.

[vixit]

.

[Indiska]

Ja. Grovregner. Veier aldri noe, tar det på erfaring. Bommer vel med +-150-200, er ikke så nøye. Vekta er stabil. I sosiale settinger spiser jeg uten å tenke kalorier, og spiser normalt resten av dagen

[Synan]

Hvis "å holde vekten" tillater et par kg i +/-, så nei. Hvis jeg skal nevneverdig opp i vekt må jeg telle (eller grovregne) for å få i meg nok, men til vanlig spiser jeg bare det jeg vil og ligger relativt stabilt. I sosiale settinger spiser jeg det som blir servert, uten å endre andre måltider. I min verden er mat noe godt som til for å spises, ikke telles

[Lisa]

Jeg vil bli sterkere. Telte kalorier før, men har sluttet fordi det er så sykt stress. Prøver å få i meg 4 måltider på minst 500 kcal nå. Jeg vet sånn ca hva maten inneholder fordi jeg telte kalorier før. Å spise ute er bra for meg, for da klarer jeg å spise mye mer ^^,

Hvorfor er du redd for å bli overvektig? Om du sliter med å spise nok mat og går ned i vekt når du spiser etter sultfølelse, så må det jo være vanskelig for deg å klare å spise så mye at du legger på deg? Eller? Om du vil bli sterkere så er det jo bra å spise masse! Dessuten så trenger ikke du på 163 cm og 53 kg å være redd for å bli overvektig.

Jeg tenker som følger: Om jeg blir sterkere og holder vekten, så er det veldig bra. Om jeg blir sterkere og går opp i vekt samtidig, så er det helt ok.

[anmyja]

Jeg teller kalorier og makroer for å vite om jeg har fått i meg alt jeg trenger i lopet av den dagen. Jeg vet at jeg har lett for å ligge litt for lavt på proteiner og høyt på karbohydrater hvis jeg ikke er obs (carboholic), og det er viktig for meg at kroppen får nok mat som er bra for den. Personlig synes jeg det er lettere å ha en sånn tankegang, "passe på at man får i seg nok av noe" (i mitt tilfelle proteiner og fett) enn å tenke at man ikke skal spise for mye av noe.

Det skal sies at jeg er stor tilhenger av å kose seg både titt og ofte, gjerne også spontant, men da legger jeg det inn i kaloriregnskapet sånn at jeg vet om jeg trenger å tilpasse noe av matinntaket i ettertid for å holde vekta. Altså, har hatt dager der jeg har satt til livs flerfoldige tusen faste og flytende kalorier, men da ligger jeg også noe i underskudd de påfølgende dagene til gjennomsnittet er det samme. Jeg liker å ha litt kontroll over matinntaket, og noe av den viktigste grunnen er at jeg har mye mindre dårlig samvittighet for utskeielser nå enn før fordi jeg vet at alt likevel skjer under kontrollerte former over lengre tid. Selv om jeg logger tar mat opp mye mindre plass i hodet mitt nå, og det er grunn nok for meg.

Edit: Og ja, jeg har samboer som overhodet ikke er interessert i telling av kalorier og spiser det som måtte falle han inn. Det er ikke noe problem - jeg tar ansvar for egen spising.

[runforit123]

Jeg grovregner mest fordi jeg sliter med å få i meg nok kalorier. Blir lett mett og har litt dårlig kontakt med sultfølelsen min, spesielt når jeg har det travelt.

[IdaEriksen]

Nei, jeg gjør vel egentlig ikke det, men jeg har generell kunnskap om hvor mye ulik mat inneholder, så kan hende det går mer på automatikk. Nå har jeg ikke veid meg på flere år heller, da, så vet ikke om jeg veier helt det samme hele tiden, men ser i alle fall ikke mye forskjell og klærne sitter som de skal over tid. Grunnen til at jeg ikke finteller kalorier er at jeg personlig blir for opphengt i det, og det endte tidligere opp med spiseforstyrrelse, men telling kan jo fungere fint for andre. Hvis du merker at du blir for opphengt i det og er bekymret for retningen det tar, så kan du jo prøve å ikke telle over en periode og spise etter sultfølelse og generell fornuft, vekten din vil sannsynligvis ikke endre seg noe veldig av det, den vil vel heller legge seg mot en trivselsvekt

[anmyja]

Da har jeg noen oppfølgerspørsmpl til deg anmyja: Hvis du skal på en type ferie/reise hvor du ikke har noen kontroll på hva du får servert, der du får kun hjemmelaget mat til hvert måltid, er dette noe du da greier deg fint med? Altså å miste kontroll over inntak over lengre periode. Er tellingen så avslappet at du kan bare legge det på hylla over en periode og slippe kontroll og ha det bra slik? Dessuten, når du går over "budsjettet" så sier du at du holder igjen for at gjennomsnittet blir normalt igjen, vil du da si at du straffer deg selv for å ha kost deg? Driver med straffetrening og straffespising? Det er ikke ment som angrep, jeg trenger bare forskjellige synspunkt og erfaringer fra andre mennesker fordi jeg sliter med å finne en balansegang hvor jeg føler at jeg kan leve bra/spise bra/fungere bra sosialt og ha det vel med meg selv.

