Høysensitivitet

[Afterall]

Da er du nok introvert, og de du omgås er kanskje mer ekstrovert enn deg da Man kan ta en slik test, men husker ikke hva den heter. Har gjort det selv i forbindelse med jobben.

Myers-Briggs.

[Raptorial]

Da er du nok introvert, og de du omgås er kanskje mer ekstrovert enn deg da Man kan ta en slik test, men husker ikke hva den heter. Har gjort det selv i forbindelse med jobben.

http://www.vip-24.no/NO/index.html ?

[OJ Doe]

Hva skjer om man behandler sånne høysensitive hardt? Typisk MJK/FSK-opptak. Dør de, eller går de i stykker? Glad dama ikke er sånn, jeg hadde blitt enda galere. Men nå scorer jeg ENTP på Myers-Briggs testen. Jepp, det er en score. Alt annet er feil.

[malenesofie]

Hvor nøyaktig og vitenskapelig er en Myers-Briggs-test? Og hva er formålet med den og det å få vite hvilken personlighestype man har? Aaandreaaa

[Gjest Jester]

Hvor nøyaktig og vitenskapelig er en Myers-Briggs-test? Og hva er formålet med den og det å få vite hvilken personlighestype man har? Aaandreaaa

Aaandreaaa har sikkert et bedre svar, men min erfaring innenfor de fagfeltene jeg er borti og de foreleserne jeg har hatt er at disse er "gamle skolen" og i dag ikke akkurat brukes mye eller henger høyt i kurs. Snakket bl.a med en som driver pilotseleksjon som sier de har i stor grad gått bort i fra dette da de aldri fant noen holdbar korrelasjon mellom typologi folk fikk til faktiske resultater i operativ sammenheng.

[malenesofie]

Aaandreaaa har sikkert et bedre svar, men min erfaring innenfor de fagfeltene jeg er borti og de foreleserne jeg har hatt er at disse er "gamle skolen" og i dag ikke akkurat brukes mye eller henger høyt i kurs. Snakket bl.a med en som driver pilotseleksjon som sier de har i stor grad gått bort i fra dette da de aldri fant noen holdbar korrelasjon mellom typologi folk fikk til faktiske resultater i operativ sammenheng.

Så hvordan man scorer vil kunne gi en viss pekepinn på hvordan man hypotetisk sett er, mens man i virkeligheten kan fungere helt annerledes enn det "personlighetstypen" ens skulle tilsi?

[Gjest Jester]

Så hvordan man scorer vil kunne gi en viss pekepinn på hvordan man hypotetisk sett er, mens man i virkeligheten kan fungere helt annerledes enn det "personlighetstypen" ens skulle tilsi?

Ja, da det er andre faktorer som bestemmer. F.eks situasjonen, kontekst, partneren, teamet etc. På samme måte som hvordan erfaring påvirker beslutningstaking osv. Så ja, det kan gi en viss pekepinn på noen trekk ved en person, men de trekkene var ikke nok til å forutse ens prestasjon i gitte situasjoner da det er så mye mer som avgjør.

[malenesofie]

Ja, da det er andre faktorer som bestemmer. F.eks situasjonen, kontekst, partneren, teamet etc. På samme måte som hvordan erfaring påvirker beslutningstaking osv. Så ja, det kan gi en viss pekepinn på noen trekk ved en person, men de trekkene var ikke nok til å forutse ens prestasjon i gitte situasjoner da det er så mye mer som avgjør.

Interessant! (Hvorfor studerte jeg ikke psykologi )

[HeleneJ]

Angående dette med selv-testen og "HAHA alle kan kjenne seg igjen dette er en syykt teit test!!!" så vil jeg gjerne sammenligne det med en test om en har søvnproblemer.

1. Sliter du med å sovne om kvelden?

2. Våkner du om natten og sliter med å sove igjen?

3. Drømmer du mange vonde drømmer som ødelegger nattesøvnen?

4. Føler du deg uthvilt når du våkner?

og så videre.

