Hvorfor begynte du å trene?

[KristineH]

For å bli sterk. Også fordi det er eneste aktiviteten bortsett fra dansing jeg har orket å holde på med regelmessig - og styrketrening har fordelen at man ikke blir bundet til visse tidspunkter på visse dager, hver uke. Vurderer nå å få inn litt kondistrening, for å ikke dø av hjerteinfarkt om 15 år (satt på spissen!).

[maya]

Overvektig, og dårlig form, pluss at i jobben min bør man ha litt styrke og holde seg i form siden det blir mye løfting og bæring.

[Kiira]

Fordi jobben min betalte halve medlemsprisen på Spenst på den tida og jeg trengte å få orden på litt diverse skader.

[Krie]

Har alltid trent helt siden jeg var barn; fotball har fulgt meg fra barndom og i nesten hele mitt voksne liv. Ellers; mye kondisjonstrening i form av løping og en del friidrett i barne- og ungdomsskolen. Styrketrening den gang begrenset seg stort sett til litt sirkeltrening med fotballlaget i gymsalen på vinterstid (hopping på "tjukkas"-madrassen, henging i ribbevegg, sit-ups, hoppe på benk og slike ting).

Etter oppfordring fra en kollega våget jeg meg inn i styrkerommet på et gym for ca. 1 år siden, og har siden blitt værende der Prøver å opprettholde kondisjonen parallelt med styrketreningen, men det er ikke alltid så enkelt å kombinere de to.

Er ikke så enkelt å sette fingeren på hvorfor jeg begynte å trene. Tror jeg alltid har trives med det, siden det har gitt meg glede, samhold (fotballen) og mestringsfølelse

[D.C.V]

Var lei av og være dvask og overvektig. er det fortsatt, men er nå i allfall igang med sommerkropp 2013

[Bambi]

Har alltid drevet med idrett. Gikk på turn fra jeg var bitteliten til tenårene, da trente vi knallhardt med diverse styrke 4-5 ganger i uken. Tok lett 10 pull ups og uendelig med push ups som liten jente.

Etter det drev jeg med aktiv ridning i noen år. Når jeg sluttet med det fikk jeg en slags tom følelse, plutselig hadde jeg ikke noe å bruke kroppen til lengre. Jeg, som alltid hadde vært i god form, konkurrert og vært aktiv! Begynte på treningssenteret der jeg studerte, for noe aktivitet måtte jeg gjøre. Tror også "jeg skal ikke bli en av dem som eser ut etter å ha fylt 20"-tanken var en del av motivasjonen.

I starten trente jeg bare for mosjonens del. Litt typisk tredemølle, apparater og gruppetimer. Holdt formen greit og vekten stabilt, men var liksom ikke noe mer enn det.

Da jeg gikk idrett årskurs, som en del av utdannelsen min, fikk jeg kunnskap som gjorde meg mer interessert i styrketrening, som annet enn bare "for å holde meg i form og ikke bli tjukk". Vanskelig å si når jeg startet med "skikkelig styrketrening", det hele gikk gradvis. Med kunnskap kom interessen, det gav meg glød å føle jeg gjorde noe riktig og ikke på må-få.

[Imu]

For å se bedre ut. Det er den utløsende årsaken og motivasjonen som får meg igang. Ikke noe jeg er stolt av men det er sannheten. Så blir jeg lett hekta og flere andre grunner gjør at det å fortsette blir en selvfølge. Jeg har vært opptatt av utseendet og trening siden jeg var 8 år. (Og kosthold siden jeg var 12.) Har dog hatt noen korte perioder innimellom uten å bry meg, pga skuffelser i livet og påfølgende nedtrykthet, hvor jeg var destruktiv og gav f.... Men jeg gadd ikke være ulykkelig så lenge før jeg gjorde noen endringer sånn at jeg kunne gå med hevet hode igjen.

[Renatii]

Tenkte leenge på å begynne å trene men motivasjonen var ikkje der, så trening blei ikkje til før eg fekk utfordringa om å stille til fitness. Då kunne eg liksom ikkje la vere

[-------------]

Etter noen måneders snakk om å starte med styrke/høre på en daværende kjærste si jeg ikke kom til å gjennomføre det (omvendt pskologi)/et par gjennomføringer av 30 days shred/og ikke minst, ganske mange timers titting på fitspo på tumblr meldte jeg meg inn på treningssenter. Og likte det! Så da fortsatte jeg bare. Gikk fra å gå en 30 min tur om dagen til å trene cardio+styrke 6dager i uken på dagen. Trener ikke hver dag nå lengre da, men prøver

(Og målet var jo å se awesome ut. Begynner å nærme meg nå )

[Siljeh94]

Har aldri vært særlig fornøyd med kroppen min, og fant ut etter jeg la på meg 10 kg pga kyssesyken (like mye mat, null aktivitet) at NÅ var det nok. Har ikke holdt på så veldig lenge, men er nå godt i gang Og elsker hva det gjør med meg!

