jo lagt opp til å være legitim målskive for omverden. "Vær litt sosial, 'a" er et vanlig utsagn om man ikke drikker eller begrenser det til et glass til maten fordi man ikke liker hvordan kroppen føles dagen derpå. Og enda verre blir det om man drar tidlig hjem fordi man skal trene dagen etterpå eller ikke vil være med på pizzalunch fordi man jo har planlagt noe godt og sunt til middag hjemme. For egen del var jeg nær ved å sprekke etter å ha fått servert de samme kommentarene om min sunne lunch i kantinen hver eneste arbeidsdag i nesten to år. Det skjedde da en ansatt, som jeg selvsagt ikke har lov til å kommentere fasong eller kardiovaskulær helse på, ga meg en 20 minutters lektyre om farene ved å spise så lite variert som jeg gjorde. Dette uten å vite hverken hva jeg spiser til frokost eller middag. Og vedkommende hadde bare et par uker tidligere stolt uttalt at når det ble sene arbeidsdager og lite tid til middag, ja da ble det ofte kjøpt en bøtte med Ben & Jerry's iskrem i stedet. Og selv da er det jo selvsagt ikke lov for oss å kommentere at det kanskje hadde vært bedre å ta seg en brødskive. Er det bare jeg som ser en viss skjevhet her? Skal vi måtte godta all mulig dritt som blir kastet bare fordi vi viser en viss styrke, både mentalt og fysisk, ved å motstå fristelser og løfte tunge ting?

"Men du må jo leve litt, må du huske" er en annen ting som ofte kommer opp. Det kommer som regel hånd i hånd med et avslag på tilbudet om wienerbrød midt i uken. Hva i all veren har wienerbrød å gjøre med å leve?? Eller er det bare at folk langer ut fordi vi minner dem på at de ikke eier styrke til å stå over å spise ting de vet ikke er bra for dem? De fleste av oss spiser gjerne wienerbrød, kebab, pizza på restaurant, et påskeegg eller to eller hva det måtte være vi har lyst på. Vi er bare klare på at vi ikke skal gjøre det hver dag. Ikke bare fordi vi liker hvordan vi ser ut når vi er forholdsvis slanke, men også fordi vi føler oss bedre dagen etter å ha spist sunt.

Jeg tror jeg snakker for de aller fleste når jeg sier at "kose seg"--bølgen har slått alt for langt inn over Norge. Tidligere koste vi oss i helgen, og det var mange færre overvektige. Vi drev med idrett og fikk lov til å falle ned fra trær. Og gjett hva - vi var sunnere og mindre fete. Så kommer det en bølge som karakteriseres av at man skal kose seg hver dag. Kanskje ikke like mye hver dag som man før bare gjorde en gang i uken, men legg sammen disse bolleposene, lattene, vaflene i bilen osv osv og det er ikke rart man går opp i vekt. Noen ser dette selv og kaster seg over en ny motediett som de kan feile på med god samvittighet etter et par uker, og det er allment godtatt. Det er når man ikke sprekker, men til tross for at vi ogå blir fristet men klarer å stå over fordi vi vet at stemmen i bakhodet gir seg snart, ja da blir det leven. Jeg velger å tolke det som misunnelse fra de som ikke makter å si nei, men det gjør det ikke noe mindre plagsomt.

Men som om det ikke er ille nok at noen av oss er frekke nok til å holde kaloriene nede og spise mer sunt fett og protein enn gjennomnittet, så har man de som trener i tillegg. Jeg snakker ikke om dem som tusler inn i spinningsalen et par ganger i uken eller henger på treningssenteret for å snakke med kompiser, men de som faktisk liker å presse seg. Og da får man noen ganger følelsen av å være på nippet til terrorist, og folk begynner å omtale en som "hysterisk" og "asosial". Tenk på dette - en som samler frimerker kan godt ha brorparten av omgangskretsen sin i frimerkeklubben, en som skyter med pistol kan fint henge sammen med skyteklubbkompiser og sitte og drikke øl mens de lader patroner til neste uke, og folk som liker å se at andre driver idrett kan gjerne sitte på mørke pubber og se kamper flere kvelder i uken uten å utveksle annet enn grynt og rop. Hvorfor i all verden er det da så ille å ha venner som bryr seg om kosthold og helse, og hvorfor er man asosial om man ikke har noe ønske om å henge med folk som har helt andre interesser?

