Motivasjonstråden for tjukkaser (20+ kg overvekt)

[Salus]

Takk for tilbakemeldingene, folkens. Har dere reflektert rundt hvordan miljøet rundt påvirket dere i retning vendepunktet, og om det er ting dere i ettertid ser manglet og som kunne ha ledet dere til vendepunktet tidligere?

Grunnen til at jeg spør og graver er at vi kjenner vel stort sett alle noen som går og bærer på noen kilo for mye og som tynges (både billedlig og bokstavelig) av dette. Hvis det er mulig for oss rundt å prøve å skape de rette forutsetninger for at denne realisasjonen skal oppstå hos den overvektige og at vedkommende dermed får den nødvendige motivasjonen (jeg snakker her ikke om å knekke beinet på folk eller å slå opp med dem ), så er jeg fryktelig interessert.

Det er ikke noe noen kunne sagt til meg for å få meg hit jeg er nå. Motivasjon for å endre livsstil må komme fra en selv, tenker jeg.

[Brokkoli]

Det er ikke noe noen kunne sagt til meg for å få meg hit jeg er nå. Motivasjon for å endre livsstil må komme fra en selv, tenker jeg.

Jeg er ganske enig, bortsett fra åpenbare ting som å ikke tvinge i en overvektig person kake eller chips når vedkommende takker nei (jada, det har jeg opplevd mange ganger...). Ellers trenger forskjellige mennesker forskjellige typer motivasjon og press. Enkelte fungerer best med forsiktige råd og guiding, andre trenger at man setter hardt mot hardt - mens enkelte må få finne ut av ting selv. Ingen fasit

[SlayerDad]

Takk takk Brokkoli og Salus,

jeg merker jo at målet kommer nærmere og nærmere (hersens magefett skal vekk). Jeg føler meg ikke "tjukk i hodet" som du sier Brokkoli og jeg skjønner veldig godt hva du mener med det.

Har vært veldig strik det siste halvannet årt, men vet også å slappe av og kose meg med litt "forbudt" mat av og til, en merker nå også veldig godt hva det gjør med kroppen.

En tilleggsmotivasjon for å fortsette livsendringen er at dette er ikke lengre bare for meg selv, slik jeg skrev i det opprinnelige innlegget. Om en liten stund kommer det en person til som vil bli det aller aller viktigste i livet mitt.

[SlayerDad]

Jeg er ganske enig, bortsett fra åpenbare ting som å ikke tvinge i en overvektig person kake eller chips når vedkommende takker nei (jada, det har jeg opplevd mange ganger...).

Det er så respektløst! Selvsagt, man skal by for det er jo det man gjør av høflighetens skyld, men sier vedkommende nei skal man respektere det.

Stå på, folkens!!

[Brokkoli]

En tilleggsmotivasjon for å fortsette livsendringen er at dette er ikke lengre bare for meg selv, slik jeg skrev i det opprinnelige innlegget. Om en liten stund kommer det en person til som vil bli det aller aller viktigste i livet mitt.

GRATULERER!

[SlayerDad]

GRATULERER!

takker!

[Krembolle]

Dra t f for en fantastisk jobb du har gjort !!!

Som tidligere sagt; not me skal endre litt i den posten sånn at folk skjønner det

[Isa24]

En flott tråd synes jeg(y)

Nå er ikke jeg lengre klassifisert overvekt, men har tidligere vært 20 kg tyngre.

Å gå ned 15 gikk fort, men jeg gjorde det ikke med vilje heller, haha.. Kutta ut all små(stor)spising mellom måltider, og begynte å gå tur da jeg plutselig ikke hadde så mye å gjør om morgenen (slutta i jobb, venta på høsten og skolestart).

Så var det akkuratt som plutselig var jeg 65 kg. De andre kiloene som har forsvunnet har jeg slitt med å bli kvitt.

