Hva er hemmeligheten din da?!

[Metal_Barbie]

Jeg synes vi stopper her jeg...ser ikke poenget med å fortsette å skrive små halvspydig kommentarer osv..de som skjønner poenget skjønner det,de som ikke gjør det ,de kan ikke overbevises til å skjønne det heller.

[Ulrik]

Kjenner jeg er litt misunnelig, egentlig. Jeg vil også møte alle disse skuffede, fornektende folka som lurer seg selv hele tiden. Da hadde jeg følt meg ekstra fornuftig og oppegående.

Jeg kan orden en meetup for deg. Bli med på jobb en uke jeg har gratis introtimer til PT så tyter de fram i hytt og pine.

[ErikMM]

Jeg kan orden en meetup for deg. Bli med på jobb en uke jeg har gratis introtimer til PT så tyter de fram i hytt og pine.

Fikk plutselig veldig lyst til å lese en tråd hvor personlige trenere deler historier om forferdelige kunder hehe. Fint om du sier ifra om du har kjennskap til hvor på nettet jeg kan finne slikt.

[Ulrik]

Fikk plutselig veldig lyst til å lese en tråd hvor personlige trenere deler historier om forferdelige kunder hehe. Fint om du sier ifra om du har kjennskap til hvor på nettet jeg kan finne slikt.

Jeg håper virkelig ikke en sånn tråd finnes. Veldig respektløst. Dette er da holdninger som er vanlige FØR de blir mine kunder...

Poenget var å få fram at det finnes veldig mange med holdningen som Keegel påstår han ikke har møtt noen med. Jeg bruker 5-10 timer på et treningssenter hver eneste dag og hører folk prate veldig mye og kan bekrefte at det er veldig virkelig. Hadde det ikke hvert slik at jeg hadde på meg PT-skjorte og det faktisk er de som betaler mye penger for mine råd, hadde jeg nok fått et par klæpp i fjeset for å komme med diverse realiteter både om kosthold og trening.

[SisterSyringe]

Jeg kan skjønne at ikke alle møter på disse folka som klager og fornekter, men jeg kan komme med tre små eksempler jeg har møtt i årenes løp:

*Dame på 110kg har løfta 30kg benkpress 10x2 typ, og mye godt kuka rundt ellers*

"Hoh! Det var tungt!"

- Fortsetter så med å kjøre på butikken og kjøpe en 200g-melkesjokoladeplate og en stor pose chips, fordi (sitat) "Jeg fortjener det etter en slik økt"

(Etter to mislykkede slankeoperasjoner er hun dessverre fortsatt på samme vekt, og innser fortsatt ikke helt hva problemet er...)

"Hvordan har du klart å gå ned sånn i vekt?"

"Det er ikke akkurat noen mirakelkur. Det er snakk om mange timer med joggesko på beina, og mange liter svette."

"Åh, det hørtes slitsomt ut." <- Som kvinne er det en innebygd funksjon i oss som da tenker; "Di late høne, du kommer ikke til å gå ned i vekt med -den- tankegangen"

"Se på bildet av min datter, hun har gått ned 40kg!"

X antall overvektige kvinner kommenterer under; "Hva er hemmeligheten? Hva er oppskriften? Del, del!"

"Hun spiser mindre måltider og har kutta ut smågodtet. Hun sier det har vært tungt, men SE hvor godt hun nå ser ut!"

"Åh, det kommer jeg aldri til å klare!" <- "Di late høne, du kommer ikke til å gå ned i vekt med -den- tankegangen"

Men på en annen side; Jeg har vært og er delvis litt der selv. Jeg fornekter kaloriene i Litagoen bl.a...

[Keegil]

Mangel på kunnskap om og forståelse for de kosthold- og treningstingene vi her inne tar som en selvfølge, samt ønsker om at det skal være en hemmelig enkel slankemåte og mangel på vilje og motivasjon, er absolutt ikke det samme som fornektelse av en realitet.

