Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Det som stadig overrasker meg er hvorfor noen skal forsøke å være noen annen enn de egentlig er. Før eller siden går det på snørra om man skal late som...Men, det er klart - er man kun ute etter å ferdigstille samlingen av STD-er så fungerer det sikkert fint...

Fortsetter under...

Kompisen hans er enda drøyere.

Hun forteller meg om at hun har type, og at typen er på festivalen, men at hun ikke helt vet hvor han er. Dermed løser jeg problemstillingen hennes ved å holde hun i hånden, føre hun bak en campingvogn litt bortenfor. Sa jeg bare skulle vise hun noe. Bak campingvognen står vi helt alene, ser hverandre dypt inn i øynene og jeg går for kysset. Vi roter der litt, og jeg begynner å bli hard nedentil. Jeg åpner derfor smekken og knappen på skjortsen, og ber hun spille på kjøttfløyta mi.

Dette føkker opp det hele så hun stikker. Der står jeg med pikken i hånden og en erfaring rikere.

F.R - Solar Weekend

Really? Really? En erfaring rikere? :banghead:

Jeg synes det er mest fascinerende at de ganske fort glemmer norsk etter de begynner med dette greiene her. Feltrapporter er jo ofte helt uleselige av den grunn. Må være den samme talefeilen som oppstår etter for lang tid i en crossfitbox.

I tillegg trenger denne tråden desperat litt Rock.

Så en engelsktalende fyr som løp opp KJ etter en jente og stoppet henne med den sedvanlige "Hi. I just walked past you and wanted to say you look beautiful" for en time siden. Tenker det ikke var første jente for kvelden :p

Det er nok sant, men uansett så var det 100% uskyldig og et hyggelig kompliment. Nordmenn er jo elendige på sånt, så om man klarer å gjøre slike ting med litt overbevisning er jo ikke det så dumt. Selv foretrekker jeg den litt mindre forfinede "Only friendship! Only friendship!" Jadda. :D

Gjest Hanne_

Akk, den norske pu-bevegelsen er vel rimelig dø? Har de ikke blitt tacokjærester alle sammen? Jeg husker "prosjekt Oslo" som skulle tilsvare kollektivet i det game. Og sikre kilder forteller at de gikk på byen så og si hver dag, edru i månedsvis. Og fikk kanskje napp en gang i måneden hvis de var flinke :p Så var det jo huleboerkåken ved høyskolen der, noen som var der? Jeg var der noen ganger, og det var kjempemorsomme fester! Men det var jo stort sett de samme venninnene, samt endel 17-åring, hehe :D

Greia med norsk pua er at de bygde opp et tullete image som playerne på nettet, og haussa hverandre opp noe helt sykt. Man leste at det var deeeen ville festen på Jekylls, de var bare helt awesome. Men nei, jeg var der, jeg så deg, du sto bare i et hjørne og snakke med noen andre gutter hele kvelden :p haha. Etterhvert raste jo det falske imaget sammen, og nå er det vel ikke noe puamiljø igjen i landet.

Men noen av de, noen veldig få var GODE, men de hadde hatt draget uansett ;) det er vel de de kaller "naturals". Kjæresten min var aldri noen pua, men han ble flere ganger stoppet på gaten av fremmede pua-groupiesgutter som hadde hørt rykter om den beryktede og begavede *navn* og måtte ta ham i hånda og si at de beundret ham osv... (For de som tror det er skryt, jeg har sett det selv flere ganger)

Annonse

Jeg skal innrømme at jeg de siste par dagene har lest "Models", siden folk snakket så varmt om den. Fra før har jeg lest mye selvutviklingsbøker, og også vært innom de vanlige PUA-bøkene. Men...siden PUA-stoffet har vært så far out og lite kvinnevennlig har jeg ikke klart å relatere til det og absolutt ikke ønsket å sette det ut i live. Jeg mener - hvorfor i all verden skal jeg fornærme noen med vilje for å heve meg selv over dem? Det blir litt som da man var 8 og tøffet seg med å gi skolens nerd en knehøne.

Men tilbake til "Models" - selv om han som skriver virker litt ung og absolutt ikke har noe mot flyktigere forhold viser han et helt annet syn på lengre forhold, og han er stadig inne på hvorfor PUA-taktikker vil sabotere for disse forholdene. Han snakker mye om hvordan man kan bli bedre som person og hvordan man skal komme over egen frykt (som også gjelder for andre områder), kle seg bedre og ikke minst dele av seg selv. Jeg må si jeg er imponert, og boken har vist seg å være mye mer verdifull enn jeg hadde trodd. Faktisk vurderer jeg å kjøpe den, noe jeg ikke har gjort med NOE annet cheesy PUA-materiale. :)

Så over til det graa sier:

Så i praksis:

Rule #1. Be attractive

Rule #2. Don't be unattractive

:D

Jeg liker måten "Models" sier det på:

* Vær sårbar

* Ikke vær needy

;)

I virkeligheten skjer attraksjon ubevisst på brøkdelen av et sekund, men det du nevner er vel også deltakende komponenter.

