Støtter venner og familie livsstilen deres?

[Lonepone]

Jeg gruer meg til jul. Jeg skal til Danmark, og alle jeg skal være sammen med er veeeldig overvektige. - en sånn familie kommer jeg fra:O

Anyways, med motto som spis din gris, til jul skal du slaktes, er det litt anstrengt med julemiddag.

Jeg Eeelsker mat!! Mega matvrak er jeg. Alltid vært det også. Men jeg vet likevel på forhånd at jeg kommer til å bli sett ned på, med et hevet øyebryn, ( litt sånn der, hva er galt med deg a) hver gang jeg sier neitakk til godteri eller mer mat etter at jeg er mett.

Oh Yeah. God jul!

[LeanMachine]

Si heller smått er godt Eller at du velger å leve lenger, eller forebygger det å bli syk senere i livet Tenk på at du sannsynligvis kommer til å få et mye bedre liv uten sykdom enn de;) their loss haha. Lykke til

[brokkolibabe]

Familien min støtter meg ikke, sier at jeg har et "anstrengt forhold til mat" når jeg takker nei til junkfood. Foreldrene mine nekter også å kjøpe grønnsaker, ettersom det ikke er bra for meg med så mye "rar mat". Venninnene mine tror ikke proteiner er sunt. Velger å ikke la det påvirke meg, det er tross alt mitt liv! :cool:

[LilleSanne]

Venninner : skjønner ikke du gidder å stresse med mat osv .. Fordi jeg lager det meste fra bunnen av, tenker på hva jeg stapper i meg osv. Ei venninne : du er flink skulle ønske jeg var like motivert på kjøkkenet som deg.

Foreldrene mine : Jeg har bodd hjemmen i fra i så mange år nå, og etablert med familie så de kan mene hva dem vil for meg.

Gubben: Så mye god mat det er her for tiden, så flink du er til å trene osv osv. Han har sett hvor syk og dårlig jeg er, så han syn det bare er topp. Har jeg fortsatt form til å trene til våren henger han seg på

[IdaEriksen]

Har vel egentlig aldri fått noen særlig negative tilbakemeldinger fra venner, får som oftest bare kommentaren "så flink du er" hvis jeg sier jeg skal på trening eller takker nei til noe usunt. Mamma og pappa har i blant reagert på proteinpulver og har nok noen fordommer når det kommer til slikt, men da får de som oftest et kjapt og oppklarende svar fra meg, og det aksepterer de. Mamma har tilogmed smakt på noen av de sunne kakene mine Kan være litt skeptiske eller krasse kommentarer fra andre familiemedlemmer, men det er i bunn og grunn pga bekymring for at jeg skal bli en sunnhetsfreak igjen, tror jeg, de mener det godt.

[missi]

Kjenner jeg er glad jeg ikke bor med foreldrene mine og kan kjøpe min egen mat og slippe kommentarer om hva jeg spiser eller ikke.

[missprotein]

Ingen støtte fra venner eller familie, de prøver konstant å prakke på meg mat, snop,brus og alkohol. De synes jeg er utrolig ekstrem, har hatt den samtalen 1000vis av ganger hvor jeg prøver å forklare hva kroppen er beregnet til å spise og hva som er boss for den. De nekter å høre, til og med når de inrømmer at de spiser masse annerledes nå enn de gjore før i tiden.

Bryr meg lite, har vent meg til å si nei til alt som blir tibydd, blir av og til ekstemt sint når di spør for 15 000 gang om jeg ikke skal ha bolle/is eller sjokolade, og hvorfor ikke?

Mitt liv, min kropp, mine valg, vet at jeg lever bedre en noen andre rundt meg, og at alle andre lurer seg selv når de tror det er greit med snop 4 ganger i uka og burger og pizza er normal middagsmat.

[Sepsis]

Muttern er sykepleier så hun synes det er flott jeg spiser som jeg spiser og lever som jeg lever. Kjæresten min og jeg begynte å legge om på kostholdet og aktivitetsnivået sammen, så der er det full forståelse. Skulle bare mangle siden vi også er samboere.

Men jeg jobber på et sykehus med en kantine. Jeg er en av de som har med matpakke hver dag, og om jeg ikke har med matpakke kjøper jeg i det minste frukt eller lignende. Det går vel ikke en eneste vakt uten at jeg får kommentarer på at jeg har med mat hjemmefra. Kommentarene varierer, det kan være "at du gidder å bruke så mye tid på å lage mat" (ja for det tar en hel dag å blande noen faens bær med yoghurt), eller det kan være "så flink du er som har med mat hjemmefra", mens de mumser på KvikkLunsjen de kjøpte for 23 kr på kantina, og jeg svarer "Ja det tar meg 20 minutter, du kan sikkert ordne en god rett dagen før dagvakt selv", men får vanligvis ikke noe svar tilbake.