Alle vil kunne svare her at noen ganger sliter de med å sovne, noen ganger våkner de om natten, selvsagt drømmer man vonde drømmer av og til, og nesten hver morgen skulle man ønske man kunne sove lenger. Betyr det at man har søvnproblemer? Nei. Betyr det at testen er ubrukelig? Nei. En person med virkelige søvnproblemer vil kunne lese spørsmålene og tenke "det er jo dette jeg sliter med! Det at jeg ligger våken til kl. 3 på natten og ikke får sove. At jeg sover i intervaller og maks 30 minutter sammenhengende. At jeg drømmer så mye at det påvirker meg om dagen, jeg føler meg aldri uthvilt, sliter med å konsentrere meg, jobbe og leve normalt". Da vil en slik test være kjempenyttig. Hvis personen har levd hele livet og tenkt at "alle andre sliter jo også litt med søvnen, så da må jeg også bare holde ut", kan en søvn-problems-test åpne øynene til en som faktisk virkelig sliter. Alle andre som ikke har skikkelige søvnproblemer vil tenke "nja, njo, kjenner meg litt igjen, men det gjør vel alle?".

Personen med søvnproblemer trenger ikke da all verdens forskning og vitenskapelige svar på om det er ordentlige søvnproblemer h*n har. Kanskje vil det hjelpe personen å kunne si på jobb at "jeg har søvnproblemer", gi en forklaring til andre, snakke med andre som har søvnproblemer, finne en måte å leve med det på. Og det er vel det viktigste? Søvnproblemer er ikke en diagnose, det er bare et ord på et problem en har. Og hvis det hjelper å gi problemet et navn er vel det fint og flott. Jeg tenker at det er litt det samme med høysensitivitet. Så holdningen "HAHA du har det mer enn alle andre du liksom, sykt morsomt!!" - faktisk, ja, noen har det faktisk litt mer enn alle andre. En med søvnproblemer vil føle at h*n sliter med problemene mye mer enn alle andre.

[Aaandreaaa]

Hvor nøyaktig og vitenskapelig er en Myers-Briggs-test? Og hva er formålet med den og det å få vite hvilken personlighestype man har? Aaandreaaa

Disclaimer: Jeg kan sånn cirka ingenting av personlighetspsykologi! Men jeg studerer sammen med masse folk som går arbeids- og organisasjonspsykologi, og de kan masse om det. Tenker du på Myers-Briggs spesifikt eller personlighetstester generelt? Tror Myers-Briggs er veldig utdatert. Mest brukt tror jeg er "Big 5" som tester hvor folk faller på fem personlighestsskalaer. Brukes overraskende mye i rekruttering! Hvor bra det er vet jeg ikke. Det finnes veldig gode tester og helt sikkert mye dårlige tester. Men som eirich også sier så er jeg litt usikker på hvordan disse er egnet til å forutsi hvordan en person vil fungere i ulike situasjoner.

[Aaandreaaa]

Angående dette med selv-testen og "HAHA alle kan kjenne seg igjen dette er en syykt teit test!!!" så vil jeg gjerne sammenligne det med en test om en har søvnproblemer.

Der tar du litt feil dessverre. Retrospektive spørreskjema er kanskje det første man bruker for å måle søvn, men disse korrelerer faktisk overraskende dårlig med hvordan folk faktisk sover. Måler du hjerneaktivitet og øyebevegelser osv gjennom en natt(som er et krav i diagnostikk av mange søvnlidelser) så ser man ofte at folk sover langt mer og har langt bedre kvalitet på søvnen enn de subjektivt føler. Dette betyr ikke at de ikke har et problem, men det betyr at man ikke kan stole på selvrapportering for å finne ut hvordan søvnen deres objektivt sett er (hvilket kan være viktig for å unngå¨feildiagnostisering).

Et retrospektivt spørreskjema brukes kun til en generell kartlegging av en persons subjektive problemer, og det er mye oppfølgning som kreves før en kan få få en helt klar diagnose. Ofte rapporterer folk mye dårligere søvn enn de egentlig har pga recall bias, hvilket vil si at vi har en tendens til å huske noen ting bedre enn andre. Du husker de timene du ikke fikk sove bedre enn de timene og de dagene du sov som en stein.

[Tronaldo]

Slik jeg ser det så finnes det ulike personlighetstyper med ulike karaktertrekk, hvorav karaktertrekkene ligger langs et kontinuum. Om en person er introvert eller ekstrovert beskriver ikke hele personen, men det sier noe viktig om personen. De færreste er 100% introverte eller 100% ekstroverte, vi er alle en salig blanding av ulike karaktertrekk. Ingen benevnelser vil kunne beskrive en person fullstendig, men det er heller ikke poenget. Slik er det også med høysensitivitet.

