For dere som har gått ned en del i vekt, hva var vendepunktet?

[neigutten]

Leger er teite. Jeg blir sikkert en teit lege jeg og :rofl:

[AaAaAa]

Vendepunktet mitt var da jeg så et bilde av meg selv, da jeg ikke kjente meg selv igjen..

Hos meg hadde kiloene sneket seg på veldig, uten at jeg hadde endret måten jeg spiste til vanlig i stor grad.

Men fra å være kjempe aktiv, trene jevnlig og svinse hit og dit hele dagen ble jeg akutt syk og sengeliggende store deler av de 6 mnd før jeg "kom til meg selv" igen. 25 kg hadde sneket seg på, og jeg veide plutselig mer enn da jeg var høygravid:oops:

Siden jeg fortsatt var dårlig måtte jeg begyne i det små med trening. 2 min 2 ganger om dagen på trimsykkel var det jeg klarte. Svetten hagla som om jeg hadde løpt raskt i 30 min hver gang..

Gjorde litt endringer i kostholdet, som å fjerne trøstesjokoladen Leste side opp og side ned om kosthold og forskjellige treningsformer.

De første månedene skjedde det ikke store forandringene når det gjalt vekta.. Og jeg kan ikke si at jeg noen gang raste ned i vekt som jeg leser andre store mennesker gjør når de går ned..

Uansett så etter 2,5 år er 20 av de 25 kiloene borte. Resten tar jeg som det kommer.

Fokuset har flytta seg litt vekk fra selve vekta, så nå er det mer muskler som gjelder.

[Hege Slåttum]

Jeg gikk opp til 96 kilo i løpet av 2006/2007 på grunn av kroniske smerter, høy stressfaktor og feilmedisinering. Våren 2007 skiftet jeg lege, fikk riktig diagnose på smertene mine, og sluttet med medisinene. Legen ga meg gode råd angående kosthold, fant ut at jeg ikke tåler gluten, og kunne forsikre meg om at jeg fint kunne trene på tross av smertene. Dermed la jeg om hele livsstilen, kom meg i aktivitet igjen (har holdt på med idrett og trening hele livet), og følte meg raskt mye bedre. I 2008 fikk jeg et opptreningsopphold på Jeløy Kurbad i én måned, noe som virkelig satte fart på treningen, og etter mye om og men med Nav kom jeg i gang med omskolering i 2010. På den tiden trente jeg 5 ganger i uka, og veide 72-73 kg, noe jeg var fornøyd med. Jeg holdt vekta fint fram høsten 2010, da smertene kom tilbake for fullt, og jeg ble immobilisert for en lengre periode.

Da jeg la om livsstilen igjen i romjula 2011 var jeg oppe i 83,5, kg. Vendepunktet denne gangen handlet om at jeg for det første var drittlei av å ikke være fornøyd med kroppen min (verken utseendet eller funksjonalitet), og at jeg snart er ferdig utdannet PT, og mener at jeg bør se ut som jeg kan det jeg holder på med. Ved siste veiing for 2 uker siden var jeg nede i 80,5 kg, med andre ord hadde jeg gått ned 1 kg i uka siden jeg la om. Det må jeg si meg veldig fornøyd med.

Jeg tåler som sagt ikke gluten, og har fibromyalgi, så restriksjonene med tanke på kosthold for min del er glutenholdige varer og sukker. Jeg teller ikke kalorier, karber eller proteiner, men spiser henholdsvis grønnsaker, frukt og bær, proteinkilder og fett. Kostholdsfilosofien jeg ligger nærmest er nok Fedon, med en (ca) 35/40/25 fordeling på næringsstoffene (jeg tar stikkprøver ved hjelp av Mat på data innimellom). Det funker veldig bra for meg.

(Bare det å ikke spise gluten hjelper på hvordan jeg føler meg, for ingen liker vel å være oppblåst og ha vondt i magen. )

Det må også sies at for at jeg skal holde vekta må jeg være bevisst på å redusere stress i hverdagen, og passe på søvnrytmen min. Dette har bedret seg betraktelig etter at jeg flyttet fra Oslo til bygda, og siden jeg nå kan jobbe 60% og mer, og ikke er avhengig av Nav. Det hjelper også veldig på kroppen min at jeg har en aktiv jobb, og omskoleringen min har vært en ubetinget suksess.

