Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Ja, jeg sier jo ikke at man skal kunne levere en pornofilm som vedlegg til CVen ved søknad til en bankfunksjonærstilling.

Det har blitt mer og mer vanlig å google arbeidssøkere og da kan jo litt av hvert fra fortiden dukke frem.

Hvis man som søker fremstår som et ryddig og oppegående menneske som passer til jobben det søkes på, mener jeg at man som ansetter selv har et holdningsproblem dersom det faktum at man har snublet over utfordrende bilder av vedkommende gjør at man setter minus i margen. Aylar Lie har jo etter som jeg forstår etter hvert fått seg en utdannelse og et mål med livet - jeg ser ingen grunn til at hun skal stille svakere enn andre søkere til de samme stillingene som er relevante for henne.

Folk kan jo selvfølgelig forandre seg og det er jo bra, men det er klart fortiden vil alltid være en faktor i hvordan man blir oppfattet hos andre mennesker. En ansettelse vil alltid være en blanding av objektiv vurdering av kompetanse/utdannelse og erfarin, samt en subjektiv vurdering av personlige egenskaper hos en arbeidssøker. Hvor mye et nakenbilde på nett (eller en pornofilm), vektelegges hos en arbeidsgiver vil varierer fra person til person, men det vil alltid være en del av helheltsbildet.

Det du egentlig forfekter er et samfunn hvor man bare skal gjøre seg opp en mening om andre mennesker på objektive data? Folk vil alltid gjøre seg opp subjektive vurderinger av andre mennesker og særlig på de som skiller seg ut fra den store mengden.

Edit: og sier det egentlig så mye om den kritiske evnen til jobbsøkeren? På hvilken måte?

Hadde han/hun vært kritisk nok hadde han/hun ikke spilt inn filmen, pga konsekvensene av å spille inn pornofilmen.

Fortsetter under...

Det du egentlig forfekter er et samfunn hvor man bare skal gjøre seg opp en mening om andre mennesker på objektive data? Folk vil alltid gjøre seg opp subjektive vurderinger av andre mennesker og særlig på de som skiller seg ut fra den store mengden.

Et samfunn der det i større grad er rom for å skille seg ut fra mengden uten at man skal få problemer med tilværelsen fordi man ikke lever opp til noens arbitrære moralske krav ville så absolutt vært å foretrekke ja.

Hadde han/hun vært kritisk nok hadde han/hun ikke spilt inn filmen, pga konsekvensene av å spille inn pornofilmen.

Så, tankerekken til denne ansetteren er da altså: "denne personen gjør noe jeg synes er moralsk forkastelig. Derfor har vedkommende lite kritisk evne, siden dette kan føre til at vedkommende får problemer med meg og mine meningsfeller"? Det er herlig sirkulær logikk, og er nøyaktig det jeg påpeker som et problem.

Jeg ser så klart enig i at hvis noen har en historie med gamblingproblemer, at de kanskje ikke bør jobbe som investor på børsen. En tidligere alkoholiker bør antakelig ikke jobbe i en bar. Men jeg ser som sagt ærlig talt ikke fryktelig mange stillinger hvor billedlige eskapader er relevante eller sier noe nyttig om vedkommendes evne til å utføre en jobb hvis man ser bort i fra ansetterens personlige moral.

Et samfunn der det i større grad er rom for å skille seg ut fra mengden uten at man skal få problemer med tilværelsen fordi man ikke lever opp til noens arbitrære moralske krav ville så absolutt vært å foretrekke ja.

Så, tankerekken til denne ansetteren er da altså: "denne personen gjør noe jeg synes er moralsk forkastelig. Derfor har vedkommende lite kritisk evne, siden dette kan føre til at vedkommende får problemer med meg og mine meningsfeller"? Det er herlig sirkulær logikk, og er nøyaktig det jeg påpeker som et problem.

Jeg ser så klart enig i at hvis noen har en historie med gamblingproblemer, at de kanskje ikke bør jobbe som investor på børsen. En tidligere alkoholiker bør antakelig ikke jobbe i en bar. Men jeg ser som sagt ærlig talt ikke fryktelig mange stillinger hvor billedlige eskapader er relevante eller sier noe nyttig om vedkommendes evne til å utføre en jobb hvis man ser bort i fra ansetterens personlige moral.

