Gå til innhold

Er det verdt det? Omverdenens reaksjoner


marte89

Anbefalte innlegg

Først: Ja, det er verdt det, for som du selv sier, man får overskudd og føler seg 100 ganger bedre enn før.

Jeg snakker sjelden om trening og kosthold med folk rundt meg som ikke har greie på det. Når familie og venner snakker om sin egen trening og sitt eget kosthold, og er helt ute på viddene, sier jeg "ja" og "nei" på de riktige stedene, men har lært meg at det er nytteløst å prøve å få dem til å endre mening eller framgangsmåte med mindre de ber om råd selv. Når mamma, som er veldig opptatt av trening, men tror at KK og Tara er gode informasjonskilder, spør hvordan det går med treninga mi forteller jeg ikke i detalj hva jeg driver med, men sier at det går bra. I bunn og grunn er det ingen som har noe med hvordan jeg lever livet mitt, og så lenge det ikke er selvdestruktivt eller går utover sønnen min har ingen noen grunn til å uttale seg.

Jeg tror at noen av kommentarene man møter er basert på bekymring, fordi ikke alle skjønner at man kan være opptatt av trening og kosthold uten å ha en spiseforstyrrelse. Andre igjen er bare misunnelige fordi du klarer noe de ikke klarer.

Hvorfor man absolutt skal forbinde "kos" med søtsaker/junk skjønner jeg ikke. Man kan fint kose seg med ting som ikke går utover helsa. Og skal man se på statistikken for overvekt og livsstilssykdommer her til lands er det vel helt klart at flere bør tenke trening/kosthold enn den usunne typen kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Second that.

Hvis du trener og har "kroppsbygging" som hobby vil det være en gruppe mennesker som misliker deg for det. Hvis du gir faen i kroppen din og spiser det som måtte falle deg inn, vil det være en gruppe mennesker som misliker deg. Hvis du er i mellom de to gruppene og trener litt, vil det være en annen gruppe mennesker som misliker deg fordi du ikke bryr deg nok. Uansett hva du gjør, hvem du er, hva du sier, så er det alltid noen som ikke kommer til å like deg. Det eneste som er synd er hvis du har venner du bryr deg om som viser lite forståelse.

Som om jeg skulle sagt det selv.

Uansett hva og hvordan du gjør det, vil du bli hakka på.

Endte opp i en litt hissig diskusjon med ei "venninne" av meg igår som måtte lage en sak på tryneboka av at jeg dreiv å sjekka inn på treningssenteret hele tiden. Hun skulle liksom lage en spøk av det og gjøre narr av meg, men mente i etterkant at hun ikke mente noe vondt med det.

Greit nok det, men til slutt renner det bare over. For et år siden var jeg tynn og lat, da fikk jeg pes for det hele tiden. Nå er jeg fit og kanskje på grensa til litt muskuløs og bryr meg om hva jeg trøkker i trynet, og da får jeg enda mer pes!

Som jeg så skrevet i en kommentar på en av linkene til fitnessbloggen for noen uker siden, så er det veldig merkelig hvordan folk plutselig "tillater" seg å gjøre narr av og slenge drit til de som bryr seg om kropp og helse.

Hvis noen sjekker inn på det lokale gatekjøkkenet hver eneste dag er det ingen kommenterer "hvorfor er du så feit og lat?"

Men hvis jeg sjekker inn på treningssenteret noen ganger i uken, så er det ingen som kvir seg på å klage på hvorfor jeg gidder å bry meg så mye om kroppen min! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenter kommer alltid til å være sånn mot hverandre! Våre foreldre (hvertfall mine) er oppvokst med et kosthold der det er standar med skikkelig brød mat og poteter til middag, da barna deres plutselig begynner å kutte ut slike ting som er en selvfølge for dem, selvfølgelig vil de sette et spørsmålstegn ved det! faren min lo av meg da jeg dro opp proteindrikken min for første gang, men nå spør han om har skal kjøpe med fra Sverige.