Målet mitt er i første omgang å gå ned til 72-73 kg igjen, deretter vurderer jeg hva jeg ønsker å gjøre. Det viktigste for meg er kroppssammensetningen, ikke vekta, og at kroppen min er funksjonell, sterk og smertefri.

[Velvet]

Leger er teite. Jeg blir sikkert en teit lege jeg og :rofl:

Skal du bli lege?

Pass på å bli en moderne og informert lege da, som HØRER på pasientene sine

[TheMartine]

Som tjukkas gjennom det meste av livet trodde jeg at et stort vekttap var det eneste som kunne gjøre meg lykkelig. Nå - 20 kilo mindre - har jeg forstått at det også kan gjøre vondt verre.

[MinaMarie]

Nå har ikke jeg gått ned så voldsomt mye enda, men for meg var det at jeg fant ut hva som var feil med kroppen, rent medisinsk sett. Hadde jo prøvd det meste for å få resultater før det uten hell på noe over tid, men kunne ikke skjønne hvorfor kroppen min skulle reagere så annerledes på samme behandling som de rundt meg fikk resultater med. Men 'heldigvis' var det bugs i systemet som kunne fikses og dermed har kroppen (så langt iallefall) reagert som den 'skal'. Jeg ville sagt til meg selv at jeg må stole på kroppen min og magefølelsen, få utredet meg ordentlig med en gang (istedenfor å vente 10 år) så jeg slipper å få selvtillitten og selvverdet ødelagt av alle bedreviterne som har tråkka meg ned på veien. Så lenge man er ærlig med seg selv om den innsatsen man har lagt i det, skjønner man hva som er riktig og galt når kroppen steiler.

[Anya]

Som tjukkas gjennom det meste av livet trodde jeg at et stort vekttap var det eneste som kunne gjøre meg lykkelig. Nå - 20 kilo mindre - har jeg forstått at det også kan gjøre vondt verre.

Innsiden av huet må jobbes med i like stor grad, det er sikkert og visst Vekt ned er jo ikke synonymt med bare lykke og velstand

[TheMartine]

Innsiden av huet må jobbes med i like stor grad, det er sikkert og visst Vekt ned er jo ikke synonymt med bare lykke og velstand

Synd, men sant.

[MuskElin]

Jeg fant Frelsen.

...Og den heter Styrketrening!!! :thumbsup:

Hadde vært støttemedlem på treningssenter i flere år før den tid, men mislikte jogging på mølla, eier ikke koordinasjon i kroppen til å henge med på step/aerobic og synes Spinning er ganske ensformig.

I tillegg skaffet jeg meg en utrolig dyktig PT som gir gode råd i fht kosthold og trening, og som er RÅ på å følge opp og motivere!

Har vært nyfrelst treningsnarkoman i 3 måneder og gått ned 9 kg fra 78kg til 69 kg.

Jeg er 172 høy, og målet er 63 kg før sommeren!

Jeg tror derfor hemmeligheten er å finne en treningsform som DU liker.

Da blir det gøy å trene og man ser faktisk frem til å bli ferdig med jobb slik at man kan løpe på gymmen!

[uTurn]

Å kunne glede seg til sommeren..istedenfor å grue seg...

[Heidijh]

Når jeg så bilde av meg selv og tenkte at jeg ALDRI i verden ville tent på noe slikt

[Krembolle]

Når jeg fikk mer og mer respekt av mine medmennesker. Dessverre har det ført til at jeg har mistet respekt for en del andre og kuttet ut mange "venner".

[Thomas A.]

Etter jeg tok ett "etterbilde" med ett bra kamera, og så at jeg ikke hadde den kroppen jeg trodde jeg hadde!

[thelion]

DA:

• lei av å være feit når "alle" andre rundt deg var slanke og tynne.
  
• ikke føle seg vel i klær og større bilring enn et dekk på en semitrailer.
  
• dårlig selvtillit
  
• dårlig i aktiviteter
  

NÅ/Vendepunkt:

• bedre selvtillit, mye bedre utstråling
  
• skryt fra venner om hvor flink jeg har vært, og litt kjekt (på en rar måte?) at venner som du ikke har sett på en god stund, går forbi deg uten å kjenne deg igjen og står bare å stirrer/måper når du stopper dem.
  
