Adresseavisen: Fitnessdietter kan gi forstoppelse, håravfall og større kreftrisiko

[MrColourmaker]

Denne saken stod i Adresseavisens papirutgave 18.februar 2015 og ligger på abonnementssidene på nett til Adressa (=Adressa Pluss).

Gjengir den her.

Fitnessdietter kan gi forstoppelse, håravfall og større kreftrisiko

Ernæringsfysiologer advarer om hvilke plagsomme og alvorlige lidelser fitnessdietter kan gi.

Dietten mangler matvarene kroppen trenger for å forebygge blant annet livsstilsykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. .

(Portrettfoto av Christine Henriksen)

Christine Henriksen, klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo, er bekymret for den langsiktige helsen til personer som går på strenge dietter i forbindelse med blant annet bikinifitnesskonkurranser. Fare for infeksjoner og svekket immunforsvar er mulige utfall. Foto: Therese Alice Sanne

Bikinifitness

• Ble innført i Norge i 2012.
  
• I motsetning til kroppsbyggere som bedømmes kun for fysikken fra halsen og ned, bedømmes bikinifitnessutøvere for skjønnhet, hudkvalitet, hår, sminke, hvordan de går på høye hæler og hvordan de ter seg på scenen.
  
• Den første bikinifitnesskonkurransen i Norge hadde 25 deltakere. I fjor var antallet 151. I år ventes enda flere i alle konkurranser.
  
• Kilde: Norges kroppsbygger- og fitnessforbund.
  

(Foto av blanding av proteiner):

Når kroppen får for mye proteiner, blir store mengder skilt ut via nyrene. – Dette går som regel greit, men blir man syk kan det være svært vanskelig for nyrene å gjøre denne jobben, sier Christine Henriksen. Dette bildet ble tatt i forbindelse med en reportasje i Adressaeavisen i oktober 2014.Foto: Ole Martin Wold, arkivfoto

(Portrettfoto av Tove Drillen)

Oppgitt: Tove Drilen er oppgitt over kroppsfokuset, og mener strenge dietter bidrar til at flere unge får spiseforstyrrelser.Foto: Mia Kristin Midtbø

Adresseavisen har skaffet dietten til en bikinifitnessutøver, som klinisk ernæringsfysiolog Christine Henriksen har gjort en detaljert vurdering av.

- Jeg er bekymret for den langsiktige helsen til personer som går på tilsvarende dietter ofte. Dietten mangler matvarene kroppen trenger for å forebygge blant annet livsstilsykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Kostholdet påvirker en rekke krefttyper, særlig kreft i mage- og tarmkanalene, sier Henriksen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

60 prosent av dagsbehovet

Om noen måneder stiller en rekke trønderske fitnesskvinner i bikini på scenen under konkurransene Oslo grand prix og Sandefjord open. Det betyr et strengt matregime allerede tre til fire måneder i forveien.

Dietten Adresseavisen viser, er ifølge våre kilder regnet som en gjennomsnittlig diett før konkurranse i bikinifitness. Eksempelet, som du finner til høyre, er hentet fra ei kvinne som stilte til flere konkurranser i fjor, da hun var 23 år. Hun ønsker ikke å stille med navn i avisen.

Dietten vi viser til innebærer et daglig inntak av 1500 kalorier i tre måneder, noe som skal være normalt for en utøver med samme startvekt og høyde.

- Jeg anslår at dette dekker 60 prosent av behovet for en kvinne på denne alderen og størrelsen, avhengig av treningsmengde. Det som er helt klart, er at kvinnen vil gå ned i vekt i løpet av diettperioden, sier Henriksen.

Under perioden på diett, trente kvinnen vi har snakket med to ganger hver dag, seks dager i uka: Én styrkeøkt og én utholdenhetsøkt.

Adresseavisen var i kontakt med rundt ti utøvere, som alle svarte nei på å gi fra seg dietten sin. Begrunnelsene var blant annet at de ikke ville påvirke andre til å begynne på dietten, eller at de lovte den såkalte coachen sin ikke å gi den videre.

Altfor mye proteiner

Inntak av næringsstoffer per dag på dietten fordeler seg slik:

Protein: Cirka 173 gram. Det tilsvarer nesten halvparten av energien. Anbefalt andel protein er ti til 20 prosent av energien.

Fett: Cirka 35 gram. Det tilsvarer 21 prosent av energien. Anbefalt andel fett er 25 til 40 prosent av energien.