Vi kjenner til psykopaten med null empati. For meg er det ikke oppsiktsvekkende at det finnes personer i motsatt ende av skalaen. Om "høysensitiv" er et godt eller dekkende betegnelse, og om høysensitive rent fysiologisk sett har et mer sensitivt nervesystem enn andre er for meg underordnet hva som ligger i betegnelsen. Det er et beskrivende begrep som kan brukes fornuftig og øke forståelse for visse personligheter, og det er et begrep som lett kan misforstås og feiltolkes. Det kommer tydelig fram i denne diskusjonen. Det er flere her som misser poenget fullstendig, IMHO.

Jeg er ikke høysensitiv, men jeg lever med min samboer som er det. Og da mener jeg hun ER høysensitiv. Vi har vært sammen i 12 år, jeg kjenner henne godt. Hun er det herligste vesen som kan føle inderlig glede for den minste ting, men samtidig bli uendelig trist og berørt av å lese nyheter i avisen. Toppene blir høyere, bunnene blir dypere; og begge forekommer oftere. Høy empatisk evne. Greier som ikke gjør voldsomt inntrykk på meg gjør betraktelig større inntrykk på henne. Det kan være alt fra en dag på et spesielt kult kunstmuseum hvor hun er ekstatisk etterpå til at vi tilfeldigvis går forbi en skadet gråspurv eller noe sånt.

For hennes del var det en psykolog som tok opp høysensitivitet i forbindelse med terapi. Nå vil jeg ikke avsløre for mye, for dette er veldig personlig, men for hennes del (og følgelig for min) så var "oppdagelsen" av høysensitivitet avgjørende. Det førte til en selvaksept og forståelse av egen personlighet som var uvurderlig, og som jeg fortsatt ser på som et vendepunkt i livet. Anekdote, yehyeh, I know, I know, [insert-science-here]. Det trengs forskning, definitivt. Ifølge psykologen er det bred enighet i Psykologforeningen om at høysensitivitet er réelt, men at det trengs mer forskning.

Og her mener jeg innlegget til Keegil traff spikeren på hodet: Det kan være uklarheter og diffus bruk av betegnelsen "høysensitiv" og hva det egentlig innebærer både rent psykisk (personlighet, karaktertrekk) og fysisk (nervesystem, sanseinntrykk). Hvis det fører til noe positivt så gi nå faen i dét og ta det for det det er. Forest for the trees osv. Hypotesen om ekstra sensitive sanser og nervesystem er så vidt jeg har fått med meg ikke bekreftet. Jeg anser det som lite sannsynlig at det kommer til å skje med det første, i og med at vi snakker om psykologi og personlighetstrekk her. Dette er ikke et område der dobbel-blind placebostudier kan forklare voldsomt mye på relativt små forskjeller i hjernen. Psykologi er ikke en hard science. Mer forskning trengs, men jeg avviser ikke høysensitivitet inntil det er forsket mer på emnet av den grunn.

Det er verdt å merke at flere av trekkene som kjennetegner høysensitive ikke er eksklusive for høysensitive, og ingen høysensitive vil ha alle trekk som kjennetegner høysensitive. Det er i grunn opplagt når vi snakker om karaktertrekk på generell basis, vi er fortsatt individer. Vi mennesker er avhengig av knagger for å kunne kategorisere effektivt. Knaggene er ikke 100% beskrivende, og er ikke ment å være det heller. Det kan være nyttig med noen knagger for å forstå. Høysensitivitet kan være en slik knagg som sier noe fundamentalt om en person. Ikke vær redd eller negativ til høysensitive. De kan være fantastiske mennesker.

Forresten, noen som leser Nemi her? I flere av stripene, spesielt de helsides-"stripene" hvor hun f.eks. leser aviser eller har finurlige tankerekker, kommer det tydelig fram en del trekk om kan kjennetegner en høysensitiv. Det skulle ikke forundre meg om forfatter Lise Myhre er slik selv. Hun sier selv at det er mye Lise i Nemi og mye Nemi i Lise. Det er synd jeg ikke kan linke til noen av stripene her, de er virkelig gode.

Til slutt en artikkel i Aftenposten om høysensitivitet eller særlig sensitive som de også kalles, hvor du får to perspektiver fra en psykolog og professor i klinisk psykologi.