Ja, og det er også en av tingene jeg likte med den boken - han sier det helt ut. Men feil flirting kan *ødelegge* attraksjonen, og det er jeg helt enig i. Og så likte jeg at han, i motsetning til de fleste PUA-er, er helt klar på at om det ikke er attraksjon, så er det ingen vits i å forsøke å omvende henne. Smil, takk for praten, og finn noe annet å gjøre.

Sikkert ikke dumt å kun gå for de jentene som faktisk gir deg positiv oppmerksomhet from the get-go, ja.

Tiwas: "Here are a few words from mark manson's models.. Absorb these words into your soul and keep moving forward : rejection is the means to keep people who are not right for each other away from each other. Welcome it. Rejection is a gift."

Du er ikke den eneste som sliter med å gå bort til vakre kvinnfolk og starte en prat ut av tom luft. Skulle gjerne vært awesome til det jeg og.

Jeg skjønner godt det er en barriere å bryte, men samtidig bruker jeg å tenke "Hva har jeg -egentlig- å tape på å snakke med denne personen?". Okei, så kan det være det går skeis og det blir litt kleint, men mest sannsynlig ser du aldri personen igjen uansett.

I mitt tilfelle har akkurat denne 'gi beng'-tankegangen ført til at jeg har skaffet en sambo langt bedre enn hva jeg burde fått, tatt i betraktning alt fra utseende til hobbyer.

Man trenger da ikke være en PUA for å snakke med digge damer, bare go for it!

Jeg skjønner godt det er en barriere å bryte, men samtidig bruker jeg å tenke "Hva har jeg -egentlig- å tape på å snakke med denne personen?".

Du ser antakelig vis på det fra helt feil retning. Hvis man skal ta en antakelse fra tidligere tider fungerte vi nok mer som en flokk og damene tilhørte sjefen (omtrent som med en del [andre] dyr). Hvis man da var så heldig å være i en flokk der lederen kun ville ha de mest perfekte eksemplarene og lot de andre være igjen til resten av flokken, så kunne det være livsfarlig å gå bort til feil dame. Om hun da egentlig ikke var "fritt vilt" kunne man ende opp med å bli slått ihjel eller - enda verre - bli utstøtt av flokken.

Du kan kalle det søkt, men tenk på hva som ligger bak annen frykt, slik som for edderkopper, hoppe strikk/fallskjerm osv.

Annonse

Du kan kalle det søkt, men tenk på hva som ligger bak annen frykt, slik som for edderkopper, hoppe strikk/fallskjerm

osv.

For slanger, ja, edderkopper er høyst sannsynlig en kulturell greie. Det overveldende flertallet av edderkopper på jorden er ikke farlige for mennesker, mens når det gjelder slanger er historien en annen.

The "Disgusting" Spider: The Role of Disease and Illness in the Perpetuation of Fear of Spiders  »  Brill Online

Interessant hypotese, for øvrig. Jeg liker bedre Nash-tilnærmingen. :D

Interessant hypotese, for øvrig. Jeg liker bedre Nash-tilnærmingen. :D

Nesten PUA-tilnærming, det der - der man går for den minst attraktive, for så å gradvis inkludere den mest attraktive når man ikke lengre er en trussel :p

Personlig ville jeg gått for den jeg fant mest attraktiv. Punktum. Det viser mer ryggrad :)

Altså, ja, det er nok lettere for kvinner å gå inn for holdningen 'Hva er det verste som kan skje?', men samtidig er det også ganske greit for menn om de bare tørr.

Forstår jo godt at det er noe grunnleggende som gjør at man backer ut, men igjen er vi blitt et såpass sivilisert samfunn at det verste som skjer deg er at du får deg ei blåveis. Det gjør vondt noen dager, men går over som alt annet. Ut i fra det lærer man jo fort å sjekke om dama er singel før man klyper'a i rumpa, men kryss heller den broen når man kommer dit. Det er i grunn en læringsprosess hvor man tar med seg erfaringer videre, men man bør tørre å legge mindre vekt på de dårlige erfaringene, og leve på det som funker.

Altså, ja, det er nok lettere for kvinner å gå inn for holdningen 'Hva er det verste som kan skje?', men samtidig er det også ganske greit for menn om de bare tørr.

Forstår jo godt at det er noe grunnleggende som gjør at man backer ut, men igjen er vi blitt et såpass sivilisert samfunn at det verste som skjer deg er at du får deg ei blåveis. Det gjør vondt noen dager, men går over som alt annet. Ut i fra det lærer man jo fort å sjekke om dama er singel før man klyper'a i rumpa, men kryss heller den broen når man kommer dit. Det er i grunn en læringsprosess hvor man tar med seg erfaringer videre, men man bør tørre å legge mindre vekt på de dårlige erfaringene, og leve på det som funker.

