Den store nerdetråden

[CaraMella]

[ATTACH]148945[/ATTACH]

Sorry... måtte bare:ROFLMAO:

[Valan]

[ATTACH]148945[/ATTACH]

Sorry... måtte bare:ROFLMAO:

Sorry.. måtte bare jeg og

[malenesofie]

Åssen synes du kvalieten på wheel of time måler seg opp mot GoT og LotR?

1. GoT

2. LotR

3. WoT

Elsker "råheten" i GoT, der ingen er trygge for å bli beheada av forfatteren. Elsker også persongalleriet, de ulike karakterene og nyansene. Her synes jeg WoT ikke kan måle seg, som nevnt overfor her har WoT et litt for svart-hvitt persongalleri. Bøkene har jo også fått kritikk for sin fremstilling av kvinner som jevnt over sure og sinte, samt kontrollert av følelser. Satt hele serien og venta på at Elaine endelig skulle komme til fornuften og foreta et rasjonelt valg i stedet for et følelsesstyrt et, men det skjedde aldri. Et stort pluss med WoT er lengden på serien, er deilig med en serie der man kan virkelig foreta et dypdykk i universet. Skulle dog ønsket meg enda mer, f.eks. forklaring på de som bor i Shara og hvorfor de havna på den siden de havna på i the last battle, og ikke minst mer om aelfinns og eelfinns!

[malenesofie]

[Decoy123]

1. GoT

2. LotR

3. WoT

Elsker "råheten" i GoT, der ingen er trygge for å bli beheada av forfatteren. Elsker også persongalleriet, de ulike karakterene og nyansene. Her synes jeg WoT ikke kan måle seg, som nevnt overfor her har WoT et litt for svart-hvitt persongalleri. Bøkene har jo også fått kritikk for sin fremstilling av kvinner som jevnt over sure og sinte, samt kontrollert av følelser. Satt hele serien og venta på at Elaine endelig skulle komme til fornuften og foreta et rasjonelt valg i stedet for et følelsesstyrt et, men det skjedde aldri. Et stort pluss med WoT er lengden på serien, er deilig med en serie der man kan virkelig foreta et dypdykk i universet. Skulle dog ønsket meg enda mer, f.eks. forklaring på de som bor i Shara og hvorfor de havna på den siden de havna på i the last battle, og ikke minst mer om aelfinns og eelfinns!

Jeg er enig i hvordan råheten i GoT gjør serien fantastisk. Hvordan han skildrer realistiske, brutale og usensurerte elementer som mellommenneskelige relasjoner og moralske eller amoralske valg og handlinger i et overnaturlig univers. En annen ting jeg elsker er hvordan serien starter i et mer eller mindre tilsynelatende realistisk og jordnært univers, der man bygger opp et forhold til karakterene i en verden som omtrent kunne eksistert på ekte. De overnaturlige elementene blir innflettet gradvis, og klimakser etterhvert. Da er det enda enklere for leseren å leve seg inn i fantasiuniverset, fordi man i utgangspunktet ble presentert med karakterene i en mer "ekte" setting. Det er rett og slett bare dødsnice, og jeg har kun sett teknikken bli brukt andre steder i Berserk.

[Decoy123]

[okveine]

[PlastBox]

1. GoT

2. LotR

3. WoT

Elsker "råheten" i GoT, der ingen er trygge for å bli beheada av forfatteren. Elsker også persongalleriet, de ulike karakterene og nyansene. Her synes jeg WoT ikke kan måle seg, som nevnt overfor her har WoT et litt for svart-hvitt persongalleri. Bøkene har jo også fått kritikk for sin fremstilling av kvinner som jevnt over sure og sinte, samt kontrollert av følelser. Satt hele serien og venta på at Elaine endelig skulle komme til fornuften og foreta et rasjonelt valg i stedet for et følelsesstyrt et, men det skjedde aldri. Et stort pluss med WoT er lengden på serien, er deilig med en serie der man kan virkelig foreta et dypdykk i universet. Skulle dog ønsket meg enda mer, f.eks. forklaring på de som bor i Shara og hvorfor de havna på den siden de havna på i the last battle, og ikke minst mer om aelfinns og eelfinns!

Hva med Egwene? Hun starter serien som en ganske typisk tenåring med stort selvbilde (typisk big fish in a small pond), går gjennom diverse rimelig hårreisende opplevelser, og kommer ut på andre siden som en steinhard krigerkvinne. Du kan ikke si at Egwene var noen typisk følelsesstyrt fjolle da The White Tower var under angrep, ei heller da hun valgte å hjelpe og gi amnesti til en del av folkegruppen som hadde dratt henne gjennom det værste hun noengang hadde opplevd?

Hva med Moiraine og Siuan? De er begge rimelig målorienterte og både hardtarbeidende og hardtslående.