[Aaandreaaa]

Det at psykologi, hjernen osv er lite forstått betyr ikke at det ikke er en naturvitenskap. Det betyr heller ikke at det bare er å gjøre seg opp sin egen mening og finne sin egen sannhet osv osv. Virker som om opplyste folk har forståelse for dette når det kommer til f.eks. ernæring eller medisin, og klarer greit å skille mellom vitenskap og alternativbullshit. Men plutselig når det er snakk om psykologi er det fritt frem for synsing basert på hva man selv tenker og føler om temaet.

[Tronaldo]

Vi kommer ikke bort fra det faktum at psykologi skiller seg vesentlig fra naturvitenskaplige disipliner som fysikk, kjemi, biologi, mekanikk, osv., jfr. hard vs. soft science.

Hvis vi legger inn at vi har mangelfull forståelse av psykologi, bevissthet og hjernen i dag, blir det bedre da? Hvis vi ser på hva som utgjør kognitiv vitenskap er det tydelig at det er stort islett av soft sciences. Det har lite for seg å kreve strikte naturvitenskaplige bevis i disipliner som pr. i dag ikke evner å levere disse, selv om det skjer framskritt der med hjernescanning og whatnot. Dette betyr ikke at det er fritt fram å synse i vei av den grunn, og det har jeg heller ikke påstått.

[Aaandreaaa]

Har ikke tid til å diskutere det her noe videre, men ta og les wikipediaen til psykologi så skjønner du kanskje litt mer om hva det er og hvilke metoder som brukes. Så kan jeg få lest litt om interhemisfærisk kommunikasjon imens.

[malenesofie]

Disclaimer: Jeg kan sånn cirka ingenting av personlighetspsykologi! Men jeg studerer sammen med masse folk som går arbeids- og organisasjonspsykologi, og de kan masse om det. Tenker du på Myers-Briggs spesifikt eller personlighetstester generelt? Tror Myers-Briggs er veldig utdatert. Mest brukt tror jeg er "Big 5" som tester hvor folk faller på fem personlighestsskalaer. Brukes overraskende mye i rekruttering! Hvor bra det er vet jeg ikke. Det finnes veldig gode tester og helt sikkert mye dårlige tester. Men som eirich også sier så er jeg litt usikker på hvordan disse er egnet til å forutsi hvordan en person vil fungere i ulike situasjoner.

"The big 5"?

[Ojive]

Eller dere som ikke lukter alt - vær glade for det også. Dere vet faktisk ikke hvordan det er å lukte om personen ved siden av dere på bussen har mensen... Det er i alle fall det rent sensoriske, selv om det ikke er helt hva som legges inn i internettbetydningen av høysensitiv.

Herreføkkingsgud, TAKK Indiska! Jeg er endelig ikke alene om det! Det kan seriøst ikke beskrives. Jeg kunne lukte på dama mi 3-4 dager i forveien om hun skulle ha mensen, før hun selv visste det. Jeg går i krisekoma hver gang jeg går gjennom dameavdelingen på H&M i et desperat forsøk på å komme meg til herreavdelingen. Parfymerier tar livet av meg. Folk som er foran meg når jeg går opp trapper = ass-smell. Det sykeste var når jeg endelig har fått operert bihulene og ble tvunget til å skylle de med saltvann 3 ganger daglig i to uker. Det gjorde det enda verre, jeg lukta enda mer enn det jeg burde. Det er seriøst helt vilt.

Let's crack out the crazy:

Når det gjelder "høysensitiv"....vel. Nå har ikke jeg kjempelyst til å hoppe på en bandwagon av et nymotensuttrykk. Jeg har alltid vært "overempatisk", og om en nå skal bruke det uttrykket, så har min "høysensitivitet" er blitt verre med årene. Folk på jobben synes det er schempestas å tute når de kjører forbi meg når jeg går til jobben. Det er hyggelig ment, men det er rein terror både fysisk og psykisk, og det tar gode 10-15min før hjerterytmen og kaldsvetten (for å ikke snakke om sinne) roer seg ned. Jeg går fra morgenzombie med 30 i puls til 180 puls og hulkensinne.

Jeg takler ikke lyden av meg selv når jeg spiser. Faktisk. Bananspising er bare drepen. Det er tydeligvis en greie.