jeg var aktiv svømmer til jeg ble 18 år og trente gjerne to ganger om dagen, da jeg begynte på vidregående fikk jeg nye venninner og jeg opplevde mange ganger at de ble irriterte og ikke skjønte hvorfor jeg ikke kunne droppe EN trening for å bli med på kino eller hvorfor jeg ikke kunne være med på fest da jeg skulle på stevne om EN måned, har man et mål, og har bestemt seg for det så bryr man seg ikke om hva andre sier eller mener! Etterhvert forstår venninnene, foreldrene og skolekamerater hvor mye du brenner for akkurat dette og støtter deg 100%. jeg har opplevd at venninner har utsatt bursdagsfeiringer så jeg kan være med og venninner som vil ha kosthold og treningsråd.

så, hvorfor bruke tid og energi på å bry deg om hva andre mener? bare overse det! godtar ikke venninnene dine det, er de ingen venninne!

BE STRONG GIRLS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode meninger og poeng - takk for god input!

Jeg er helt enig - man vil alltid "dømmes" av ulike samfunnsgrupper, avhengig av hvilken gruppe man tilhører, man kan aldri please alle så det er vel like greit å leve live man selv ønsker og være tilfreds med det. Det er jo alt som teller! Problemet mitt er vel at jeg går ut av en rolle slik som mine venner alltid har "sett" meg og denne overgangen fører til reaksjoner. Den største utfordringen, som nevnt av flere her, er at det er et slags spisepress (i hvert fall i mitt miljø). Man skal kose seg med usunn mat, ha godteri på kino, kake på kafe, spise brød o.l. Alt annet blir fanatisk. Jeg derimot begynner å se at resultatene først kom når jeg ble striktere med kosten i ukedagene og ble bevisst på lavkarbobrød, proteiner, hva en kake her og en sjokkis der faktisk gjør med resultatene man bruker flere timer i uken på trening for å oppnå. Jeg mener at man skal kunne gå på kino, kafe o.l UTEN usunn mat og at det skal være helt ok og ikke føre til diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er absolutt verdt det :) Haters gonna hate, det er alltid noen som vil ha noe å si på ting uansett hva du gjør, og man må bare gi faen... Det er ikke lett, men man får så utrolig mye mer igjen for det, og i noen tilfeller kan det nok lønne seg å droppe visse negative mennesker som bare drar deg ned. Gi faen, det er du som kommer til å vinne til sist om du fortsetter :D Dessuten har du jo forumet, det har reddet meg fra mange sprekker hvor jeg bare hadde lyst til å gi opp pga slike negative mennesker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg ikke om hva folka på jobb sier om mine matvaner, at de er feite og slappe ser jeg på som en fordel siden alle som ser verre ut enn meg setter meg selv i et bedre lys :cool:

For å svare litt mer seriøst så jobber jeg i en produksjonsbedrift, jeg legger merke til at det er "folka på gulvet" (som jeg er en del av) som er mest kunnskapsløse. Mange av de som sitter i ledelsen er interesserte i trening og kosthold og det er ikke sjeldent jeg får et anerkjennende blikk når jeg spiser en boks CC med funlight, 2 fiberrik, og skyller den ned med en liter helmelk.

De jeg jobber sammens med er i det siste begynt å spørre litt forsiktig om kosthold, de later ihvertfall til å respektere mine matvaner mer enn før. Mulig det har en sammenheng med at jeg er på diett og har hatt ganske merkbare resultater sia nyttår... :whistling:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mange gode meninger og poeng - takk for god input!

Jeg er helt enig - man vil alltid "dømmes" av ulike samfunnsgrupper, avhengig av hvilken gruppe man tilhører, man kan aldri please alle så det er vel like greit å leve live man selv ønsker og være tilfreds med det. Det er jo alt som teller! Problemet mitt er vel at jeg går ut av en rolle slik som mine venner alltid har "sett" meg og denne overgangen fører til reaksjoner. Den største utfordringen, som nevnt av flere her, er at det er et slags spisepress (i hvert fall i mitt miljø). Man skal kose seg med usunn mat, ha godteri på kino, kake på kafe, spise brød o.l. Alt annet blir fanatisk. Jeg derimot begynner å se at resultatene først kom når jeg ble striktere med kosten i ukedagene og ble bevisst på lavkarbobrød, proteiner, hva en kake her og en sjokkis der faktisk gjør med resultatene man bruker flere timer i uken på trening for å oppnå. Jeg mener at man skal kunne gå på kino, kafe o.l UTEN usunn mat og at det skal være helt ok og ikke føre til diskusjon.

