Gå til innhold

Å jobbe mot å bli glad i kroppen sin som den er


Gjest CecA83

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Vet det er lett å fokusere mye på dette når det plager en, men kanskje gjøre ting som får bort litt av fokuset? :-) gjør mer av ting du blir glad av, vær med venner, fortsett å trene og, tja, rett og slett behandle deg bra :) trening og kosthold, kropp osv kan fort bli i overkant fokus på? ta deg en fridag når du kjenner for det, kjøp inn blad og kos deg inne med god samvittighet i ny og ne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg kjenner følelsen! :sorry:

Men for meg har det faktisk hjulpet etter jeg begynte på poledacing. Der MÅ du gå med hotpants, og du MÅ dra singletten opp til puppa av og til. Og du MÅ ligge og vri deg på gulvet med rumpa i været, samt at du MÅ stå og sleike stanga sånn her foran en haug med andre folk:

http://www.youtube.com/watch?v=LVoYhIgSUJ0

Jeg vet ikke hvorfor, men det hjelper veldig på selvbildet av en eller annen grunn. (y)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvorfor trener du som du gjør?

Hvorfor spiser du som du gjør?

Hvor viktig er egentlig en "fit" kropp?

Kanskje det som skal gjøre at du er glad i kroppen din ikke nødvendig skal bunne ut i hvordan den ser ut, men heller alt den kan gjøre?

At du har en frisk og funksjonell kropp som kan løpe og trene styrke?

Som kan frakte deg fra A til B?

Som kan klatre opp fjell og svømme til havbunner?

Som kan gå turer med venner og danse på byen?

Den kroppen som er din, som er unik og særegen, som kanskje ikke bærer akkurat den vekten du ønsker, men som bærer deg, og fører deg trygt gjennom livet?

Det er så utrolig, utrolig, utrolig mye mer til livet enn kropp, mat og trening. Jeg sier ikke at det ikke er viktig, men fokuset blir noen ganger alt for stort. Det er fint å sette seg mål, men når målene alltid ender opp i "jeg skal bli bedre" som følge av at "jeg ikke er bra nok nå", går man inn med feil fot først. Når du da når det punktet som skulle være bedre vil heller ikke det være bra nok. Hva tilsier at en "finere" kropp er ensbetydende med mer lykkelig?

Jeg skjønner at det jeg skriver høres banalt ut, og at det trolig ikke hjelper deg i det hele tatt.

Men prøv å tenk på det.

Hva ønsker du egentlig å oppnå, og er den måten du har valgt å gjøre det på virkelig den beste?

Hvor mange ganger i uken tenker du at du skal spise sunt fordi du burde, eller at du må komme deg på trening fordi du burde?

Hvor ofte gjør du det fordi du tenker at du har lyst, og det gir deg glede, overskudd, energi? Fordi det får deg til å smile?

Personlig, av erfaring, vil jeg si at den beste måten å bli tilfreds med sin egen kropp, er gjennom å innse at den faktisk bare er en kropp. Og om den veier 60 eller 70 eller 80kg har egentlig ikke så mye å si i den store sammenhengen.

Livet først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg kjenner følelsen! :sorry:

Men for meg har det faktisk hjulpet etter jeg begynte på poledacing. Der MÅ du gå med hotpants, og du MÅ dra singletten opp til puppa av og til. Og du MÅ ligge og vri deg på gulvet med rumpa i været, samt at du MÅ stå og sleike stanga sånn her foran en haug med andre folk:

http://www.youtube.com/watch?v=LVoYhIgSUJ0

Jeg vet ikke hvorfor, men det hjelper veldig på selvbildet av en eller annen grunn. (y)

Nå er jeg mann, så mulig jeg ikke helt har troverdighet i forhold til å begripe hva du mener når det kommer til dette med pole-dancing, men når du skriver om det så tror jeg du har helt rett! Det er noe med å møte sin egen frykt og avvæpne den. Jeg tror menn kan ha det på samme måten på stranda som jenter har det. Kropp er viktig, men mange - både menn og kvinner - kan få det for seg at det er ALT, og det er det jo ikke.