Jeg er egentlig enig med deg i at faktorer som ikke påvirker hvorvidt personene kan prestere godt i en jobb ikke bør være viktige. Men det er to ting som man også må huske på. For det første er det massevis av "irrelevante" faktorer som spiller inn uten at arbeidsgiveren i det hele tatt trenger å være bevisst dem (halo effect og reverse halo effect). For det andre må arbeidsgiver i visse situasjoner ta stilling til bedriftens ansikt utad. Kanskje arbeidsgiver selv ikke bryr seg noe om den ansattes fortid, men er redd for at for eksempel kunder som den ansatte skal ha kontakt med vil anse det som negativt. Da kan det fort bli ansett som en større risiko å ansette den personen. Slike ting er nesten umulig å unngå med mindre de lovfestes.

Et samfunn der det i større grad er rom for å skille seg ut fra mengden uten at man skal få problemer med tilværelsen fordi man ikke lever opp til noens arbitrære moralske krav ville så absolutt vært å foretrekke ja.

Du kan gjerne drømme om en verden hvor mennesker er fordomsfrie (på lik linje med å drømme om en verden uten krig og konflikter), men er ikke det litt naivt?

Så, tankerekken til denne ansetteren er da altså: "denne personen gjør noe jeg synes er moralsk forkastelig. Derfor har vedkommende lite kritisk evne, siden dette kan føre til at vedkommende får problemer med meg og mine meningsfeller"? Det er herlig sirkulær logikk, og er nøyaktig det jeg påpeker som et problem.

Hva en ansetter legger til grunn varierer sannsynligvis fra person til person, men verden er jo nå en gang sånn at det er arbeidsgiveren (i alle fall i den private sektoren) som velger om han/hun vil ansette noen. Det er ansetterens personlige mening (og fordommer) som er utslagsgivende. Det kan være at ansetteren ikke liker trynet på fyren, eller klærne til dama som på intervju. Dette gjelder ikke bare nakenbilder eller film.

Og er det galt? Hvis noen har bygdt opp egen virksomhet fra grunnen av, skal ikke denne grunderen da få lov til å velge den personen som vedkommende mener er best egnet totalt sett til å tilføre virksomhet verdiskapning?

Vi kan gjerne drømme om en verden hvor fordommer ikke eksiterer, men fordommer er en del av den menneskelige natur og kanskje et naturlig overlevelsesinnstinkt fra gammelt av? Fordommer kan riktignok være fullstendig feilaktige og eksistere på grunnlag av mangelfull kunnskap, eks. gamle damer som er redde for "mørkhudede". De får informasjon fra nyhetene om kriminalitet utført av utlendinger, og konkluderer med at alle utlendinger er potensielt kriminelle. Det er jo en feil generalisering.

En løsning kan være gjennom kontakt mellom den med fordommer og den som opplever fordommer. Men hvordan skal dette foregå i praksis? Skal man arrangere møter mellom de med fordommer og mennesker fra pornobransjen? Hvilke andre fordommer skal man ta tak i? Hvem skal definere hva som er ok fordommer og hva som er gale? Skal det være obligatorisk deltakelse eller frivillig oppmøte?

En løsning kan være gjennom kontakt mellom den med fordommer og den som opplever fordommer. Men hvordan skal dette foregå i praksis? Skal man arrangere møter mellom de med fordommer og mennesker fra pornobransjen? Hvilke andre fordommer skal man ta tak i? Hvem skal definere hva som er ok fordommer og hva som er gale? Skal det være obligatorisk deltakelse eller frivillig oppmøte?

Enig med hele innlegget, Zigma - men siterte bare dette.

I tillegg til dette med fordommer, så kommer det som kanskje er enda vanskeligere å gjøre noe særlig med. Påstand; Kvinner vurderes annerledes enn menn, av både menn og kvinner. Er det feil? Er det noe "samfunnet" må gjøre noe med? Ja - selvsagt - om det gjøres på grunnlag av fordommer og et normsett som er i utakt med likestillings-idealet. Men er det ikke også noe her som er naturgitt? Noe som er biologisk forankret? At kvinner oppleves som attråverdig i kraft av sitt utseende, mens menn oppleves som attraktiv i kraft av sin posisjon i flokken - noe fra urtiden som fortsatt følger oss i måten vi velger partnere på og generelt sett vurderer hverandre? Jeg sier ikke at det bare er slik, eller at det er naturlig å la slike parametre - om de finnes - være styrende i enhver situasjon, men kan vi, og bør vi, prøve å utradere det, om det er slik?

