ingen

[PlastBox]

Når barnets mor sier at ungen får lov - skal da en annen voksen kunne si nei..? Så avgjort ikke..foreldre trumfer utenforstående. Diskusjonen om kostholdet er bra nok får gå mellom barnets foreldre, det blir bare rart pm du legger deg oppi det.

Det hadde blitt en kinkig situasjon å sette ungen i, men det må da være lov å snakke med barnets andre forelder på en voksen og konstruktiv måte? Ingen vil vel barna sine vondt, og jeg tør påstå at snop (herunder både godteri, potetgull, kake, og loff med sjokoladepålegg) og brus kan holdes til lørdager og spesielle anledninger. Fra man er liten til man blir stor skal man tross alt bygge de 40-60 kiloene kropp og hjerne som skiller en voksen fra et barn, og om en betydelig del av "byggematerialene" er av dårlig kvalitet eller rett og slett mangler.. vel, man får kanskje en medgjørlig unge om man lar dem få vilja si hver gang det brygger til uvær, men man gjør seg selv (og langt viktigere; ungen) en diger bjørnetjeneste.

[Aldara]

This.

Derfor man i de mer ekstreme tilfellene faktisk bør kunne bruke ord som omsorgssvikt. Om foreldrene dine kjørte et kosthold som ikke bare gjorde dem feite og slappe, men som gjorde barna overvektige og ikke gav dem i nærheten av de beste forutsettningene for å gjøre det godt på skolen.. Om de lubbne barna går videre til å bli overvektige tenåringer og grovt overvektige voksne.. Vel, da har omsorgen sviktet.

Nå sier jeg ikke det gjelder eksempelfamilien trådstarter bruker for å ta opp temaet, men fedme og type 2 diabetes ("gammelmannsdiabetes", for crying out loud!) blir mer og mer prevalent selv blant dem som bare har levd noen få år. Det er virkelig ingen andres feil enn foreldrene, som tross alt har ansvar for avkommet. Det samme gjelder i grunn voksne folk som "ikke liker" noe med farge og/eller som knaser, kommer fra havet, eller "ser ekkelt ut". Sånne holdninger er ikke medfødt, ergo må miljøet rundt barnet få ansvaret, og definisjonen av "miljø" rundt et ungt barn er "foreldre".

100% enig...

Må noen stå til ansvar for det? Nope. Tror ikke instanser som feks barnevernet har overvekt som en del av definisjonen på omsorgssvikt.

[malenesofie]

Hvis barnevernet skal definere omsorgssvikt til å omfatte de foreldre som ikke gir barna sine et ideelt kosthold og ikke ellers lever opp til det mange av oss anser som sikre sannheter, ja da tror jeg vi må bygge ut barnevernet noe kraftig, for da får de MYE å gjøre!

Er det bare de få av oss som har sett lyset angående kosthold som skal få lov å ha og oppdra barn?

[PlastBox]

Hvis barnevernet skal definere omsorgssvikt til å omfatte de foreldre som ikke gir barna sine et ideelt kosthold og ikke ellers lever opp til det mange av oss anser som sikre sannheter, ja da tror jeg vi må bygge ut barnevernet noe kraftig, for da får de MYE å gjøre!

Er det bare de få av oss som har sett lyset angående kosthold som skal få lov å ha og oppdra barn?

Er det nødvendig å blande pedantikk med motvilje mot å forstå det som skrives? Det blir veldig lite konstruktivt.

Ingen her har sagt at barn skal leve av torsk og brokkoli, at de skal telle kalorier, eller at de skal trene fullkroppsprogram 4 dager i uka. Det er dog faktisk en sikker sannhet at ingen, spesielt ikke barn, har nevneverdig godt av et daglig inntak av godteri*. Å påstå noe annet vil jeg påstå er direkte latterlig og stikk i strid med det økende antallet småbarn som både er fete og har "gammelmannsdiabetes".

Nå var det ikke jeg som sa at overvekt hos barn skulle klassifiseres som omsorgssvikt og håndteres av barnevernet, men gitt en hypotetisk familie der begge foreldrene er skikkelig store og runde og man ser helt tydelig at både 3-åringen, 10-åringen, og 14-åringen lider under samme elendige spisevaner**, burde ikke foreldrene i huset nærmest tvangssendes på et enkelt seminar der de kan lære om et helt standard, enkelt, "Gyllen middelvei"-type kosthold som funker for de aller fleste? Ungene er forsvarsløse i møte med foreldrenes matvaner, og det gir ikke verdens beste start på livet å være 15år, veie 150kg, og ha "gammelmannsdiabetes".

*ja, det meste av yoghurt og juice, samt lyst brød med sjokoladepålegg, brunost, syltetøy, eller prim faller strengt tatt under samme kategori som snop og brus. Det er næringsfattig, energitett mat som inneholder masse sukker men ingenting annet av verdi for kroppen.

**for come on.. i et sånt tilfelle, hva er oddsen for at det er genetikk? Og uansett genetisk tilstand er det ingenting som tilsier at du må være helseskadelig overvektig.