Jeg har også lagt merke til dette spise og koseseg presset, og ikke minst fest og alkoholpresset, virker som om det er umulig for noen av mine venninner å være sosiale uten at det er alkohol og drittmat inne i bilder! Når vi møtes så får jeg alltid kommentarer på at jeg tar meg en pepsi max istedet for en øl eller vin (jeg er egentlig ikke glad i alkohol i det hele tatt!). Ufattelig slitsomt i lengden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lagt merke til dette spise og koseseg presset, og ikke minst fest og alkoholpresset, virker som om det er umulig for noen av mine venninner å være sosiale uten at det er alkohol og drittmat inne i bilder! Når vi møtes så får jeg alltid kommentarer på at jeg tar meg en pepsi max istedet for en øl eller vin (jeg er egentlig ikke glad i alkohol i det hele tatt!). Ufattelig slitsomt i lengden!

Slik er noen av mine venner også..

De siste årene har jeg flere ganger blitt kalt kjedelig fordi jeg ikke drikker hvis vi skal ut, eller på party et sted..

Det er ikke det at jeg er fanatisk, eller at jeg ikke liker. Jeg gidder bare ikke å ødelegge dagen etterpå, og være sliten i flere dager etter det. Mulig det siste har noe med alderen å gjøre :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik er noen av mine venner også..

De siste årene har jeg flere ganger blitt kalt kjedelig fordi jeg ikke drikker hvis vi skal ut, eller på party et sted..

Det er ikke det at jeg er fanatisk, eller at jeg ikke liker. Jeg gidder bare ikke å ødelegge dagen etterpå, og være sliten i flere dager etter det. Mulig det siste har noe med alderen å gjøre :p

Jeg har følt det slik siden jeg var 18 så føler ikke den unnskyldningen funker for min del ;) Jeg synes ikke det er morsomt 90 prosent av gangene jeg er på fest så jeg er som regel ikke med med mindre det er noe, som en bursdag for eksempel. Som regel blir dagen etter en fest også ødelagt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg ble frisk igjen etter en lengre sykdomsperiode, har jeg fått rutine på spising og trening igjen (endelig)! At dette har gått i orden for meg, får meg til å føle meg så utrolig mye bedre med meg selv. Dessuten sparer jeg mye penger på å ta med meg (sunn) niste, fremfor å handle i kantina, og dra på trening fremfor andre aktiviteter som gjerne koster en del. Hvorfor skal noen få hakke på deg dersom det du gjør er viktig for deg? Kos deg med det du gjør, uansett hva du velger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt det er verdt det, og bryr meg ikke så veldig om noen synes jeg er "rar" fordi jeg fokuserer så mye på trening og kosthold. Likevel prøver jeg å ikke være for streng og for eksempel kunne spise et kakestykke i en bursdag i og med at jeg har hatt anoreksi og fortsatt synes det er litt vanskelig, og fordi jeg vil jo at alle skal se at det går bedre med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver så godt jeg kan å ikke bry meg. Må allikavel innrømme dette har vært en utrolig dårlig dag. Foreldrene mine er veldig forbanna ang kostholdet og kommer med utsagn som at "du spiser jo flere middager til dagen" ...blabla "proteinpulver er ikke sunt". "Du er altfor sunn, sykelig sunn":rolleyes: . Sist men ikke minst tror de jeg har fått en spiseforstyrrelse...:confused:

..Takken for å være sunn er liksom spiseforstyrrelse? Går veldig innpå meg ettersom de ikke fordrar kostholdet mitt og det er veldig nytt for dem. De får motivasjonen min til å dale, og får lyst å flytte ut, selv om jeg er fattig student. Hvorfor skal jeg føle meg dårlig når jeg spiser sunnere en jeg noengang har gjort?

