Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Kvinner blir ikke psykisk syk for resten av sitt liv av en liten abort. Nærmere million kroner er mer verdt enn at en kvinne blir litt lei seg etter en abort. Kvinners følelsesliv er ikke så viktig som kvinner liker å innbille seg.

Nei, vi kvinner er ikke verdt en dritt. Egentlig kan dere bare ta kverken på oss alle så er dere kvitt oss.

Kvinner har en lavere arbeidsmoral enn menn. Det er forklaringen på deres ekstremt høye sykefravær.

Nei, vi kvinner er ikke verdt en dritt. Egentlig kan dere bare ta kverken på oss alle så er dere kvitt oss.

Synes disse to postene illustrerer et interessant poeng. Lyspæra troller forhåpentligvis litt, men det reflekterer det første stedet tankene går for mange menn som er oppdratt til å ikke klage og gjøre jobben vår når vi får f.eks. statistikk som sier at kvinner, for all deres hyling om likestilling og hvordan kvinner er det Sterke Kjønn, er dobbelt så mye syke.

På motsatt side har vi Groenhaugs erketypiske reaksjon der hun umiddelbart går til en følelsesladet og overdreven respons uten noen som helst rot i hva folk mener eller hva som ble sagt. MJAU, FRES, KLØRNE UT MOT DET SLEMME MANNEDYRET!

Kjønnsforskjeller indeed :p

http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3DMASTEKAASAtema3plenum.pdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274471591012&ssbinary=true

Konklusjoner:

- Kjønnsforskjell i sykefravær skyldes i liten eller ingen grad høyt

fravær blant kvinner med barn

- Kjønnsforskjell i sykefravær skyldes ikke at kvinner er i mer

fraværsfremmende jobber enn menn

- Kjønnsforskjell i sykefravær reflekterer trolig i stor grad

generelle kjønnsforskjeller i helse eller sykdomsatferd

Interessant, og bekrefter det ekspertene sa i NRK-linken Groenhaug postet tidligere der alle tre var mer eller mindre enige i at kvinner "bekymrer seg syke" fremfor at forskjellen i fravær kommer av eksterne faktorer.

Interessant, og bekrefter det ekspertene sa i NRK-linken Groenhaug postet tidligere der alle tre var mer eller mindre enige i at kvinner "bekymrer seg syke" fremfor at forskjellen i fravær kommer av eksterne faktorer.

Det gjør det jo ikke. Det står jo at kjønnsforskjellene i sykefraværet trolig reflekterer generelle kjønnsforskjeller i helse eller sykdomsatferd. Generelle forskjeller, ikke bare bekymringer ;)

Annonse

Det er "forskjellsbehandling" når man praktiserer lik lønn for likt arbeid for alle. Det vil alltid være noen som har høyere fravær, både kvinner og menn. Igjen, hvorfor dele dem inn etter kjøn? Hvorfor ikke gjøre noe med dem som har fravær istedetfor? Det er jo faktisk det du også sier at du mener, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du fortsetter å trekke inn dette argumentet.

Vi deles i kvinner og menn fordi disse to gruppene historisk sett gjerne har blitt behandlet svært forskjellige, noe vi helst vil unngå i et moderne, fornuftig samfunn. Derfor er det relevant å dele inn statistikk etter kjønn, nettopp fordi vi skal unngå forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn.

Jeg ser på problemstillingen som noe usannsynlig. Man vil jo alltid bruke skjønn i en ansettelsessituasjon. Man vil (i praksis) aldri kunne få til en 100% objektiv ansettelsesprosess. Hadde jeg vært i den situasjonen du gir hadde jeg innkalt til intervju og basert valget på min subjektive oppfatning.

Joda, den var vel kanskje lovlig enkel, men det er begrenset hvor godt kjent man blir med en jobbsøker på en liten time og dersom arbeidsgiver har fulgt med i aviser og har fått med seg at snittkvinnen er dobbelt så mye syk som snittmannen er det naivt å tro at det ikke vil farge avgjørelsen arbeidsgiver skal ta.