Nettop, og det er det som er sunt med den typen selvutvikling som enkelte av de miljøene gir - det lærerer en å trosse ubegrunnede frykter som sitter i fra tidenes morgen av. Men da må man være seg selv og ikke gjøre om noen av kjønnene til et objekt eller et nummer.

Så handler det jo litt om hvor man legger lista også da. Hvis man ser ei raff gås (det er slang for "digg dame", swear to God) og tenker "dæggern, hu der vil jeg ha til å spille på kjøttfløyta mi" så har man på en måte lagt lista oppi stratosfæren og gitt seg selv dertil hørende press og forventninger.

Hvis man derimot har innstillingen "hun var nydelig, henne har jeg lyst til å prøve å bli kjent med" så er terskelen for å gå opp til henne og si hei mye lavere, og så får man se an hvor det bærer. I verste fall (gitt at man ikke er totalt sosialt kløne og kaster opp på henne i nervøsitet eller noe) så har man hatt en interaksjon med en skjønnhet, og det lysner opp dagen til enhver mann.

Det er i hvert fall min holdning. Ironisk er dette en holdning jeg har tilegnet meg etter at jeg ble gift, og noe av forklaringen er nok nettopp det at jeg ikke lenger har "presset om å få meg noe" hengende over meg.

Så handler det jo litt om hvor man legger lista også da. Hvis man ser ei raff gås (det er slang for "digg dame", swear to God) og tenker "dæggern, hu der vil jeg ha til å spille på kjøttfløyta mi" så har man på en måte lagt lista oppi stratosfæren og gitt seg selv dertil hørende press og forventninger.

Hvis man derimot har innstillingen "hun var nydelig, henne har jeg lyst til å prøve å bli kjent med" så er terskelen for å gå opp til henne og si hei mye lavere, og så får man se an hvor det bærer. I verste fall (gitt at man ikke er totalt sosialt kløne og kaster opp på henne i nervøsitet eller noe) så har man hatt en interaksjon med en skjønnhet, og det lysner opp dagen til enhver mann.

Det er i hvert fall min holdning. Ironisk er dette en holdning jeg har tilegnet meg etter at jeg ble gift, og noe av forklaringen er nok nettopp det at jeg ikke lenger har "presset om å få meg noe" hengende over meg.

Ja holdninga: "se den fantastisk vakre, perfekte kvinneskikkelsen som jeg er så heldig å få lov til kanksje å prøve å bli kjent med om jeg ikke spyr av nervøsitet" slår alltid bra an.

Ja holdninga: "se den fantastisk vakre, perfekte kvinneskikkelsen som jeg er så heldig å få lov til kanksje å prøve å bli kjent med om jeg ikke spyr av nervøsitet" slår alltid bra an.

Nå var det ikke det jeg skrev, men deg om det.

Faktum er at kvinner ikke eksisterer for å tilfredsstille menns ønsker. Så hva en mann har lyst til å gjøre med en kvinne han ser er strengt tatt revnende likegyldig, og ingenting han sier eller gjør vil endre på det faktum at hvorvidt han får det som han vil er 100%, helt og holdent opp til denne kvinnen. Kvinner er ikke arkademaskiner, man putter ikke mynter på dem, man "levler ikke opp" og det finnes ingen "siste boss" hvor belønningen for å vinne er at du får det som du vil – all verdens PUA-bullshit, triks, knep og sosiale krumspring vil ikke gjøre annet enn å lure deg til å tro at du spiller et spill som ikke finnes.

Hvis man skal ha noe som helst håp om å få gjort noe som helst sammen med en kvinne man ikke kjenner, så må man først og fremst akseptere muligheten for at hun ikke engang er interessert i å snakke med en og at det dermed ikke blir noe av. Det var det jeg snakket om med å legge listen. Hvis man hele tiden legger listen der at man skal i buksene på kvinner man prater med, vil man fort føle seg mislykket, bitter og lei. Hvis man derimot i stedet hele tiden er realistisk i sine forventninger og klar og tydelig i sin fremtreden, kommuniserer sine ønsker åpent og ærlig og ikke skjuler sine hensikter bak sleskpreik vil man oppleve at ens kvinnelige bekjentskapskrets øker, og at den for det meste vil bestå av kvinner som ikke synes at en er en sleip drittsekk eller player. Og med en økende størrelse på ens kvinnelige bekjentskapskrets, jo større sjanse er det for at ens egne ønsker og behov matcher bra med en eller flere av kvinnene - igjen, gitt så klart at man er åpen og ærlig om disse ønskene og behovene.

For all del, jeg er åpen for muligheten for at det finnes menn der ute som har brukt PUA-teknikker og fått reell selvutvikling ut av det. Men det er ikke sånn PUA er markedsført; det er markedsført som "slik spiller du parringsspillet og får de damene du vil ha". Og det er bullshit, tvers igjennom.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...