Jump to content

MrColourmaker

Members
  • Content Count

    15
  • Joined

  • Last visited

About MrColourmaker

  • Rank
    Newbie
  • Birthday 12/28/1973
  1. Hmm, ja hva skal man gjøre når følgende har skjedd: Den ene tightsen har fått et stort hull, og de to andre man har MÅ vaskes; men vaskemaskina er kaputt... Man har jo den overtrekksbuksa fra den tida man holdt på med fotball....men det er rett og slett umulig å kjøre beastmode på legdayen i ei slik bukse på gymmet...nei da er det lettere å skrive på insta at det ble "restday i dag", og heller finne noen oppskrifter man kan sunnifisere
  2. Philosophicum: lurer på om det i det hele tatt går an å trene fitness i noe annet enn tights? For eksempel en løstsittende overtrekksbukse?
  3. Personlig er jeg overbevist om at fordelene ved at Adresseavisen bruker spalteplass på dette er større enn ulempene. Fordeler: - foreldre til unge som driver trening i fitnessretning våkner kanskje - unge som driver trening i fitnessretning våkner kanskje Ulempe: - mulig økte fordommer mot fitnesstrening (jeg tror de som bedriver fitness seriøst greier "kampen" mot disse fordommene)
  4. Saken er lagt ut på Adressavisens Pluss-tjeneste 18.02 kl 21.16, (må være abonnent for å lese den på nett). Gjengir den her i bildeform. Adresseavisen er på hugget for tida og det skal de etter min mening ha stor ære for! (Edit: Bildeopplastningen sorterte visst på klokkeslett, så de ligger i omvendt rekkefølge ser jeg nå, velg Adressa1 først osv...)
  5. Jeg synes det er bra at coach Arve Kristoffersen sier: "Noen begynner med dette for å skjule en spiseforstyrrelse. Det er viktig å vurdere psyken til en mulig utøver, for å fange opp de som ikke bør drive med dette, sier han."
  6. Denne saken stod i Adresseavisens papirutgave 18.februar 2015 og ligger på abonnementssidene på nett til Adressa (=Adressa Pluss). Gjengir den her. Fitnessdietter kan gi forstoppelse, håravfall og større kreftrisiko Ernæringsfysiologer advarer om hvilke plagsomme og alvorlige lidelser fitnessdietter kan gi. Dietten mangler matvarene kroppen trenger for å forebygge blant annet livsstilsykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. . (Portrettfoto av Christine Henriksen) Christine Henriksen, klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Oslo, er bekymret for den langsiktige helsen til personer som går på strenge dietter i forbindelse med blant annet bikinifitnesskonkurranser. Fare for infeksjoner og svekket immunforsvar er mulige utfall. Foto: Therese Alice Sanne Bikinifitness Ble innført i Norge i 2012. I motsetning til kroppsbyggere som bedømmes kun for fysikken fra halsen og ned, bedømmes bikinifitnessutøvere for skjønnhet, hudkvalitet, hår, sminke, hvordan de går på høye hæler og hvordan de ter seg på scenen. Den første bikinifitnesskonkurransen i Norge hadde 25 deltakere. I fjor var antallet 151. I år ventes enda flere i alle konkurranser. Kilde: Norges kroppsbygger- og fitnessforbund. (Foto av blanding av proteiner): Når kroppen får for mye proteiner, blir store mengder skilt ut via nyrene. – Dette går som regel greit, men blir man syk kan det være svært vanskelig for nyrene å gjøre denne jobben, sier Christine Henriksen. Dette bildet ble tatt i forbindelse med en reportasje i Adressaeavisen i oktober 2014.Foto: Ole Martin Wold, arkivfoto (Portrettfoto av Tove Drillen) Oppgitt: Tove Drilen er oppgitt over kroppsfokuset, og mener strenge dietter bidrar til at flere unge får spiseforstyrrelser.Foto: Mia Kristin Midtbø Adresseavisen har skaffet dietten til en bikinifitnessutøver, som klinisk ernæringsfysiolog Christine Henriksen har gjort en detaljert vurdering av. - Jeg er bekymret for den langsiktige helsen til personer som går på tilsvarende dietter ofte. Dietten mangler matvarene kroppen trenger for å forebygge blant annet livsstilsykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Kostholdet påvirker en rekke krefttyper, særlig kreft i mage- og tarmkanalene, sier Henriksen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. 