Gå til innhold

Flyktningskrisa


Arnulf

Anbefalte innlegg

Lurer på hva brukerene på Fitnessbloggen mener om den nåværende flyktningskrisen. Er nordmenn flest for flere flyktninger inn til landet? Har en følelse at de menneskene som er for saken, får mest mediedekning. Dermed kan det virke som "majoriteten av folket" er for.

Er Norge bærekraftig nok til å ta imot såpass mange mennesker? Det virker som folk blir lett revet med når de ser på nyhetene og sier "Herregud så horribelt! Vi må ta imot den alle sammen", uten å tenke over hvor mange som kommer og hvordan vi skal ta imot dem.

Jeg vet ikke hvordan krisen skal løses eller hvor mange som skal få plass i Norge. Kanskje det går helt greit med over 8000 flyktninger til Norge, men jeg er skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På stedet? Hvilket sted? Syria er i en grusom borgerkrig, over halve landets befolkning er på flukt. Det er særs begrenset hva man kan gjøre for noen i feks Homs (google it).

Vi tar brøkdel hit, det samme gjør mange andre. Totalen er at veldig mange får hjelp. Og det skulle da bare mangle.

Det som skjer med syrerne nå kan sammenliknes med det som skjedde på Balkan på 90-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal vi ta 10.000 flyktninger hit når vi for samme sum kan hjelpe 260.000 i nærområdet (Jordan) med grunnleggende helsestell, rent vann, mat og skole? Er ikke det blodig umoralskt? Hva med de økonomisk og fysisk svakeste som ikke en gang er i stand til å reise hit? Hva skal vi si til de som ikke får komme til Norge?

Innenfor EØS er det kun ett eneste land som overgår Norge i å ta i mot asylsøkere de siste 10 årene og det er Sverige - et land som alt nå har både sosiale og økonomiske problemer som følge av dette. Vi har tatt i mot grovt sett 500.000 flykninger. Hvorfor snakker da folk som om Norge aldri har tatt i mot en eneste flyktning?

Debatten i media er som ofte preget av følelser og irrasjonalitet og det har blitt slik at det er totalt umulig å kunne stille seg kritisk til det som nå skjer uten å bli stemplet som en følelsesløs egoist og et kaldt og avskyelig medmenneske.

Kilde:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et inntrykk av at særlig på venstresiden av det politiske spekteret tenker man ikke resultat/konsekvens, men intensjon. Pga dette begås en tankefeil hvor man tror at man har monopol på den rette mening, for de som ikke deler din oppfatning har åpenbart onde hensikter. Det er derfor det å privatisere skoler blir møtt med påstander om at du hater barn. De forstår ikke at folk på høyresiden også er ute etter å forbedre skolen, men at de er uenig i metoden. Alle studier på området sier at dersom du møter en som har sementert sin oppfatning med gode motargumenter vil de bli aggressive og stå enda sikrere på sitt selv om alle bevis taler i mot. Følgelig er det ikke noe vits i å snakke fornuft med disse sosialistene. Du må appellere til følelser av skyld og narsissisme. Eneste måte å ta dem på er shamingtaktikker, hvor du fremstiller dem som de onde og deg selv som moralsk overlegen, samtidig som du konstruerer et offer for deres ideer som du holder opp foran dem mens du gråter av elendigheten du beskriver. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dumt spørsmål ; men etter enkelte oppslag i mediene om hvor lite hjelp syriske flyktninger eegentlig trenger (bilder av nyankomne på stranden som tar selfies med nyere iPhones , osv), kan vi ikke da snu det på hodet og si at dette er en gruppen mennesker Norge vil tjene på å ta inn(relativt sett) ?

Middelklassen har jo som regel tålelig greit nivå på utdanning, og jevnt over har de opplevd mindre jævelskap, som igjen burde gjøre integrering og deltakelse i samfunnet etc langt lettere enn ved å utelukkende fokusere på de som har minst og trenger mest hjelp?

Når man snakker om å hjelpe de "der de er" vs å hjelpe de hit, er jeg en soleklar fan av "ja takk, begge deler". Gjøre noe med grunnen til at de er flyktninger, gi de bedre fasiliteter i den grad det er mulig der nede, og ta inn plænty her på berget.