Jeg tror ikke det vil nytte å utradere - så derfor vil kvinner som menn fortsatt forholde seg til det. Det vil for kvinner fremdeles være slik at skjønnhet og utseende fortsatt vil oppleves som en større suksessfaktor enn hva det vil oppleves å være for menn. Og dermed så vil kvinners skjønnhet fortsatt være mer salgbar enn menns skjønnhet.

Er det urettferdig eller er det noe vi bare må akseptere?

Zigma Ja, klart... Ett alternativ er jo å akseptere at det er slik mennesket er bygd - at det ligger i vår natur. At kvinner for alltid er dømt til å måtte bli uglesett for all fremtid dersom de skulle være litt for dristige på fotoshoot eller på annet vis oppføre seg upassende, eller for den saks skyld hvem som helst som ikke passer helt inn i det som til enhver tid er "akseptert".

Jeg for min del tror nå engang på at det å endre holdninger er mulig, selv om det er vanskelig og tar lang tid. De siste 100 årene har vi jo fått blitt kvitt en rekke med fordommer, men jeg er ikke overbevist om at man i dag kan lene seg tilbake og si seg ferdig. Men ja, kanskje dette er litt naivt. ;)

Annonse

Kvinner vurderes annerledes enn menn, av både menn og kvinner. Er det feil? Er det noe "samfunnet" må gjøre noe med? Ja - selvsagt - om det gjøres på grunnlag av fordommer og et normsett som er i utakt med likestillings-idealet. Men er det ikke også noe her som er naturgitt? Noe som er biologisk forankret? At kvinner oppleves som attråverdig i kraft av sitt utseende, mens menn oppleves som attraktiv i kraft av sin posisjon i flokken - noe fra urtiden som fortsatt følger oss i måten vi velger partnere på og generelt sett vurderer hverandre? Jeg sier ikke at det bare er slik, eller at det er naturlig å la slike parametre - om de finnes - være styrende i enhver situasjon, men kan vi, og bør vi, prøve å utradere det, om det er slik?

Enig i det du skriver og det er ikke enkle svar på spørsmålene du stiller. Jeg tenker at kvinner og menn SKAL vurderes forskjellig fra hverandre, for kvinner og menn er biologisk og psykologisk forskjellige. Jeg håper ikke det er noe samfunnet prøver å gjøre noe med, for det vil gjøre oss kjønnløse og uattraktive for hverandre, men jeg skulle ønske at kvinner får like rettigheter og muligheter som menn, uten å møte fordommer som menn ikke møter. Allikevel vil fordommer alltid eksistere og det er vanskelig å gjøre noe med det. Mange fordommer skapes nok i barndommen og sånn sett har foreldre et særlig ansvar, men samfunnet ellers og livserfaring er også med på å skape fordommer.

Jeg tror ikke det vil nytte å utradere - så derfor vil kvinner som menn fortsatt forholde seg til det. Det vil for kvinner fremdeles være slik at skjønnhet og utseende fortsatt vil oppleves som en større suksessfaktor enn hva det vil oppleves å være for menn. Og dermed så vil kvinners skjønnhet fortsatt være mer salgbar enn menns skjønnhet.

Er det urettferdig eller er det noe vi bare må akseptere?

Det tror jeg vi bare må akseptere :). Mye som er urettferdig her i verden, men en lever mer lykkelig om en aksepterer de tingene en ikke kan gjøre noe med ;)

Zigma Ja, klart... Ett alternativ er jo å akseptere at det er slik mennesket er bygd - at det ligger i vår natur. At kvinner for alltid er dømt til å måtte bli uglesett for all fremtid dersom de skulle være litt for dristige på fotoshoot eller på annet vis oppføre seg upassende, eller for den saks skyld hvem som helst som ikke passer helt inn i det som til enhver tid er "akseptert".