[Indiska]

Alvorlig overvekt og motvilje mot samarbeid med helsestasjon om kostholdsintervensjon er en barnevernsak. I alvorlige tilfeller blir slike familier henvist til både familieterapi, frisklivssentraler og ernæringsfysiolog, og enkelte foreldre begynner også oppstart av psykoterapi for å komme til bunns i hva overvekten skyldes. Mange har også stor skyldfølelse for at de påfører barna deres egne problemer. Dette går under frivillige hjelpetiltak i hjemmet, og selv om det er mulig å motsette seg, så vil de fleste samarbeide med barnevernstjenesten ettersom de ofte selv ser at barna lider sosialt.

PlastBox - ikke snakk stygt om brunost Brunost er forøvrig sukkerfritt og inneholder solid med B12, fosfor, kalsium, a-vitamin, magnesium og riboflavin. Absolutt noe jeg ville gitt avkommet mitt.

[Aldara]

Er det nødvendig å blande pedantikk med motvilje mot å forstå det som skrives? Det blir veldig lite konstruktivt.

Ingen her har sagt at barn skal leve av torsk og brokkoli, at de skal telle kalorier, eller at de skal trene fullkroppsprogram 4 dager i uka. Det er dog faktisk en sikker sannhet at ingen, spesielt ikke barn, har nevneverdig godt av et daglig inntak av godteri*. Å påstå noe annet vil jeg påstå er direkte latterlig og stikk i strid med det økende antallet småbarn som både er fete og har "gammelmannsdiabetes".

Nå var det ikke jeg som sa at overvekt hos barn skulle klassifiseres som omsorgssvikt og håndteres av barnevernet, men gitt en hypotetisk familie der begge foreldrene er skikkelig store og runde og man ser helt tydelig at både 3-åringen, 10-åringen, og 14-åringen lider under samme elendige spisevaner**, burde ikke foreldrene i huset nærmest tvangssendes på et enkelt seminar der de kan lære om et helt standard, enkelt, "Gyllen middelvei"-type kosthold som funker for de aller fleste? Ungene er forsvarsløse i møte med foreldrenes matvaner, og det gir ikke verdens beste start på livet å være 15år, veie 150kg, og ha "gammelmannsdiabetes".

My point exactly. Når man ikke vet bedre så kan man ikke forventes å handle bedre heller.

Nå vil nok muligens ikke barnevernet være rette instans for en sånn type sak, men skole / barnehagene burde jo strengt tatt kunne gjort noen grep.... som å opplyse.

Men... slik situvasjonen er i dag, så er det ingen som sier noe... men alle kikker, kviskrer og tiskrer bak ryggen på de det gjelder.

[Indiska]

Helsestasjoner prioriterer i stor grad forebygging av overvekt hos barn. Mye skjer - men lite høres om. Folk diskuterer på kunnskapsløse premisser, meh.

[Janeee]

Må jo være et mareritt hvis du har barn med en eller annen form for feks melke intoleranse. ... og folk får si hva de vil om barn kan bli "høye" eller ikke på sukker. Jr. her i huset blir definitivt meget urolig (for å si det pent) hvis vi forer han med chips boller og brus. Merker en påfallende endring i atferd etter hva vi putter i gutten.

Er litt slik jeg og tenker, og de som har overvektige barn og faktisk prøver å gjøre noe med det så er det nok ikke lett å stå i kioskkøen med alle fristelsene .

[PlastBox]

Alvorlig overvekt og motvilje mot samarbeid med helsestasjon om kostholdsintervensjon er en barnevernsak. I alvorlige tilfeller blir slike familier henvist til både familieterapi, frisklivssentraler og ernæringsfysiolog, og enkelte foreldre begynner også oppstart av psykoterapi for å komme til bunns i hva overvekten skyldes. Mange har også stor skyldfølelse for at de påfører barna deres egne problemer. Dette går under frivillige hjelpetiltak i hjemmet, og selv om det er mulig å motsette seg, så vil de fleste samarbeide med barnevernstjenesten ettersom de ofte selv ser at barna lider sosialt.

PlastBox - ikke snakk stygt om brunost Brunost er forøvrig sukkerfritt og inneholder solid med B12, fosfor, kalsium, a-vitamin, magnesium og riboflavin. Absolutt noe jeg ville gitt avkommet mitt.

Hvor har du det fra at brunost er sukkerfritt..? Mulig jeg bommer på et forsøk på å være morsom, men brunosten smaker søtt og godt fordi den består i stor del av karamellisert melkesukker (nærmere bestemt 38% karbohydrat, i form av reneste sukker). Ta det fra en type 1 diabetiker med blodsukkermåleapparat. Brunost er supert for å få opp blodsukkeret.