Som sagt betviler jeg hverken at folk som ter seg på den måten som beskrives her eksisterer eller at det finnes folk som fornekter realiteten; jeg setter spørsmålstegn ved påstanden om at folk som ter seg på den måten som beskrives her er i en tilstand av fornektelse.

Jeg tror mange hopper direkte til attribusjon av fornektelse fordi når de kommuniserer med slike mennesker så blir de påminnet egenskaper ved dem selv som de ikke er komfortable med og som de selv undertrykker. De er fortsatt usikre på det de selv gjør og på sine egne holdninger, og de har også en viss mengde fordommer mot folk som ikke deler deres (forholdsvis nyetablerte) grunnsyn – sannsynligvis uten å være klar over det. På samme måte som det føles komfortabelt å attribuere all kritikk til misunnelse (haters gonna hate etc.), så føles det komfortabelt å tenke at disse folka fornekter den realiteten man selv er opplyst om, i stedet for å vurdere om det ligger noe annet bak som utfordrer ens eget grunnsyn og ens egne fordommer som man har bygget et litt skjørt ego på.

Tror jeg, da. Jeg ser også ironien i at jeg selv slipper en ganske kraftig attribusjonsbombe her. Jeg trøster meg selv med at jeg i det minste er klar over det.

[PlastBox]

Mangel på kunnskap om og forståelse for de kosthold- og treningstingene vi her inne tar som en selvfølge, samt ønsker om at det skal være en hemmelig enkel slankemåte og mangel på vilje og motivasjon, er absolutt ikke det samme som fornektelse av en realitet.

Som sagt betviler jeg hverken at folk som ter seg på den måten som beskrives her eksisterer eller at det finnes folk som fornekter realiteten; jeg setter spørsmålstegn ved påstanden om at folk som ter seg på den måten som beskrives her er i en tilstand av fornektelse.

Jeg tror mange hopper direkte til attribusjon av fornektelse fordi når de kommuniserer med slike mennesker så blir de påminnet egenskaper ved dem selv som de ikke er komfortable med og som de selv undertrykker. De er fortsatt usikre på det de selv gjør og på sine egne holdninger, og de har også en viss mengde fordommer mot folk som ikke deler deres (forholdsvis nyetablerte) grunnsyn – sannsynligvis uten å være klar over det. På samme måte som det føles komfortabelt å attribuere all kritikk til misunnelse (haters gonna hate etc.), så føles det komfortabelt å tenke at disse folka fornekter den realiteten man selv er opplyst om, i stedet for å vurdere om det ligger noe annet bak som utfordrer ens eget grunnsyn og ens egne fordommer som man har bygget et litt skjørt ego på.

Tror jeg, da. Jeg ser også ironien i at jeg selv slipper en ganske kraftig attribusjonsbombe her. Jeg trøster meg selv med at jeg i det minste er klar over det.

Så, hva med ei tidligere bekjent av meg som var meget pent formet (om på ingen måte tynn) da hun var 16, men som et par år senere veide godt over 100kg på sine <160cm?

Joda, hun hadde tatt en p-sprøyte skjønner du, og bare skutt opp 30kg mer eller mindre over natta! Deretter hadde det bare ballet på seg over årene, for hun tålte ikke p-sprøyta, må skjønne!

Nevermind at hun på tidspunktet jeg nå snakker om var i begynnelsen av 20-årene og veide, om jeg ikke husker feil, rett i overkalt av 110kg. Nevermind at hormonene fra ei p-sprøyte ikke sitter i kroppen i nærheten av så lenge. Nevermind at hun nærmest i samme åndedrag forklarte at hemmeligheten bak å få i seg de SYV sjokoladefondantene hun nettopp hadde spist var å spise dem så fort at man ikke rakk å bli mett. Nevermind at disse sjokoladefondantene hun hadde laget var så vanvittig mektige at selv yours truly, en som bokstavlig talt har spist kilosvis med mat på en ettermiddag/kveld ved flere anledninger, ikke hadde sjans i havet til å dytte nedpå mer enn 1-2 fondanter.