Bruken min av statistikk er forøvrig ikke feil (og man må gjerne korrigere meg). Snittmannen var i 3. kvartal 2012 sykemeldt 4,24%, og for kvinner i samme periode var tallet 7,32%. Det betyr faktisk at sjansen for at en ny kvinnelig ansatt har samme sykefravær som snittmannen er like stor som sjansen for at hun har et fravær på 10,4%.

Forskjellen på 4,24% og 7,32% er betydelig, og med all fokuset som er og har vært på likestilling er det da viktig å finne grunnen, ikke bare si "Oh well, folk er forskjellige, vi får behandle folk som individer"? Nå tror jeg for min del ikke på Groenhaugs fremstilling av Super-Kvinnen i flagrende kappe som uselvisk ofrer seg for familie og venner til det går ut over egen helse, og stort sett alt av tall som er postet viser at dette bildet er falskt. Så hva er da greia? Blir kvinner faktisk mer syke enn menn av å gjøre samme jobb? Helt fair om det faktisk er sånn, vi er jo forskjellige fra naturens side, men hvordan skal kjønnene da likestilles i arbeidsgivers øyne?

Det å være nevrotisk kan nok også være positivt da dette kan føre til at man er mer forsiktig og nøye når man skal ta beslutninger. Kun synsing dette her. Det finnes positive og negative sider ved alle personlighetstrekk.

Takker :)

Haha, sant nok. Alle kan vel finne sin nisje uansett hvor på "raring-spekteret" de befinner seg. :p

Det gjør det jo ikke. Det står jo at kjønnsforskjellene i sykefraværet trolig reflekterer generelle kjønnsforskjeller i helse eller sykdomsatferd. Generelle forskjeller, ikke bare bekymringer ;)

"Generelle kjønnsforskjeller i helse og sykdomsadferd" tolker jeg i allefall dithen at at kvinnekroppen enten tåler mindre før den blir syk, eller at kvinner generelt sykemelder seg for mindre. Om kvinner ikke har mer sykdomsfremmende jobber og sykefraværet ikke kan knyttes til å ha omsorg for barn/familie, hvilken annen konklusjon kan man dra enn at det er en faktisk forskjell i arbeidskapasitet og/eller terskel for sykemelding?

Så problemet gjenstår. Hvor naiv skal man være for å tro at en potensiell arbeidsgivers avgjørelser ikke farges noe av gjennomsnittskvinnens høye sykefravær? Hva skal man, i likestillingens navn, gjøre med dette?

PlastBox nå går det bare i ring her. Vi diskuterer årsakene til kjønnsforskjeller i sykefraværet. Det er ingen som mener at forskjellene i sykefraværet påvirker en arbeidsgiver beslutning om hvem de skal ansette (bortsett fra deg har jeg inntrykk av). Det er en totalt ulogisk konklusjon, og de faktorene som påvirker ansettelse vil være like komplekse som faktorene som fører til sykefravær. Den statistikken vil sannsynligvis ikke ha en signifikant påvirkning på arbeidsgivers beslutning. Generelle fordommer mot kvinner kan kanskje spille inn. Det er vel noe man har endel tiltak, lover og regler mot allerede.
"Generelle kjønnsforskjeller i helse og sykdomsadferd" tolker jeg i allefall dithen at at kvinnekroppen enten tåler mindre før den blir syk, eller at kvinner generelt sykemelder seg for mindre. Om kvinner ikke har mer sykdomsfremmende jobber og sykefraværet ikke kan knyttes til å ha omsorg for barn/familie, hvilken annen konklusjon kan man dra enn at det er en faktisk forskjell i arbeidskapasitet og/eller terskel for sykemelding?

Ettersom dette er korrelasjonsstudier, så kan man egentlig ikke dra noen som helst konklusjon om årsak/virkning :)

Så problemet gjenstår. Hvor naiv skal man være for å tro at en potensiell arbeidsgivers avgjørelser ikke farges noe av gjennomsnittskvinnens høye sykefravær? Hva skal man, i likestillingens navn, gjøre med dette?

