Hvorfor gjør vi som vi gjør? - et tankeeksperiment

[LisbethN]

Fordi han har lavt blodsukker og er kjempesulten etter baguetten han spiste til lunsj..og slankekuren kan han begynne på til mandag i stedet,,

[Olga]

Han vet ikke hva som faktisk er i maten han trykker i seg

[Regina]

Han vet alt om maten han spiser og spiser 2 måltider om dagen. Kaloriinnhold i McDonaldsmåltidet er helt i tråd med det han skal ha for å ligge i underskudd. Han er overvektig, men ikke dum og vet at han kan spise et junkmåltid om dagen og likevel gå i underskudd.

[Heihopro]

Slanke seg er femi! trykke i seg burgere er mann!

[Kirill W.]

Så, hva kan være årsaken til at denne personen gjør som han gjør? (prøv å unngå mye repetisjon av ting som er nevnt allerede)

Begynte å skrive svar, men så så jeg disse:

Det er en vane, og å følge vaner sparer hjernen vår for mye trøbbel (det er jo stort sett det eneste vi gjør, hver eneste dag). Å bryte vaner er derimot både vanskelig, ubehagelig og krevende, og ikke noe man får til med mindre man har både ytre og indre ressurser tilgjengelige for å lykkes.

Han tenker at det ikke har noe å si hva han trykker i seg i dag fordi han skal legge om livsstilen i morgen/neste uke. Dette har han tenkt i årevis. Han klarte å spise mat han anser som sunn i en uke for et halvt år siden, men det å legge om kostholdet totalt var så overveldende at han ikke greide å holde det vedlike.

Enig med mye som har blitt skrevet her.

[Vegard L]

Dette kan være en person som i oppveksten ble nektet all slik mat, og i senere tid har overkompensert så mye at det har blitt en vane.

[Heihopro]

Er veldig mange som ikke ser en løsning i horisonten, jeg kjørte PMFS diett i fjor og la ut et før/etter bilde på facebook med stor forandring i løpet av to uker . Fikk tilbakemelding fra mange som plutselig var kjempeinteresserte hvordan jeg faktisk kunne gjøre dette på så kort tid, de ville selvfølgelig prøve det samme, "to uker det kan jeg klare"

Point being. Jeg tror mange som er overvektige har veldig godt av å kjøre en type ekstremdiett som PMFS som gir veldig bra resultater i løpet av kort tid. Da vil personen se at han/hun ikke er dømt til overvekt for life.

For meg virker det at mange overvektige ikke klarer å se noen umiddelbare forandringer, og derfor gi opp før de ser noen resultater og fortsette å tro de er dømt til et liv som overvektig.

[Kristin Charm]

Livet er for tungt ellers. Problemer hjemme, på jobb, psykisk... Det tar all energien hans, og da orker han ikke å arbeide for en bedre livsstil når han uansett føler det er nytteløst. Han søker trøst i maten, finner bare at den gir mer smerte, men klarer likevel ikke å la være, for han vet ikke hva annet han kan gjøre. Det blir en låst sirkel.

[neigutten]

Litt i samme baner som Kristin Charm : han har alvorlige psykiske problemer etter en traumatisk opplevelse i barndommen. Det siste han orker er å ha dårlig samvittighet for maten han spiser/overvekten.

[Keegil]

Det er ingen Burger King i nærheten.

[Phat Phuk]

Instant reward! Å spise junk slipper masse feel-good hormoner. Og hvis man mangler disiplin eller langsiktige mål er det ingenting som forhindrer deg i å spise søppel.

[Vegard L]

Masse bra svar her, slenger på et par til og oppsummerer.

Han kommer fra en familie som gjennom oppveksten har spist mye slik mat, og smakssansen hans har utviklet seg slik at dette er den maten han liker.

Alt-eller-ingenting - har han først begynt så kan han like gjerne fortsette, siden det ikke er håp likevel

Identitet - Han har dannet seg en identitet gjennom at han er den feite som spiser på McDonalds, og er redd for endring

Dårlig appetittregulering, blir fort sulten og McDonalds er lett tilgjengelig

Han kan være døende og ønsker å nyte livet på sin måte den siste tiden

Hvis vi da skal oppsummere, så har jeg laget en liste utifra svarene i tråden her (mange overlapper, listen er ikke direkte sitater).

