Gå til innhold

Tråden for åpenbare spørsmål uten åpenbare svar!


BluebearWebcoaching
 Del

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Har du referanser? :)

Studien som først identifiserte speilnevroner: http://www.cogsci.ucsd.edu/~pineda/COGS260Mirroring/readings/di%20Pellegrino%20et%20al%201992.pdf

Review-artikkel "pro" speilnevroners rolle i alt mulig rart: http://www.kuleuven.be/mirrorneuronsystem/readinglist/Rizzolatti%20&%20Craighero%202004%20-%20The%20MNS%20-%20ARN.pdf

Kritikk av hypotesen: Eight Problems for the Mirror Neuron Theory of Action Understanding in Monkeys and Humans

Det eneste som er "bevist" er at det er visse nevroner hos aper som koder både for en bevegelse og for observasjon av bevegelsen. I og for seg greit nok. Men viktigheten av speilnevroner i alt fra imitasjon til empati til autisme - det har jeg sterke tvil om. Hjernen er rett og slett ikke så enkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, det med speilnevroner ble jeg fortalt om i psykologi. Hvor vidt det er hold i hypotesen vet jeg ikke. Det var bare lett innføring i de forskjellige retningene i psykologifaget så vi gikk ikke dypt inn i det. Foreleserne min mente det var riktig i allefall.

Takk for pekepinnen. Mulig Aaandreaaa har noen svar her?

Fint om alle legger ved kilder / referanser så blir det lettere å dobbelsjekke fakta! Ikke la det bli en broscience tråd! Silke aminosyrer for mega anabol effekt og alt det der.

Kvalitet foran kvantitet, om jeg så skal bruke 10 timer på hvert spørsmål så skal vi ha en fitnessbloggen wikipedia av åpenbare spørsmål uten åpenbare svar! :D

Studien som først identifiserte speilnevroner...

Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, det med speilnevroner ble jeg fortalt om i psykologi. Hvor vidt det er hold i hypotesen vet jeg ikke. Det var bare lett innføring i de forskjellige retningene i psykologifaget så vi gikk ikke dypt inn i det. Foreleserne min mente det var riktig i allefall.

Mange som mener det er riktig. Jeg ble lært det i psykologi på vgs også. Neste gang får du sette dem på plass :)

Edit: Altså... jeg sier ikke at det ikke finnes speilnevroner altså! De finnes i apehjernen, og kanskje i menneskehjernen. Det er først og fremst viktigheten av dem jeg stiller spørsmål ved. De har blitt hauset ufortjent mye opp :)

Takk!

Bare si ifra om du vil ha mer! Det finnes myyyye lesestoff om mirror neurons :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som mener det er riktig. Jeg ble lært det i psykologi på vgs også. Neste gang får du sette dem på plass :)

Edit: Altså... jeg sier ikke at det ikke finnes speilnevroner altså! De finnes i apehjernen, og kanskje i menneskehjernen. Det er først og fremst viktigheten av dem jeg stiller spørsmål ved. De har blitt hauset ufortjent mye opp :)

Haha, ser det for meg at jeg utfordrer en foreleser som kan mer enn meg. :p Kan hende vi har misforstått hvor viktig hun mente de var også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du ser sjeldent meg si nei til et sånt tilbud! Pass it along!!

Et søk på web of knowledge gir 7377 vitenskapelige artikler :p Sorterte ned til kun review-artikler og fikk 439 stk..Jeg har valgt ut tre! :p

En meta-analyse av 125 studier som viser at det hele er uhyre mer komplisert enn man tidligere har trodd: ScienceDirect.com - Neuroscience & Biobehavioral Reviews - Brain regions with mirror properties: A meta-analysis of 125 human fMRI studies (du må være logget på universitetsnettverk for å lese hele)

En review som setter spørsmål ved den påståtte viktigheten av mirror neurons i menneskets evolusjon: ScienceDirect.com - Neuroscience & Biobehavioral Reviews - Where do mirror neurons come from? (du må ha universitetspålogging her også)

Forkjemperne svarer på kritikken: http://www.nature.com/nrn/journal/v11/n4/full/nrn2805.html (igjen må du ha pålogging)

Kos deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva menes egentlig med at "man får mer energi av å trene"? Finnes noen biologisk/kjemisk grunn eller er det bare placebo?