Det som har vært så dumt, er at hodet ikke har fulgt med. Jeg føler meg enda som 20kg+, i speilbilde og tankegang. Har fremdeles dager hvor jeg kan spise som jeg gjorde før, men får superdårlig samvittighet og det har hendt at det har blitt gjort dumme ting i etterkant...

Jeg vet hvertfall mye mer nå, har mer kunnskap, så den uovervinnelige kampen mot tilbakefall til 20+ som jeg har følt det har vært til tider, virker litt mer overvinnelig nå, hvis man kan si det slik Jeg vet jo hvorfor jeg ble som jeg ble.

[Brokkoli]

Jeg føler meg enda som 20kg+, i speilbilde og tankegang. Har fremdeles dager hvor jeg kan spise som jeg gjorde før, men får superdårlig samvittighet og det har hendt at det har blitt gjort dumme ting i etterkant...

Jeg vet hvertfall mye mer nå, har mer kunnskap, så den uovervinnelige kampen mot tilbakefall til 20+ som jeg har følt det har vært til tider, virker litt mer overvinnelig nå, hvis man kan si det slik Jeg vet jo hvorfor jeg ble som jeg ble.

Først og fremst: utrolig godt jobbet!

Det du beskriver her er det jeg mener når jeg sier at man er "tjukk i hodet". Hodet henger ikke helt med på forandringen kroppen har vært igjennom. I slike perioder er det viktig å ikke la noen dårlige dager ødelegge for den utrolige forandringen man har gjennomgått. Man går ikke opp 20 kg ved å spise dårlig mat én dag eller to, så det er bare å slutte så fort det er gjort :-)

Og de fleste av oss vet hvorfor vi ble som vi ble, hvilket gjør det desto mer frustrerende!

[Matsb]

Først og fremst: utrolig godt jobbet!

Det du beskriver her er det jeg mener når jeg sier at man er "tjukk i hodet". Hodet henger ikke helt med på forandringen kroppen har vært igjennom. I slike perioder er det viktig å ikke la noen dårlige dager ødelegge for den utrolige forandringen man har gjennomgått. Man går ikke opp 20 kg ved å spise dårlig mat én dag eller to, så det er bare å slutte så fort det er gjort

Og de fleste av oss vet hvorfor vi ble som vi ble, hvilket gjør det desto mer frustrerende!

Jeg er en støvsuger når det kommer til mat.. sålenge smaksløkene mine ikke sier at det er direkte vondt, så skal ALT på tallerkenen ned.

Ting som må jobbes med :/

[Salus]

Porsjonskontroll er utrolig vanskelig syns jeg.. og det er der skoen trykker for meg sånn eeeegentlig. Spiser ikke så usunt, men aaaaalt for mye. Og så er jeg junkfoodjunkie, men nå har jeg ikke spist noe junkfood på maaange mnd. Holder meg selv i ørene

[Tamara]

Som tidligere sagt; not me skal endre litt i den posten sånn at folk skjønner det

ja skjönte det akkurat da det va postet

[Aequitas]

Utrolig bra jobba til nå, Gamlebyen! Bare fortsette å gjøre det du har gjort til nå, så skal du se at magen krymper mer og mer. Siden du har vært overvektig mer eller mindre hele livet, som du sier, tar det sikkert litt tid før hodet følger med og innser at du har gått ned såpass i vekt. Jeg håper du klarer å bli kvitt det du vil bli kvitt på magen, og det tror jeg går fint utfra innsatsen din til nå. Jeg håper også at du klarer å bli fornøyd en dag, og ikke at du forblir "tjukk i hodet", om du skjønner hva jeg mener.

Jeg gjemte meg bak et operert kne så utrolig lenge. Selv etter at det nesten var sterkere enn det uopererte. Jeg begynte å legge på meg i 17-årsalderen, og rakk å bli feit innen jeg var 22. Fem år senere er jeg smellfeit. Før skulle alt være helt perfekt fra første dag i slankeprosessen (har vært mange runder med slanking), nå har jeg jobba med å få inn treninga som vane (og fått det til!) og er på vei til å reparere kostholdet. Mitt største problem av vært en destruktiv tankegang som går på det at om jeg har falt for en fristelse og spist noe jeg ikke skulle ha spist, da kan jeg like gjerne spise dritt resten av dagen også. Og dagen etter. Og resten av uka. Og i noen uker til.