Karbohydrat: Cirka 128 gram per dag. Det tilsvarer 32 prosent av energien.

- Antall karbohydrat er langt lavere enn anbefalt, og dietten klassifiseres som en lavkarbodiett, sier ernæringsfysiologen.

Ifølge henne får en i seg altfor lite energi, samt lite karbohydrat og fett med denne dietten:

- Dette kombinert med høyt proteininntak er ikke bra. Kroppen trenger ikke så mye proteiner, og det som blir til overs må skilles ut via nyrene. Dette går som regel greit, men blir man syk kan det være svært vanskelig for nyrene å gjøre denne jobben. Belastningen blir for stor, sier Henriksen.

Vitaminmangel

- Hvor mye og hvor raskt en person går ned i vekt med et slikt kosthold, avhenger av hvor mye man trener og hvor aktiv man er ellers i hverdagen, sier Henriksen, og legger til at en vil føle seg slapp og sliten.

Ved en diett med så lite fett, er det fare for mangel på de fettløselige vitaminene A, D, E og K.

- Bare vitamin D blir tatt som tilskudd. Mangel på A-vitamin kan gi redusert immunforsvar, som igjen kan føre til infeksjoner i urinvei, mage, tarm og i de øvre luftveiene.

Den nå 24 år gamle kvinnen Adresseavisen har snakket med, hevder hun mistet menstruasjonen under diettperioden.

- Jeg mistet mensen i én måned, men kjenner flere som mistet den i perioder på opp til et halvt år. Mange fortsetter med et strengt kosthold etter diettperioden. Det er ikke heldig, sier kvinnen.

For lite frukt og grønt

Når det gjelder valg av matvarer, er det mye ernæringsfysiologen savner i bikinifitnessdietten.

- Det er bare en halv frukt i dietten, mens det bør være to til tre per dag. I tillegg er det bare 150 gram asparges i dietten. En bør spise 250 gram grønnsaker per dag. Frukt og grønt inneholder over 8000 ulike stoffer, som for eksempel antioksidanter. Disse er med på å holde celler og vev friske. Disse stoffene finnes ikke i noen kosttilskudd.

Henriksen savner også fullkorn og magre meieriprodukter.

- Alle bør spise fire porsjoner fullkornsprodukter per dag. Matvarevalget i denne dietten er svært ensidig, sier Henriksen.

Sosiale begrensninger

Klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen, er oppgitt over kroppsfokuset i dag.

- Jeg tror slike dietter kan bidra til å gi unge jenter et forstyrret forhold til mat, sier Drilen, som jobber ved Friskliv og mestring under enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune.

Hun sier at dietter som dette utvilsomt er vanskelige å følge.

- Kostholdet vil gi sosiale begrensninger, sier Drilen.

Også hun kommenterer andelen protein i dietten.

- Hvis en har en underliggende nyresykdom, kan det være belastende for nyrene å spise så mye protein. Veldig mange tror at alt proteinet vi spiser brukes til å bygge muskler. Det mange ikke vet er at dersom energibehovet ikke dekkes, vil kroppen bli nødt til å bryte ned mye av proteiner for å bruke det som energi, sier Drilen.

Coach: - Hørt det før

Konkurransecoach Arve Kristoffersen er ikke overrasket over analysene fra ernæringsfysiologen.

- Funnene overrasker meg ikke. Jeg har hørt om fare for flere av disse sykdommene, og jobber for å gjøre diettene så sunne som mulig. Det betyr mindre begrensninger i mengde og variasjon i grønnsaker, mer fett og flere kalorier enn i denne dietten, sier Arve Kristoffersen, personlig trener og coach ved Kaliber gym i Trondheim.

Vil sette bransjen i godt lys

Det er stort sett coacher som ham som lager kostholds- og treningsregimet for utøvere før konkurranser.

- Jeg har forståelse for at fitnessbransjen har et dårlig rykte. Diettene er til en viss grad ekstreme. Det er ikke nødvendigvis sunt for kroppen å ha så lav fettprosent. Men det er for en kort periode, og vi gjør det så sunt vi får til. Coach er ikke en beskyttet tittel, så det er viktig for meg å prøve å sette bransjen i et bedre lys, sier han videre.

- Fare for fanatisme

Ifølge Kristoffersen bør coacher ha samtaler med kundene før de starter et opplegg.

