Jump to content
Pinglo

Hva med litt mindre motivasjonsmas og litt mer holde kjeft og gjøre ting fordi det er lurt?

Recommended Posts

I løpet av de siste årene har det blitt produsert mer tekst om hva man skal gjøre når motivasjonen svikter enn tilsynelatende all annen tekstproduksjon på treningsinternett til sammen. Om resultatene uteblir handler det om fraværende motivasjon. PTbransjen har selvsagt kastet seg over dette, og man kan høre påstander som at dersom ikke treningen er gøy hele tiden er det noe i veien med treningen, dersom du ikke klarer å opprettholde opplegget du har fått så er det ikke et godt nok opplegg for deg etc etc*. Man skriver utrolig mange artikler om hvordan man både skal oppnå og beholde motivasjon, og minst 80% av dem er illustrert med et venndiagram om komfortsonen.

Dersom motivasjonen ikke er på plass, er det bare å krølle seg sammen i sofaen med rødcola og superchips og ønske forfallet velkommen, det var kanskje aldri meningen at man skulle få noe til uansett. Ville det vært et godt mål for deg, ville du vært motivert for det, og det ville gått av seg selv.

Jeg kan ikke huske at jeg hører så mange som snakker om at de dropper å pusse tennene, betale regninger, hente ungene i barnehagen eller dra på jobb fordi de ikke er "motivert" nok. Hvorfor ikke bare slå seg til ro med at av og til må man gjøre ting man ikke har lyst til, fordi det er lurt på sikt? Det er jo ingen som forventer at alle skal leve, spise og/eller trene som toppidrettsutøvere, men når folk ikke klarer å la være å spise godteri fem ganger i uken eller opprettholde noe fysisk aktivitet et par ganger i uken handler det ikke om et motivasjonsproblem, men et latskapsproblem.

Resultater får man når man (blant annet) gjør ting man ikke har lyst til der og da, fordi det er på sikt det som er det lureste å gjøre. Som menneske vil man alltid ha lyst til å jukse, skulke og droppe ut. Du kan ha verdens dyreste PT. Du kan handle nye treningsklær hver eneste gang du skal på gymmet. Du kan skrive side opp og side ned om motivasjon og drivkraft, og tro at det at man har skrevet metervis med tekst om dette i alle tenkelige fora, men det kommer ikke til å hjelpe en dritt.

Min hypotese er at de som i utgangspunktet trenger det mest, i form av fraværende evne til å ta tak i egen livsstil, er de som trenger motivasjonsmaset minst. Fokus på motivasjon får det til å virke som om dersom man er i besittelse av motivasjon™ så vil man ikke havne i situasjoner som har forårsaket det uføret man allerede er i, nemlig at faller for fristelsen til å gjøre akkurat det man har lyst til absolutt hele tiden. Det er selvfølgelig bare tull. Det man trenger er mestringsstrategier, som denne debatten, til tross for den helt absurd høye tekstproduksjonen om emnet omtrent ikke toucher borti.

Hva tenker dere? Fokuserer man på helt feil ting?`

*Jeg har observert flere som har forsøkt å motivere seg med å betale en formue til en PT eller liknende, og er man ikke motivert før man har betalt 4000 kr/mnd er man det gjerne ikke etterpå heller...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest =xXx=

Spennende vinkling det der. For den av oss som har jobbet med akutte suicidale mennesker vet at sinnet er sammensatt, også motivasjonsevnen også når livssituasjonen er på det "spisseste". Hakke no fasit svar på enig eller uenig på det du sier, annet enn at det funker for enkelte. Oppturer og nedturer ha vi jo alle. Ingen nedtur, vil aldri følelse av opptur osv… menneskesinnet er bare utrolig komplisert og det som funker for noen, funker ikke for andre. Vi er heldigvis individuelle, det er det som gjør mennesker spennende;)

Envnen til å ta seg sammen funker for de fleste i enkelte sammenhenger, men skjelden i lengden, da blir det oftest som et ork. Da kommer motivasjonen ofte inn, i form av det du mobiliserer selv, eller hva andre tilfører deg. Motivasjon derimot er svært individavhengig, enten det er grad av resultater over tid, eller grad av måloppnåelse i forhold til ressursbruk osv (hvem har ikke prøvd å jukse når en var ung, som er et eksempel på sistnevnte).

