Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jo! Det er jo logisk, når skulle man ellers være sulten enn når man spiser lite mat?

Hvis man spiser VELDIG lite over lang tid, så blir man ikke nødvendigvis det nei.

Jeg økte vel matinntaket sist i typ mars...... Har aldri vært så sulten som nå (eller spist så mye som nå for den slags skyld).

Men før var jeg bare aldri sulten. Glemte å spise om ikke noen andre minte meg på det.

Fortsetter under...

Sultfølelse er en ekstremt absurd greie.

Mange får en ganske ekstrem sultfølelse opp til rundt 3 dager på nye dietter, men etter det så stabiliserer den seg.

Kan iallefall si at jeg vanligvis spiser rundt 3000 kcal per dag, og holder vekta på det...

men har de siste to ukene vært på PSMF-faenskapen utelukkende for å se hvordan jeg reagerer på det, sånn at jeg kan si til andre som vil prøve at det er en bullshitt-diett.

Poenget er iallefall at selv om jeg da har perioder på ca 15 min hvor jeg er jævlig sulten... så er sult generelt sett ikke en problematisk faktor, og nå som jeg er ferdig... så merker jeg at jeg sliter med å få i meg nok mat ellers, da jeg ganske enkelt er "vandt" med å få i meg lite.

(og nei, jeg gadd ikke lese de andre svarene.. siden det er lørdag, og jeg nå har fått i meg dugelig med "flytende kalorier")

EDIT: Det er vel strengt tatt søndag

Du har misforstått. Om du leser igjen er det jeg skriver en tanke om nevnte påstand. Om man har er NORMALT kosthold, vil ikke et slikt problem der man spiser lite, ikke er sulten, men likevel ikke "når målet" være det store problemet. Herved TS småpoeng " Spiser man så mye som man tror?

Det vil nok alltid tråkke noen på tærne, men om det ikke er spiseforstyrrelse/OCD så sliter jeg med å skjønne.

Ok, da skjønner jeg bare ikke hva du mener. Ikke meningen å være vanskelig.

Tidligere skrev du "I mitt hode vil ikke normalt kosthold, dvs. IKKE spiseforstyrrelser/OCD, lage et slikt problem."

Derfor tolket jeg det som at du mente at man måtte ha spiseforstyrrelser/OCD for å få et slikt problem, og det er absolutt ikke tilfelle.

--------

Synd at jeg ikke husker hva det programmet het. Det var en skikkelig vekker for min del, og jeg følte det gav svar på hvorfor jeg alltid har måtte spise mer enn jeg orker, for å få nok energi.

De testet normalvektige, overvektige og undervektige personer (personer som hadde vært sånn hele livet), og fant at under og overvektige som regel hadde høyere/lavere aktivitet i sult/metthetssenteret.

Det i seg selv kan være en forklaring på hvorfor noen mennesker har lettere for å bli tynne og andre igjen har lettere for å bli tykke. :)

Det er ikke meningen å mase for mye om dette, men jeg ville bare komme med en annen side av saken. Ikke alle som spiser lite gjør det fordi de slanker seg, vil spise lite kalorier, eller fordi de har et unormalt forhold til mat. Kanskje man rett og slett ikke tenker over hva man spiser, og derfor ikke får i seg nok. Det kan kanskje også være fordi sult/metthetssenteret er i ubalanse.

Et motinnspill til innlegg som dette:

Helt ærlig... Jenter om de "sliter" med å passere type 1800 kcal. Jeg tror rett og slett ikke noe på de.

Tror bare det er en unnskyldning for å kunne spise lite, og at de innerst inne har noia for vektoppgang.. Kan godt hende det er underbevisstheten som lager den unnskyldning. Jeg kjøper det i alle fall ikke!