• bedre styrke og helse! kroppen kjennes herlig ut! (det var ikke ment som brag... )
  
• mye mer aktiv og sosial
  

Kommer for alltid til å jobbe hardt mot slik jeg var. Jeg digger den nye meg og det gjør vennene mine også

Takker til alle vennene mine som aldri har gitt meg opp og heiet på meg! :thumbsup:

[TheDoc]

Jeg, for min del, hadde en såpass tåpelig tilnærming til problemet at jeg ventet egentlig bare på å finne den perfekte metoden å gå ned i vekt på. Jeg har aldri vært i tvil om at det finnes mange veier til målet og jeg har selv testet ut mange av de. Det er faktisk lenge siden (ca 6 år) jeg oppdaget hvordan lavkarbo kunne brukes som et verktøy i en slankeprosess, men det var på den tiden sett på som helt idiotisk ( i alle fall på iform.no hvor jeg pleide å skrive og lese), og dum som jeg var så hørte jeg på "ekspertene".

Grunnen til jeg gikk opp i vekt i utgangspunktet var at jeg hadde kyssesyka i 3år, noe som førte til at jeg ga faen i ting som kosthold og trening. Jeg brydde meg kun om å ha noe til å se frem til hver dag, siden kyssesyka begrenset så mye annet.

Etter at jeg ga opp lavkarboen så begynte jeg med tradisjonelle lav-fett dietter med 40-50%e fra karbohydrater. Det gjorde også at jeg gikk fort ned i vekt, men jeg måtte lide meg gjennom nesten hver eneste dag. Jeg visste jo at dette kunne få meg tynn, men for min del var ikke dette måten å gjøre det på; jeg kan muligens ha viljestyrke til å lide meg igjennom en uke eller en måned, men når man omtrent slikker tallerken etter hvert måltid og kjenner man får vann i munnenen bare av å tenke på mat, så er det begrenset hvor lenge man kan holde ut uten å sprekke.

For ca 2 år siden hadde jeg en periode hvor jeg gikk ned ca 10kg ved å bare trene mye og ikke fokusere så mye på kostholdet, men dette la jeg på meg igjen da jeg brakk ankelen. Denne metoden fungerte egentlig veldig greit for meg. Vekten forsvant sakte men sikkert.

Etter hvert hadde jeg opparbeidet meg en del kunnskap etter å ha lest mye forskjellig og det begynte å gå litt i sport i å gjennomføre "den perfekte dietten", hvor drømmen var å sette alt jeg hadde lært til livs. Det var da jeg oppdaget Lyle McDonalds "The rapid fat loss handbook". Det som stod i boka var i tråd med egne erfaringer og det jeg selv følte stemte. Mye er nok gjort sålenge man selv har tro på det man holder på med. Etter å ha fullført boka lagte jeg min versjon av dietten, satte meg bare en dato og tok det der i fra. Første måneden gikk jeg ned 15-20kg– dette uten å ha lidd nevneverdig, såvidt svettet og bare spist god mat, selv om jeg til tider gikk utrolig lei.

Jeg er nå i gang med min andre PSMF-"kur" og merker at det går fremover. Jeg har ikke veid meg på 1,5 uke, men hadde da gått ned 5kg (veid etter spising på spisedag).

Grunnen til at jeg fant ut jeg måtte gjøre noe med vekten var pga det gikk ut over trivselen og selvfølelsen.

Oppskriften min på å gå ned i vekt og bli der:

• "Skyndte seg sakte"; følge et opplegg som gir resultater samtidig som det er forsvarlig mtp helsa.
  
• Vektnedgangen må skje på en måte som gjør noe med grunnen til at du ble overvektig i utgangspunktet.
  
• "Easy come, easy go". Den hårfine balansen av å ikke føle at man må stresse hele dagen for å følge dietten, samtidig så man må ofre nok til å ikke lett gi slipp på de resultatene man har fått.
  
• 
  

  Opparbeide seg nok kunnskap til å kunne sjonglere og trikse litt de dagene ting ikke går etter planen. Selv er jeg fan av å kompensere; tar jeg meg en snickers en dag så må jeg gå en ekstra tur for å veie opp for kalorioverskuddet. Dette gjør at jeg har muligheter til å skjeie litt ut, samtidig som jeg smertelig erfarer hvor mye aktivitet som må til for å kompansere for 24 sekunders svakhet.

  
  

• 
  

  Lære seg å bli mer strukturert.

  
  

Om jeg kunne sagt noe til meg selv for mange år siden:

• Bare få ting gjort isteden for å vær så jævlig opptatt av å finne dine egne metoder alltid.
  

Utrolig motiverende lesning:) Kunne du utdypet litt hvordan din versjon av dietten bestod av og hva du spiser på en vanlig dag på kuren?