Dette er derfor motivasjon for meg:

Fra Saying “Oh, I’ve already ruined my good eating today. I’ll just eat crap” is like saying “Oh, I dropped my phone on the floor. I’ll just smash it till it breaks.” | fitness | I ❤ Inspiration

Hahahaha.... Kjente meg så igjen på denne! Det vil si, før jul hadde jeg akkurat den tankegangen. "Shit, jeg spiste en sjokolade. Og det er bare tirsdag! Jaja, da kan jeg like greit spise en pose ostepop (men bare en liten en)"

*facepalm*

Godt man kommer på bedre tanker etterhvert

[Steinknusern]

[Krembolle]

Kom på at jeg kan fortelle litt om min reise i vektnedgang! Har ikke noe så morsomt som bilder jeg da.. Føler det er like greit

Begynte på 125 (tror vi, det er et estimat.. Mest sannsynlig litt mer.) Begynte å jevnlig veie meg hos en behandler, begynte da på 114,7kg. Veide rundt 78 før jul! OMG! Kom av at jeg ikke spiste, da det var mye stress ellers i livet og da gikk matlysten ned drastisk. Nå veier jeg vel 84-86kg. Akkurat det samme som i fjor på denne tiden av året..

Akkurat nå jeg dritt lei av å tenke på å veie all maten, telle kaloriene, fordele makroen og føle at jeg MÅ trene. Om jeg ikke går ned i vekt så er jo det krise, ikke sant? Da er jo livet bare over. Bare møkkalei av det. Ikke har jeg hatt noe overskudd til resten av hverdagen min heller. Så nå bare eter jeg så sunt som jeg gidder. Spiser brød! Herregud! Det er jo nesten syndig... I tillegg spiser jeg rema 1000 sin billig kjøttdeig. Hvorfor? It's cheap og jeg er blakk. Har ikke hatt så lyst til å trene, men har gjennomført minst 3 økter i uka.

Årsaker til overvekten? Det er veldig sammensatt egentlig. Dårlige kostvaner i familien. Vi eier ikke porsjonskontroll whatsoever! Det er nesten litt flaut.. I tillegg har jeg hatt kroppsbilde- og spiseforstyrrelse siden jeg var rundt 5-6år gammel, uten at det skal diskuteres videre. Kroppsbildeforstyrrelsene førte til sosialangst som igjen førte til at jeg slutta å være aktiv. Ikke likte jeg å bevege kroppen min og i allefall ikke foran andre. Det hjalp sikkert ikke så mye mot overvekten det..

Hvordan jeg har snudd på det: Først så måtte jeg innse alt jeg måtte "ofre" for å gå ned i vekt. Etter det måtte jeg lære meg at dette ikke er et offer i det hele tatt. Deretter begynte jeg å føre matdagbok for å se hva jeg egentlig spiste i løpet av en dag, hvor store porsjonene var osv. Samtidig skulle jeg skrive hva jeg følte om det jeg spiste. Matmessig viste det seg at det ikke var for ille, men det var lite kjøtt i kostholdet. Så da måtte jeg lære meg å spise kjøtt, og det har jeg nå gjort. Delvis i allefall, spiser kylling, kjøttdeig/karbonadedeig, noen typer svinekjøtt. og så elsker jeg fiskekaker og fiskeboller! Skal lære meg å like mer kjøtt etterhvert, og "ren" fisk. Er vel mest mel i de kakene og bollene. Følelsesmessig hadde jeg en negativ holdning mot mat, som ble endra på gjennom dagboka og veiledning av ernæringfysiolog.

