Kroppsholdning og selvsikkerhet

[Elliot]

Noen som har merket at de som er selvsikre som oftest også har en meget bra kroppsholdining? Altså strak og ikke hengehue

Er det en sammenheng mellom kroppsholdning og selvtillitt?

Er det selvtilitten som gir bra holdning eller er det den bra holdningen som gir selvtillitt?

Kan man øke selvtilliten ved kun å forbedre holdningen sin?

[Linjemannen]

Alt henger sammen med alt.

[Elliot]

Skjønner, men er det ikke enklest og mest effektivt å endre på kroppsholdningen enn å endre på tankesettet? Det er i hvert fall min erfaring.

[Linjemannen]

Skjønner, men er det ikke enklest og mest effektivt å endre på kroppsholdningen enn å endre på tankesettet? Det er i hvert fall min erfaring.

Tror det er individuelt.

Og, det kan nok være ulikt hva som er best avhengig av livssituasjon og slikt også.

Tenker jeg. Men fikser du det ene, så fikser du ofte også det andre - i samme slengen.

[Aequitas]

Begge deler henger sammen. Men om jeg har en dårlig dag og bare føler for å bli eremitt, hender det jeg tvinger meg til å rette ryggen og løfte haka. Det gjør straks dagen betraktelig bedre

Om man i tillegg slenger på et smil (og gjerne sexy undertøy- mulig det bare gjelder kvinnfolk ^^,) så både føler man seg og fremstår mer selvsikker

[-Fredrik]

Rett opp ryggen, fram med kassa og opp med haka.

Se de du møter inn i øynene og vis deg som den stolte hane du er.

Smiler du i tillegg vil du veldig ofte få ett smil tilbake

[Rakker]

Kan man øke selvtilliten ved kun å forbedre holdningen sin?

Ja. Det er det samme som om du tvinger deg selv til å gå rundt med et glis når du er deprimert. Fysiologien "lurer" hodet til å tro at du er glad.

[Gjest]

Økt selvtillit er en av mange positive resultater av å trene:

http://www.webpsykologen.no/artikler/trening-styrker-mentale-evner/

[ntls]

Se denne som du ikke allerede har sett den! Jeg tror det stemmer!

Høres ut som en lifehack, men jeg kan se at det fungerer. Det går mye underbevisste tanker som kan påvirke humør og følelser utfra hvordan man forandrer og fremstår seg gjennom bevegelse og positur!

Til syvende og sist så er man sin egen lykkesmed. De menneskene jeg har møtt som jeg føler de får "mest ut av" livet sitt, er ofte de som sprer positivitet og inspirerer andre med sitt blide vesen, og har ofte en god kroppspositur!

[Kaiman]

Power posing!

[SlayerDad]

Inn med magan, opp med ryggen, frem med brystet!

[Elliot]

Bare å presisere at jeg vet metodene for å bedre kroppsholdningen. Jeg bare lurte på om hvor effektivt det er i forhold til kognitive metoder som f.eks selvhjelpsbøker, endring av tankesett etc..

Men det er fint å høre erfaringene deres også.

Kanskje det er noen som har gått fra å ha dårlig selvtillitt til bra selvtillig og vil dele hvordan de klarte dette?

[Ojive]

Kanskje det er noen som har gått fra å ha dårlig selvtillitt til bra selvtillig og vil dele hvordan de klarte dette?

Selvtillitten var fraværende under nærmest en 10 år lang depresjon og semi-tøff oppvekst, men jeg har klart å snu det for ca 1 år siden og det tok av for alvor for 6 mnd siden. Det som hjalp meg er kognitive metoder. Det startet såvidt med Elliott Hulse på YouTube som planta et frø av "bedre utgave av en selv", så var jeg innom et par meditasjonsbøker, og jeg er ikke flau av å innrømme at jeg var innom RSD kanalen på YouTube også.

Jeg vokste like mye på et halvt år som jeg har gjort på...vel....siste 8 tenker jeg?

Hvor jeg var:

- Kronisk deprimert og lammet av det.

- Kronisk sarkastisk, spydig, frekk.

- Dro meg selv og andre ned, bevisst og ubevisst.

- Overfølelsom/overempatisk/sensitiv

- Styrt av frykt i alle aspekter av livet. Redd for å søke ny jobb, redd for å "sjekke damer", redd for forhold, redd for å gå ut av komfortsonen.

- Styrt av smerte. Jeg har en del bagasje og historie bak meg som på et tidspunkt holdt på å fjerne meg fra eksistens. Bland det sammen med overfølelsomhet/overempatiske trekk og du har en oppskrift på "rock bottom".

- Totalt fraværende indre fred, kjærlighet for seg selv, selvtillitt, selvrespekt.

- Mye hat, og "pent up rage" for meg selv og min historie. Demons. Legion of demons

Hvor jeg er idag:

- Ikke deprimert lenger.

- Anser meg selv som mer hyggelig enn ikke.

- Drar opp andre og gjør det jeg kan for at folk rundt meg skal ha det bra.

- Lært å styre tankestrømmen ved hjelp av meditasjon og det som kalles "presence" i buddismens verden. Jeg er ikke nærheten av å være "ferdig" eller er flink i det, men jeg er langt bedre på å være "i nuet" enn før. Nøkkelen er å leve her og nå, og ikke "dagdrømme" om fremtiden og fortiden.

- Nærmest lever for å trosse frykten og bagasjen. Fuck your luggage. Fuck your demons.

- Nærmest "smertefri" og har maaaaaaaaaaaaaaaaange gode dager med glede og morro.