Å ta inn 8000 mennesker betyr å øke innbyggertallet fra ca 5084000 til 5 mill 92000,som er en en økning på 0,1%. Det tror jeg vi klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt spørsmål ; men etter enkelte oppslag i mediene om hvor lite hjelp syriske flyktninger eegentlig trenger (bilder av nyankomne på stranden som tar selfies med nyere iPhones , osv), kan vi ikke da snu det på hodet og si at dette er en gruppen mennesker Norge vil tjene på å ta inn(relativt sett) ?

Middelklassen har jo som regel tålelig greit nivå på utdanning, og jevnt over har de opplevd mindre jævelskap, som igjen burde gjøre integrering og deltakelse i samfunnet etc langt lettere enn ved å utelukkende fokusere på de som har minst og trenger mest hjelp?

Når man snakker om å hjelpe de "der de er" vs å hjelpe de hit, er jeg en soleklar fan av "ja takk, begge deler". Gjøre noe med grunnen til at de er flyktninger, gi de bedre fasiliteter i den grad det er mulig der nede, og ta inn plænty her på berget.

Å ta inn 8000 mennesker betyr å øke innbyggertallet fra ca 5084000 til 5 mill 92000,som er en en økning på 0,1%. Det tror jeg vi klarer.

Hvis du er veldig for å ta inn innvandrere tror jeg ikke du er tjent med å argumentere ut i fra et økonomisk ståsted Aurelius. Brochmannutvalgets rapport (*1) er klar i sin konklusjon på det området, og det er også regnet ut hvor store kostnader disse 8000 syriaflyktningene vil påføre oss totalt (8% av årets statsbudsjett *2).

Det er også et faktum at 1/4 av alle kvinner i Syria er analfabet, og ca 1/5 av alle menn. Legg til hvor godt disse kan norsk eller til og med engelsk, samt at en hel rekke utdannelser er regionsspesfikke (feks kan ikke en tannlege fra Syria arbeide i Norge uten å ta deler av eller hele utdannelsen på ny), og vi kan trygt anta at brochmannsutvalgets påstander om lav sysselsettingsgrad og netto tap vil være svært gjeldende.

72%(*3) av alle flyktningene er menn, mellom 20-30 og av nesten 12 milioner er det kun 4 millioner som rent faktisk kommer fra Syria. Andre kommer via andre land, hvorav mange er fredelige, og samtlige har passert fredelige land på veien. Det innbyr til spørsmålet "hvorfor dra helt til Norge når du allerede er i fredelige Tyrkia/Italia/Malta/Hellas..", og de eneste rimelige svarene slik jeg ser det er: 1) Høyere velstandsnivå (tilbake til brochmannrapporten igjen), eller 2) et ønske om å samle seg rundt familie, venner og andre i samme etniske gruppe - i hvilket tilfelle vi risikerer å utvikle isolerte parallellsamfunn, altså diasporaer som ikke lar seg integrere.

Nå har vi enda ikke adressert de økonomiske og demografiske konsekvensene for Syria. Hvis en så stor andel av unge menn forlater landet og ikke planlegger å komme tilbake (pubmedstudie som viser at ca 10% av krigsflyktninger vender hjem innen 10 år etter fred *4), hvem skal da 1) forsvare kvinner og barn mot IS og 2) gjenreise landet etter krigen? Ved å ekstrahere de mest driftige og ressurssterke unge mennene landet har å by på dømmes Syria til en permanent ulandsstatus for fremtiden.

*1: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201215/rapp_201215.pdf

*2: http://www.hegnar.no/okonomi/artikkel551578.ece

*3: http://data.unhcr.org/mediterranean/regional.html

*4: http://www-sre.wu-wien.ac.at/ersa/ersaconfs/ersa06/papers/173.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det å mene? Ingen av oss sitter akkurat på den kompetansen som trengs for å kunne analysere en kompleks problemstilling.