Igjen vil jeg si at det selvsagt er folk som drar fitness for langt, og det er også folk med forstyrrelser som bruker fitness som en måte å skjule problemene sine. Men kan noen komme her og si at dette ikke eksisterer i andre miljøer?

Nå må det snart være på tide at folk holder kjeft og lar andre få drive med det de selv trives med. Selv trives jeg best akkurat i det øyeblikket der jeg innser at jeg kanskje klarer å løfte vekten en gang mer enn forrige økt. I det øyeblikket der man går fra å tro at det er over og man like gjerne kan gi opp, men så finner akkurat nok styrke til å stable bena under seg og fortsette - gjerne mens man ser at de andre blir liggende. Jeg lever når jeg har et mål å jobbe mot og når har bestemt meg for at dette skal jeg få til. Andre lever når de kan invitere venner på wienerbrød eller se yndlingsspilleren score mål på en eller annen engelsk eller italiensk gressmatte, eller for den saks skyld når de kan snike seg unna frokosten og ta en vaffel i bilen. Men hva er egentlig problemet så lenge man ikke påfører andre problemer? Hvorfor i det hele tatt bruke energi på hva andre ønsker å gjøre med livet sitt? Kan ikke folk bare lese kardemommeby-loven og feie for egen dør?

[Delta32]

Hvorfor er du så nedsettende? Dette er ikke mobbing, men det er ikke vanskelig å forstå hva du mener om enkelte. Du går derfor litt i den samme fellen selv. Jeg legger ved en link av en artikkel skrevet av Finn Skårderud, kanskje det kan være en bedre kilde til debatt;

http://www.aftenposten.no/meninger/Kroppen-er-den-nye-sjelen-7418582.html#.U1IySlc3Iho

[Dwarniel]

Det virker som en del av dere har utelatt psykisk helse når det er snakk om "hvor ofte en bør trene" for helsens skyld.

[Tiwas]

Det virker som en del av dere har utelatt psykisk helse når det er snakk om "hvor ofte en bør trene" for helsens skyld.

Tenker du hvordan fysisk fostring er viktig for folks psykiske helse eller hvordan psykisk helse kan endres i negativ retning ved for mye fokus på trening?

[Dwarniel]

Tenker du hvordan fysisk fostring er viktig for folks psykiske helse eller hvordan psykisk helse kan endres i negativ retning ved for mye fokus på trening?

Det første. Jeg fungerer bedre i hverdagen med splitt 6 dager i uka fremfor fullkropp 3 dager i uka mtp min psykiske problematikk.

[Tiwas]

Det første. Jeg fungerer bedre i hverdagen med splitt 6 dager i uka fremfor fullkropp 3 dager i uka mtp min psykiske problematikk.

Ja, slik er det for meg også. Mye energi som må ut etter en dag på kontoret.

[wingeer]

Kunne det tenkes at man opplevde samme effekt av å gjøre noe annet man liker? Åpent spørsmål.

[Dwarniel]

Kunne det tenkes at man opplevde samme effekt av å gjøre noe annet man liker? Åpent spørsmål.

Joda. Men trening spesifikt har jo veldig god effekt på depresjon bl.a.

[Stephanie F]

Kunne det tenkes at man opplevde samme effekt av å gjøre noe annet man liker? Åpent spørsmål.

Jeg får dopamin og "ro i sjela" av å male, men jeg må fortsatt få gjort av litt fysisk løfting for å være komplett lykkelig.

[Tiwas]

Kunne det tenkes at man opplevde samme effekt av å gjøre noe annet man liker? Åpent spørsmål.