- At stadig flere begynner med fitness er både bra og dårlig. Mange gjør det på en ordentlig måte. Men det er fare for fanatisme. Noen begynner med dette for å skjule en spiseforstyrrelse. Det er viktig å vurdere psyken til en mulig utøver, for å fange opp de som ikke bør drive med dette, sier han.

- Hvor mange har du avvist?

- Det har jeg ikke tall på, men det er noen. Da har jeg sagt at de ikke er rett person for dette. Det er en hard prosess.

Tar utgangspunkt i forskning

Coachen sier at han baserer kostholdsplanene han lager på forskning.

- Coacher følger ulike «religioner». Noen baserer seg på gamle forskningsresultater. Jeg ser mer til nyere forskning. Før skulle alt være lavfett. Nå er det mer vanlig å tilføre mat med sunt fett, som nøtter, sier han.

Denne sesongen er Kristoffersen coach til fem kvinner og to menn som skal stille til konkurranse. Han synes jobben er fascinerende. – Det er spennende å påvirke treningsresultater med kosthold, sier han.

[FrkHoel]

Var nyskjerrig på denne så takk for at du postet den!

Lurer selvfølgelig på hvem som har satt opp denne dietten.

[MrColourmaker]

Jeg synes det er bra at coach Arve Kristoffersen sier:

"Noen begynner med dette for å skjule en spiseforstyrrelse. Det er viktig å vurdere psyken til en mulig utøver, for å fange opp de som ikke bør drive med dette, sier han."

[FrkHoel]

Jeg synes det er bra at coach Arve Kristoffersen sier:

"Noen begynner med dette for å skjule en spiseforstyrrelse. Det er viktig å vurdere psyken til en mulig utøver, for å fange opp de som ikke bør drive med dette, sier han."

Dette er nok ikke så uvanlig nei. Jeg personlig tror at disse individene er relativt lette å luke ut av mengden da de allerede viser fanatisme når det kommer til trening og kost utover det jeg selv vil kalle normalt. Merker raskt om de ønsker å spise kun torsk og brokkoli f.eks og vil gjøre timesvis med kardio etc.

[Raptorial]

Dette er nok ikke så uvanlig nei. Jeg personlig tror at disse individene er relativt lette å luke ut av mengden da de allerede viser fanatisme når det kommer til trening og kost utover det jeg selv vil kalle normalt. Merker raskt om de ønsker å spise kun torsk og brokkoli f.eks og vil gjøre timesvis med kardio etc.

At det er lett å luke dem ut, betyr ikke at de blir luket ut.

Det har jo vært forholdsvis mange bikinifitnessutøvere som har vært langt forbi stadiet der de bare ønsker å prestere på konkurransen.

Man kan si mye om at "sånn skal det ikke være" eller "i mitt team er vi strenge på kravene til utøver", men det endrer ikke det faktum at mange som stiller ikke burde stilt.

[FrkHoel]

At det er lett å luke dem ut, betyr ikke at de blir luket ut.

Det har jo vært forholdsvis mange bikinifitnessutøvere som har vært langt forbi stadiet der de bare ønsker å prestere på konkurransen.

Man kan si mye om at "sånn skal det ikke være" eller "i mitt team er vi strenge på kravene til utøver", men det endrer ikke det faktum at mange som stiller ikke burde stilt.

Det er helt sant, og snakket om at man klarer å luke de ut hvis man vil. Bare synd at ytterst få gjør det.

[Tronaldo]

Henriksen savner også fullkorn og magre meieriprodukter.

- Alle bør spise fire porsjoner fullkornsprodukter per dag.

Uten at jeg har gjort noe dypdykk i ernæring så virker det som ernæringsfysiologer og folk som gir råd om ernæring i forbindelse med styrketrening (f.eks. Børge Fagerli, Lyle McDonald, Alan Aragon osv.) har to vidt forskjellige tilnærminger. Slik jeg har forstått det så vil en tradisjonell ernæringsfysiolog anbefale en god del karbohydrater i form av fullkorn og gjerne magre meieriprodukter. Relativt lavt proteininnhold. Jeg stusser litt på utsagnet "Alle bør spise fire porsjoner fullkornsprodukter per dag." Alle? Uansett kontekst? Mmmm, skeptisk.