For min egen del så kan jeg ikke spise etter "kroppen", fordi kroppen min ber ikke om nok mat. Jeg går altså ikke rundt sulten, eller sulter meg med vilje. Jeg har alltid spist nøyaktig det jeg har måttet ha lyst på, problemet har vært at mengden blir for liten dersom jeg skal høre på kroppen.

For meg har det fungert ypperlig å spise etter hode/klokken, og jeg har på den måten gått opp 7 kg på et år. :)

Når det er sakt, så er det nok mange som spiser lite med vilje og som samtidig ikke vil si at de slanker seg, og derfor kommer med slike unnskyldninger. Ingen tvil om det!

Men jeg syns kanskje man skal være litt forsiktig med å generalisere. :X3:

Det er ekstremt lett skal jeg si deg! Gjør du det over en liten stund så blir man vant til det rett og slett.

F. eks for meg nå i eksamensperioden, jeg bruker å være vant til å spise 4 måltider og kunne ha en del mellommåltider mellom. Det har jeg derimot ikke sjans til nå. Frokost, lunsj og middag, og jeg blir stappmett av det. Om det er hyggelig? Absolutt ikke. Men man glemmer litt å spise og så blir man ikke så sulten. Sitter tross alt på en stol i 12 timer nesten, og det hver dag.

Så nå etter eksamen skal jeg lære meg å spise igjen.

Gjest Hanne_
Det er ekstremt lett skal jeg si deg! Gjør du det over en liten stund så blir man vant til det rett og slett.

F. eks for meg nå i eksamensperioden, jeg bruker å være vant til å spise 4 måltider og kunne ha en del mellommåltider mellom. Det har jeg derimot ikke sjans til nå. Frokost, lunsj og middag, og jeg blir stappmett av det. Om det er hyggelig? Absolutt ikke. Men man glemmer litt å spise og så blir man ikke så sulten. Sitter tross alt på en stol i 12 timer nesten, og det hver dag.

Så nå etter eksamen skal jeg lære meg å spise igjen.

Men ved ekstremt lite aktivitet så forbrenner man jo mye mindre og. Da er det naturlig med liten matlyst. De jeg sikter til er de som type trener styrke 5 ganger i uka og kondisjon 5 dager i uka, og "sliter med å spise 1600kcal dagen".

Annonse

Men ved ekstremt lite aktivitet så forbrenner man jo mye mindre og. Da er det naturlig med liten matlyst. De jeg sikter til er de som type trener styrke 5 ganger i uka og kondisjon 5 dager i uka, og "sliter med å spise 1600kcal dagen".

Jeg trener fortsatt like mye som jeg pleier. Men mat blir faktisk vanskeligere å få ned i perioder med mye press. Jeg har regelrett mistet matlysten. Og det synes jeg er ukult. Litt under 3 normalt store måltider er ikke nok når man trener 7 dager i uken. Men man lære seg å takle det.

Men ved ekstremt lite aktivitet så forbrenner man jo mye mindre og. Da er det naturlig med liten matlyst. De jeg sikter til er de som type trener styrke 5 ganger i uka og kondisjon 5 dager i uka, og "sliter med å spise 1600kcal dagen".

De må jo ha bokstaveligtalt et anstrengt forhold til mat. Jeg blir skrubbsulten bare av å gå hjemmenfra og til Tbanen. Her er det snakk om en bratt oppoverbakke 2min unna. Må alltid ha med mat til når jeg kommer på stasjonen.

Ok, da skjønner jeg bare ikke hva du mener. Ikke meningen å være vanskelig.

Tidligere skrev du "I mitt hode vil ikke normalt kosthold, dvs. IKKE spiseforstyrrelser/OCD, lage et slikt problem."

Derfor tolket jeg det som at du mente at man måtte ha spiseforstyrrelser/OCD for å få et slikt problem, og det er absolutt ikke tilfelle.

--------

Nei, det er ikke det jeg sa. Dvs. = DET VIL SI ikke spiseforstyrrelser/OCD.

