Er mobil viktigere en et bra sexliv??

[Luvstruck]

Tsukurimashou

Tsukurimashou

Sate sate nani ga dekiru ka na

Jeg har den som ringetone.

[Aaandreaaa]

Folk flest hadde ikke gått av skaftet om brød forsvant fra hyllene i butikken.

Det tror jeg faktisk de hadde gjort.

Uansett er vel ikke poenget om behovet er skapt eller ikke. Selv om det er skapt så er det vel like reelt for den enkelte forbruker.

[LeanMachine]

Nei, for oss som ikke har et sexliv overhode, så er mobilen det mest viktigste i livet akkurat nå. Må virkelig imponeres for at det skal endre seg.

DEN ser jeg

[Keegil]

Et reflektert innlegg fra en reflektert person. Men jeg tillater meg å påpeke at enten er det min gamle lærer som har feil, eller så er det feil det som jeg har markert med rødt. Min lærer i markedsføring forklarte at for å skape suksess, så er det helt irrelevant om det eksisterer et behov eller ei. Poenget er så skape behovet hos forbrukeren. Altså å presentere varen på en slik måte at de ikke forstår hvordan de kunne fungere uten når de har kjøpt det. Folk flest hadde ikke gått av skaftet om brød forsvant fra hyllene i butikken. De hadde tilpasset seg og kjøpt noe annet. Men facebook? Det er fra mitt ståsted et veldig, veldig godt gjennomført presentert produkt. Ikke selv produktet, men markedsføringen. Med andre ord, når du kjenner ditt segment bedre enn det kjenner seg selv, så er det bare å presentere det på en slik måte at det føles livsnødvendig å gå til anskaffelse av det. Jeg tør påstå at ingen hadde dårligere livskvalitet i Norge for 20 år siden?

Takk for komplimentet!

Jeg er helt enig med læreren din, men jeg er ikke enig i at det er noen grunnleggende forskjell på behov som vokser frem som følge av markedsføring og behov som vokser frem som følge av andre ting. Og personlig mener jeg også at det er grunn til å tro at livskvaliteten i Norge er høyere i dag enn for 20 år siden, uten at jeg nødvendigvis har noe å backe opp den påstanden med.

[4321yawaworht]

Levestandarden er kanskje på en all-time-high, men så er vi ved Peak Norway også, da. Dessverre følger det ikke at livskvalitet øker med grandios levestandard.

[Afterall]

Levestandarden er kanskje på en all-time-high, men så er vi ved Peak Norway også, da. Dessverre følger det ikke at livskvalitet øker med grandios levestandard.

Googlet egentlig etter et Odd Børretzen-sitat om levestandard vs. livskvalitet, men endte opp her:

Mellomrommene

Synes dette avsnittet reflerer mine tanker ganske greit:

Mellomrommene

Av frykt for å bli glemt, for å ikke rekke alt, for å gå glipp av noe, lever mange av oss med hjertet i halsen, med mobilen påslått og datamaskinen online, åpne for alle muligheter og med et ønske om å rekke mest mulig, helst før vi fyller 30. Men så rekker vi kanskje mer også? Mine eksempler viser forhåpentligvis at det ikke finnes noe enkelt svar. Visst rekker vi mer — flere e-poster, flere reisemål, flere burgere — men vi rekker også mye mindre enn før. I overflodssamfunnet går det an å si at mindre er mer. Hvis vi ikke forstår det, risikerer vi å få liv som står stille i rasende fart. Da får vi ikke engang tid til å håpe, for vi rekker bare å leve her og nå. Med blikket stivt festet sånn omtrent to sekunder inn i fremtiden.

Men ikke bare det. Mellomrommene er nemlig nødvendige. Det skyldes ikke at "vi har godt av å kjede oss av og til". Et eksempel: I en tysk barnehage gjorde de et eksperiment. De tok bort alle lekene. Den første dagen virret barna omkring og ante ikke hva de skulle ta seg til. Allerede den andre dagen begynte de å finne på ting selv.