Man får ikke umiddelbart mer energi av å trene. Hvis man er utrent vil man heller føle seg mer sliten i hverdagen frem til kroppen klarer å utføre en tilstrekkelig andel av forbedrende tilpasninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kongebra tråd BB! (y)

  • Det er ikke noe "time-limit", men det blir litt poengløst å spamme inn med masse spørsmål som vi ikke får svart på. Jeg skal prøve å samle alle spørsmål i første innlegg også notere ned hvor det er besvart (om det er blitt besvart).

Brotip: Legg inn svarene som hyperlink så man kan klikke seg rett fra førsteposten til innlegget med svaret i, hvis du gidder ;) Du er sikkert klar over det, men trykker du på innleggsnr ved siden av liker-knappen så får du hyperlenke rett til det aktuelle innlegget.

Ellers får du bare rapportere innlegg som ikke står i henhold til retninglinjene dine, så vi får luka det vekk og får holdt en høy standard på tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hva er forskjellen mellom å stå bredt eller smalt i knebøy? Hva med dybden? Eller type knebøy?"

Her er det flere faktorer som må bli tatt hensyn til. For å nevne noen av de viktigste:

  • Morfologi
  • Konkurranse (vektløft, styrkeløft - europeisk stil, styrkeløft - amerikansk stil, se kul ut på senter-stil)
  • Skader
  • Individuelt behov og ønske

Morfologi

Det er ikke trådens intensjon å besvare alle mindre detaljer. Kroppens struktur vil likevel bestemme den mest gunstige posisjonen en person bør stå. Dette gjelder spesielt lengdeforholdet mellom femur og tibia/fibula i tillegg til lengden på ryggen. Her kan alle varianter fra den ekstremt brede, til den ekstremt smale være helt fullstendig normalt.

Det mest normale er omtrent skulderbreddes lengde mellom føttene, vinkelen ut rundt 30 grader. For å komme seg dypt nok, med en mest mulig gunstig mekanisk vinkling i en bane som energieffektiv og trygg måte må man justere på variablene for å kunne oppnå det endelige resultatet:

"STYRKELØFT OG REGLER FOR UTFØRELSEN

Knebøy

1. Løfteren skal ha ansiktet vendt frem mot den fremre del av podiet. Stangen skal holdes vannrett over skuldrene og holdes fast med hender og fingre. Hendene kan plasseres hvor som helst på stangen innenfor og/eller i kontakt med stoppringene.

2. Etter at stangen er tatt ut av stativet (løfteren kan motta hjelp fra skivepåsetterne for å ta stangen ut av stativet), skal løfteren gå bakover for å finne den riktige startposisjon. Når han står helt stille, oppreist med låste knær, vil overdommeren gi signal til at løftet kan begynne. Signalet skal bestå av en nedadgående bevegelse med armen og den hørlige ordre "Squat" (”bøy”). Før løfteren mottar signalet ”Squat”, kan han foreta de endringer som reglene tillater for å korrigere sin utgangsposisjon, uten at han skal straffes for det. Av sikkerhetsmessige årsaker vil løfteren bli bedt om å sette stangen tilbake (”Rack”) i stativet sammen med en bakoverbevegelse av armen fra overdommerens side, hvis han etter 5 sekunder ikke er i den korrekte stilling for å påbegynne løftet. Hoveddommer vil så informere om årsaken til at signal ikke ble gitt.

3. Etter dommerens signal skal løfteren bøye knærne og la kroppen gå ned, inntil overflaten av benene ved hofteleddet er lavere enn toppen av knærne. Det tillates kun ett forsøk. Forsøket anses for påbegynt, når løfteren har bøyet i knærne. Stangen kan flytte seg fra sin opprinnelige posisjon med

stangens tykkelse/diameter nedover ryggen under utførelsen av løftet.

4. Løfteren skal returnere til den strake utgangsstilling og med strekte knær. Dobbeltstart i bunnen av knebøyforsøket eller noen nedadgående bevegelse tillates ikke. Når løfteren står stille (i den tilsynelatende avsluttende stilling), vil overdommeren gi signal til at stangen skal legges på plass.