Ikke for meg. Jeg får ro til å gjøre andre ting etter trening

[Loco]

Har jeg forstått startinnlegget rett om det er studiokulturen som blir slaktet, men breddeidrett er helt fair, selv om man gjerne utøver den oftere enn 3 ganger i uka?

[Infa]

Det første. Jeg fungerer bedre i hverdagen med splitt 6 dager i uka fremfor fullkropp 3 dager i uka mtp min psykiske problematikk.

Ja, slik er det for meg også. Mye energi som må ut etter en dag på kontoret.

Nettopp! Godt sagt! Så lenge en selv har innsikt i at en trener såpass mye som en gjør, ikke fordi en ønsker å komme i god form og utvikle muskler, men fordi det fungerer enten som en slags terapi eller den beste form for stimuli hos vedkommende, så burde det være helt greit. Jeg appellerer til de som ikke er bevisst på den tankegangen, og trener en overdreven mengde for alle de gale motivene. Hovedhensikten med tråden er å gjøre folk bevisste, og å definere grensen for hva som gir en helsemessig gevinst rent fysisk. Dette i tråd med Helsedirektoratet, slik tidligere henvist. Det finnes mange grunner til å overskride dette antallet timer med styrketrening, men en må i det minste være klar over hvorfor en gjør det! Og samtidig være klar på hva en ofrer av tid og vurdere det opp imot nytten av andre aktiviteter, eller bare det faktum at en kunne hatt et vidt spekter av aktiviteter framfor bare en om en prioriterte annerledes.

[HenrikWL]

Som Keegil sa, så ville trolig folk reagert annerledes om jeg sa at det var nok med 7 timer PC-spilling i uka.

Jeg vil på ingen måte kuppe tråden, men da det nå ser ut til at momentet i den er i ferd med å ebbe ut og du ser ut til å være en person som liker tankeføde tenkte jeg å kort kommentere akkurat dette her siden det også er et emne som står meg relativt nært.

Det finnes argumentasjon for at spilling som selvstendig aktivitet har en rekke positive effekter på kognisjon (og dermed, indirekte, mental helse), og at 7 timer i uken er et anbefalt minimum. Kan hende er det fullstendig uinteressant for deg, men jeg spanderte nå en "mental kjeks" her så kan du gjøre med den hva du vil.

Skulle dette utvikle seg til en diskusjonsrekke må moderatorer selvsagt skille ut en egen tråd dersom de mener det passer seg slik.

[Gjest]

*Hiver inn en liten brannfakkel i en lunken tråd*

Nå er jeg tilhenger av fri vilje og voksne menneskers ansvar for egne liv, men jeg ser også at enkelte kan få en "sykelig" livsstil som blir altoppslukende - og det tror jeg er uheldig for de det gjelder.

Det er gitt at fysisk aktivitet er bra for kroppen, så trening er bra. Et godt kosthold er også viktig for at kroppen får sunn og god næring. Som HenrikWL er spilling bra for kognitiv utvikling.

Selv om noe er bra, er det ikke gitt at det beste er å bruke all tid og oppmerksomhet på det.

En religiøs person kan ofte ha et altoppslukende forhold til sin relgion. H*n dreier gjerne alle tenkelige samtaler inn på sin religion. Sånt er sykelig. Det samme gjelder for fitnessfolk som egentlig kun interesserer seg for trening, kosthold, makroer, kosttilskudd etc. Jeg vil si dette er religionen deres og er like sykelig. En som spiller dataspill titalls timer i uka har også et usunt forhold til livet.

For all del, alle kan gjøre som de vil, men hvis alt skal dreie seg om trening og kosthold, så går man glipp av så mye annet i livet. Og hvis alle samtaler skal dreies inn på trening og mat, så blir det også fort uinteressant for de som ikke har dette som sin religion.

Med dette mener jeg ikke de som trener 7 timer i uka, men de som bruker det meste av sin våkne tilstand til å tenke på trening og kosthold eller å trene/spise.

[Keegil]

Trådens utvikling tatt i betraktning så er det kanskje den minst brannfaklete brannfakkelen jeg har sett på en god stund.