Sagt på en annen måte: Det er bare i mellomrommene man kan være kreativ. Noe av det mest kreative som finnes, er å ligge på sofaen og se i taket. Denne kreativiteten begynner å bli tung å oppnå. Der jeg bor, er det ikke så vanlig at folk går til trikken lenger. De går til trikken og snakker i mobiltelefon. Før i tiden, når man kommenterte overmøblerte, borgerlige leiligheter, snakket man gjerne om "frykten for det tomme rom". Nå om dagen er det mer relevant å snakke om "frykten for den tomme tid". Når det ikke skjer noe, må vi la noe skje. Jeg merket det selv bare for noen dager siden. Jeg satt på trikken på vei til en avtale, og hadde glemt å ta med lesestoff. For første gang i mitt liv, begynte jeg etter et par minutter å spille spill på mobiltelefonen. Bare for å få noe til å skje.

[Linjemannen]

...og skulle en etterhvert få en del mellomrom å fylle opp, så er det ingenting i veien for at en kan bruke ihvertfall noen av dem til å utvikle et kreativt sexliv, for eksempel.

[4321yawaworht]

Kvaliteten på interaksjonene og opplevelsene blir nødvendigvis lavere av det tvungne, besettende higet etter å aldri ha en stille (kjedelig, ubegivenhetsrik) stund (godt hjulpet av titusenvis av hydrokarbonenergislaver innsluttet i alle produkter og tjenester vi benytter oss av), tenker jeg. Har lest Mellomrommene før og synes det var gode tanker. Personlig forsøker jeg å kutte personlige eiendeler til beinet. Helst skal jeg kunne ha så få ting at jeg kan få plass til det i en ryggsekk (men realistisk sett i to flytteesker). Minimalisering av eksistensen. Dette burde fremme et liv hvor man kan dyrke det man har kjærest mesteparten av tiden. I alle fall klare å finne ut av hva det er man ønsker å benytte de sekunder, minutter, timer, dager, måneder og år som er tilbake. Sært å nære slike tanker så ung, men jeg er OCD og hater digitalt og fysisk kaos/rot.

Så langt har jeg rett og riktig ikke oppnådd noen nirvanalignende erfaringer, men kanskje én dag.

[Linjemannen]

Har du flere enn fem eiendeler, så er det ikke lenger du som eier dem, men eiendelene som eier deg.

(Buddha - fritt sitert.)

[J.N]

Jeg har ikke noe imot mobiltelefon og jeg kunne nok ikke vært uten i det lange løp, det skal jeg være den første til å innrømme. Men om mobilen er viktigere enn et bra sexliv????

De som påstår at mobilen er bedre enn et bra sexliv har tydeligvis ikke hatt et bra nok sexliv ....

word!

[HenrikWL]

Jeg legger bare igjen denne her jeg:

Net Smart: How to Thrive Online: Howard Rheingold, Anthony Weeks: 9780262017459: Amazon.com: Books

Har ikke fått lest den selv enda; bare et utdrag. Men den tar for seg nettopp den problematikken som diskuteres i tråden her.

[kamilligram]

Mobilen for min del er den mest irriterende dingsen jeg eier. Jeg hater å føle meg forpliktet til å være såpass tilgjengelig. Liker hverken å skrive meldinger eller å snakke i telefonen. Bruker den hovedsaklig til å spille kortspill og ta bilder i ny og ne. Hadde det ikke vært for at jeg bor såpass langt unna foreldra mine, som hadde levd i konstant frykt, så tror jeg faktisk ikke jeg hadde hatt mobil i det hele tatt. Kanskje en liten reisetelefon når jeg er på farten, av praktiske årsaker.

Så du kan jo gjette hva jeg synes er viktigst

[Krembolle]

Mobilen for min del er den mest irriterende dingsen jeg eier. Jeg hater å føle meg forpliktet til å være såpass tilgjengelig. Liker hverken å skrive meldinger eller å snakke i telefonen. Bruker den hovedsaklig til å spille kortspill og ta bilder i ny og ne. Hadde det ikke vært for at jeg bor såpass langt unna foreldra mine, som hadde levd i konstant frykt, så tror jeg faktisk ikke jeg hadde hatt mobil i det hele tatt. Kanskje en liten reisetelefon når jeg er på farten, av praktiske årsaker.

Så du kan jo gjette hva jeg synes er viktigst

+1