:)

Når en skjønner at folk flest har mer enn nok med sin egen frykt og angst for hva alle andre tror om dem - ja, da kan en fort forstå at det viktigste er å ha det gøy med trening, med dans og fremfor alt - sammen med andre. Gjør en det, så skaper en trygghet - ikke bare for seg selv - men også for de andre. Hvor kult er ikke det? En valke her, en cellulitt der, litt i overkant vinterblek eller hva det nå er som gjør at du ikke er perfekt, det er bare slik det er. Du ligner på deg selv, på alle andre - du er et menneske av kjøtt og blod,

Flott!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My two cents: For å bli glad i kroppen din må du bli glad i deg selv :) Det kan ta tid og være veldig vanskelig, men får du endret selvbildet ditt (og jobber med å opprettholde det) vil du erfare at fokuset på kroppen og alle dens skavanker endrer seg drastisk. Har som Indiska lyst til å anbefale psykolog, ettersom dette ofte er "større" ting enn vi først tror det er, men hvis du vil jobbe med det på egenhånd kan jeg på det varmeste anbefale bøkene til Mia Thörnblom (spesielt Selvfølelelse Nå). Få med andre ord fokuset fra utsiden til innsiden, så vil utsiden henge med av seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå står jeg nok i fare for å repetere det som alt er sagt - for jeg skummet bare kjapt gjennom tråden..

For meg har det hjulpet veldig å (forsøke å...) flytte fokuset fra hvordan kroppen ser ut til hvordan den føles, og hvordan den presterer. Altså; har jeg overskudd ? Har jeg smerter? Føler jeg meg frisk? Er kroppen min sunn? Er jeg sterkere nå enn for 1 år siden ? Klarer kroppen min å utføre det livet krever av den ? (ja,ja,ja,ja...!!) =)

Og - det å tenke på kroppen som noe "hellig". Det er tross alt kroppen vår vi bor i den måtas vare på og stelles fint med =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt ligger i hodet, og alt går ut på og endre tankegang. Man må bare tvinge seg til og tenke på andre ting, og fokusere på annet enn sitte get syn på egen kropp..

Det er faktisk sånn her i verden at vi alle fokuserer mest på oss selv, og vår egen kropp. Alle andre vil tenke på seg og SITT utseende, du er mest sannsynlig ikke så spesiell at folk gidder bruke tid og krefter på og tenke på deg og ditt utseende,- igjen, de har nok med seg selv og sine egne bekymringer...Evt nok med seg selv og det og vise frem sin kropp de er fornøyd med :)

Jeg har over tid begynt og tenke på dette,- og etter noen år konkludert med at om noen har ork og overskudd nok til og vurdere meg og min kropp, så er det DE som har et problem....Jeg mener, det finnes mange med BEDRE kropp, så av den grunn bør ingen se på meg og bli misunnelig og studere meg i detalj pga det,- det finnes også mange med styggere kropp enn meg,- så heller ikke av den grunn bør jeg vekke oppmerksomhet....Om noen ikkke har sett verre, eller bedre kropp, så har de et seriøst problem, og bør komme seg litt mer ut i verden...Om du tenker etter, så gjelder det sikkert deg også? finnes de med bedre kropp og de med verre,- og skal man være dønn ærlig, så vil man uansett ALDRI få en kropp man er 100% fornøyd med :) SÅ man får tage hva man haver, og gjøre det beste ut av det, og passe på "maskineret" så det i det minste FUNGERER som det skal, selv om det ikke ser ut som det "burde" i følge eget hode...

Samme hvor fit jeg blir, blir jeg unasett ikke 165 høy, mørkt, tykte hår med fall i og evne til og vokse seg til midjen og gyllenbrun hud, med store, mandelformede dypbrune øyne.....Jeg er 180, musegrått hår, som nekter og vokse lenger enn til skuldrene, høy panne og fall på ene siden,,grønne øyne med usynlige vipper og bryn og med føflekker som hadde gjort meg til millionær om de var verdt penger :) Og dette er vel noe som også gjelder de fleste, om kroppen plutselig fikk den fasong man drømme rom, er det fortsatt små ting vi ville hengt oss opp i, som muligens er umulig og oppnå :)

Når alt dette er sagt, jeg er akkurat sånn passe fornøyd med meg selv, at jeg har det bra med livet, formen og helsa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Noen som har tips/triks o.l. å komme med?

Det høres kanskje teit ut (og kan føles ganske rart), men tipset mitt er dette: hver gang du ser deg selv i et speil, SMIL og si "du er så fin!", eller noe lignende. Fokuser på å vær overbevisende, si det som om du skulle sagt det til din beste venninne!

Det har i alle fall funket for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres kanskje teit ut (og kan føles ganske rart), men tipset mitt er dette: hver gang du ser deg selv i et speil, SMIL og si "du er så fin!", eller noe lignende. Fokuser på å vær overbevisende, si det som om du skulle sagt det til din beste venninne!

Det har i alle fall funket for meg :)

Jepp enig der!:D

Hvem har vell ikke, spesielt om morgen stått foran speilet og ikke likt det de ser??

Er utrolig teit i starten og man får motsatte tanker med en gang! MEN gjør det hver dag, i flere uker så skal du se at tankene dine endrer seg ;) Nøkkeln er å tvinge seg over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...