5. Signalet om å legge stangen på plass består av en bakover håndbevegelse og den hørlige ordre

"Rack" (På plass). Løfteren skal da bevege seg frem og legge stangen tilbake i stativet. Av

sikkerhetsmessige årsaker kan løfteren be om assistanse fra skivepåsetterne til å legge stangen på plass i stativet. Løfteren skal bli under stangen mens dette skjer. Fotbevegelse etter ”Rack”-signalet vil ikke gi underkjent løft.

6. Det skal være minimum 2 og maksimum 5 skivepåsettere på podiet om gangen. Dommerne kan treffe beslutning om antall skivepåsettere på podiet til enhver tid – 2, 3, 4 eller 5

Diskvalifiseringsgrunner i Knebøy

1. Løfteren avventer ikke overdommerens signal ved begynnelse og avslutning av et løft.

2. Dobbeltstart i nederste posisjon eller en nedadgående bevegelse, mens løfteren fra

nederste posisjon er på vei tilbake i utgangsstillingen.

3. Mislykket forsøk på å innta en oppreist stilling med låste knær ved begynnelse og

avslutning av et løft.

4. Flytte foten framover, bakover, eller sidelengs. Vipping/rulling på fotsålene tillates.

5. Mislykket forsøk på å bøye knærne og la kroppen gå ned, inntil overflaten av benene

ved hofteleddet er lavere en toppen av knærne.

6. Berøring av stangen eller løfteren av skivepåsetterne mellom dommerens signaler for å

lette løftet.

7. Berøring av benene med albuene eller overarmene. Det tillates dog lett kontakt, hvis

løfteren ikke får støtte/hjelp av dette.

8. Enhver form for å miste eller slippe stangen fra seg etter avslutningen av løftet.

9. Manglende overholdelse av kravene i den foran omtalte generelle beskrivelse av løftet.

Figurene nedenfor viser typisk, men ikke obligatorisk stangplassering, samt den krevde

dybde i knebøy:"

Konkurranse

Diverse forbund har forskjellige regler. Og man trener deretter. Dette er regelen om spesifisitet og arbeidskrav i idretten. Idrett være seg sentertrening / booty-building, vektløfting eller styrkeløft.

Skader

Man kan manipulere knebøyen for å prøve å omgå skader. Man kan fokusere på å ha minst mulig trakting av knær ved å benytte seg av en westside/russisk boksbøy og regulere dybde. Videre kan man også regulere

  • Stabiliteten og styrkekurven i løftet (bosuball, strikk, kjetting)
  • Teknikker som okklusjon eller halv-reps, rolig eksentrisk/konsentrisk, pause bøy, pin-press etc

Individuelt behov og ønske

Om du trener knebøy sportspesifikk kan du regulere dybde etter arbeidskravene til idretten. Her må du være obs på hvordan dette kan føre til en mekanisk overbelastning på ledd - en justering for helhetlig utvikling bør bli gjort av treneren. En sterk quadriceps er viktig, men uten støtte fra en helutviklet quadriceps, hamstrings og gluteus er man utsatt for en økt tendens til instabilitet rundt hofte og kne nedover mot ankelen noe som kan medføre belastningsskader eller økt risiko for akutte skader over tid. Her burde det vært en kildehenvisning, men jeg har ikke tid til å finne det frem helt enda. Det kommer.

  • Studier som har sett på muskelaktivitet i forskjellige varianter av knebøy viser at bred stand, innenfor 0-70% av 1RM, gir gluteus maximus 297% økt fyring. De andre musklene hadde lik fyring. (1)

  • En økt dybde (45 grader, 90 grader eller 125 grader, henholdsvis halv, hel og full bøy) korrelerer med økt aktivering av gluteus maximus. (2, 3)

  • Rotasjon av føtter fra en lateral rotasjon, nøytral posisjon og utoverrotert posisjon viste ikke noen merkbar effekt på muskelaktivitet i musklene rundt hoften og låret. (3, 4, 5, 6, 7)

Konklusjon

Din stil i knebøy må ta hensyn til flere faktorer. En regel man ikke kommer unna er likevel:

"Hofteledd under kneledd".