• Maten smaker godt
  
• Eneste alternativ i nærheten
  
• Maten er lett tilgjengelig i en travel hverdag
  
• Trivselen med å fortsette er større enn ubehageligheten med å endre seg.
  
• Identitet - han er den feite som spiser på McDonalds hver dag, og han er redd for endring
  
• God mat som han slipper å lage selv
  
• Han har ikke kjøkken eller kan ikke lage mat, kanskje et samlivsbrudd.
  
• Han er lat og utålmodig
  
• Han er avhengig av det
  
• Trøstespising når ting går galt eller for å slippe å kjenne på de egentlige følelsene som ligger bak
  
• Kortsiktig glede vs langsiktig gevinst
  
• Å leve sunt er uoppnåelig, stoler ikke på seg selv
  
• Han blir forvirret av alt han leser på internett, og tenker at dette er like bra som alt annet
  
• Han er ensom, og på McDonalds føler han seg velkommen
  
• Han mener han er genetisk bestemt til å være overvektig og har godtatt det'
  
• Han har dårlig apetittregulering, og går forbi der hver dag
  
• Vond sirkel som starter med misnøye med eget utseende med påfølgende sosiale problemer
  
• Alt-eller-ingenting - har han først begynt så kan han like gjerne fortsette
  
• Han skal gjøre endringer i morgen/neste uke, men endringene blir alltid kortvarige fordi de blir så overveldende
  
• Han vet det ikke er bra, men pga dårlig selfølelse/selvtillit tror han ikke han klarer å endre det
  
• Han er vanemenneske, og det å bryte vaner er vanskelig
  
• Han har alltid spist der, og alternativene føles fremmed
  
• Han ble nektet all slik mat i oppveksten og har senere overkompensert så mye at det har blitt en vane
  
• Han kommer fra en familie der de har spist mye slik mat, og han har tilpasset smaken sin etter det
  
• Han har en tvangslidelse og MÅ gjøre dette hver dag
  
• Han har gavekort på McDonalds, familien eier restauranten eller han jobber der selv, og maten er billig
  
• Han bryr seg ikke om samfunnets normer og vil nyte livet på sin måte
  
• Han er døende og vil nyte livet den siste tiden
  
• Han er forelsket i en som jobber der eller føler han kan finne seg ny dame der
  
• Han har prøvd å endre seg, men manglende støtte gjorde at han falt tilbake til gammelt mønster
  
• Han pendler langt hver dag og må ha rask mat og anser dette som det beste alternativet.
  
• Han vil ikke kaste bort tid på å lage mat, og tenker ikke på hva han spiser så lenge han slipper å være sulten
  
• Han føler det er en tapt kamp og ser ingen løsning
  
• Han vet ikke hva det er i maten, kanskje han tror det er sunt for ham
  
• Traumer i barndommen
  

Listen er litt rotete, men den illustrerer det jeg ville ganske bra. La oss ta eksperimentet et steg viderer!

-----------------------------------------------------------------------------------------

Denne personen kommer til deg for å få hjelp til å gå ned i vekt. Du snakker med ham om målsetninger, og han sier at ja, han burde kanskje gå litt ned i vekt. Han har tydelig et dårlig selvbilde. Etter å ha snakket litt om kostholdet, så finner du ut at han spiser på McDonalds hver dag, hvordan griper du an problemet for å hjelpe denne personen?

1. Hva er det første du vil få klarhet i?
   
2. Hva vil være med å avgjøre hvilke råd du gir?
   

[neigutten]

1. Hvem er han? Hva har han opplevd? Hvordan forholder han seg til overvekten? Hva slags selvinnsikt har han? Hvorfor ønsker han å gjøre noe med vekten og livsstilen først nå? Hva slags ressurser har han? (herunder sosialt nettverk, penger, kunnskap, bakgrunn, arbeid, sykdom osv.) Hvor mye kan han om mat og trening? Hvorfor ønsker han å gå ned i vekt? Har han andre somatiske lidelser/predisposisjoner? Tilsvarende for det psykiske. Hvorfor McDonalds?
   