Gode spørsmål.

Hvis jeg er på besok til noen/reise/etc., så spiser jeg det jeg får servert og nyter det. Har imidlertid en viss pekepinn over hva mat inneholder, dvs. grovregner i hodet. Jeg ser ikke på det som å miste kontrollen, for det er virkelig ingen krise å "bomme" med noen hundre kalorier i ny og ne. I ferier teller jeg personlig ikke kalorier og tar utgangspunkt i å spise hva jeg vil og heller legge på meg et par kilo. Kun fordi jeg har lyst. Det er ingen krise, og jeg går heller bittelitt i underskudd i et par uker når hverdagen kommer tilbake sånn at vekta kommer ned på samme nivå. Det er rett og slett fordi jeg har funnet en vekt som jeg trives med (er slett ingen lettvekter altså, med mine 65 kilo fordelt på 170 cm) og som jeg liker å holde meg til. Variasjoner på et par kilo er imidlertid helt normalt og helt greit.

Jeg ser ikke på det å "holde igjen" som straff, mer som en regulering/mengdekontroll. Det er mitt valg å spise ekstra mye til ett måltid istedenfor å fordele kalorier jevnt utover alle måltidene hver dag. Jeg kjeder meg fort av å spise mye av det samme, og det er for meg en måte å variere på som sørger for at jeg fortsatt kan spise yndlingsmaten min. I går satte jeg for eksempel til livs en halv kasserolle lammekjøttboller med masse nøtter og fløte. Da spiste jeg en litt mindre lunsj i forkant for å spare plass i magen. Jeg regner med det er en vanlig prosedyre hos de fleste som vet at de skal ha et skikkelig herremåltid til middag. Altså autoregulering. Er dette veldig annerledes enn å for eksempel ha en litt magrere frokost dagen etter istedenfor? Trening er ikke straff, men noe jeg gjør fordi det er bra for helsa. Trener like mange dager i uka uavhengig av hva jeg spiser og teller ikke hvor mange kalorier treninga forbrenner.

For meg har oversikt over matinntak hjulpet på en tidligere litt usunn tankegang med å "straffesulte" meg selv og få veldig dårlig samvittighet for alt jeg spiste som inneholdt bittelitt fett eller raske carbs. Hadde med andre ord ikke en veldig godt fungerende autoregulering/sultfølelse. Jeg spiser mye mer nå enn før fordi jeg ser hvor mye mat jeg faktisk trenger.

Det er imidlertid viktig å huske at ikke alle metoder passer for alle. Hvis telling av kalorier gir deg angst og gjør deg altfor opphengt i hva du spiser, synes jeg du skal holde deg unna. Finn heller andre metoder for å forholde deg til mat og spising. Tallerkenmetoden eller å følge sultfølelsen og spise så mye du vil av sunne matvarer funker nok også fjell hvis du har et normalt forhold til mat.

[anmyja]

Det virker som du har en sunn tilnærming til kaloritelling anmyja og det beundrer jeg deg og andre for hvis det gjør at de selv får et lykkeligere/bedre liv med den tilnærmingen. Vi er alle så veldig forskjellige, hvor noen har en lettere tendens til å dra strikken lengre enn andre i forhold til kontrollbehov. Jeg vet at det for mange har ført til spiseforstyrrelser ved å telle kalorier, og jeg vil ikke være en av dem! Jeg går konstant frem og tilbake i hodet mitt i forhold til hva JEG ønsker med mitt liv. Jeg ønsker ikke å skape et monster i hodet mitt som må ha kontroll på absolutt alt, men tenker litt kontroll må være lov. Det å skape en måltidsplan for dagen/uka i forveien kan jo være en fin tilnærming for å sikre at en får i seg nok kalorier i løpet av dagen og ikke motsatt vertfall? Hva tenker dere. Og om jeg er så heldig å blir tilbudt en hjemmelaget "bolle, kake, pizza" etc så er det ikke slik at en må redusere så veldig et annet måltid av den grunn? Jeg vet liksom ikke helt, jeg bare kjenner at nå trenger jeg en sunn balansegang i livet, fordi jeg som person er mye mer enn bare trening og kalorier, og det er alle andre her på forumet også