Hva med kona til Mat? Hu er ganske tydelig kvinne, i kontrast til mannfolka rundt seg, samtidig som hun står i sterk kontrast til de innfødte.

Hva med hu crazy-as-shit dama som er the Voice og the... jeg husker ikke helt, hu jobber for kona til Mat. Hu er mer "manndig" enn mange av mennene i serien.

Kona til Perrin..? Dama som får den gjeitebukken av en gråstein til å gjøre som hu vil? Ingen mangel på bein i nesa der heller. ^^,

Skjønner ikke hvor denne kritikken mot WoT-universet og dets forfatter kommer fra. Ja, kvinner lar seg oftere påvirke av følelser enn menn gjør. Big whoop, er det virkelig noen som blir sjokkerte og mystifiserte av å lese en bok som for endel av karakterene reflekterer dette?

Ja, et Elaine er tidvis sutrete (ikke glem effektene av å bære tvillingene til.. vel, han som er faren). Mat er en ansvarsløs, arbeidssky gambler/svindler og damebedårer i stor stil. Klager menn av den grunn på forfatterens fremstilling av menn? Jeg er ikke sånn! *shock and indignation*

[malenesofie]

Hva med Egwene? Hun starter serien som en ganske typisk tenåring med stort selvbilde (typisk big fish in a small pond), går gjennom diverse rimelig hårreisende opplevelser, og kommer ut på andre siden som en steinhard krigerkvinne. Du kan ikke si at Egwene var noen typisk følelsesstyrt fjolle da The White Tower var under angrep, ei heller da hun valgte å hjelpe og gi amnesti til en del av folkegruppen som hadde dratt henne gjennom det værste hun noengang hadde opplevd?

Hva med Moiraine og Siuan? De er begge rimelig målorienterte og både hardtarbeidende og hardtslående.

Hva med kona til Mat? Hu er ganske tydelig kvinne, i kontrast til mannfolka rundt seg, samtidig som hun står i sterk kontrast til de innfødte.

Hva med hu crazy-as-shit dama som er the Voice og the... jeg husker ikke helt, hu jobber for kona til Mat. Hu er mer "manndig" enn mange av mennene i serien.

Kona til Perrin..? Dama som får den gjeitebukken av en gråstein til å gjøre som hu vil? Ingen mangel på bein i nesa der heller. ^^,

Skjønner ikke hvor denne kritikken mot WoT-universet og dets forfatter kommer fra. Ja, kvinner lar seg oftere påvirke av følelser enn menn gjør. Big whoop, er det virkelig noen som blir sjokkerte og mystifiserte av å lese en bok som for endel av karakterene reflekterer dette?

Ja, et Elaine er tidvis sutrete (ikke glem effektene av å bære tvillingene til.. vel, han som er faren). Mat er en ansvarsløs, arbeidssky gambler/svindler og damebedårer i stor stil. Klager menn av den grunn på forfatterens fremstilling av menn? Jeg er ikke sånn! *shock and indignation*

Egwene er helt klart en av favorittkarakterene mine i serien, som har en fantastisk utvikling. Men jeg synes dessverre at mange av de andre kvinnelige karakterene beskrives mer som å være snurte på mannfolka 95% av tida, og det blir litt for flatt for min del. Jeg vil heller se mer politisk spill ala Egwene når hun står midt oppi hele White Tower-holloisen, enn å lese den fjortende beskrivelsen av at Faile igjen er sur på Perrin, og at han igjen ikke skjønner noe som helst. Når det skal sies, så synes jeg ikke det bare er kvinnene i bøkene som har karakterbrister. Irriterer meg grønn over Rand i midten av bøkene, Perrin er alt for todimensjonal, og Mat blir nærmest en karikatur innimellom. Jevnt over er det mange av karakterene som mangler dybde etter mitt syn. Men det er igjen en personlig mening. Det er kvinnelige karakterer jeg liker, kvinnelige karakterer jeg misliker, mannelige karakterer jeg liker og mannelige karakterer jeg misliker. Jevnt over synes jeg at det er en tendens til at kvinnene fremstilles som sure, mens mennene fremstilles som dumme. Serien har fått kritikk fra sine lesere om nettopp dette, så det er ikke noe bare jeg sitter å henger meg opp i og blir indignert over, men en mening som deles av flere fans.

Hvordan du fikk "Bøkene har jo også fått kritikk for sin fremstilling av kvinner som jevnt over sure og sinte, samt kontrollert av følelser. Satt hele serien og venta på at Elaine endelig skulle komme til fornuften og foreta et rasjonelt valg i stedet for et følelsesstyrt et, men det skjedde aldri. " til å bli klaging, sjokk og indignasjon vet jeg ikke, men det blir litt for dumt til at jeg gidder å kommentere videre på dette, og minner meg litt for mye om tidligere diskusjoner med deg. Jeg mener at karakterene er for sort-hvitte, du er selvfølgelig velkommen til å mene noe annet, det er vel i grunn ikke så mye å diskutere.