Når det gjelder det høye proteinnivået så erindrer jeg forsøk med meget høyt proteininnhold for mennesker med kun én nyre uten at det førte til noen negative konsekvenser. Litt kjapp googling førte til denne: http://www.precisionnutrition.com/high-protein-safe-for-kidneys

Børge & Co anbefaler høyere mengder med protein enn ernæringsfysiologer. Det gir mening når vi vet at rådene er ment for mennesker som trener styrke. Karbohydrater kan komme fra andre kilder enn fullkorn så lenge man får nok fiber fra grønnsaker. Potet, søtpotet og (hvit) ris går for å være gode karbohydratkilder. Børge anbefaler ikke noen kornprodukter som f.eks. hvete, men heller surdeig av rug. Feite meierprodukter er fint, og kanskje til og med å anbefale. Altså strider rådene mot ernæringsfysiologen sine råd.

Hvorfor så forskjellige råd? Det må være mer som spiller inn her enn at konteksten er forskjellig med tanke på råd for styrketrening og den generelle populasjon?

[Danisan]

Hvorfor så forskjellige råd? Det må være mer som spiller inn her enn at konteksten er forskjellig med tanke på råd for styrketrening og den generelle populasjon?

Trolig skyldes dette flere forskjellige måter å tolke kunnskapsgrunnlaget på. Hva angår Børge så baserer han noen av sine råd på empiri, som eksempel fraråding av hvete og meg bekjent også anbefaling av upastuert melk. Jeg antar at EF sin kommentar også er forankret i matpolitikken og bærekraftighet. Men 4 porsjoner fullkorn hver dag i praksis betyr ikke verre enn fire brødskiver, eller to porsjoner havregrøt. De samme rådene for øvrig anbefaler å la grønt & frukt inngå i alle dagens måltider og til slutt å aktivt variere mellom alle gode kilder til matvarer.

Flere veier fører potensielt til heder og ære, slik at det nærmeste "fasiten" er å sikre behovet for all mikronæringstoffer og å tilfredsstille personens mat-preferanser. Dessverre er det flere som er forankret i filosofien "Fordi meg, ergo deg" og som en konsekvens gir man et biased kosthold som er mer basert på hva enn selv foretrekker og tror. Med andre ord er jeg enig med å se an konteksten hos enhver person og å skreddersy deretter.

Man skal heller ikke undervurdere dette med nyre-belastning, føre-var prinsippet er rådende og en ny publikasjon i National Kidney Foundation tar for seg dette.

http://www.jrnjournal.org/article/S1051-2276(14)00110-1/abstract?cc=y

Edit: Overnevnte har fått kritikk for å ha kirsebærplukket studier som ikke lar seg generalisere.

Videre viser en relativ ny systematisk oppsummering og en meta-analyse den samme trenden, hovedsakelig i animalske kilder til protein.http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0097656

Så har vi jo dette med kroniske høye IGF-1 verdier og korrelasjonen med flere former for kreft. Med tanke på at de fleste også overvurderer sitt eget inntak av protein så er dette aspekter som ikke bør undervurderes. Eksempel er det vanlig å neglisjere proteinene fra belgfrukter og korn, disse skal selvsagt inkluderes. Personer med førstegradslektinger som har hatt relevante sykdommer er en gruppe som bør ha alt dette i bakhånd om ønsket er å konkurrere.

[Tronaldo]

Takk for informativt svar, Danisan Interessant å se at jeg tolket "fire porsjoner" som "fire måltider", som igjen ble brød eller havregrøt til frokost + lunsj + mellommåltid + kvelds. Det ble plutselig mye korn! I hodet mitt er én porsjon = ett måltid, men det trenger jo ikke stemme.

[Pinglo]

Ser at Børge trekkes opp. Børge har jo en ny kostfilosofi annenhvert år. Ikke noe i veien med det, når man driver med erfaringsbasert trening prøver man jo nye ting hele tiden, og bytter ut det som ikke funker.

Nå er det jo en del coacher som insisterer på at de har solid vitenskaplig grunnlag for alt av kostholdsgreier de anbefaler, men ofte er det jo enkelt og greit at de plutselig finner ut at X funker bedre enn Y, også finner de noe på pubmed som inneholder Y i overskriften. Litt som med torsk og brokkoli. Det er jo blitt litt latterliggjort, men brokkoli er jo dritsunt og torsk får tilsynelatende folk fortere i form enn annen fisk, eller har en eller annen effekt der. Det har brosciencefolkene visst lenge, og forskerne er hakk i hæl.

Så at en del av de tingene som anbefales fungerer helt utmerket til å få en person i best mulig form til en eller annen dag, ingen tvil. At dette er gode råd som bør gis til hele befolkningen derimot, er mer usikkert.