Jeg vet, det var derfor jeg omtalte deg som unntak litt lenger over her :)

Ja, jeg så det :p

Men det gjelder garantert flere enn meg, derfor jeg følte for å ta det med likevel :)

Men ved ekstremt lite aktivitet så forbrenner man jo mye mindre og. Da er det naturlig med liten matlyst. De jeg sikter til er de som type trener styrke 5 ganger i uka og kondisjon 5 dager i uka, og "sliter med å spise 1600kcal dagen".

Helt klart. Da jeg gikk fra å trene 14-16 timer i uken, til ingenting, så forsvant alt av matlyst også. Raste ned i vekt, både fett og muskelmasse, og var direkte usunn en periode. Men jeg slanket meg ikke. Og jeg trives også mye bedre med en høyere vekt.

I tillegg så er det jo andre ting som også kan påvirke matlyst, stress, søvnkvalitet, osv.

En annen ting er jo at det er forskjell på å ha vanskeligheter med å spise nok, og på å faktisk ikke spise nok.

Trener man mye må man rett og slett bare spise nok, også selv om man føler seg mett og selv om man ikke har lyst på mat.

Jeg har benyttet meg mye av "flytende kalorier", da det for min del er lettere å få nedpå når jeg ikke er sulten. Enten det har vært shakes, sjokomelk eller andre ting. I tillegg til å spise masse av maten jeg liker, om det så betyr å spise det samme i ukesvis.

Alle klarer å spise nok, men det er vanskeligere for noen. :)

Skjønner ikke helt redselen for kaloritett mat = skummel mat.

Du har jo rett i at kaloritett mat ikke er skummel mat. Men når du skal ned i vekt OG blir sulten på 1800-2000 kalorier så bør du kanskje velge noe annet enn ris som karbohydrater. Jeg har selv som mann vært nede i de mengdene og da er ikke akkurat ris første valget på karbokilder. Poteter f.eks metter veldig mye bedre enn ris. Samme gjør frukt.

Skal man ned i vekt så velger man kalorifattige karbohydratkilder, skal man opp i vekt så velger man kaloritette karbokilder. Det er ikke slik at de samme matvarene er like "sunne" uavhengig av målsetning.

Groenhaug: Men er det ikke bare å velge ting som er skikkelig tett på kalorier? Være litt bevisst.

Skjønner ikke helt redselen for kaloritett mat = skummel mat.

Jeg har ikke noe redsel for mat, men man må jo spise det man liker og det som gjør at man får godt med næringsstoffer i seg.

Hjelper ikke å spise 2 200 grams melkesjokolader for å få i seg nok kalorier i løpet av en dag. Kroppen streiker.

Når man uansett sliter med å få i seg mat, så er ikke slike ting lett. Jeg merker matlysten er på bånn. Noe vet jeg kan skyldes p-pillene mine, men skolen har mesteparten av skylden.

Når man sliter med å få i seg mat så velger man gjerne ting som er lettspist, grønnsaker, frukt, osv. Tung mat gjør i alle fall ikke noe godt for meg.

Poenget mitt er uansett at det er lett det der å ikke spise nok. Når man mister matlysten, ikke har stor sultfølelse eller blir ekstremt lett mett, så ja, da er det lett.

Annonse

Hjelper ikke å spise 2 200 grams melkesjokolader for å få i seg nok kalorier i løpet av en dag. Kroppen streiker.

Sant, men om du ikke får i deg den energien du skal så er det faktisk ikke usunt å spise 100 gram melkesjokolade etter du har spist torsken og brokkolien får å sette det litt på spissen....

Helt ærlig... Jenter om de "sliter" med å passere type 1800 kcal. Jeg tror rett og slett ikke noe på de.

Tror bare det er en unnskyldning for å kunne spise lite, og at de innerst inne har noia for vektoppgang.. Kan godt hende det er underbevisstheten som lager den unnskyldning. Jeg kjøper det i alle fall ikke!