Nuvel, lite konkret fra min side, mer morgenfolosofi. Følger med hva andre mener. Ha en fin dag folkens:)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mulig det er for tidlig på morgenen enda. Innlegg på slike tema vekker vanligvis et behov for en svært mye lengre og dyptgående kommentar og tankerekke for meg. Men alt som popper opp i hodet mitt nå, det eneste jeg føler mangler fra ditt innlegg er ett ord. "Amen"

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noen holder på å sprenges i stykker av angst bare de skal ut å handle to liter melk, mens andre omtrent ikke er våken om ikke de får seg et basehopp før middag. Vi er forskjellige, så at motivasjons- og trenings-industrien tjener fett på å selge stadig nye trylleformular, er åpenbart.

Det er ikke nok med "hode, skulder, kne og tå". I dag er alle sin egen kroppsarkitekt og har en treningshverdag som er så interessant for onverden at den fortjener daglige blogg, bilde og instagram-oppdateringer. For sofagrisene i blant oss, så blir fremmedgjøringen total - fitnessbloggen er en bit av dette puslespillet. Og for å begripe hvordan puslespillet skal settes i hop, så må en holde seg orientert gjennom Vi Menn og Kvinner & Klær.

:)

En dobbel baconpølse, med rekesalat i fint brød og en halvliter cola, takk!

:)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det kan godt vøre at du har rett, og særlig i de tilfeller der det er den vanlige mannen/kvinnen i gata som skal ut og gjøre mer eller mindre frivillige ting. (Trene) For min egen del er jeg født lat og født matvrak. Jeg ser selvfølgelig at her er det bare å ta seg sammen og få skikk på trening og kosthold for å ikke skli helt ut.

Hvis man derimot har kommet så langt at det å gjøre noe med sin egen livsstil ser nærmest uoverkommelig ut, så er det de færreste som vil kunne "ta seg selv i nakken" og få struktur på livet sitt. Det er her motivasjon kommer inn som et godt verktøy.

I en arbeidssituasjon er det heller ikke uvanlig at man over tid utfører jobben sin dårligere og dårligere. I mange tilfeller skyldes dette at man reagerer negativt på rutinepregede arbeidsoppgaver (mangel på motivasjon). I en slik situasjon må man nesten kunne forvente seg at den det gjelder "får se til å skjerpe seg", men i en bedrift der dette er et vanlig problem skader det ikke om arbeidsgiver tilrettelegger på en slik måte at arbeidstakerne føler seg motiverte til å yte det som blir forventet av dem. Det er gjort mange studier opp gjennom tidene som viser at riktig motivasjon på arbeidsplassen faktisk kan øke produktiviteten langt over det som blir forventet.

I andre mer eller mindre dagligdagse settinger spiller motivasjon en meget stor rolle. Ta for eksempel et barn med store oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker (ADHD). Man kan gjøre en del med medisinering og diverse strategier, men man kan ikke be dem om å "ta seg sammen". Hvorfor ikke? Jo fordi de ikke er i stand til å ta seg i sammen. Det er nemlig ikke det som er problemet. For barn med ADHD er motivasjon et ypperlig hjelpemiddel for å hjelpe dem med å få unnagjort den "mengdetreningen" de skal gjøre, f.eks lekser. Utfordringen er å finne motivasjonsfaktorer som fungerer, men nå sklir jeg langt ut av sporet for innlegget ditt....

Men en ting har du rett i. Motivasjon, eller mangel på motivasjon, blir ofte brukt som en unnskyldning for å ikke komme i gang med noe man ikke har lyst til. Da hjelper det ikke uansett hva man gjør for å motivere seg, siden ens overordnede mål faktisk er å lure seg selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest

Jeg tenker at å sammenligne trening med å pusse tennene, betale regninger, hente unger i barnehage eller dra på jobb, blir litt feil. Ja vi er enige om at helsegevinsten ved å trene er blant de viktigste prioriteringene en bør gjøre i livet. Allikevel er det mange som ikke har vokst opp med trening fra de var veldig små. I motsetning til sammenligningsgrunnlaget som hovedsakelig inngår i normal oppdragelse/sammfunnets forventninger. Dersom noe ikke er "programmert" til å være en naturlig ting en må gjøre, så gjør en det som regel ikke. Det vil si hvis en ikke programmerer seg selv til endring.

Å begynne å trene kan nesten sammenlignes med å slutte å røyke. Jeg har gjort begge deler. I likhet med å slutte å røyke, så må en gi fra seg noe som oppleves godt. Ja det er digg å slenge seg ned i sofaen når en er sliten etter jobb (slik det var digg å ta seg en sigg etter mat). Ja det er vanskelig å endre livsstil/rutine. Men som vanedyrene vi er, så blir vi også fort vant til nye rutiner. Og nikotinsuget/sofasuget avtar etterhvert. Utfordringen er vel ofte å holde ut lenge nok til at en merker godene av livsstilendringen av å begynne å trene og/eller slutte å røyke.

