Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Å ha vært arbeidsledig i én måned er ikke akkurat ille, vil jeg påstå. Det er et poeng at en ansettelsesprosess faktisk kan ta ganske lang tid. Det er forsåvidt også et poeng at om du har sendt mange søknader og ikke fått noe svar, kan det være søknaden ikke treffer og rett og slett ikke er bra nok. Du nevner kompisen din, nå vet jo ikke jeg hvor lenge han har søkt jobb, men du skriver at han er i lignende situasjon som deg. Om han på nokså kort tid har produsert over 80 søknader, vil jeg tro at det ikke har blitt langt så mye tid og energi i hver og en av dem. Både CV og søknad bør skreddersys stillingsannonsen. Jeg har selv vært med på å plukke ut aktuelle søkere, og wow så mange generelle og lite personlige søknader og rotete CVer som kom inn. Det viktigste er at søknadsbrevet SVARER på stillingsannonsen; les nøye, hva er det egentlig de vil ha? Og ikke minst, skill deg ut. Et annet tips er å ringe FØR du sender søknaden. Presenter deg selv, still gode spørsmål og vær forbredt på å få noen tilbake, finn ut av hva de ønsker og få dem til å huske deg. Lukke te!

Fortsetter under...

Å ha vært arbeidsledig i én måned er ikke akkurat ille, vil jeg påstå. Det er et poeng at en ansettelsesprosess faktisk kan ta ganske lang tid. Det er forsåvidt også et poeng at om du har sendt mange søknader og ikke fått noe svar, kan det være søknaden ikke treffer og rett og slett ikke er bra nok. Du nevner kompisen din, nå vet jo ikke jeg hvor lenge han har søkt jobb, men du skriver at han er i lignende situasjon som deg. Om han på nokså kort tid har produsert over 80 søknader, vil jeg tro at det ikke har blitt langt så mye tid og energi i hver og en av dem. Både CV og søknad bør skreddersys stillingsannonsen. Jeg har selv vært med på å plukke ut aktuelle søkere, og wow så mange generelle og lite personlige søknader og rotete CVer som kom inn. Det viktigste er at søknadsbrevet SVARER på stillingsannonsen; les nøye, hva er det egentlig de vil ha? Og ikke minst, skill deg ut. Et annet tips er å ringe FØR du sender søknaden. Presenter deg selv, still gode spørsmål og vær forbredt på å få noen tilbake, finn ut av hva de ønsker og få dem til å huske deg. Lukke te!

Jeg har fått flere som driver og har drevet med rekruttering til å sjekke 3-4 søknader jeg har skrevet før de er sendt, og de har godkjent dem, og måten jeg skriver/setter opp en søknad.

Men tipset du kommer med på slutten om å ringe FØR jeg sender den, har jeg ikke brukt før. Jeg ringer ett par dager senere for å høre om de har fått den, men jeg skal jaggu skifte taktikk, å ringe FØR jeg sender den, og etter ;) Tusen takk for et supert triks. Og, nei. En måned er verken lenge eller ille. Men å gå fra å drifte en butikk, og ha ca 6mnd reisetid i året, til å plutselig sitte på rumpa uten jobb, gjør at jeg blir veldig utålmodig

Jeg har selv god erfaring med å ringe før jeg sender avgårde søknaden. Fra samtalen fikk jeg mye mer og konkret informasjon enn det som stod i utlysningsteksten, og søknaden min ble derfor mye bedre. Det som også er fint med å ha hatt en samtale på forhånd er at man i søknaden kan skrive at man viser til [...] samtale med den og den personen på dette tidspunktet, og det kan bli enklere å huske deg og det kan bli hakket mer personlig. Men obs! Drit i å ringe om du ikke har gode spørsmål eller noe ekstraordinær interessant å melde. Om man bare ringer for å slå av en prat med en som sikkert har en travel jobbhverdag, så er det ikke sikkert at det er så stas. En samtale før man sender søknaden gir også deg en følelse av om dette kan være en jobb for deg. Dersom det i løpet av samtalen kommer frem at det mest sannsynlig ikke er det, dropper du kanskje å bruke masse tid på søknaden og har dermed spart den tiden.