Største forandring og det som har hjulpet mest på alle områder er styrketreninga. Det førte til at jeg fikk et bedre forhold til kroppen min og mer respekt for den. Målet med treninga er ikke å bli fit, men sterk og ha god helse. Av og til så blir jeg litt for fokusert på fit biten og må reprogrammere meg sjæl! Vurderer å sjekke ut styrkeløft og vektløftingsklubber for å se hva de fokuserer mest på. Er litt flaut da jeg føler jeg er for gammel til å begynne nå

It's been a long bumby road, and more road and bumbs ahead. Begynte da jeg var 21 og er enda ikke ferdig med reisen. Vil heller bruke lang tid på endre meg selv så jeg ALDRI blir så stor igjen. Og jeg har som tidligere nevnt et hav av tid.

Var kanskje en litt for åpen post fra min side dette, men fuck it..

[GrommiZ]

Startet for snart 2 år siden med min 30årsdag plan.. Har holdt det gående hver uke siden juli 2011 og er storfornøyd med det Opprinnelig var målet å få synlig 6pack til jeg var 30, men bryr meg ikke så mye om det lenger.. Var 115kg ved oppstart, mye fett og lite muskelmasse. Er for tiden 107kg og med betydelig mere muskelmasse, trives forøvrig ganske greit slik situasjonen er nå. Men det langsiktige målet blir å ligge jevnt på rundt 100kg.. Hadde jeg ikke vært så glad i sjokolade, is og øl hadde sikkert ikke 6packn vært langt unna men. hehe.. greit å nyte noen goder i livet og:)

[Lisejenta]

Jeg er ganske enig, bortsett fra åpenbare ting som å ikke tvinge i en overvektig person kake eller chips når vedkommende takker nei (jada, det har jeg opplevd mange ganger...). Ellers trenger forskjellige mennesker forskjellige typer motivasjon og press. Enkelte fungerer best med forsiktige råd og guiding, andre trenger at man setter hardt mot hardt - mens enkelte må få finne ut av ting selv. Ingen fasit

åh, måtte bare kommentere den der. Uansett vekt, og uansett sett hvilken grunn folk måtte ha til å takke nei til kake/godteri/alkohol -hvorfor er det ALLTID noen som MÅÅÅ mase eller slenge ut kommentarer? Burde det ikke være så enkelt som å si; vil du ha? og så svarer man "nei takk" -.og END OF STORY?? Skjønner virkelig ikke hvorfor folk på død og liv skal presse på andre noe de ikke vil. -Og dessverre så er det sikkert mange som gir etter bare for å slippe mas/kommentarer også

[Tjukka]

Jeg klarer alltid å gå opp i vekt, når jeg prøver å gå ned. Jeg får panikk og spiser alt jeg kommer over, da jeg prøver å begrense meg, rett og slett fordi fokuset blir for stort på maten. Rimelig greit gitt opp forsøket på å gå ned Så får bare leve med 20+++ kilo på kroppen.

[Lisejenta]

Superbra tråd btw, så jeg følger den selv om jeg ikke fyller "kravene" Kjempebra jobba folkens, gleder meg til å følge dere framover!! :D

[Salus]

Syns du er tøff som deler om veien din jeg Krembolle! Det er tydelig at overvektsproblemer er vannvittig sammensatte, det merker jeg jo med meg selv og. Det er ikke "bare" å spise sunnere og trene mer - samtidig som det faktisk er det. Veldig komplisert! Men du er IKKE for gammel til å begynne.. Om man begynner som 15, 45 eller 65 .. fuck it! Det viktigste er faktisk å begynne! Jeg har en drøm om å drive med styrkeløft jeg og, må bare bli litt tryggere først.

Jeg heier MASSE på deg!

Bra jobbet GrommiZ - selve tallet på vekten er jo ikke så nøye, så lenge man trives! Muskler <3

Tjukka, jeg kjenner meg igjen i det med at stresset tar litt overhånd.. Blir helt nazi idiot med kostholdet og så går det til helvete