Vi kan sitte å mene så mye vi vil, men for øyeblikket tar vi inn 8000 flyktninger, og flere krysser grensene på egen hånd - en utfordring Norge i likhet med andre nasjoner er nødt til å løse. Nå er vi så heldige at vi er "endestasjon" og for øyeblikket har både Danmark og Sverige gitt opp med å holde grensene. Sverige har gåt i bresjen sammen med Tyskland for å ta i mot alt av Syria-flyktninger og sist jeg sjekket våre grenseoverganger bare overvåket, men ikke sikret. Så for øyeblikket er det lite å mene, vi må forholde oss til det og forsøke å løse det best mulig.

Det jobbes på spreng tverretatlig med å løse utfordringen på best mulig måte. Flyktninger som kommer registreres, grensene overvåkes og individer som kommer over grensen som ikke har flykningstatus blir assistert hjem, som noen av mange eksempler. Samtidig som vi jobber med å ta inn flyktninger jobbes det også på spreng med å sende ut individer som av varierte grunner ikke har oppholdstillatelse i Norge. Faktisk skal 7800 skal ut bare i år,

Det er fult mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Man kan være både skeptisk og hjelpende.

Om en land med 5.5millioner individer med noe av det beste man kan ha som levestandard ikke klarer å ta i mot 8000 flyktninger, så er det noe fundamentalt galt, hvordan skulle vi ikke klare det? Et spørsmål man kan stille seg selv er hvem sin feil det er når man ikke klarer å integrere.

Uten å snakke for mye politikk må det være fult mulig å ta vare på Norges befolkning (eldreomsorg, rusomsorg, veistandard etc) og samtidig bidra internasjonalt med å hjelpe til for flyktningkrisen. Har vi egentlig andre alternativer?

Så jeg har ikke så mye meninger om selve flyktningkrisen for den er der uansett hva jeg skulle mene, men jeg har en mening om at vi må kunne ha flere tanker i hodet samtidig og ikke gå banans med "steng grensene" eller "hjelp alt og alle nå" og absolutt polarisere utfordringen.

Uansett hva Norges befolkning måtte føle er krisen der, og den er akkurat nå på dørstokken vår, og vi er tvunget til å forholde oss til den.

Og for å være helt ærlig så tror jeg det er mye skjult rasisme bak utsagn som "Vi må hjelpe våre egne først", "lykkejegere" eller den legendariske "det koster for mye ressurser å ta i mot flykninger". Tenker du slik er du desverre en del av problemet, a) du sitter passiv og nekter å innse at det er en utfordring som må løses uansett hvor mye du ønsker det eller ikke. B) du evner ikke til å tenke flere en en tanke om gangen eller c) du er hverdagsrassist og føler dette er tidspunktet å dele dine bekymringer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva er det å mene? Ingen av oss sitter akkurat på den kompetansen som trengs for å kunne analysere en kompleks problemstilling.

Vi kan sitte å mene så mye vi vil, men for øyeblikket tar vi inn 8000 flyktninger, og flere krysser grensene på egen hånd - en utfordring Norge i likhet med andre nasjoner er nødt til å løse. Nå er vi så heldige at vi er "endestasjon" og for øyeblikket har både Danmark og Sverige gitt opp med å holde grensene. Sverige har gåt i bresjen sammen med Tyskland for å ta i mot alt av Syria-flyktninger og sist jeg sjekket våre grenseoverganger bare overvåket, men ikke sikret. Så for øyeblikket er det lite å mene, vi må forholde oss til det og forsøke å løse det best mulig.

Det jobbes på spreng tverretatlig med å løse utfordringen på best mulig måte. Flyktninger som kommer registreres, grensene overvåkes og individer som kommer over grensen som ikke har flykningstatus blir assistert hjem, som noen av mange eksempler. Samtidig som vi jobber med å ta inn flyktninger jobbes det også på spreng med å sende ut individer som av varierte grunner ikke har oppholdstillatelse i Norge. Faktisk skal 7800 skal ut bare i år,

Det er fult mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Man kan være både skeptisk og hjelpende.

Om en land med 5.5millioner individer med noe av det beste man kan ha som levestandard ikke klarer å ta i mot 8000 flyktninger, så er det noe fundamentalt galt, hvordan skulle vi ikke klare det? Et spørsmål man kan stille seg selv er hvem sin feil det er når man ikke klarer å integrere.