Ja, kall det gjerne en karikatur, men hvert eneste ord jeg skriver her er sant. Er det ikke fornektelse å skylle på ei p-sprøyte man tok for nesten 10 år siden når man veier 60kg mer enn man skal, klager på vekta, og for ikke 10 minutter siden satte til livs i overkant av 6000 av de minst slankevennlige kaloriene du kan tenke deg..?

...en liten time etter en større middag, no less..

[SisterSyringe]

Jeg er enig i at jeg ikke tror på at det er fornektelse, men jeg vet ikke hva jeg skal kalle det (mulig du har et godt ord for det Keegil?). Folk flest håper jeg vet at det er en sammenheng mellom hva man spiser i forhold til mengde aktivitet som avgjør hvilke resultater man får, uten å nevne kaloritelling, intervalltrening, 5x5 og slike ting. Folk flest håper jeg vet dette, men de velger på en eller annen måte ikke ta det til seg, fordi det krever mer av de enn hva de orker/velger/ønsker gi for resultatene? Det er ikke direkte fornektelse, men litt 'overseelse'?

Personer som derimot ha skjønt det, og velger legge i den innsatsen som kreves, får jo uten tvil resultater deretter.

[Keegil]

Så, hva med ei tidligere bekjent av meg som var meget pent formet (om på ingen måte tynn) da hun var 16, men som et par år senere veide godt over 100kg på sine <160cm?

Joda, hun hadde tatt en p-sprøyte skjønner du, og bare skutt opp 30kg mer eller mindre over natta! Deretter hadde det bare ballet på seg over årene, for hun tålte ikke p-sprøyta, må skjønne!

Nevermind at hun på tidspunktet jeg nå snakker om var i begynnelsen av 20-årene og veide, om jeg ikke husker feil, rett i overkalt av 110kg. Nevermind at hormonene fra ei p-sprøyte ikke sitter i kroppen i nærheten av så lenge. Nevermind at hun nærmest i samme åndedrag forklarte at hemmeligheten bak å få i seg de SYV sjokoladefondantene hun nettopp hadde spist var å spise dem så fort at man ikke rakk å bli mett. Nevermind at disse sjokoladefondantene hun hadde laget var så vanvittig mektige at selv yours truly, en som bokstavlig talt har spist kilosvis med mat på en ettermiddag/kveld ved flere anledninger, ikke hadde sjans i havet til å dytte nedpå mer enn 1-2 fondanter.

Ja, kall det gjerne en karikatur, men hvert eneste ord jeg skriver her er sant. Er det ikke fornektelse å skylle på ei p-sprøyte man tok for nesten 10 år siden når man veier 60kg mer enn man skal, klager på vekta, og for ikke 10 minutter siden satte til livs i overkant av 6000 av de minst slankevennlige kaloriene du kan tenke deg..?

...en liten time etter en større middag, no less..

Du forstår veldig godt at jeg ikke forsøker å si at det ikke er en stor dose fornektelse i bildet i en slik situasjon. Det finnes alltid outliers, og jeg tror dette er langt utenfor normen.

Å bruke et slikt ekstremtilfelle for å stikke hull på en påstand som er ment til å være et generelt utgangspunkt er strengt tatt ikke annet et et retorisk grep. Om du for eksempel skulle forsøke å formidle at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og overvekt i Norge, så kan jeg skrive en veldig fin historie om en kompis av meg som har null utdanning, tjener 100 000 i året og er undervektig som bare det, og dermed få deg til å se veldig dum ut, men det jeg har egentlig ikke motbevist noe som helst.