Jeg tror - som WalterBuffet - at arbeidsgivere vil gjøre hva de kan for å suge tak i de beste kvinnelige talentene i fremtiden. Problemet vil ikke knytte seg til seleksjonen av topp 20% av kvinnelige jobbsøkere. De er - og vil fortsette å være - svært attraktive for arbeidsgivere.

Derimot tror jeg det vil bli en større og større belastning for offentlig sektor å skulle sysselsette "alle de sykelige kvinnene" - om vi ikke finner løsninger på hvordan dette bedre kan balansereres. At dette vil kunne medføre innstramninger i en raus og kjønnsnøytral sykelønnsordning er kanskje ikke helt utenkelig?

At kvinner føler et større forventningspress i forhold til kvinners tradisjonelle arbeidsoppgaver og dermed "tar på seg" mer av omsorgsoppgavene i den utvidede familien, er et av momentene som trekkes frem når en skal forklare et større sykefravær for kvinner i arbeidslivet. Det er et moment som kan ha mye for seg og jeg erkjenner at det kan ha innvirkning på fraværet. Dessto viktigere er det å få på plass ordninger som gjør at dette ikke sementeres som et konkuransefortrinn for menn i kampen om lukrative stillinger. Det vil si - om vi skal la det forbli det - så bør det i det minste erkjennes og anerkjennes som et sådant.

PlastBox nå går det bare i ring her. Vi diskuterer årsakene til kjønnsforskjeller i sykefraværet. Det er ingen som mener at forskjellene i sykefraværet påvirker en arbeidsgiver beslutning om hvem de skal ansette (bortsett fra deg har jeg inntrykk av). Det er en totalt ulogisk konklusjon, og de faktorene som påvirker ansettelse vil være like komplekse som faktorene som fører til sykefravær. Den statistikken vil sannsynligvis ikke ha en signifikant påvirkning på arbeidsgivers beslutning. Generelle fordommer mot kvinner kan kanskje spille inn. Det er vel noe man har endel tiltak, lover og regler mot allerede.

Joda, (spille djevelens advokat) men jeg trodde fordommer var negative egenskaper ufortjent tilskrevet en løst knyttet gruppe mennesker..? ;) Om en arbeidsgiver i gjennomsnitt må betale for 1,6 uker mer lønnet fravær fra jobb for hver kvinne de ansetter enn de gjør for hver mann.. det er ganske betydelige summer! Og ja, det finnes individuelle forskjeller, men gjennomsnitt er nå engang gjennomsnitt og en bedrift med 1000 ansatte av hvert kjønn vil antagelig se en sykefraværstrend som går mot tallene for hele befolkningen.

Ettersom dette er korrelasjonsstudier, så kan man egentlig ikke dra noen som helst konklusjon om årsak/virkning :)

...bortsett fra at det ikke er noen korrelasjon mellom sykefravær og f.eks. sykdomsfremmende jobber, ansvar for barn, eller totalt antall timer brukt på jobb i og utenfor hjemmet. Derav konklusjonen fra flere hold om at kvinner har høyere sykefravær fordi de er kvinner (ikke les denne feil :p), ikke grunnet noe de gjør eller blir utsatt for som menn spares for.

Annonse

Joda, (spille djevelens advokat) men jeg trodde fordommer var negative egenskaper ufortjent tilskrevet en løst knyttet gruppe mennesker..? ;) Om en arbeidsgiver i gjennomsnitt må betale for 1,6 uker mer lønnet fravær fra jobb for hver kvinne de ansetter enn de gjør for hver mann.. det er ganske betydelige summer! Og ja, det finnes individuelle forskjeller, men gjennomsnitt er nå engang gjennomsnitt og en bedrift med 1000 ansatte av hvert kjønn vil antagelig se en sykefraværstrend som går mot tallene for hele befolkningen.

hva vil du frem til?

...bortsett fra at det ikke er noen korrelasjon mellom sykefravær og f.eks. sykdomsfremmende jobber, ansvar for barn, eller totalt antall timer brukt på jobb i og utenfor hjemmet. Derav konklusjonen fra flere hold om at kvinner har høyere sykefravær fordi de er kvinner (ikke les denne feil :p), ikke grunnet noe de gjør eller blir utsatt for som menn spares for.