Ikke direkte rettet mot noen her:

For guds skyld arbeidssøkere, det finnes alltid jobber, men det finnes ikke toppjobber til kresne folk! Så om dere må vaske toaletter eller tørke møkk i noen måneder? Jeg tror at alt kan gi en erfaring til senere, og selv om det høres ille ut så gi det en sjanse. Det å sitte å si "det er ingen jobber der ute" er bullshit. Ta med dere erfaringen fra "dårlige" jobber, vær glad dere har en jobb og heller vær på utkikk etter noe annet. Det å ha hatt en sånn jobb på cv viser bare en person som liker å jobbe, en som står på. Arbeidsgiver -"hvorfor har du hull i cv?" søker: "jeg fant ingen jobb jeg likte".

Så noen generelle tips.

- korrekt staving

- personlige søknader for hver enkelt jobb

- aktuelle søknader, ikke fyll den med masse stoff for å få lengde på den

- ta kontakt før/etter for å vise interesse

- lever gjerne søknad personlig, og tilby da å sende digitalt også

- er kravet å sende inn digitalt, oppsøke personen kort tid etter for å høre om den kom frem, samt kort legge ved hvorfor du burde bli ansatt

- avhengig av jobb så kan søknad faktisk være personlig og ikke formell (relasjoner der du søker, minner, tanker, historier fra ditt møte med ansatte/stedet osv.)

Annonse

Legg ved bilde om du ikke kan levere personlig, gjør deg bemerket på et vis :)

Tror det kan være lurt uansett (y)

Mange gode tips. Sånn utenom det som er nevnt, så kan du (TS) jo prøve å legge mer innsats i å være litt kreativ og utforme en søknad som virkelig skiller seg ut fra alle andre i bunken. Uten å gå full retard selvfølgelig.

Tror det kan være lurt uansett (y)

Mange gode tips. Sånn utenom det som er nevnt, så kan du (TS) jo prøve å legge mer innsats i å være litt kreativ og utforme en søknad som virkelig skiller seg ut fra alle andre i bunken. Uten å gå full retard selvfølgelig.

Never go full retard ;)

Skal få tatt ett brukbart bilde og være litt kreativ i de neste søknadene, tænx for the tips ;)

Tror det kan være lurt uansett (y)

Mange gode tips. Sånn utenom det som er nevnt, så kan du (TS) jo prøve å legge mer innsats i å være litt kreativ og utforme en søknad som virkelig skiller seg ut fra alle andre i bunken. Uten å gå full retard selvfølgelig.

Tamadeus skrev i sin jobbsøknad til Shell at han "trenger jobb for å skaffe penger til å kjøpe kule ting", og han fikk jobben, så ærlighet slår tydeligvis an i den bransjen.

Nå kommer sikkert noen til å synes jeg er en skikkelig elitist, men jeg synes virkelig ikke man skal føle seg kresen om man ikke har lyst til å vaske dasser og spa møkk om man kommer fra en ålreit jobb fra før. Det finnes nyanser her, det er ikke alt eller ingenting.

Du sa du hadde drevet butikk, ronniba? Da har du kanskje en del salgserfaring, og synes den slags er greit å drive med? Er det én type jobber som lyses ut over en lav sko i Oslo så er det selgerstillinger av ulike slag. På den slags stillinger tror jeg også det fungerer bra å skille seg ut på en kreativ måte i søknadsbunken!

Nå kommer sikkert noen til å synes jeg er en skikkelig elitist, men jeg synes virkelig ikke man skal føle seg kresen om man ikke har lyst til å vaske dasser og spa møkk om man kommer fra en ålreit jobb fra før. Det finnes nyanser her, det er ikke alt eller ingenting.

Du sa du hadde drevet butikk, ronniba? Da har du kanskje en del salgserfaring, og synes den slags er greit å drive med? Er det én type jobber som lyses ut over en lav sko i Oslo så er det selgerstillinger av ulike slag. På den slags stillinger tror jeg også det fungerer bra å skille seg ut på en kreativ måte i søknadsbunken!

Jeg er enig - men når resultatet av denne elitismen blir å gå på NAV og penger, da blir det helt feil. Jeg betaler ikke skatt for å lønne aristokrater.

Jeg ville heller spadd møkk og vasket dasser enn å jobbe som telefonselger. Det jævligste jeg har vært med på i hele mitt liv! Få betalt 100 kr timen for å bli skjelt ut, og lure gamle damer til å kjøpe ting de ikke trenger.