Kan ikke folk bare ha forståelse for at folk er forskjellige? Tror det er vanskelig å vite hvordan det er å bli mett av ingenting om man ikke har opplevd det selv. Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser av noe slag (Sett i sammenheng med "vektproblematikk"), men måtte jobbe hardt for å klare å få i meg de 1800kcal som sto på min matplan da jeg begynte å trene. De første månedene gikk jeg rundt med konstant gravidmage, kastet opp fordi jeg var så mett/kvalm osv. Men jeg gikk jo litt hardt til verks og tvang meg selv til å stappe i meg absolutt alt fra første dag, noe jeg (sett i retroperspektiv) sikkert ikke hadde behøvd å gjøre.

Jeg blir litt irritert over at enkelte sier at det er nødt til å være kobla opp mot en frykt for å legge på seg, for det trenger det ikke å være. Selv har jeg slitt med depresjon og mye indre stress i mange år, og det har lagt en solid demper på matlyst. Når man har gått i mange år og spist lite, (fordi man rett og slett ikke har klart å få i seg den mengden man bør, og magesekken har skrumpa inn) så er det faktisk utrolig vanskelig å klare å få i seg nok mat uten å bli regelrett dårlig. Og nei, det er ikke bare å fylle på med sjokolade for å få i seg nok kalorier, for det er tung mat og det blir man ofte enda dårligere av.

Jeg blir som sagt irritert over at folk automatisk trekker slutningen om at dette handler om frykt for å legge på seg. Det er mye som kan ligge bak vansker med å få i seg mat, ting som folk ikke har noe med, og alle har ikke lyst til å forklare seg heller. (Noen trenger ikke å ha noen spesiell årsak til å være småspiste heller, kanskje de bare er vant til å spise lite?)

Når det er sagt, så tror jeg alle kan venne seg til å spise mer mat, men det må ofte gjøres litt gradvis. Jeg har brukt et halvt år på å jobbe meg opp til 2000kcal uten å bli kvalm.

Gjest Hanne_

Nå finnes det jo veldig mye midt i mellom torsk og brokkoli og melkesjokolade. Gå en tur på Rema og kikk godt i alle hyllene. Synes treningsfolk generelt sett har et veldig snevert utvalg av mat.

Oddis Men det handler jo også om å spise mat man LIKER på diett. Jeg spiser helt sikkert ikke optimat med tanke på å bli maksimalt mett for kaloriene. Og selv om jeg blir sulten av det, så er det jo noe jeg bare biter i meg. Heller det enn å bli dritt lei av maten og sprekke. IIFYM <3

Å få i seg nok mat er vanskelig for mange av oss.

I motsetning til dere som synes det vanskeligste i verden er begrense kaloriene, så

må noen av oss tvinge i oss mat vi ikke har lyst på, mens dere bare kan la være å dytte mat inn i kjeften deres.

Det er selvsagt mye mer synd på en person som må tvinge seg selv til en handling han eller hun ikke liker,

enn en person som bare må begrense en aktivitet han eller hun finner tilfredsstillende. Å påstå noe annet blir å påstå at det er mer synd på Tiger Woods om han må begrense sexlivet sitt til 4 nye fotomodeller for dagen i stedet for 5, enn på lille Chow Meng på 8-år fra Thailand som må på doubledate med 55-år gamle Fritz og Herman fra Belgia for å finansiere den HIV-positive familien sin.

Gjest Hanne_

Ganske pussig sammenligning :hungover:

Synes egentlig ingen av delene er vanskelig (bortsett fra de ekstreme endene av skalaen, men der er jeg aldri og ser heller ingen grunn for noen å være der).

Stort underskudd: Stor sult

Lite underskudd: litt sulten

Hva kroppen faktisk bruker, sånn ca: Passe mett

Overskudd: Stappmett.

Stort overskudd: Vondt i magen mett

Det som er litt pussig er de som er:

Underskudd: Stappmett

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...