Ja, brunosten inneholder litt vitaminer og mineraler. Ta med brødskiva og den erketypiske margarinen i regnskapet, og se hvor mye metthetsfølelse, proteiner, awesome fett, vitaminer og mineraler du får per kilokalori i forhold til f.eks. omelett med skinke, ost, og grønnsaker. Nei, brunosten hører i mitt hode hjemme på søndagsvaffelen i familieselskap, sammen med masse godt smør. ^^

[LeanMachine]

Sålenge det ikke er dine egne barn, så drit vel lang marsj i hva andre foreldre fyller opp barna sine med?

[Indiska]

Sålenge det ikke er dine egne barn, så drit vel lang marsj i hva andre foreldre fyller opp barna sine med?

Så lenge det ikke er dine barn driter du vel i om de blir slått?

[Langsiktig]

Så lenge det ikke er dine barn driter du vel i om de blir slått?

Sinnsykt drøy sammenligning

Slå barn vs gi de litt godteri/usunn mat i ny og ne... hmm... jaja...

Hvis du mener det kan sammenlignes, så vet jeg egentlig ikke hva mer jeg kan si

Synes for øvrig diskusjonen har gått litt overhånd.

Det er ingen som har påstått at man skal fore ungene med KUN godteri every day etc.. de fleste sier at av og til går jo fint... Og det samme gjelder jo type "sunn" mat.

Personlig tror jeg de fleste vil være enig i at: Balanse gang er den rette veien som med alt annet. Ikke for mye, og ikke for lite.

[Indiska]

Nei, men ernæring kan også være omsorgssvikt. Man kan ikke drite i hva barn blir fylt med.

[AuroraMarie]

Ingen mat er drittmat, og det er hennes valg hva hun velger sende med ungene på skolen - Og når det er sagt blir det da hennes problem OM ungene ender opp med noen nevneverdige skader av kostholdet hun lar dem ha

Men jeg skjønner jo at både du og samboeren sikkert vil at de skal ha det mest optimale kostholdet fordi dere bryr dere om ungene, men i slike situasjoner er det ikke lett.. Det vil bare skape ekstra problemer og skulle krangle på det

Nå er det jo ikke først og fremst moren sitt problem, men ungene sine. Det er jo de som må leve med eventuelle livsstilsykdommer/fedme og dårlig vaner.

Til trådstarter: Jeg syns at viss kjæresten din og moren til barna syns det er greit at de spiser som de gjør, så er det ikke din sak. Men jeg ville nok uttrykt min bekymring på en ordentlig måte da. Viss din rolle i barnas liv er stor så er det jo naturlig at man vil det beste for de.

[LeanMachine]

Så lenge det ikke er dine barn driter du vel i om de blir slått?

Nå snakket vi om sukker.

[LeanMachine]

Nei, men ernæring kan også være omsorgssvikt. Man kan ikke drite i hva barn blir fylt med.

Greia er vel at man kan si hva man vil, men det har svært lite innvirkning når det til syvende og sist foreldrene til barnet som har siste ordet.

[Indiska]

Nå snakket vi om sukker.

Som i tilstrekkelig grad er skadelig både fysisk og utviklingsmessig.

[LeanMachine]

Som i tilstrekkelig grad er skadelig både fysisk og utviklingsmessig.

Ja, jeg er helt enig i det du skriver. Men jeg tror personlig bare det er lite man får gjort med det. Folk vet hva som er bra og hva som ikke er bra, så at de ikke bruker sunn fornuft kan jeg gjøre lite med. Jeg kan ikke gå bort til ei som vi er på svømming med når hu sitter og spiser en stor muffins at jeg syns ikke at du burde gi ungen din den muffinsen, det er ikke bra fysisk eller utviklingsmessig? Tror jeg hadde fått mange rare tilbakemeldinger da.

[AuroraMarie]

Synes for øvrig diskusjonen har gått litt overhånd.

Det er ingen som har påstått at man skal fore ungene med KUN godteri every day etc.. de fleste sier at av og til går jo fint... Og det samme gjelder jo type "sunn" mat.

Personlig tror jeg de fleste vil være enig i at: Balanse gang er den rette veien som med alt annet. Ikke for mye, og ikke for lite.

Nei, men ernæring kan også være omsorgssvikt. Man kan ikke drite i hva barn blir fylt med.

Enig med Indiska. Man har jo tross alt ansvar for en person sitt liv når man er forelder. Jeg føler det er en selvfølge å sørge for at barnet sitt får best mulig grunnlag for et selvstendig liv, noe som i mine øyne ikke er å gjøre barn sukkeravhengig.

Noe av det kjipeste jeg ser er unger som ikke klarer seg bra på skolen på grunn av lavt energinivå pga "dårlig" mat. Loff for eksempel er jo ikke nødvendigvis usunt i seg selv, men på skolen kan et måltid basert på loff ha kjipe konsekvenser. Og trådstarter har jo også skrevet at dette er ikke en "av og til-greie" så føler ikke at diskusjonen handler om det Langsiktig snakker om.

[Indiska]

Nei, men man kan ta det på samfunnsnivå. Forebygging, folkeopplysning, tidlig intervensjon i utsatte familier, prioritering av kompetanseutvikling på helsestasjoner osv. Passivitet er ikke løsningen.