Mer jobbsøkertips:

Ikke bare kjør på med intetsigende adjektiver som positiv, effektiv, sosial, organisert, utadvendt osv. Skriv om dine tidligere erfaringer, hva du har lært fra dem, og hvordan disse gjør deg kvalifisert til den jobben du søker på. Ganske enkelt underbygg påstandene dine og presenter "bevis" for hvorfor du beskriver deg selv slik du gjør.

Annonse

Så var det nyansene, da.

Jeg ser ingen nyanser. Jeg betaler gladelig skatt for at folk skal få dagpenger dersom de er uten arbeid, dersom arbeidsplassen deres legges ned eller dersom de til tross for innsats ikke enda har funnet noe arbeid. Hvordan forsvarer du at det er greit å kreve, men ikke å gi? Hvorfor skal det være av betydning, på samfunnsnivå, hvorvidt individet ser seg fornøyd med det arbeid han eller hun må ha i en overgangsperiode? Hvorfor skal individets selvrealisering komme før samfunnets behov? Hvis man ikke ønsker en viss type jobb, så er det selvsagt greit, men da kan man ikke forvente at samfunnet skal ta det økonomiske ansvaret for deg. Det er ikke en livstidsdom å jobbe et halvt år i kassa på Kiwi mens man aktivt søker mer attraktive jobber.

Jeg ser ingen nyanser. Jeg betaler gladelig skatt for at folk skal få dagpenger dersom de er uten arbeid, dersom arbeidsplassen deres legges ned eller dersom de til tross for innsats ikke enda har funnet noe arbeid. Hvordan forsvarer du at det er greit å kreve, men ikke å gi? Hvorfor skal det være av betydning, på samfunnsnivå, hvorvidt individet ser seg fornøyd med det arbeid han eller hun må ha i en overgangsperiode? Hvorfor skal individets selvrealisering komme før samfunnets behov?

Er det ikke noen regler laget for å unngå at folk er kresne da? De må søke på x antall jobber, og de MÅ akseptere dersom de får tilbud?

Er det ikke noen regler laget for å unngå at folk er kresne da? De må søke på x antall jobber, og de MÅ akseptere dersom de får tilbud?

Det gjelder først etter de har kommet inn i en tiltaksplan og etter vedtak om arbeidssøkerstatus er gjort, som oftest etter ett år, med mindre man blir overført fra sosialstønad (da får man tiltaksplan rimelig raskt, ettersom sosialstønadsmottakere ser dårlige ut i statistikken).

Samboeren min måtte slutte i jobben av personlige grunner i oktober. Han fikk ikke ny jobb før april... Og dette var bare flaks for det var en tidligere kollega som hadde byttet firma og han fikk jobb gjennom det.

Han søkte på alle mulige slags jobber han var fryktelig overkvalifisert for, men fikk ingen av de... :S Skjønte ingenting. Jeg som ikke har noe som helst på cv'en fikk den første jobben jeg søkte på i år, mens han som har en full cv fikk ingenting? Sykt rart.

Jeg ser ingen nyanser. Jeg betaler gladelig skatt for at folk skal få dagpenger dersom de er uten arbeid, dersom arbeidsplassen deres legges ned eller dersom de til tross for innsats ikke enda har funnet noe arbeid. Hvordan forsvarer du at det er greit å kreve, men ikke å gi? Hvorfor skal det være av betydning, på samfunnsnivå, hvorvidt individet ser seg fornøyd med det arbeid han eller hun må ha i en overgangsperiode? Hvorfor skal individets selvrealisering komme før samfunnets behov? Hvis man ikke ønsker en viss type jobb, så er det selvsagt greit, men da kan man ikke forvente at samfunnet skal ta det økonomiske ansvaret for deg. Det er ikke en livstidsdom å jobbe et halvt år i kassa på Kiwi mens man aktivt søker mer attraktive jobber.