- Mye indre fred og ro, mye lettere og lysbetont forhold til det hverdagslige, skal ikke si at jeg er helt "elsker meg selv" enda, men jeg gjør ting som er bra for meg, en god gammeldags RnR med pleie, maks respekt for min kropp, hvem jeg er, og det psykologiske.

Hva hjalp meg:

- Masse genuin, barnslig nysgjerrighet for mennesker og tankesett. Lærte å bli nysgjerrig på nytt.

- Leve i nuet og ikke loope gjennom fortiden og drømme meg bort i hvordan ting KAN/KUNNE BLI eller kommer til å bli. Dette er et sjukt viktig poeng om du skal holde deg unna depresjon, og negativ tankegang.

- Ha "Ojive-tid" med null hensyn til "what if's". Kose meg med ting som gjør meg genuint glad: spilling av favoritt dataspill, se favorittfilmer, serier, høre på favorittmusikk, lese bøker som omhandler emner jeg brenner for, og (massiv takk til burny_ for denne) kroppspleie. Den har jeg neglisjert i alle år. Badstue, kuldekulp, solarium, gåturer i frisk luft er fantastisk for fysisk og mental velvære.

- Søvn. Viktig å ta grep for din egen hverdag og gjøre deg selv utilgjengelig når du trenger restitusjon. Du kan ikke kicke ass på dagtid om du ikke hviler nok på nattestid.

- "I can, and I WILL"-holdning på alle områder i livet mitt.

- Slutte å motstå naturlige hendelser og prosesser. Av og til er det innafor å innrømme at en har dårlig dag, kanskje føler seg litt ensom en dag, har en ræva dag på jobb og det er greit. Det MÅ være greit å ha en dårlig dag/periode, uten at du dømmer deg selv for det. Zero judgement. No resistance.

- Når det gjelder "damefronten": innse at vi alle er mennesker, med våre egne personligheter, bekymringer, daglige dilemaer, feil og bagasje. Det betyr at "alle er like flinke på å skjule sjekkeangst", kamp med indre demoner, og god knows what. En lysbetont og lett tilnærming ble nøkkelen for meg. Du kan ikke få angst av å ha det gøy og morro og når du ikke legger så mye i det å "sjekke noen". Også massiv takk til Keegil for å ha endret min oppfatning av et forhold. Faw-kin-brilliant. #Iknowkungfu

TL;DR:

1) Pust dypt med magen mest mulig, særlig når du er stressa.

2) Lev i nuet.

3) Enkel, lysbetont, ikke-dømmende tilnærming til livet.

4) Tør å gå ut av komfortsonen og lev litt.

5) Plei deg selv, fysisk og mentalt og for guds skyld ikke lev for noen andre enn deg selv.

6) Sist men ikke minst, vær brutalt ærlig med deg selv, selv om det gjør vondt. Du kan ikke endre på noe om du klenger deg fast til det.

Selvtillitt vil komme nesten automatisk som en biprodukt av det, imho.

Dette ble sikkert en A4-side med kreft for noen, og forhåpentligvis en informativ post for andre.

edit: husk "babysteps". Kan du ikke gjøre noe 100? Gjør noe 90%. 80%. Det er bedre enn å ikke gjøre noe. TTT. Og igjen, ikke døm deg selv for det.

[Tronaldo]

For min del så økte selvtillit betraktelig etter at jeg begynte med styrketrening rett og slett pga. at jeg løftet (for meg) tunge vekter og gikk opp en god del i kroppsvekt. Altså ikke utseende og pump og #fitness og alt det der, men heller ved at jeg uke etter uke og måned etter måned gikk inn i gymmen og løftet tyngre vekter enn sist jeg var der.

Selv når jeg på forhånd trodde at jeg ikke kom til å klare arbeidssettene, men jeg kom meg gjennom. Av og til med nød og neppe, og andre ganger overraskende greit. Det er sånt som bygger mental styrke. Du pusher forbi grenser du trodde du hadde. Fuck de grensene der. Det er hardt, men du gjør det likevel. Fuck komfortsonen. Ellipsemaskinen står borti der --->

[Elliot]

Takk for delingen av erfaringer. Sikkert mye bra å hente her.

[Ole-Mats Moskvil]

Fake it till you make it

[Loco]

Inn med magan, opp med ryggen, frem med brystet!

Føler meg mer selvsikker med magan ute, da føler jeg meg ordentlig badass!

[skvale]

Det kan faktisk hende at god selvtillit gir bedre holdning, jeg er litt mer skeptisk til den andre veien.. Det som hvertfall er helt sikkert er at man med en god holdning ser mye mer selvsikker ut.

[anlaha]

det har helt klart en sammenheng gå i din egen stue en gang litt sammenkrøpet og dårlig holdning, så så igjen med rett rygg, brystet frem og kjenn forskjellen. Du føler deg klart best med riktig kropps holdning

[SamGold]

Jeg er forpult selvsikker, og ja, det er en sammenheng mellom kroppsholdning og selvtillit. Jeg tror ikke kroppsholdning alene kan ordne slike problemer, men det er definitivt en viktig komponent som det ikke skader å være oppmerksom på.

Ta markløft. Gå med hevet hode (en bok skal kunne hvile på hodet ditt når du går). Smil. Ha holdning som en general som er klar til å gå til kamp.

I tillegg kan det være attraktivt for det motsatte kjønn. Det gjelder forresten begge veier. Hun jeg er forelsket i nå har litt dårlig holdning, men har så mye annet som er bra.