[Eivind_Lie]

på konkurranse dietten i 2009 gikk jeg ned 36kg på 5mnd, vil ikke anbefale å gå ned så mye på kort tid.

Jeg hadde sluppet meg litt for langt opp ifra sommeren 2008 og frem til diettstart i mai 2009.

Men det viser ihvertfall at man kan gjøre mye på kort tid.

På denne dietten mistet jeg null muskler ifølge coach, og ifølgte coachen min bygget jeg sansynligvis litt muskler underveis.

Måten jeg gjorde dietten på var å ligge VELDIG høyt på kalloriene, men da med kombinasjonen høyt protein og fett innhold og lavt på karbs.

Jeg kjørte VELDIG mye kardio, og var oppe i 10 timer i uka allerede en mnd ut i dietten, i tillegg til treningsøktene.

Jeg lå den første mnd på 4500kcal, og justerte gradvis nedover under dietten når det var behov. Jeg rørte nesten ikke proteininntaket og fett, men endte de siste par mnd med å spise nesten INGENTING karbs. Dette fungerte MEGET bra for meg.

Før dietten:

Etter dietten:

[PetterDobblBi]

Er det deg på alle bildene ? det ser ihvertfall veldig bra ut! Ca hvor mange gram proteiner og fett ligger du på om dagen under diett?

[lokey]

Respekt Eivind! Sinnsykt bra jobba!! Får en haug motivasjon av å se sånt Også tok du jo av 10kg ved barbering av skjegget også da

[TheDoc]

på konkurranse dietten i 2009 gikk jeg ned 36kg på 5mnd, vil ikke anbefale å gå ned så mye på kort tid.

Jeg hadde sluppet meg litt for langt opp ifra sommeren 2008 og frem til diettstart i mai 2009.

Men det viser ihvertfall at man kan gjøre mye på kort tid.

På denne dietten mistet jeg null muskler ifølge coach, og ifølgte coachen min bygget jeg sansynligvis litt muskler underveis.

Måten jeg gjorde dietten på var å ligge VELDIG høyt på kalloriene, men da med kombinasjonen høyt protein og fett innhold og lavt på karbs.

Jeg kjørte VELDIG mye kardio, og var oppe i 10 timer i uka allerede en mnd ut i dietten, i tillegg til treningsøktene.

Jeg lå den første mnd på 4500kcal, og justerte gradvis nedover under dietten når det var behov. Jeg rørte nesten ikke proteininntaket og fett, men endte de siste par mnd med å spise nesten INGENTING karbs. Dette fungerte MEGET bra for meg.

Før dietten:

[ATTACH=full]24291[/ATTACH][ATTACH=full]24294[/ATTACH]

Etter dietten:

[ATTACH=full]24292[/ATTACH] [ATTACH=full]24293[/ATTACH]

OMG! Imponerende!!! Tar av meg hatten!!! Er nok ikke helt der personlig, men dette var motiverende:))) Tusen takk for svar:)

[KristianSandOr]

Det konstante ubehaget man hadde når man skulle skifte i en garderobe.

Alle de tusen tingene man gjorde for å skjule fedmen ( presse skuldrene fram for at jumpern skulle skjule bitch tittsene, pute framfor magen når man satt for å skjule magen, ikke være med på sosiale ting som bading og alle andre gøyale sommeraktiviteter)

Vendepunktet:

- Startet med styrketrening pga befalskoleopptak

- Møtte en råflott jente, startet diett på bursdagen min med 2 mil kardio. Etter 3mnd var man ganske deffa men med ødelagte knær, null styrke, få venner og et konstant søtsug og flere fråtse sprekk

- Tok kontakt med Børge i Myrevolution

- Lært sinnsykt masse og bygde kropp mens fettet forsvant. Kuttet ut voldsomme bulk/deff perioder og forstod plutselig hvordan trening og kosthold ikke trengte være alt eller ingenting men at det fantes en middelvei. Nytter ikke være ulykkelig og asosial med en grei kropp.

Resultatet over 1 år:

- Koser meg med mat

- Tar en fest iblant

- Sosialiserer og er med på ALT!

- Gleder meg til sommeren for første gang i mitt liv

Om jeg skulle sagt noe til meg selv før jeg blei feit som ung:

" Legg fra deg spiseskjea og nugattiboksen, slå av tven å hut deg ut... Å for guds skyld bytt ut brødskiva med litt cottage cheese eller noe"