[Keegil]

Jeg er enig i at jeg ikke tror på at det er fornektelse, men jeg vet ikke hva jeg skal kalle det (mulig du har et godt ord for det Keegil?). Folk flest håper jeg vet at det er en sammenheng mellom hva man spiser i forhold til mengde aktivitet som avgjør hvilke resultater man får, uten å nevne kaloritelling, intervalltrening, 5x5 og slike ting. Folk flest håper jeg vet dette, men de velger på en eller annen måte ikke ta det til seg, fordi det krever mer av de enn hva de orker/velger/ønsker gi for resultatene? Det er ikke direkte fornektelse, men litt 'overseelse'?

Personer som derimot ha skjønt det, og velger legge i den innsatsen som kreves, får jo uten tvil resultater deretter.

Jeg mistenker at dette med energi inn/energi ut har blitt så vanvittig utvannet av fokus på alt mulig annet piss at det egentlig ikke er den selvfølgen de fleste av oss anser det for å være. I tillegg så er jo realiteten at folk flest strengt tatt ikke liker eller i det hele tatt har noen som helst lyst til å trene, og for mange sitter motivasjonen til å hive seg i gang med styrketrening og kardio veldig langt inne. Men hvem er det egentlig som har lyst til å si dette til den treningsglade vennen sin som har kommet seg i ålreit form? Jeg tror i hvert fall jeg hadde følt meg bra forlegen i en slik situasjon, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg i mitt hode fornekter at jeg selv kan komme i samme formen ved å bruke den samme fremgangsmåten som min venn har gjort.

[ErikMM]

Som sagt betviler jeg hverken at folk som ter seg på den måten som beskrives her eksisterer eller at det finnes folk som fornekter realiteten; jeg setter spørsmålstegn ved påstanden om at folk som ter seg på den måten som beskrives her er i en tilstand av fornektelse.

Se på Harald Eias "Hjernevask", dersom du vil se kroneksempler på mennesker som benekter virkeligheten. Det er fascinerende å se hvordan de reagerer når de blir konfrontert med 'ukomfortable sannheter'. Alle episodene er tilgjengelige her (tilfeldig kanal jeg fant på YouTube).

[PlastBox]

Du forstår veldig godt at jeg ikke forsøker å si at det ikke er en stor dose fornektelse i bildet i en slik situasjon. Det finnes alltid outliers, og jeg tror dette er langt utenfor normen.

Å bruke et slikt ekstremtilfelle for å stikke hull på en påstand som er ment til å være et generelt utgangspunkt er strengt tatt ikke annet et et retorisk grep. Om du for eksempel skulle forsøke å formidle at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og overvekt i Norge, så kan jeg skrive en veldig fin historie om en kompis av meg som har null utdanning, tjener 100 000 i året og er undervektig som bare det, og dermed få deg til å se veldig dum ut, men det jeg har egentlig ikke motbevist noe som helst.

Så du hvor lang posten min var eller? Tenk om jeg skulle skrevet tilsvarende om de i allefall 6-7 andre menneskene jeg kjenner som behandler kroppen sin på en måte enhver idiot skjønner ikke er hensiktsmessig med dertil kroppslige konsekvenser (ikke bare overvekt, men mer alvorlige helseproblemer).

Et vennepar av min far spiser "normal Norsk kost", pluss ei bensinstasjonpølse og en fredagspizza og noen øl nå og da. Dama i forholdet har hatt type 2 diabetes i noen år, og jeg sa for snart 10 år siden at mannen nært bombesikkert kom til å få det. Fyren sovner hver eneste gang han spiser middag. Han sovner sittende oppreist i en stol nesten uten rygg etter noen øl og litt snacks. Han har den erketypiske sprengfyllte saccosekken fremst på magen, og henter og føtter er konstant så hovne at de ser sprekkferdige ut.