Jeg for min del tror nå engang på at det å endre holdninger er mulig, selv om det er vanskelig og tar lang tid. De siste 100 årene har vi jo fått blitt kvitt en rekke med fordommer, men jeg er ikke overbevist om at man i dag kan lene seg tilbake og si seg ferdig. Men ja, kanskje dette er litt naivt. ;)

Du snakker hele tiden om kvinner, men er det virkelig så mye bedre om en mann spiller på sex i bilder eller spiller inn en pornofilm? Jeg tror ikke det, men jeg tror de møter andre fordommer. Det er bare mye vanligere at det er jenter som spiller på sex, fordi etterspørselen er mye større.

Holdninger kan nok endres, men ønsker vi egentlig at det spilles på mer sex i samfunnet enn det allerede gjør? Jeg synes det allerede at det er ganske mye jeg.. Kan jo knapt lese nyheten på dagbladet uten at det linker til lettkledde jenter. Hvorfor må det bli så veldig mye mer akseptert å gå rundt med minimalt med klær? Skal det bli så frigjort at alle kan gå rundt helt nakne og ha seg overalt, uten at noen løfter et øyebryn? Hvor går grensen? Det må være en grense mellom personlig frihet og hva samfunnet ønsker. Ingen bryr seg om noen soler seg toppløs på stranda (det er forventet), men man ønsker ikke nødvendigvis å se noen handle på butikken i bare tangaen.

Holdninger kan nok endres, men ønsker vi egentlig at det spilles på mer sex i samfunnet enn det allerede gjør? Jeg synes det allerede at det er ganske mye jeg.. Kan jo knapt lese nyheten på dagbladet uten at det linker til lettkledde jenter. Hvorfor må det bli så veldig mye mer akseptert å gå rundt med minimalt med klær? Skal det bli så frigjort at alle kan gå rundt helt nakne og ha seg overalt, uten at noen løfter et øyebryn? Hvor går grensen? Det må være en grense mellom personlig frihet og hva samfunnet ønsker. Ingen bryr seg om noen soler seg toppløs på stranda (det er forventet), men man ønsker ikke nødvendigvis å se noen handle på butikken i bare tangaen.

Her er det jo så klart også smak og behag ute og går. Som tidligere nevnt, jeg synes ikke at det spilles problematisk mye på sex. Jeg opplever det ikke som påtrengende. Som en kanskje kan få inntrykk av her, finner jeg det mer problematisk at så mange skal bli så moralsk opprømte over "all sexen som er i samfunnet". Dette handler jo så klart om at forskjellige mennesker med forskjellige toleransegrenser og forskjellig smak skal kunne leve sammen og dele de samme oppholdssteder. Jeg nærer ingen illusjon om at det er en problemstilling det finnes en enkel løsning på.

Når det er sagt, så kan en jo se det slik at tilstedeværelsen av "all sexen i samfunnet" tyder på at det er det samfunnet faktisk vil ha - hadde det ikke solgt, hadde det vært mindre av det. Hvis vi trekker inn menneskelig natur i dette, så er det like naturlig å bli "trigget" av det seksuelle som det er å ha fordommer. Jeg postulerer at en del av grunnen til at sex selger er at det fortsatt ligger en del hemninger hos folk. Herlig herlig, men farlig farlig og alt det der. Alt som trengs er at man slipper trusa litt langt ned, viser litt mye hud og har et litt for slørete blikk - og vips så har man skapt furore. Det er ikke gitt at fjerning av fordommer rundt sex og seksualitet fører til at det blir mer av det i offentlige rom. Kanskje en normalisering av emnet vil føre til at det blir mindre salgbart og at det dermed blir mindre av det?

Nå ble det mye spekulering fra min side her, og vi beveger oss vel strengt tatt litt på siden av temaet for tråden, men om ikke annet så kanskje det bedre illustrerer mitt ståsted - og hvorfor jeg fokuserer mer på reaksjonene på nakenhet og seksualisering enn jeg gjør på selve handlingen.

Annonse

I 2014/2015 kommer opp til flere av fitnessjentene til å melde overgang, slutte med solarium og begynne med burlesque. Husk hvor dere hørte det først.

TV2 kommer sikkert i løpet av våren med et nytt TV-konsept hvor landets beste stripper skal kåres. Husk hvor dere hørte DET først!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...