[Bumblebee]

Etter å ha lagt fotballkarrieren på hylla for å drive med andre ting, som feks. festing, kjæreste, barn +++, våknet jeg en dag (mange år og kiloer senere) og tenkte WTF? dette går ikke. Satte i gang med opperasjon vekk med kiloene og i bedre form, så jeg gikk til innkjøp av jogesko og ut av huset bars det. Etter ei god stund med løping og atter løping, fant jeg ut at kanskje det hadde vert litt greit å få/opprettholde litt muskler også, så da begynte jeg litt med styrke også. Og er nå så fornøyd med hva både kardio & styrke gjør med meg, ett nytt og bedre menneske

[DAML]

Har spilt håndball siden jeg var 6 år og begynte på idrettslinja da jeg var 15. Lærte masse om kroppen og trening der, men tok det aldri i bruk. Trente masse, men ikke på eget initiativ (kun håndballtreninger + håndball og gymtimer på skolen) og kostholdet ofret jeg ikke en tanke.. Spiste det jeg følte for når jeg følte for det.

Det er først nå etter å ha fått 2 barn og opplevd å blir feit at jeg har tatt i bruk det jeg lærte om målsetninger og trening på vgs og brukt det til å finne veien tilbake til meg selv igjen;D ELSKER DET!

[mprz]

begynte først med danserelaterte styrkeøvelser, ble nysgjerrig på hva de andre gjorde og bestemte meg for å gå over til tung styrke!

[spets]

Begynte med kondisjonstrening i en alder av 17 fordi jeg ville se ut som dette:

Men begynte med styrketrening i fjor høst fordi jeg fant ut at jeg heller ville se ut som dette:

Og fordi jeg ikke vil bli gammel. Forever 17!!!!!! :rofl:

[Keegil]

Short story:

Derfor.

Long story:

Jeg har begynt å trene TO ganger!

1. Det store kondisløftet

Fant ut at jeg var en tynnfeit og slapp sofagris på et eller annet tidspunkt da jeg gikk på videregående. Trodde jeg skulle klare å løpe 3000 m på en grei tid. Not so much, landet på type 15 min. Trodde jeg var "på linje med" kompisen min, som løp på 13-14 min (han har ikke latt meg glemme det siden).

Så jeg bestemte meg for å ta et tak, og begynte periodevis å løpe en runde før skolen nesten hver eneste dag, vinter som sommer. Det hjalp, og da jeg var ferdig på VGS løp jeg 3000 m på ca. 12 min. I løpet av militæret forbedret jeg denne tiden til 10:39, som fortsatt er min pers på 3000 m.

2. Det store styrkeløftet

Men i militæret innså jeg også en annen ting: Jeg var en syltynn og pinglete liten spjæling. Og det høres jo bra barnslig ut, men jeg var også litt lei av å bli dytta rundt på. For hva skulle vel jeg gjøre, jeg hadde jo omtrent like mye muskler som en spurv.

Derfor begynte jeg å trene styrke, og har fortsatt med det siden. Motivasjonskilden har selvfølgelig forandret seg og blitt mer nyansert i løpet av den tiden, men i utgangspunktet var det for selvtilliten sin skyld!

[Hegern]

Latterlig lei av å være den jeg ikke ønsker å være.

[Gjest]

Er det deg, Kjetil!

[Gjest]

Begynte å løpe ford jeg var feit, så begynte jeg å trene styrke fordi jeg var siltynn!!

[Natalie]

Short story:

[ATTACH=full]43259[/ATTACH]

Derfor.

Long story:

Jeg har begynt å trene TO ganger!

1. Det store kondisløftet

Fant ut at jeg var en tynnfeit og slapp sofagris på et eller annet tidspunkt da jeg gikk på videregående. Trodde jeg skulle klare å løpe 3000 m på en grei tid. Not so much, landet på type 15 min. Trodde jeg var "på linje med" kompisen min, som løp på 13-14 min (han har ikke latt meg glemme det siden).

Så jeg bestemte meg for å ta et tak, og begynte periodevis å løpe en runde før skolen nesten hver eneste dag, vinter som sommer. Det hjalp, og da jeg var ferdig på VGS løp jeg 3000 m på ca. 12 min. I løpet av militæret forbedret jeg denne tiden til 10:39, som fortsatt er min pers på 3000 m.

2. Det store styrkeløftet

Men i militæret innså jeg også en annen ting: Jeg var en syltynn og pinglete liten spjæling. Og det høres jo bra barnslig ut, men jeg var også litt lei av å bli dytta rundt på. For hva skulle vel jeg gjøre, jeg hadde jo omtrent like mye muskler som en spurv.

Derfor begynte jeg å trene styrke, og har fortsatt med det siden. Motivasjonskilden har selvfølgelig forandret seg og blitt mer nyansert i løpet av den tiden, men i utgangspunktet var det for selvtilliten sin skyld!

*pinch cheeks*

[Keegil]

Er det deg?!

Mitt bilde, mener du? Ja, det er det.

*pinch cheeks*

SKAL DU HA JULING ELLER?!