Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Du som har tilgang til fulltekst, hvilke metoder er brukt for å måle kostholdet?

Energy intake before and during treatment

To evaluate habitual dietary intake before the treatment, intake was determined by the ‘24-h-dietary recall’, including 24-h recalls of food intake from all days of the week in the total population. Dietary intake during the treatment was assessed by the ‘7-day dietary record’ measuring and weighting food daily. Subjects recorded their dietary intakes for 7 days, every week during the whole intervention. Patients also recorded the time of day when each meal (for example, breakfast, lunch and dinner) was eaten. After excluding atypical weeks due to vacations, sickness and so on, we randomly selected 1 week from the total treatment in each patient to analyze data in order to cover the 20 weeks of treatment and to obtain an overall picture of the dietary intake along the whole weight-loss period. Importantly, patients indicated in each weekly notebook whether or not this was a usual week, and after double checking by the nutritionist, a representative week was chosen for the study.

Total energy intake and macronutrient composition were analyzed with the nutritional evaluation software program Grunumur,28 on the basis of Spanish food composition tables.25, 26

Fortsetter under...

Hvis jeg ikke tar helt feil, så har tidligere studier på tilsvarende tematikk IKKE funnet noen årsakssammenheng mellom måltidstiming og vektnedgang. Det blir dermed litt for lettvint å si at "ja, nå er det endelig bevist at frokost er the shit" fordi én studie mener å ha funnet en kausal sammenheng i (angivelig) kontrollerte omgivelser.

Når det gjelder å se etter ting som støtter opp under ens egen oppfatning, så håper jeg alle sørger for å feie for egen dør først (uten at jeg skal beskylde noen her for noe). Jeg vil tro at mange som alltid har vært frokostforkjempere vil kaste seg rimelig ukritisk over denne og forsvare den ovenfor de som er kritiske, uten å tenke over at de sannsynligvis selv har lukket øyne og ører for de siste årenes forskningsresultater når det gjelder positive helseeffekter ved å faste eller ikke spise frokost.

Samtidig savner jeg at artikkelforfatterene formulerer en hypotese for de fysiologiske prosessene som de mener kan tenkes å stå bak den sammenhengen de finner (mulig de gjør dette i fullteksten?). Det hadde gjort konklusjonen og diskusjonen mer interessant.

Hvis jeg ikke tar helt feil, så har tidligere studier på tilsvarende tematikk IKKE funnet noen årsakssammenheng mellom måltidstiming og vektnedgang. Det blir dermed litt for lettvint å si at "ja, nå er det endelig bevist at frokost er the shit" fordi én studie mener å ha funnet en kausal sammenheng i (angivelig) kontrollerte omgivelser.

Det var litt det jeg hadde i bakhodet og. Når man har kontrollert inntaket så godt som mulig, og fordelt det på ulikt antall måltider, så har det ikke gitt utslag i mengden energi forbrent. Men det å fordele maten på ulikt antall måltider kan ikke nødvendigvis ekstrapoleres til å fordele maten på ulike tidspunkt. Som nevnt i en kommentar over så varierer blant annet nivåene av en rekke hormoner i løpet av dagen, noe som gjør at det kan være plausibelt at totalt energiforbruk vil kunne påvirkes av når man spiser.

Denne studien er ikke like godt kontrollert på inntakssiden som den andre, siden denne er gjennomført hos frittlevende forsøkspersoner og inntaket er beregnet utifra selvrapportering (dog på en veldig god måte). Hadde vært spennende å se en hybrid av disse, altså der forsøkspersonene bodde på i kalorimetrikamre og fikk tildelt den samme maten, men på ulike tidspunkt i de dagene forsøket pågikk. Da kunne man avdekket om det skjedde noe med totalt energiforbruk, og dermed være et steg nærmere en eventuell forklaringsmodell.

En annen ting med denne studien, er at forsøkspersonene utifra det jeg leser ikke er randomisert, men plassert utifra preferanser for når de likte å spise. Dette åpner for en ny rekke confoundere som også må tas høyde for.