[inbalance]

[ATTACH]148945[/ATTACH]

Sorry... måtte bare:ROFLMAO:

Deg har jeg sett på actic storgata, tror jeg?

[CaraMella]

Deg har jeg sett på actic storgata, tror jeg?[/quote

du trooor det ja

[inbalance]

Hvis det er deg, ja.. Periodevis trent i storgata endel, og tror jeg har sett deg noen ganger.

I forhold til serier er true detective og hannibal de siste seriene som jeg har forelsket meg i. Anbefaler de begge på det sterkeste, selv om de kan være en anelse groteske, særlig hannibal.

[PlastBox]

Egwene er helt klart en av favorittkarakterene mine i serien, som har en fantastisk utvikling. Men jeg synes dessverre at mange av de andre kvinnelige karakterene beskrives mer som å være snurte på mannfolka 95% av tida, og det blir litt for flatt for min del. Jeg vil heller se mer politisk spill ala Egwene når hun står midt oppi hele White Tower-holloisen, enn å lese den fjortende beskrivelsen av at Faile igjen er sur på Perrin, og at han igjen ikke skjønner noe som helst. Når det skal sies, så synes jeg ikke det bare er kvinnene i bøkene som har karakterbrister. Irriterer meg grønn over Rand i midten av bøkene, Perrin er alt for todimensjonal, og Mat blir nærmest en karikatur innimellom. Jevnt over er det mange av karakterene som mangler dybde etter mitt syn. Men det er igjen en personlig mening. Det er kvinnelige karakterer jeg liker, kvinnelige karakterer jeg misliker, mannelige karakterer jeg liker og mannelige karakterer jeg misliker. Jevnt over synes jeg at det er en tendens til at kvinnene fremstilles som sure, mens mennene fremstilles som dumme. Serien har fått kritikk fra sine lesere om nettopp dette, så det er ikke noe bare jeg sitter å henger meg opp i og blir indignert over, men en mening som deles av flere fans.

Ja, vet det generelt er en kritikk mange hiver seg på. Har til og med fått høre den fra folk som synes hele serien er teit nettopp av grunnen du skisserer, etter å ha lest 1/3 av første boka. x)

Ellers synes jeg han skildrer karakterer helt all right. Det er jo Epic Fantasy det er snakk om, så de slemme/dumme må være slemme/dumme, og de snille/naive må være snille/naive. Det er som du selv sier karakterer man liker godt, og karakterer man misliker, akkurat som i det virkelige liv, eh?

Hvordan du fikk "Bøkene har jo også fått kritikk for sin fremstilling av kvinner som jevnt over sure og sinte, samt kontrollert av følelser. Satt hele serien og venta på at Elaine endelig skulle komme til fornuften og foreta et rasjonelt valg i stedet for et følelsesstyrt et, men det skjedde aldri. " til å bli klaging, sjokk og indignasjon vet jeg ikke, men det blir litt for dumt til at jeg gidder å kommentere videre på dette, og minner meg litt for mye om tidligere diskusjoner med deg. Jeg mener at karakterene er for sort-hvitte, du er selvfølgelig velkommen til å mene noe annet, det er vel i grunn ikke så mye å diskutere.

Mjeh, bare litt random slapp humor i et emne ingen tar så seriøst at diskusjonen tar helt av. Følte for å påpeke at det ikke kan være lett å skulle være forfatter, når ethvert skriveri som kan tolkes som et angrep på eller en kritikk av kvinner automatisk tolkes som nettopp det. Lukter jeg følelsesstyrte mennesker..? Høhø Det ville i mine øyne vært et fullstendig urealistisk persongalleri om ikke mannfolka fremsto som dumme i møte med damers måte å se ting på eller om kvinnfolka ikke i varierende grad tok avgjørelser basert på følelser. Klisjéer som gjennomsyrer hele samfunnet inn til beinet eksisterer tross alt for en grunn, og jeg kjenner meg godt igjen i den typiske Perrin/Faile-problemstillingen.

[malenesofie]

Lukter jeg følelsesstyrte mennesker..? Høhø .

Ooog her har vi grunnen til at det jevnt over er litt kjedelig å diskutere med deg i kjønnsrelaterte debatter

jeg kjenner meg godt igjen i den typiske Perrin/Faile-problemstillingen.

Hvis dette er en type forhold du kjenner deg igjen i, og det er slike kvinner du er vant med, så kan jeg forstå at mange av karakterene i WoT fremstår som normale for deg.