Uten å snakke for mye politikk må det være fult mulig å ta vare på Norges befolkning (eldreomsorg, rusomsorg, veistandard etc) og samtidig bidra internasjonalt med å hjelpe til for flyktningkrisen. Har vi egentlig andre alternativer?

Så jeg har ikke så mye meninger om selve flyktningkrisen for den er der uansett hva jeg skulle mene, men jeg har en mening om at vi må kunne ha flere tanker i hodet samtidig og ikke gå banans med "steng grensene" eller "hjelp alt og alle nå" og absolutt polarisere utfordringen.

Uansett hva Norges befolkning måtte føle er krisen der, og den er akkurat nå på dørstokken vår, og vi er tvunget til å forholde oss til den.

Og for å være helt ærlig så tror jeg det er mye skjult rasisme bak utsagn som "Vi må hjelpe våre egne først", "lykkejegere" eller den legendariske "det koster for mye ressurser å ta i mot flykninger". Tenker du slik er du desverre en del av problemet, a) du sitter passiv og nekter å innse at det er en utfordring som må løses uansett hvor mye du ønsker det eller ikke. B) du evner ikke til å tenke flere en en tanke om gangen eller c) du er hverdagsrassist og føler dette er tidspunktet å dele dine bekymringer på.

Det er litt dumt å starte en post med å si "Ingen av oss sitter akkurat på den kompetansen som trengs for å kunne analysere en kompleks problemstilling." for så å komme med en subjektiv analyse hvor du peker alle som er imot din personlige mening ut som vel, rasister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt dumt å starte en post med å si "Ingen av oss sitter akkurat på den kompetansen som trengs for å kunne analysere en kompleks problemstilling." for så å komme med en subjektiv analyse hvor du peker alle som er imot din personlige mening ut som vel, rasister.

Det går meg hus forbi hvordan du får det til å bli en analyse, pek gjerne hvor jeg analyserer.

Og du traff bare én av tre på kategoriseringen.

Jeg poengterer enkelt å greit at vi uansett hva vi måtte mene må vi forholde oss til krisen, og at vi må evne til å ha flere tanker i hodet samtidig.

Jeg har til gode å se noen gode argumenter på hvordan man ikke kan løse problemer nasjonalt samtidig som man gjør løser utfordringer som oppstår internasjonalt. Tror folk virkelig at med en gang man har fokus på en ting så stopper alt annet opp?

Skrev jeg innlegget så dårlig at du missforstod det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den stygge egoisten som mener vi burde ta vare på våre egne før vi hjelper noen andre. Og folk som ikke ser de mange negative langtidsvirkningene av å ta inn alle sammen er blinde.

Hadde helt glemt at når media bruker mesteparten av tiden på å dekke én av flere kriser i verden så stopper alt nasjonalt arbeid opp og alle frivillige organisasjoner, privatpersoner og det som kan krype å gå bare bryr seg om flyktningekrisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde helt glemt at når media bruker mesteparten av tiden på å dekke én av flere kriser i verden så stopper alt nasjonalt arbeid opp og alle frivillige organisasjoner, privatpersoner og det som kan krype å gå bare bryr seg om flyktningekrisen.

Huff ... Vet du hva det koster med 8000 flyktninger, og hvor mye det vil gå på bekostning av velferdstaten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil det koste å bemanne grensene og lukke dem?

Hva vil det koste å drive humanitert arbeid "der de er"?

.. osv

Det virker som det er en arroganse blant unge, muslimske menn, en arroganse jeg ikke vil ha i Norge. De er av den oppfatning at islams lover og retningslinjer gjelder i Norge og ikke Norges lover. Spesielt med tanke på hvordan de ser på kvinner. Og hvis disse mennene ikke blir ordentlig integrert og havner i ghettoer, tror jeg kveldene fremover for kvinner blir mørkere. Jeg tror de fleste eldre muslimene (i Norge) er mer fattet og ikke har så mye "glød" i seg over hva Koranen sier. Men det tar tid for menn å vokse opp. Og kanhende at synet på kvinner blir ført videre med arven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...