Hadde det vært en kommentar fra mannen i gata eller noen som ikke står meg nær hadde jeg ikke brydd meg en dritt av hva de mener om meg, men jeg er jo glad i forelderene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Prøver så godt jeg kan å ikke bry meg. Må allikavel innrømme dette har vært en utrolig dårlig dag. Foreldrene mine er veldig forbanna ang kostholdet og kommer med utsagn som at "du spiser jo flere middager til dagen" ...blabla "proteinpulver er ikke sunt". "Du er altfor sunn, sykelig sunn":rolleyes: . Sist men ikke minst tror de jeg har fått en spiseforstyrrelse...:confused:

..Takken for å være sunn er liksom spiseforstyrrelse? Går veldig innpå meg ettersom de ikke fordrar kostholdet mitt og det er veldig nytt for dem. De får motivasjonen min til å dale, og får lyst å flytte ut, selv om jeg er fattig student. Hvorfor skal jeg føle meg dårlig når jeg spiser sunnere en jeg noengang har gjort?

Hadde det vært en kommentar fra mannen i gata eller noen som ikke står meg nær hadde jeg ikke brydd meg en dritt av hva de mener om meg, men jeg er jo glad i forelderene mine.

Uvitenhet står gjerne i veien for forståelse.. :) Og hva leser de, siden de påstår at proteiner ikke er sunt?

"Får DU det bedre om JEG eter drit?" pleier jeg å si.. (Og mange andre også) det blir som regel stilt.. det er et privat korstog det der med endring av mat og treningsvaner, og det er din kropp og ditt liv, sålenge du ikke er over i det sykelige, så bør de la temaet ligge etterhvert :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes definitivt det er verdt det :) Klart man må svare på mange rare spørsmål, men stort sett er folk mest interessert i hva som er i matboksen min, eller fascinert over den enorme treningsgleden. Så lenge jeg forklarer og er tålmodig, er folk stort sett ganske forståelsesfulle. På jobb får jeg til og med Pepsi Max når de andre får kake :) De som er ufine, bryr jeg meg ikke så mye om, hva de gjør med deres liv får være deres sak.. (dessuten kan jeg irritere meg litt over de som ikke bryr seg om hva de putter i seg, så får tåle om de irriterer seg over meg:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også fått mange rare blikk, og stygge tilbakemeldinger. Men etterhvert har jeg enten begynt å ignorert det, eller stått opp for egne meninger ;) Det er verdt det, fordi du føler deg mye bedre med deg selv! :)

Det jeg i det siste har opplevd er at folk nesten føler det som ''ekkelt'' å prate med meg om trening og kost, fordi jeg sitter på mer kunnskap :huh: Noen av vennene mine vil sjeldent snakke om styrketreningen de har gjennomført, eller hvordan de trener og spiser, fordi det virker som om de plutselig er redd for å bli dømt! DET derimot, er lite kult.. Prøver å engasjere meg, så håper det går over etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite utdrag fra noe jeg skrev på loggen min for en stund siden:

"Ufff!!! Hvorfor må folk "disse" deg fordi du har valgt å spise sunt? Disse deg fordi du drikker shakes og tar kostilskudd?! Skal du på trening nå igjen??

Kommentere maten min og spør "hva det er med meg"? Blitt sånn treningsfreak? Og boler!!

Ja jøss, boler som fææn jeg! Ser vel sånn ut ja!

Jeg sitter ikke å kommenterer maten din, og all den dritten du putter i deg! Jeg har valgt å legge om livsstilen min så hold kjeft og pass på deg selv du!!!

Dagens utblåsing! God helg! Trening snart :D takk for meg :p"

Men jeg synes det er verdt det! Det er MIN kropp! bare jeg kan forandre den! og jeg gjør det på min måte! Med mere , tyngre trening og bedre, renere mat :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som Demotiverer men samtidig motiverer meg til å trene, er når de som er bedre trent og har trent lengre, kommer og gir meg kommentarer om hvor lite muskler jeg har.

ehh? Gjør folk det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...