Det er vel en grunn til at WoT har fått kritikk for platt persongalleri, mens GoT ikke har fått denne kritikken. Karakterene i GoT favner over et bredere spekter, der ulike personlighetstrekk finnes i alle type personer, og der de fleste karakterene har en dybde som jevnt over mangler i WoT. Karakterene er nok hovedgrunnene til at GoT blir favorittserien min, selv om både LotR og WoT har en langt mer episk historie, med good vs. evil, verdens ende osv.

Men la oss ikke gjøre dette til nok en poengløs kjønnsdebatt, og heller diskutere mer episk fantasy og annen snacks! Har akkurat gjort meg ferdig med Neil Gaimans American Gods for ørtende gang, og er på jakt etter noe nytt, noen som har tips?

[PlastBox]

Ooog her har vi grunnen til at det jevnt over er litt kjedelig å diskutere med deg i kjønnsrelaterte debatter

Hvis dette er en type forhold du kjenner deg igjen i, og det er slike kvinner du er vant med, så kan jeg forstå at mange av karakterene i WoT fremstår som normale for deg.

Det er vel en grunn til at WoT har fått kritikk for platt persongalleri, mens GoT ikke har fått denne kritikken. Karakterene i GoT favner over et bredere spekter, der ulike personlighetstrekk finnes i alle type personer, og der de fleste karakterene har en dybde som jevnt over mangler i WoT. Karakterene er nok hovedgrunnene til at GoT blir favorittserien min, selv om både LotR og WoT har en langt mer episk historie, med good vs. evil, verdens ende osv.

Men la oss ikke gjøre dette til nok en poengløs kjønnsdebatt, og heller diskutere mer episk fantasy og annen snacks! Har akkurat gjort meg ferdig med Neil Gaimans American Gods for ørtende gang, og er på jakt etter noe nytt, noen som har tips?

Tja, det lever kanskje ikke opp til kravene om dybde og slikt, men for god underholdning og god fantasy:

• The Riyria Chronicles (Michael J. Sullivan)
  
• The Riyria Revelations (Michael J. Sullivan)
  
• Kingkiller Chronicle (Patrick Rothfuss)
  
• Absolutt alt av Brandon Sanderson, særlig "Stormlight Archive"-serien.
  
• Diablo: The Sin Wars og resten av bøkene satt i Sanctuary-universet (særlig de gamle, fra før Diablo 3 kom ut)
  

[XtrM]

[ATTACH]148773[/ATTACH]

Verdt litt over 100 kroner måneden. Ulike teamer og masse gøy og litt skrot

Lootcrate.com

I samme boks var det t-skjorte (joki), comic, star wars nøkkelring, to posters, pin og magnet - tema skurker

Hva link skal jeg bruke? Denne?

[Mali-H]

Hva link skal jeg bruke? Denne?

Jepp

ps. følg de gjerne på face også, en del giveaways osv.

[XtrM]

Jepp

ps. følg de gjerne på face også, en del giveaways osv.

Uh, skal melde meg inn i morra Er i kristiansand nå BTW

Fine sørlandtsværet *diggbart*

[Mali-H]

Uh, skal melde meg inn i morra Er i kristiansand nå BTW

Fine sørlandtsværet *diggbart*

Da må du nesten ta turen innom Fresh Fitness på Lund da, fine senteret mitt ;D

[PlastBox]

Hva med tips til meg da? Digger Wheel of Time og The Stormlight Archive for deres store skala og gode magisystemer. For å presisere: Med god mener jeg at det ikke er "mages" med tilgang til en eller annen mystisk ressurs (e.g. "mana") som kan trylle frem ildkuler uten noen forklaring hverken på hva ressursen er eller hvordan den forholder seg til verden generelt, eller på hvordan ildkula faktisk ble laget.

Brandon Sanderson er utrolig kreativ når det kommer til å finne opp opplegg der det overnaturlige er satt i system, med begrensninger som avler kreativitet i bruken av evnene* fremfor det mer typiske scenarioet der det er størrelsen på kanonen som teller, og helten har alltid størst kanon.

*fremfor deus ex machina (som at man plutselig utavdetblå kan teleportere eller slenge opp et skjold, evner som hadde løst 90% av historiens tidligere problemstillinger) som alltid dukker opp i mer amatørmessig fantasy.

Er forøvrig også stor fan av antihelt-rollen som f.eks. Necromancer-klassen i Diablo 2 som lever liv dedikert til kunsten (vekke de døde, skjeletter, curses, osv.) de higer etter å mestre og livsfilosofien (Balanse med stor de følger tross at vanlige folk in-universe ikke akkurat er nevneverdig vennligsinnede ovenfor dem.

Så, noen gode boktips? Gjerne epic fantasy, gjerne gode og lange serier, med magi som er mer enn et gratis "Get out of jail free"-kort når forfatteren har skrevet seg inn i et hjørne, og gjerne med karakterer som i alle fall kan være sånn halvveis interessante å lese.