Jeg skjønner veldig godt hvor dette kommer fra. Har gått mange runder med meg selv også på om dette virkelig er den livsstilen jeg vil ha. Tror ikke det finnes noen fasitsvar. Gjør noe så lenge det funker for deg, også bytt fremgangsmåte når det ikke funker lenger. Hva om du prøver å følge en metode du føler deg komfortabel med, som en måltidsplan, også tester ut dette over lengre tid, for eksempel en måned, til du ser hvordan det funker for deg? Pass på at matvarene du setter opp inneholder nok næringsstoffer og nok energi (kalorier) til ditt aktivitetsnivå. Er ikke verre enn at du justerer litt opp på matmengden hvis du ser at vekta går ned eller ned opp over tid. Tenk langsiktig, for den ene bollen eller de tre pizzastykkene utgjor ekstremt lite i lengden. Det skal være rom for litt slingring også. Kos deg med måte og sunn fornuft, så går det nok veldig bra.

[Ole-Mats Moskvil]

Usikker på hvor mye det er verdt, men jeg er kjedelig vektstabil med mindre jeg går veldig aktivt inn for noe annet.

[02-snapper]

Jeg telte lenge kcal og spiste meget lite for å golde vekta på xx kilo. Dette var da en vekt som kroppen min ikke hadde d bra med. D merket jeg på energinivå, humør, søvn o.l men også rent fysisk i form av nedsatt stoffskifte, ubalanse i hormoner og mye syk. Merket d også ved at jeg VELDIG lett gikk opp i vekt selv ved beskjedne kcalmengder.

så i min oppfatning er d slik at JA en MÅ være meget nøye på hvor mye en spiser dersom en absolutt skal veie xx kilo. Dersom en har en SUNN vekt som kroppen trives med er dette overhodet ikke nødvendig. Med en normal og sunn vekt skal en kunne spise etter metthet/sultfølelse og etter lyst og vekten være ca stabil. Selvf. Finnes unntak (lavt stoffslifte og andre tilstander) men grovt sagt tenker i alle fall jeg slik

[Linjemannen]

Jeg har jo vært smellfeit, så jeg vet hva som må til for å bli kvitt flesket. Men som Indiska er inne på, så tar en slikt på feelingen etterhvert. Teller aldri kalorier, vet omtrent hva som gjør hva og i hvilken grad. Skal jeg ned noen kg, så velger jeg å kutte på karbs, inntil jeg treffer målvekten. Men - selvfølgelig - er en ny i forhold til det å bevisstgjøre seg kosthold, så er kcal telling en del av det å skape oversikt og finne grunnleggende forståelse for det hele.

[Aurelius]

Jeg bare spiser jeg. Blir det for mye flesk drar jeg bare på jobb.

[solsikke_]

Det høres litt ut som at en veldig streng kaloritelling tærer litt på deg, vixit. Jeg tror nesten du bare må hoppe i det, og prøve å gå perioder der du ikke teller nøyaktige kalorier igjen. I starten bør du grovregne, for å sørge for at du får i deg nok. Kjenner veeldig godt til den følelsen av å være redd for å gå opp i vekt, og da heller holde litt ekstra igjen på kaloriene, fordi man er redd for å spise for mye. Når du grovregner, så må du være flink til å slenge på ekstra mat hvis du kommer frem til at du mangler mat! En strategi kan kanskje være å ha flere av og på perioder der du enten teller nøyaktig, eller grovregner, slik at du får en jevn overgang. Så, når (hvis) du stabiliserer deg, og ser at du greier å holde vekten mens du grovregner, så bør du etter hvert klare å holde det kostholdet uten å måtte telle i det hele tatt. Du må selvfølgelig fortsette å passe på, men da er det forhåpentligvis så innprentet at du ikke stapper i det tusenvis av kalorier (eller omvendt, alt for lite) hver dag, og vekten vil være stabil.

Håper du finner uttav ting!

[Snella]

Nei, jeg teller ikke kalorier. Jeg har tre små jenter og det er viktig for meg å lære dem gode vaner og det å ha et sunt fohold til mat, bevegelse og kropp. Vi snakker derfor mye om hva som er i maten, og planlegger middagene sammen, sånn at det er "bensin" (karbs), "muskelbyggeklosser" (protein) og "superklosser" (vitamier&mineraler). Vi er veldig stabile i vekt alle sammen