60 prosent av dagsbehovet Om noen måneder stiller en rekke trønderske fitnesskvinner i bikini på scenen under konkurransene Oslo grand prix og Sandefjord open. Det betyr et strengt matregime allerede tre til fire måneder i forveien. Dietten Adresseavisen viser, er ifølge våre kilder regnet som en gjennomsnittlig diett før konkurranse i bikinifitness. Eksempelet, som du finner til høyre, er hentet fra ei kvinne som stilte til flere konkurranser i fjor, da hun var 23 år. Hun ønsker ikke å stille med navn i avisen. Dietten vi viser til innebærer et daglig inntak av 1500 kalorier i tre måneder, noe som skal være normalt for en utøver med samme startvekt og høyde. - Jeg anslår at dette dekker 60 prosent av behovet for en kvinne på denne alderen og størrelsen, avhengig av treningsmengde. Det som er helt klart, er at kvinnen vil gå ned i vekt i løpet av diettperioden, sier Henriksen. Under perioden på diett, trente kvinnen vi har snakket med to ganger hver dag, seks dager i uka: Én styrkeøkt og én utholdenhetsøkt. Adresseavisen var i kontakt med rundt ti utøvere, som alle svarte nei på å gi fra seg dietten sin. Begrunnelsene var blant annet at de ikke ville påvirke andre til å begynne på dietten, eller at de lovte den såkalte coachen sin ikke å gi den videre. Altfor mye proteiner Inntak av næringsstoffer per dag på dietten fordeler seg slik: Protein: Cirka 173 gram. Det tilsvarer nesten halvparten av energien. Anbefalt andel protein er ti til 20 prosent av energien. Fett: Cirka 35 gram. Det tilsvarer 21 prosent av energien. Anbefalt andel fett er 25 til 40 prosent av energien. Karbohydrat: Cirka 128 gram per dag. Det tilsvarer 32 prosent av energien. - Antall karbohydrat er langt lavere enn anbefalt, og dietten klassifiseres som en lavkarbodiett, sier ernæringsfysiologen. Ifølge henne får en i seg altfor lite energi, samt lite karbohydrat og fett med denne dietten: - Dette kombinert med høyt proteininntak er ikke bra. Kroppen trenger ikke så mye proteiner, og det som blir til overs må skilles ut via nyrene. Dette går som regel greit, men blir man syk kan det være svært vanskelig for nyrene å gjøre denne jobben. Belastningen blir for stor, sier Henriksen. Vitaminmangel - Hvor mye og hvor raskt en person går ned i vekt med et slikt kosthold, avhenger av hvor mye man trener og hvor aktiv man er ellers i hverdagen, sier Henriksen, og legger til at en vil føle seg slapp og sliten. Ved en diett med så lite fett, er det fare for mangel på de fettløselige vitaminene A, D, E og K. - Bare vitamin D blir tatt som tilskudd. Mangel på A-vitamin kan gi redusert immunforsvar, som igjen kan føre til infeksjoner i urinvei, mage, tarm og i de øvre luftveiene. Den nå 24 år gamle kvinnen Adresseavisen har snakket med, hevder hun mistet menstruasjonen under diettperioden. - Jeg mistet mensen i én måned, men kjenner flere som mistet den i perioder på opp til et halvt år. Mange fortsetter med et strengt kosthold etter diettperioden. Det er ikke heldig, sier kvinnen. For lite frukt og grønt Når det gjelder valg av matvarer, er det mye ernæringsfysiologen savner i bikinifitnessdietten. - Det er bare en halv frukt i dietten, mens det bør være to til tre per dag. I tillegg er det bare 150 gram asparges i dietten. En bør spise 250 gram grønnsaker per dag. Frukt og grønt inneholder over 8000 ulike stoffer, som for eksempel antioksidanter. Disse er med på å holde celler og vev friske. Disse stoffene finnes ikke i noen kosttilskudd. Henriksen savner også fullkorn og magre meieriprodukter. - Alle bør spise fire porsjoner fullkornsprodukter per dag. Matvarevalget i denne dietten er svært ensidig, sier Henriksen. Sosiale begrensninger Klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen, er oppgitt over kroppsfokuset i dag. - Jeg tror slike dietter kan bidra til å gi unge jenter et forstyrret forhold til mat, sier Drilen, som jobber ved Friskliv og mestring under enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune. Hun sier at dietter som dette utvilsomt er vanskelige å følge. - Kostholdet vil gi sosiale begrensninger, sier Drilen. Også hun kommenterer andelen protein i dietten. - Hvis en har en underliggende nyresykdom, kan det være belastende for nyrene å spise så mye protein. Veldig mange tror at alt proteinet vi spiser brukes til å bygge muskler. Det mange ikke vet er at dersom energibehovet ikke dekkes, vil kroppen bli nødt til å bryte ned mye av proteiner for å bruke det som energi, sier Drilen. Coach: - Hørt det før Konkurransecoach Arve Kristoffersen er ikke overrasket over analysene fra ernæringsfysiologen. - Funnene overrasker meg ikke. Jeg har hørt om fare for flere av disse sykdommene, og jobber for å gjøre diettene så sunne som mulig. Det betyr mindre begrensninger i mengde og variasjon i grønnsaker, mer fett og flere kalorier enn i denne dietten, sier Arve Kristoffersen, personlig trener og coach ved Kaliber gym i Trondheim. Vil sette bransjen i godt lys Det er stort sett coacher som ham som lager kostholds- og treningsregimet for utøvere før konkurranser. - Jeg har forståelse for at fitnessbransjen har et dårlig rykte. Diettene er til en viss grad ekstreme. Det er ikke nødvendigvis sunt for kroppen å ha så lav fettprosent. Men det er for en kort periode, og vi gjør det så sunt vi får til. Coach er ikke en beskyttet tittel, så det er viktig for meg å prøve å sette bransjen i et bedre lys, sier han videre. - Fare for fanatisme Ifølge Kristoffersen bør coacher ha samtaler med kundene før de starter et opplegg. - At stadig flere begynner med fitness er både bra og dårlig. Mange gjør det på en ordentlig måte. Men det er fare for fanatisme. Noen begynner med dette for å skjule en spiseforstyrrelse. Det er viktig å vurdere psyken til en mulig utøver, for å fange opp de som ikke bør drive med dette, sier han. - Hvor mange har du avvist? - Det har jeg ikke tall på, men det er noen. Da har jeg sagt at de ikke er rett person for dette. Det er en hard prosess. Tar utgangspunkt i forskning Coachen sier at han baserer kostholdsplanene han lager på forskning. - Coacher følger ulike «religioner». Noen baserer seg på gamle forskningsresultater. Jeg ser mer til nyere forskning. Før skulle alt være lavfett. Nå er det mer vanlig å tilføre mat med sunt fett, som nøtter, sier han. Denne sesongen er Kristoffersen coach til fem kvinner og to menn som skal stille til konkurranse. Han synes jobben er fascinerende. – Det er spennende å påvirke treningsresultater med kosthold, sier han.
  7. Hei, nå er vel ikke ordet "fitnessutøver" en beskyttet tittel forsåvidt. Men hva mener dere.....hva skal til for å kalle seg "fitnessutøver"? Er det nok at man trener som man ville gjort hvis man skulle delta i athletic fitness/bikini fitness.....men IKKE STILLER i konkurransene? Jeg legger merke til at FitnessNora Nora S. Mathisen fortsatt kaller seg fitnessutøver. (Hun gjør ihverftfall det når hun delte treningstips på www.adressa.no forleden, muligens ikke på bloggen lenger...) Meg bekjent så har hun valgt å slutte å stille i konkurranser.
  8. http://christinakayser.com/2014/10/21/fitnesslevestilen-har-odelagt-mig/
  9. Godt å se at noen uttaler seg fornuftig om å akseptere den man er. http://www.t-a.no/nyheter/article9831945.ece#.U6SEaSYaySM
  10. Det er en veldig interessant verden vi lever i...når personen på bildet fra november 2009 på dette blogginnlegget i enkelhet skal forstås som en person som har en kropp man ikke er fornøyd med: http://linnisfitness.com/?p=10339 Og jada, jeg forstår at hun sier ikke direkte at de med slik kropp som fra november 2009 MÅ gjøre endringer...men men...sosiologisk og på alle måter interessant likevel.
  11. Nora på Adresseavisens nettside idag :http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article9180845.ece
  12. Litt sært for noen kanskje... Men jeg har mohair-fetisj. Kødda. Alt av stayups og strømpebukse-kledde ben derimot er megaturnon :-)
×
×
  • Create New...