Selv om alle har sine feil og mangler, så bør man være forsiktig med å finne på nye diagnoser og fòre de ytterligere. Når jeg vet at jeg er overempatisk, så fjerner jeg meg selv fra situasjoner som kan trigge overdreven empati (Redd Barna reklame på TV, tiggere, folk som ikke gjør noe annet enn å snakke om sine problemer, o.l.). Når jeg føler at jeg er for mentalt utslitt til å være sosial, så deltar jeg ikke på større møter/meetups. For meg så gjelder det å finne en mestringsteknikk som hjelper meg, framfor å søke diagnoser.

I det siste har jeg tatt en u-sving i min mestring, og tester ut å utsette meg for triggere så ofte som mulig og på den måten, rett og slett, å bare "harden the fuck up". Jeg stiller ingen krav til meg selv, jeg dømmer ikke meg selv, og jeg forventer ikke et perfekt resultat ved hvert mestringsforsøk. Litt som at du blir sykemeldt i ukesvis av din fastlege med beskjed om å "ta det med ro", går til psykolog/psykiater og h*n bare "kom deg ut, ikke sitt inne".

*trekker på skuldrene*

Føler man virkelig en lettelse av å sette et ord på det, selv om "symptomer" er der enda?

[Exposure]

Jeg er såkalt høysensitiv. Jeg vet ikke om det er narkolepsipatologi eller kompensering for halvt blind eller bare psykosomatisk, men det er likevel slitsomt, og det er likevel reellt, så det er helt fånyttes at internett skal fortelle meg at det sikkert ikke stemmer eller at det er et personlighetstrekk jeg bare må legge av meg.

Dere som ikke får migrene når dere hører flere lyder samtidig - vær glade! Jeg forventer ikke at noen skal forstå hvordan det føles, men lydene forsterker hverandre og til slutt er det helt umulig å forholde seg til, og enten så sovner jeg eller så får jeg migrene. Hva som er høna og egget der er selvsagt relevant, men samtidig irrelevant, ettersom jeg er høysensitiv akkurat der og da. I etterkant av et søvnanfall kan selv den minste lyd høres ut som krig. Eller dere som ikke lukter alt - vær glade for det også. Dere vet faktisk ikke hvordan det er å lukte om personen ved siden av dere på bussen har mensen... Det er i alle fall det rent sensoriske, selv om det ikke er helt hva som legges inn i internettbetydningen av høysensitiv. Psykologisk sett vil jeg anta jeg er høysensitiv på folks stemning fordi jeg er fosterbarn og lærte meg å forholde meg til nonverbale signaler for å overleve, og at det bare er en ervervet del av personligheten min, men det blir en helt annen form for høysensitiv enn den rent sensoriske.

Opplever du den sensoriske høysensiviteten konstant eller er den som regel i tilknyttet et anfall, da enten som aura eller som en del av selve anfallet?

I mitt tilfelle trigges den sensoriske høysensitiviteten av f.eks dårlig søvn og gjør at anfallsterskelen blir lavere. Opplevde en gang å måtte avlyse en date fordi daten hadde på seg for mye parfyme.

[Indiska]

Opplever du den sensoriske høysensiviteten konstant eller er den som regel i tilknyttet et anfall, da enten som aura eller som en del av selve anfallet?

I mitt tilfelle trigges den sensoriske høysensitiviteten av f.eks dårlig søvn og gjør at anfallsterskelen blir lavere. Opplevde en gang å måtte avlyse en date fordi daten hadde på seg for mye parfyme.

Det er det jeg mener med høna og egget - jeg vet ikke om den sensoriske høysensitiviteten forårsaker auraen, eller om auraen forårsaker høysensitiviteten. Av og til er det veldig tydelig at det er aura, andre ganger er det mer usikkert. Søvn virker ikke å ha så mye å si for min del, men søvnmangel trigger narkoplesien, og da blir jeg også mer sensitiv for stimuli. Konstant er den i alle fall ikke

[Keegil]

Jeg kunne lukte på dama mi 3-4 dager i forveien om hun skulle ha mensen, før hun selv visste det. Jeg går i krisekoma hver gang jeg går gjennom dameavdelingen på H&M i et desperat forsøk på å komme meg til herreavdelingen. Parfymerier tar livet av meg. Folk som er foran meg når jeg går opp trapper = ass-smell.

Worst. Superpower. Ever.