Han har to døtre som er aktive på høyt nivå i idretten, som nærmer seg alderen der han fort kan bli bestefar. Alikevel klarer han ikke å spise litt mindre pizza, kneip, og potet, og litt mer grønnsaker, fisk, og kjøtt. Han kjøpte lavkarbo-øl ved et par anledninger, men det blir jo bare en dråpe i havet.

Han har altså en sykdom han daglig må ta medisiner for, som går hardt utover livskvaliteten hans, og som før eller siden kommer til å ta livet av både han og kona om ikke noe annet kommer sykdommen i forkjøpet. Alikevel gidder hverken han eller kona å gjøre den helt ærlig bittelille innsatsen det er på kjøkkenbenken for å bli kvitt hele problemet.

Bare et lite sett observasjoner fra én person, men jeg er ikke verdens mest sosiale menneske og kjenner likevel til et skremmende antall mennesker som daglig gjør ting de garantert vet at ødelegger helsa og livsgleden deres.

[Keegil]

Så du hvor lang posten min var eller? Tenk om jeg skulle skrevet tilsvarende om de i allefall 6-7 andre menneskene jeg kjenner som behandler kroppen sin på en måte enhver idiot skjønner ikke er hensiktsmessig med dertil kroppslige konsekvenser (ikke bare overvekt, men mer alvorlige helseproblemer).

Et vennepar av min far spiser "normal Norsk kost", pluss ei bensinstasjonpølse og en fredagspizza og noen øl nå og da. Dama i forholdet har hatt type 2 diabetes i noen år, og jeg sa for snart 10 år siden at mannen nært bombesikkert kom til å få det. Fyren sovner hver eneste gang han spiser middag. Han sovner sittende oppreist i en stol nesten uten rygg etter noen øl og litt snacks. Han har den erketypiske sprengfyllte saccosekken fremst på magen, og henter og føtter er konstant så hovne at de ser sprekkferdige ut.

Han har to døtre som er aktive på høyt nivå i idretten, som nærmer seg alderen der han fort kan bli bestefar. Alikevel klarer han ikke å spise litt mindre pizza, kneip, og potet, og litt mer grønnsaker, fisk, og kjøtt. Han kjøpte lavkarbo-øl ved et par anledninger, men det blir jo bare en dråpe i havet.

Han har altså en sykdom han daglig må ta medisiner for, som går hardt utover livskvaliteten hans, og som før eller siden kommer til å ta livet av både han og kona om ikke noe annet kommer sykdommen i forkjøpet. Alikevel gidder hverken han eller kona å gjøre den helt ærlig bittelille innsatsen det er på kjøkkenbenken for å bli kvitt hele problemet.

Bare et lite sett observasjoner fra én person, men jeg er ikke verdens mest sosiale menneske og kjenner likevel til et skremmende antall mennesker som daglig gjør ting de garantert vet at ødelegger helsa og livsgleden deres.

Ja, du har mange cool stories! Du burde lage din egen tråd. Det er kanskje spesielt at jeg kjenner så få slike mennesker, men det er også litt spesielt at du kjenner så mange av dem...

Men jeg er fortsatt på fornektelsen her. Å gjøre ting som ikke er formålstjenlig for egen helse og livsglede er ikke nødvendigvis fornektelse av en realitet. Fornektelse handler om å være blind på sine egne opplevelser. Det du beskriver her er – på overflaten – sannsynligvis fortrengning.

Men greit, jeg innser at jeg griper etter strå her for din del. Det er generelt vanskelig å krangle med andre ved å sette spørsmålstegn ved deres opplevelser – noe jeg erfarte da jeg skrev om dette med misunnelse – uten at det betyr noe som helst for argumentens gyldighet, selvfølgelig. Du har åpenbart en del mennesker rundt deg som sannsynligvis har karakterfeil som ødelegger helsen deres.