Folk som leve som de vil.

[Zain]

Null støtte fra familie, venner etc. "Du er stor nok nå, du må ikke spise så mye, vær normal og spis snop, drikk brus, drikk øl, sprit, gå ut på byen, skaff deg ett normalt liv". Bla, bla, bla. Kan ikke dem akseptere meg sånn jeg er, neivel, da lever jeg mitt liv sånn jeg selv vil. Null kontakt med familie. Noen venner har man, men få og gode. Trening er og blir det viktigste i livet mitt. Venner kommer og går, og familien er ikke der når man virkelig trenger dem. Fuck all - go solo. Ja, jeg er ekstrem. Ekstreme resultater krever ekstreme metoder. Ekstreme metoder krever ekstrem vilje. Ekstrem vilje gir resultater. Jeg er ekstrem, fornøyd, elsker livet og koser meg med mitt.

[stille]

Jeg får ikke noe støtte fra familien, dem ser på meg som på en raring, fordi jeg ikke vil spise poteter, pasta, ris og kjøtt som svømmer i fet. Det er ikke ofte jeg er hjemme (dem bor i utlandet), men et par gang i året så hører jeg de samtalene jeg ikke har lyst på egentlig.

Familien til mannen min hmm dem er også av den oppfatning at man kan spise alt og mye for man må bli mett... å gå 1 time tur hver dag er tingen der. Og etter turen setter de ræva på sofa og koser seg med kjeks og godteri (vi var på tur, og jeg trenger å belønne meg for en god innsats... )

Mamma liker en del av baksten min, men da jeg spurte om hun kunne sjekke om det finns fullkornmel, hva det heter i Polen og hva det koster, så sa hun at jeg må slutte å finne på sånne idiotiske ting. Hvetemel er tingen, liksom...

Om mannen min skrev jeg i andre tråd her han skjønner ingenting det eneste jeg har en god forklaring på at jeg ikke vil spise/drikke - slutt med cola (dårlig for magesekken - legen sa at jeg har det best når jeg kutter ut det), og begrense sukker/godteri rett og slett fordi jeg får hodepine av for mye.

Men som sagt tidligere, min kropp, mitt valg eller noe sånt Jeg tenkte ikke å gi opp!

[Awa]

Får støtte fra noen venninner, imens andre er helt imot det når jeg fortalte de om PSMF(riktignok de samme som er og har vært syltynne hele livet) og mente dette her var en sultedietto_O De mente også at hvor mye av livet man la til side ved å ikke spise vanlig mat og hvor kjedelig og forferdelig det må være. Noen fantastiske venninner har jeg også som er helt med på diett og treningsfronten!

Men får noe støtte av min mor, hun ønsker gjerne å spise sunt. Men har to yngre småsøsken og en far som ikke liker så veldig mange matvarer, så lommeboken min lider i og med at jeg må kjøpe min egen middag, forbi at jeg ikke ønsker Grandis/Big one 3 ganger i uka. Jeg må si at motivasjonen er på topp til min første levering fra iherb kommer, da skal jeg lage sunt godteri til de og se hva de syntes! Men siden deres høyeste pri er pengebudsjettet deres og ikke deres "matbudsjett"(noe som på sett og vis er bra siden det er gunstig å leve økonomisk), så blir det nok til at jeg lager mine egne frokoster, lunsjer og middag. Gleder meg også til å flytte for meg selv, skal ha null usunne varer der, så terskelen for å skeie ut skal bli høyere!

[focuseme]

Jeg får mer støtte nå enn før da jeg var veganer/vegetarianer. Foreldrene mine fortalte meg at de hadde aldri trodd at jeg skulle oppnå de målene jeg hadde satt meg. De tok (heldigvis) feil og det viser jo at dersom man har vilje nok og et mål så er alt mulig :-) Jeg er i tillegg heldig som har en samboer som kan alt om styrketrening og er genuint interessert i trening på lik linje med meg :-)

[Ida90]

Min far tror jeg har anoreksi (keep in mind at han tror at anoreksi er en rent fysisk sykdom, hvor eneste symptomet er nedgang i vekt) fordi jeg ikke vil spise pizza og sjokolade ("du må jo kunne skeie ut noen ganger, det er viktig å unne seg noe" "herregud så TYNN du er ").

Muttern er ganske støttende, så det er digg Vennene mine rister på hodet og lulzer mens de spiser kvikk lunsj og klager over at klærne ikke passer.