Du forstår godt at jeg ikke forsøker å forsvare kresne arbeidssøkere som opererer med urealistiske forventninger til hva slags jobber de kan få og som et resultat av dette er nødt til å leve på dine skattepenger i en lengre periode. Men litt friksjonsledighet er helt naturlig i en økonomi, og jeg synes det er helt rimelig at man i kortere perioder benytter mesteparten av tiden på å finne en jobb som er en bra match fremfor å hive seg på den første jobben man kan få, fordi det resulterer i en bedre ressursallokering. Forutsatt at dette fører til økt verdiskapning på lengre sikt, og det finnes andre som passer bedre til å vaske dasser og sitte i kassa og vil ta på seg disse jobbene, så er samfunnet tjent med å ta på seg det økonomiske ansvaret imens en arbeidssøker leter etter "riktig" jobb. Det å søke jobb kan være veldig krevende, og om du skal sitte i kassa og skrive søknader til andre jobber, og gå på intervjuer på kveldstid, så blir kvaliteten deretter og det blir desto vanskeligere å få napp, i tillegg til at du må styre med det rent praktiske når det gjelder oppsigelsestider og den slags (som forsåvidt kan gjøre deg mindre attraktiv som arbeidssøker). Er du overkvalifisert vil du også ta jobber fra de som har den "korrekte" kompetansen, som igjen vil slite med å finne jobb. Igjen: ganske ugunstig ressursallokering.

Dette bør selvfølgelig ikke pågå for lenge. Etter hvert vil arbeidssøkere bli mer villige til å gå på kompromisser, og da blir det helt naturlig å gå for en mindre attraktiv jobb. Da havner man "automatisk" sammen med de som vil ta på seg de jobbene jeg nevnte tidligere, og om man mot formodning ikke skulle gjøre det av seg selv, så er det regler som sørger for at man (forhåpentligvis) gjør det likevel, slik som Andrea påpeker. Alternativt vil man omskolere seg, og kan sies å bli en del av strukturledigheten i stedet.

Poenget mitt er uansett at det ikke nødvendigvis er det beste hverken for samfunnet eller for arbeidssøkere at alle sammen hiver seg på det første og letteste bare fordi de ikke har funnet en jobb med en gang. Innenfor rimelighetens grenser og i kortere til mellomlange perioder er det positivt både for arbeidssøkere og samfunnet at folk forsøker å finne "riktige" jobber. Du må gjerne mene at hver eneste krone av dine skattepenger som går til arbeidssøkere som ikke umiddelbart er villige til å vaske toaletter er teit, men det finnes gode grunner til å påstå at samfunnet er tjent med det. Hvis ikke så hadde reglene vært betraktelig strengere enn de er i dag.

Samboeren min måtte slutte i jobben av personlige grunner i oktober. Han fikk ikke ny jobb før april... Og dette var bare flaks for det var en tidligere kollega som hadde byttet firma og han fikk jobb gjennom det.

Han søkte på alle mulige slags jobber han var fryktelig overkvalifisert for, men fikk ingen av de... :S Skjønte ingenting. Jeg som ikke har noe som helst på cv'en fikk den første jobben jeg søkte på i år, mens han som har en full cv fikk ingenting? Sykt rart.

At man ikke får jobber man er "fryktelig overkvalifisert" for kan jeg godt forstå. Dersom jeg var arbeidsgiver ville jeg nok vært skeptisk til å ansette en sterkt overkvalifisert person, da sjansen for at denne personen nok lett kunne kjede seg, føle at h*n ikke får utnyttet sitt potensiale og kompetanse, kanskje raskt vil være på utkikk etter nytt arbeid etc. Et annet poeng er at høyt kvalifiserte personer skal ha lønn deretter. Jeg har selv en mastergrad og vil i mange sammenhenger være rent økonimisk sett en større belastning for arbeidsgiver enn en med for eksempel bachelor (forutsatt at masteren og bacheloren utførte samme arbeidsoppgaver).

At man ikke får jobber man er "fryktelig overkvalifisert" for kan jeg godt forstå. Dersom jeg var arbeidsgiver ville jeg nok vært skeptisk til å ansette en sterkt overkvalifisert person, da sjansen for at denne personen nok lett kunne kjede seg, føle at h*n ikke får utnyttet sitt potensiale og kompetanse, kanskje raskt vil være på utkikk etter nytt arbeid etc. Et annet poeng er at høyt kvalifiserte personer skal ha lønn deretter. Jeg har selv en mastergrad og vil i mange sammenhenger være rent økonimisk sett en større belastning for arbeidsgiver enn en med for eksempel bachelor (forutsatt at masteren og bacheloren utførte samme arbeidsoppgaver).

Men kjæresten min VILLE bytte profesjon og utdanne seg innenfor dette andre han søkte på.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...