Det er en sammenheng mellom sykefravær og ansvar for barn (ikke stor, men den er der), leste du ikke gjennom presentasjonen over?

...bortsett fra at det ikke er noen korrelasjon mellom sykefravær og f.eks. sykdomsfremmende jobber, ansvar for barn, eller totalt antall timer brukt på jobb i og utenfor hjemmet. Derav konklusjonen fra flere hold om at kvinner har høyere sykefravær fordi de er kvinner (ikke les denne feil :p), ikke grunnet noe de gjør eller blir utsatt for som menn spares for.

Er det virkelig så vanskelig å forstå hva "ekstremt mange faktorer" betyr? Det er helt sikkert masse som ikke engang har kommet opp i denne diskusjonen.

Er det virkelig så vanskelig å forstå hva "ekstremt mange faktorer" betyr? Det er helt sikkert masse som ikke engang har kommet opp i denne diskusjonen.

Det tror jeg er riktig - men det spiller liten rolle for en arbeidsgiver som har fått det for seg at kvinner er mer fraværende fra jobben enn kvinner. Han/hun vil da - på ellers like vilkår - velge å ansette en mann. Og det kan man i så fall godt forstå at han/hun gjør?

hva vil du frem til?

Bare en liten apropo til at du drar frem fordommer. En fordom ville være å si at mørkhudede er mindre intelligente enn en lyshudede. Hvordan er det en fordom at å si at 1000 kvinner ansatt i en bedrift sannsyneligvis jobber 1-1,5 uker mindre i snitt enn bedriftens 1000 mannlige ansatte? Det er jo kalde, harde fakta at gjennomsnittskvinnen koster arbeidsgiver mer per time enn gjennomsnittsmannen, for samme arbeid.

Det tror jeg er riktig - men det spiller liten rolle for en arbeidsgiver som har fått det for seg at kvinner er mer fraværende fra jobben enn kvinner. Han/hun vil da - på ellers like vilkår - velge å ansette en mann. Og det kan man i så fall godt forstå at han/hun gjør?

Det har jeg allerede kommentert tidligere. Tviler på sannsynligheten for det.

Bare en liten apropo til at du drar frem fordommer. En fordom ville være å si at mørkhudede er mindre intelligente enn en lyshudede. Hvordan er det en fordom at å si at 1000 kvinner ansatt i en bedrift sannsyneligvis jobber 1-1,5 uker mindre i snitt enn bedriftens 1000 mannlige ansatte? Det er jo kalde, harde fakta at gjennomsnittskvinnen koster arbeidsgiver mer per time enn gjennomsnittsmannen, for samme arbeid.

Hva har dette å si når du skal ansette én person i én stilling?

Det er en sammenheng mellom sykefravær og ansvar for barn (ikke stor, men den er der), leste du ikke gjennom presentasjonen over?

Flisespikkeri, Mr. Lysne, men på sin plass. :p

Høyere fravær blant mødre kan i liten grad forklare kjønnsforskjell i sykefravær.

Det som har blitt dratt frem i tråden er stort sett dobbeltarbeid, omsorgsansvar, ansvar for hus og hjem, og plager relatert til graviditet. Ingen av disse faktorene virker det som om er i stand til å forklare det dobbelt så høye sykefraværet. Igjen peker jeg på sitatet "Generelle kjønnsforskjeller i helse og sykdomsadferd", som jeg tolker dithen at sykefraværet beror på forskjeller knyttet til kjønn, ikke til en bråte belastninger kvinner utsettes for men som menn spares for.

At kvinner generelt har en så mye tyngre hverdag at det rettferdiggjør nesten dobbelt så mye sykefravær, dersom kjønnene er like med tanke på arbeidskapasitet og terskel for å be om sykemelding, finner jeg lite hold for hverken i tallene/artiklene som er linket til eller i mitt eget liv. At kvinner derimot kan tenkes å bekymre seg syke virker mer i tråd med absolutt-alle-kvinner-jeg-noengang-har-kjent, samt statistikken og ekspertuttalelsene folk har linket til.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...