[LeanMachine]

Min far tror jeg har anoreksi (keep in mind at han tror at anoreksi er en rent fysisk sykdom, hvor eneste symptomet er nedgang i vekt) fordi jeg ikke vil spise pizza og sjokolade ("du må jo kunne skeie ut noen ganger, det er viktig å unne seg noe" "herregud så TYNN du er ").

Muttern er ganske støttende, så det er digg Vennene mine rister på hodet og lulzer mens de spiser kvikk lunsj og klager over at klærne ikke passer.

Ååååååå kjenner til det. Blir så sur

[Ida90]

Ååååååå kjenner til det. Blir så sur

Tell me about it da.. Hadde blitt rik om jeg hadde fått en tier for hver gang jeg har blitt spurt om jeg kan hjelpe noen med trening/kosthold, for at de så backer totalt ut når jeg forteller dem hva som faktisk må til om de ønsker sånne resultater innen de tidsrammene..

[Awa]

Min far tror jeg har anoreksi (keep in mind at han tror at anoreksi er en rent fysisk sykdom, hvor eneste symptomet er nedgang i vekt) fordi jeg ikke vil spise pizza og sjokolade ("du må jo kunne skeie ut noen ganger, det er viktig å unne seg noe" "herregud så TYNN du er ").

Muttern er ganske støttende, så det er digg Vennene mine rister på hodet og lulzer mens de spiser kvikk lunsj og klager over at klærne ikke passer.

Jeg kjenner til den "gjør jo ikke noe at du skeier ut en gang iblant!". Bare det at når jeg først tar en skje, så er jeg solgt! En skje blir til to, også plutselig sitter jeg der med en hel porsjon.

[LeanMachine]

Tell me about it da.. Hadde blitt rik om jeg hadde fått en tier for hver gang jeg har blitt spurt om jeg kan hjelpe noen med trening/kosthold, for at de så backer totalt ut når jeg forteller dem hva som faktisk må til om de ønsker sånne resultater innen de tidsrammene..

Ja da hadde jeg vært mangemillionær ... Får mange spm selv, men de gidder ikke gjøre noe av det jeg sier da for som så mange andre så tror de at sånt bare detter ned i fanget på de THEY NEVER LEARN

[LeanMachine]

Jeg kjenner til den "gjør jo ikke noe at du skeier ut en gang iblant!". Bare det at når jeg først tar en skje, så er jeg solgt! En skje blir til to, også plutselig sitter jeg der med en hel porsjon.

Signerer den, kan ikke bare spise en eller litt. It's all or nothing!!

[Ida90]

Jeg kjenner til den "gjør jo ikke noe at du skeier ut en gang iblant!". Bare det at når jeg først tar en skje, så er jeg solgt! En skje blir til to, også plutselig sitter jeg der med en hel porsjon.

Ikke sant. Pluss at for meg blir det litt prinsipp-sak. Jeg klarer å ta en bit av noe for så å legge det fra meg, men da har jeg "tapt" mot meg selv, på en måte. Pluss at det tross alt er jævligere å ikke spise noe når man først har smakt enn det er å ikke smake i det hele tatt

Ja da hadde jeg vært mangemillionær ... Får mange spm selv, men de gidder ikke gjøre noe av det jeg sier da for som så mange andre så tror de at sånt bare detter ned i fanget på de THEY NEVER LEARN

Ikke sant. Jeg har kommet dit hvor jeg bare sier "spis mindre, tren mer" til slutt. Jeg pleide å hate det svaret selv, men det var fordi jeg lette etter en magisk oppskrift. Den finnes ikke (enda, peppes pizza - party hos meg den dagen slank-i-en-fei-pilla kommer).

Om noen er 100% seriøse kan jeg selvfølgelig hjelpe, men jeg er ingen ekspert og kan jo kun gi dem de rådene som har hjulpet meg og fortelle hva jeg gjorde. Det er ikke sikkert det er veien de foretrekker og ta, og da må jeg jo nesten bare be dem google det eller noe..

edit: Sorry, litt OT

[VegarL]

Heldig der. Har noen venner som er lidenskapelig opptatt av trening og forstår..Andre trener ikke men har lært seg etter hvert åssn livsstil jeg foretrekker..De kjøper bl.a karbonadedeig hvis vi ska lage mat og kjøpte snack a jack til meg når vi sku på kino! haha! Familien forstår det også! De er vant til slikt fra før jeg var født så ikke unormalt. Mamma lager til maten slik at jeg kan ete på diett også..Har det egentlig jævlig bra når jeg ser hva jeg skriver