Uten at jeg har lest den studien der eller noe særlig godt innleggene over, har jeg tenkt på noe så enkelt som at det er jo hva du spiser i løpet av en dag som har noe å si, ikke når du spiser det? Altså, det kan jo hende at du ved å spise en større middag sent på kvelden spiser mer enn du kanskje hadde trengt, men det er jo ikke dermed sagt at du ikke kan gå ned i vekt ved å spise en stor middag om kvelden :) Sånn ser jeg på det da, men det kan jo hende at jeg er helt på blåbærtur :p

Annonse

Uten at jeg har lest den studien der eller noe særlig godt innleggene over, har jeg tenkt på noe så enkelt som at det er jo hva du spiser i løpet av en dag som har noe å si, ikke når du spiser det? Altså, det kan jo hende at du ved å spise en større middag sent på kvelden spiser mer enn du kanskje hadde trengt, men det er jo ikke dermed sagt at du ikke kan gå ned i vekt ved å spise en stor middag om kvelden :) Sånn ser jeg på det da, men det kan jo hende at jeg er helt på blåbærtur :p

Utifra det som står i studien så var det en trend mot at de som spiste sent spiste mindre energi, mens de som spiste tidlig gikk mer ned i vekt.

Ah, da skjønte jeg greia ;)

Det kan skyldes mange ting, men om det var sånn at de som spiste mest energi også gikk ned mest i vekt, så har det skjedd noe på forbrukssiden. Nå står det også at de som spiste sent spiste mer uregelmessig, og blant annet skippet frokost oftere enn de som spiste tidlig. Kan det være snakk om rapporteringsfeil, at man glemte å skrive ned den bollen man spiste fordi man ikke rakk frokost osv. Om slikt skjer mange nok ganger så vil det gi utslag. Dette blir bare spekulasjoner selvfølgelig.

Annonse

Gjetter vilt her men, hvis du spiser middag tidligere enn en annen og sett at begge spiser lunsj på samme tid vil det føre til større konsentrasjon av frie næringstoffer i kroppen som fører til høyere reaksjonsfart(forbrenning)?

Gjetter vilt her men, hvis du spiser middag tidligere enn en annen og sett at begge spiser lunsj på samme tid vil det føre til større konsentrasjon av frie næringstoffer i kroppen som fører til høyere reaksjonsfart(forbrenning)?

Mer mat (større måltid) = høyere TEF = høyere forbrenning postprandialt. Tviler på at dette spiller inn når totalen skal gjøres opp (jfr studien med samme mat fordelt på ulikt antall måltider).

Men hva med energiforbruk, hvordan ble det overvåket? Det påpekes ofte her på forumet, når folk ligger særlig lavt på kaloriunderskudd, at kroppen vil justere ved å redusere spontanaktiviteten. Dette kan vel skje selv om det ikke er et kroppslig utløst behov, men en mer psykisk/underbevisst reaksjon? Dette blir jo rent anekdotisk, men jeg vet jo selv at dersom jeg føler meg sulten eller det er lenge siden jeg har spist, så er jeg vel mer truende til å ta heisen i stedet for trappene f.eks. Altså, selv om det er det totale energiinntaket over tid som faktisk har noe å si for hvorvidt kroppen pga fysiologiske forhold nedregulerer aktivitetsnivået, så vil følelsen av å ha mindre energi også kunne spille inn for dem som inntar lite eller ingen energi for hoveddelen av dagens aktiviteter skal utføres? Særlig om man ikke er bevisst eller tilvennet et slikt spisemønster (ref de som spiser etter periodisk faste).

Nok en potensiell feilkilde kan det i alle fall være.

Det er vel også verdt å nevne at gjennomsnittsBMIen er godt innenfor "overvektig", og at det dermed kan være vanskelig å overføre resultatene til normalvektige. Vi vet at overvektige har en annen metabolisme enn normalvektige.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...