Jeg synes fortsatt det jeg beskrev i posten min som du siterte på forrige side er et bedre utgangspunkt og en bedre tilnærming til denne problemstillingen, fordi jeg opplever at svært mange som har "fikset seg selv" med trening og kosthold er notorisk fordomsfulle mot andre som ikke har gjort det. Det er ekstremt ironisk, tatt i betraktning at det er få som hevder de er så standhaftige tilhengere av Kardemommeloven som nettopp disse folka. Dette er mitt bias.

[Keegil]

Jeg tror langt de fleste overvektige har en viss idè om hvorfor de er det, og at livsstilen er en vesentlig del av årsaken. Det vil nok være tilfeller med varierende grad av vedkjennelse av årsakssammenhengen og vilje/motivasjon til å endre livsstil, samt ønsker om mer "lettvinte" løsninger, som i sum kan fremstå som en slags "fornektelse".

Å få folk til å endre vaner og livsstil er jammen ikke helt enkelt, og henger tilsynelatende ikke sammen med "pådyttet kunnskap" om kalorier inn vs. ut. aka mindre kalorier og mer aktivitet, da det lett heller oppfattes som et angrep på personens karakter enn velmenende råd:)

This.

[Gjest]

Egentlig blir jeg litt glad når ignorante tjukkaser ikke følger rådene mine, eller tror på den harde sannheten jeg gir. Da viser de jo sin sanne natur, som er like dvask som de er på utsiden og det setter jo meg i et bedre lys! Det gjør meg glad å kjenne på følelsen av å være bedre . Utrolig nok våger de samme slappe undermålerne å kritisere MIN sunne livsstil. Det er sårende å stadig måtte tåle stygge blikk fordi jeg takker nei til et kakkestykke, mens de selv trykker i seg fire.

-sarkasme-

[Metal_Barbie]

Altså..det er bare så utrolig (ikke) hyggelig når folk som ikke kjenner meg ska fortelle meg hvordan jeg er,tenker og hva jeg mener...fantastisk ignoransedet der altså..det har liksom aldri slått deg at folk faktisk ikke tenker på den måten fordet om man mener det er synd at ikke alle vil jobbe like hardt for ting.

[Gjest]

Altså..det er bare så utrolig (ikke) hyggelig når folk som ikke kjenner meg ska fortelle meg hvordan jeg er,tenker og hva jeg mener...fantastisk ignoransedet der altså..det har liksom aldri slått deg at folk faktisk ikke tenker på den måten fordet om man mener det er synd at ikke alle vil jobbe like hardt for ting.

Hvorfor føler du deg truffet?

Innlegget mitt var ikke et svar på et innlegg du har skrevet, og jeg har heller ikke nevnt deg i det.

Det er et innlegg med en rekke fordommer som flere har (det er bare å lese i kommentarfelt rundt forbi). Min oppfatning er at det i denne tråden også er avdekket endel av de samme fordommene, men jeg har aldri tilskrevet deg alle disse.

De som skjønner det jeg skriver, skjønner det. Hvis det bare er "ignoranse" for deg, så slutter du enkelt og greit å svare meg.

[Metal_Barbie]

Innlegget mitt var ikke svar til dit innlegg heller kjakan:p.

[Gjest]

Innlegget mitt var ikke svar til dit innlegg heller kjakan:p.

Hvem var det svar til da?

Lurt å quote, tagge eller svare direkte på et innlegg, så andre vet hvem man snakker til.

[Arctic]

Jeg lar meg fascinere og filosofere over enkelte menneskers vane av å bare leve i fornektelse. Og ja,jeg syns regelrett synd på de som nekter å innse fakta. Og at verden og ting vi vet vokser med årene og at det vi trodde for 3o år siden ikke er helt det samme som vi vet i dag.

Vel, isåfall har du en evig kilde til litt tankekoking der, siden: http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_religious_populations

Tilbake til topic: Jeg har blitt spurt dette spørsmålet så alt for mange ganger, men etter mitt inntrykk så spør 95% av folka det ikke som et direkte spørsmål, men mer som en kommentar med et spørsmålstegn bak