Du kan ikke komme å klage over at du ikke har rumpe når du ikke trener for å få en rumpe. Slutt å tenk på vekt, tenk på bevegelse og lær å ha grunnlag for hvorfor du utfører den bevegelsen. Sier noen at de tar 80 kg ATG også er det en kvart-bøy; hvorfor? Dette har jeg opplevd for mange ganger. Dette gjelder spesielt jenter.

Knebøy er IKKE en øvelse, det er en bevegelse som er basert på et kriterium: Hofteleddet UNDER kneleddet. Er ikke dette, ufravikelige, kravet oppfylt er det ikke en ren knebøy, men en hybrid.

Forskjellen mellom/hvorfor man stå® bredt og smalt er:

  • hvor lett man kommer seg ned i "hullet" (mellom beina). Bredere stand/utoverrasjon av føtter tillater mer fleksjon i hoften/forutsetter mindre mobilitet (i noen områder) og at man lettere kommer seg ned i hullet.

  • Aktivering av muskulatur (økt aktivering av gluteus maximus)

  • Utstyret man bruker (man vil gjerne få mest mulig ut av utstyret og ønsker å skape en så stor strekk som mulig)

  • Skader

Dybden:

Et grunt løft kan føre til overlast på enkelte strukturer og bør kun gjøres i spesielle tilfeller. Hofteledd under kneledd. Desto mer aktivering av gluteus man ønsker desto mer vertikal bør man sikte å ha linjen mellom knær og ankel og en bredere stand, justert etter din egen kropp.

Type knebøy:

Skal representere ditt eget behov. Du bør velge den varianten som gjør at du lettest oppnår den godkjente dybden.

Referanser

1. Paoli A, Marcolin G, and Petrone N. The effect of stance width on the electromyographical activity of eight superficial thigh muscles during back squat with different bar loads. J strength cond res 23: 246-250, 2009

2. Caterisano A, Moss RF, Pellinger TK, Woodruff K, Lewis VC, Booth W. and Khadra T. The effect of back squat depth on the EMG activity of 4 superficial hip and thigh muscles. J strength Cond Res 16: 428-432, 2002

3. Ninos JC, Irrgang JJ, Burdett R, and Weiss JR, Electromyographic analysis of the squat performed in self-selected lower extremity neutral rotation and 30 degrees of lower extremity turn-out from self-selected neutral position. J Orthop Sports Phus Ther 25: 307-315, 1997.

4. Escamilla RF;Knee biomechanics of the dynamic squat exercise. MEd Sci Sports Exerc 22: 127-141 2001

5. Escamilla RF, FLeisig GS, Zheng N, Barrentine SW, WIlk KE, and Andrews JR. Biomechanics of the knee during closed kinetic chain and open kinetic chain exercises. Med Sci Sports Exerc 30:556-569, 1998

6. McCaw ST and Melrose DR. Stance width and bar load effects on leg muscle activity during the parallel squat. Med Sci Sports Exerc 31: 428-436, 1999.

7. Signorile JF, Kacsik D, PerryA, Robertson B Williams R, Lowensteyn I, Digel S, Caruso J, and LeBlanc WG. The effect of knee and foot position on the electromyographical activity of the superficial quadriceps. J Orthop sports Phys Ther 22: 2-9, 1995.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt interessert i bakgrunnen til undersøkelsespersonene i studie 1. "Experienced lifters" er veldig vagt. Styrkeløftere? Vektløftere?

3 års erfaring, men hva erfaring tilsier kan jeg ikke utdype. Studiene har noen svakheter, men i mine øyne ikke noe som fjerner fokuset fra selve poenget som skulle fremvises.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil omfatte forskjellige mekanismer for de som opplever det subjektivt, men det er flere potensielle som katekolaminfrigjøring (akutt), flere mitokondrier(kronisk), økt oksygeninntak(akutt), bedre søvnkvalitet(? akutt/kronisk), bedre funksjon i dagliglivet(? kronisk), hormoner relatert til velvære og endringer i hjerneaktivitet og kognitiv fungering (? kronisk/akutt)- status til denne personen pre-trening vil selvfølgelig også være viktig.

Kan du utdype dette litt videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...