[wheysted]

Interessant å lese, men for meg hadde det vært mer interessant om de hadde fått tak i et betydelig større sample enn bare én diett. Dette er nok lettere sagt enn gjort. Men det kan jo være et varsko for foreldre som har 17-åringer som plutselig skal stille i bikinifitness

Det er vel ingen her inne som blir overrasket over at en fitnessdiett kan være usunn.

[Kila]

Takk for informativt svar, Danisan Interessant å se at jeg tolket "fire porsjoner" som "fire måltider", som igjen ble brød eller havregrøt til frokost + lunsj + mellommåltid + kvelds. Det ble plutselig mye korn! I hodet mitt er én porsjon = ett måltid, men det trenger jo ikke stemme.

Tolket det akkurat likens, og begynte lure på hvordan i all verden jeg skulle få til det og samtidig spise variert.

Dette er nok ikke så uvanlig nei. Jeg personlig tror at disse individene er relativt lette å luke ut av mengden da de allerede viser fanatisme når det kommer til trening og kost utover det jeg selv vil kalle normalt. Merker raskt om de ønsker å spise kun torsk og brokkoli f.eks og vil gjøre timesvis med kardio etc.

Vil gjøre timesvis med kardio ettersom det er en kardiovaskulær sport jeg holder på med, og for å bli en god syklist kreves det en god del timer på sykkelen.

Snakket om det igår med en som har trent noen år allerede.. Etter påske vil det nok kreves at jeg tilstreber 15 timers trening i uka, hvor 10-12 er sykling og resten er styrketrening og annet

[Pinglo]

Helt enig i at et større sample hadde vært mer spennende men her er det etter min oppfatning en ganske klar internjustis i fitnessmiljøet: Konkurransedietter deles ikke, både fordi man ikke vil andre skal vite hvor sykt lite mat det egentlig er i dem, fordi man ikke skal trigge folk med spiseforstyrrelser, og fordi konkurransediettene er "forretningshemmeligheten" med tanke på hvordan de ulike utøverne kommer i form. Stikkordene lite, ensformig og ikke spesielt sunt går uansett igjen.

[Tronaldo]

Helt enig i at et større sample hadde vært mer spennende men her er det etter min oppfatning en ganske klar internjustis i fitnessmiljøet: Konkurransedietter deles ikke, både fordi man ikke vil andre skal vite hvor sykt lite mat det egentlig er i dem, fordi man ikke skal trigge folk med spiseforstyrrelser, og fordi konkurransediettene er "forretningshemmeligheten" med tanke på hvordan de ulike utøverne kommer i form. Stikkordene lite, ensformig og ikke spesielt sunt går uansett igjen.

Skulle jeg spist som eksemplet i første post så hadde jeg begått selvmord etter en uke pga. akutt mangel på matglede. Jeg skjønner ikke hvorfor det er mer grønnsaker og frukt der.

Og riskaker?

[Kila]

Grønnsaker inneholder jo veldig lite kalorier pr 100 gram, så 100 kalorier ekstra i grønnsaker er vel ca 300 gram grønt? Mye mer verdifult enn 50 gram banan..

[Andy]

Noen som kan forklare meg hva som er fordelen med å bytte ut bra fett i mat (eggeplomme og fet fisk) med nøtter? (ref dietten i bildet over).

Det er interessant å se hvor store forskjeller det er på hvordan coacher legger opp dietter. Der noen har nazi og ensformige torsk&brokkoli-regimer med masse kardio som tar all livsgnist ut av folk, og andre som har mye mer behagelige og varierte dietter og mindre kardio, og tilsynelatende oppnår samme resultater.

[wheysted]

Noen som kan forklare meg hva som er fordelen med å bytte ut bra fett i mat (eggeplomme og fet fisk) med nøtter? (ref dietten i bildet over).

Det er bare tåpelig.. og sløsing av eggeplommer :/ (med mindre fitnessutøveren har en bedre halvdel som vet å bruke dem)

[vildee]

Mmmm 5 eggehvitter og 12 mandler. Hvilket måltid!

[SlayerDad]

Og sannelig slår ikke Side 2 til i dag:

http://shopping.side2.no/de-hotteste-diettene-akkurat-na/

[FrkHoel]

Mandler er fulle av bra næringsstoffer, men du kaster IKKE eggeplommen. Spis hele egget og ha noen mandler til et annet måltid sier nå jeg...