2. Se punkt 1
   

Det jeg kom på sånn umiddelbart. Take home message: bli kjent med personen før du gir råd. Få råd kan generaliseres til en hel befolkning. Det kan være han vet enormt mye om kosthold og trening, men av flere årsaker ikke har klart å sette dem ut i live (selv om det er mindre sannsynlig).

[MarenH]

Ensomhet - på den lokale McDonaldsrestauranten blir han tatt godt imot av de ansatte (som kjenner ham igjen etterhvert), noe som oppleves som positivt.

Jeg tror jeg hadde "tatt hintet" hvis jeg hadde blitt gjenkjent på McDonalds

[LeanMachine]

Han har mistet alle smaksløkene i munnen, og det er det samme om han spiser papir eller Big Mac.

[Pinglo]

Jeg har forresten en grunn til til listen din Vegard:

(*) Han er ihjelsulten etter å ha vært den stereotype overvektige personen ute i det offentlige rom/på jobb, nemlig en som "egentlig ikke spiser mye eller usunt" og derfor har spist en liten salat og kanskje 1 skyr de siste 10 timene.

[McBain]

Fordi han er i gang med suicide by Baronen. Blir nok skutt i trynet snart.

[Olaf G.]

^lål. Kjendis jo!

[Lloyd]

Fordi han er i gang med suicide by Baronen. Blir nok skutt i trynet snart.

"Noen burde ha skutt han", dette er jo ikke en drapstrussel fra baronen da, han påpeker bare det noen andre bør gjøre Hadde han sagt "Jeg skal skyte han", da snakker vi om noe helt annet. Lættis sak uansett. PR-kåts' gonna PR-kåt.

[Lusi]

Når vi gjør ting (har en skadelig livsstil) som strider mot det bildet vi har av oss selv (normalt intelligent person som prøver å gjøre det som er riktig), oppstår en kognitiv dissonans, et ubehag ved at vi handler annerledes enn vi vet er rett. For å rette på denne dissonansen kan vi 1) endre handlingsmønster, (legge om livsstilen) 2) endre oppfatning (kan ikke være sååå usunt) 3) vektlegge andre sider av saken (smaker godt, billig, trygghetsfølelse). Rettferdiggjøringen ved kognitiv dissonans er en så kraftig mekanisme at vi kan lure oss selv til virkelig å TRO på 2) og 3), og inderlig og bestemt mene at disse er sanne, alt for å slippe følelsen av at vi opptrer hyklerisk mot egne holdninger.

For å endre handlingsmønster kunne man kanskje prøve noe av dette:

- Få ham til å innse at en sunn livsttil ikke er fienden. Folk flest er redd for avvisning og det som er fremmed. At folk skal se stygt på ham på trening eller i helsekosbutikken/grønnsaksdisken kan være en stor grunn til at han ikke vil dit. I tillegg er det nytt og fremmed og han føler kanskje ikke han passer inn, han er redd han skal føle seg dårlig.

- Gjøre det enkelt. Hjelpe ham til lage store porsjoner med bra mat som kan taes med, spises kald eller varmes opp. Da blir det ikke så tiltak med matlagingen.

- Sette ham i kontakt med andre i samme situasjon. (for ekspempel på fitnessbloggen?). Å vise ham at andre har hatt samme eller verre utgangspunkt og alikevel klart å endre livsstil vil vise ham veldig konkret at det er mulig for ham også. Man er ikke like redd for avvisning hos folk som ligner på en selv.

- Få ham til å reflektere over hvem han er når han ikke lenger er overvektig og usunn. Hvem er man når man ikke lenger er redd for at andre skal synes man er stygg, når man kan ha på klær i mindre størrelser, når man ikke trenger å mislike de veltrente, når man vet man kan få ting til, når man føler at kosthold og trening faktisk angår en? Når man har dårlig selvtillitt virker det ofte nesten umulig å ha et liv der alle disse tankene hele tiden er tilstede, og samtidig gir de jo trygghet, de beskytter mot alt som er skremmende og truende. Å forandre kroppen og psyken sin gjør at man må finne ut hvem man er på nytt.