Det blir uansett en forenkling at det bare er å ta seg selv i nakkeskinnet å på på treningen. Å gå fra ingen aktivitet, til å begynne å trene er en livsstilendring (omprogrammering) og det tar tid å etablere nye rutiner. Dessuten mistenker jeg at den generelle befolkning har ganske liten kunnskap om trening og helsefordeler, annet enn at det er "sunt". Med mangel på kunnskap og motivasjon, skal det mer til for å endre livsstil.

For oss som allerede har gode treningsrutiner, så er jeg fullstendig enig at det bare er å trene på selvdisiplin. Vi har etablert fundamentet og har allerede gjort livsstilendringen. Vi vet at dersom sofaen lokker en kveld trening står på programmet, så er det allikevel bare å komme seg avgårde, for man angrer aldri på at man valgte å trene etterpå :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

For oss som allerede har gode treningsrutiner, så er jeg fullstendig enig at det bare er å trene på selvdisiplin. Vi har etablert fundamentet og har allerede gjort livsstilendringen. Vi vet at dersom sofaen lokker en kveld trening står på programmet, så er det allikevel bare å komme seg avgårde, for man angrer aldri på at man valgte å trene etterpå :)

Veldig godt poeng.

De gangene jeg ikke er motivert for å trene i det hele tatt, sier jeg bare til meg selv: "Ove. Hvis du bare drar ned og trener knebøyen, så kan du gå hjem etterpå"

Det ender uten unntak opp med at jeg drar gjennom hele programmet, og er veldig fornøyd med at jeg gjorde det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Veldig godt poeng.

De gangene jeg ikke er motivert for å trene i det hele tatt, sier jeg bare til meg selv: "Ove. Hvis du bare drar ned og trener knebøyen, så kan du gå hjem etterpå"

Det ender uten unntak opp med at jeg drar gjennom hele programmet, og er veldig fornøyd med at jeg gjorde det.

Problemet er at de fleste tolker sin mentale tretthet som fysisk tretthet, og dermed heller blir hjemme. Ironisk nok så gir fysisk aktivitet mental hvile, så etter økta er man som regel mer opplagt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg tenker at å sammenligne trening med å pusse tennene, betale regninger, hente unger i barnehage eller dra på jobb, blir litt feil. Ja vi er enige om at helsegevinsten ved å trene er blant de viktigste prioriteringene en bør gjøre i livet. Allikevel er det mange som ikke har vokst opp med trening fra de var veldig små. I motsetning til sammenligningsgrunnlaget som hovedsakelig inngår i normal oppdragelse/sammfunnets forventninger. Dersom noe ikke er "programmert" til å være en naturlig ting en må gjøre, så gjør en det som regel ikke. Det vil si hvis en ikke programmerer seg selv til endring.

Å begynne å trene kan nesten sammenlignes med å slutte å røyke. Jeg har gjort begge deler. I likhet med å slutte å røyke, så må en gi fra seg noe som oppleves godt. Ja det er digg å slenge seg ned i sofaen når en er sliten etter jobb (slik det var digg å ta seg en sigg etter mat). Ja det er vanskelig å endre livsstil/rutine. Men som vanedyrene vi er, så blir vi også fort vant til nye rutiner. Og nikotinsuget/sofasuget avtar etterhvert. Utfordringen er vel ofte å holde ut lenge nok til at en merker godene av livsstilendringen av å begynne å trene og/eller slutte å røyke.

Det blir uansett en forenkling at det bare er å ta seg selv i nakkeskinnet å på på treningen. Å gå fra ingen aktivitet, til å begynne å trene er en livsstilendring (omprogrammering) og det tar tid å etablere nye rutiner. Dessuten mistenker jeg at den generelle befolkning har ganske liten kunnskap om trening og helsefordeler, annet enn at det er "sunt". Med mangel på kunnskap og motivasjon, skal det mer til for å endre livsstil.

For oss som allerede har gode treningsrutiner, så er jeg fullstendig enig at det bare er å trene på selvdisiplin. Vi har etablert fundamentet og har allerede gjort livsstilendringen. Vi vet at dersom sofaen lokker en kveld trening står på programmet, så er det allikevel bare å komme seg avgårde, for man angrer aldri på at man valgte å trene etterpå :)

vel trening er som å pusse tenner eller hente barn i barnehagen. Det er en innarbeidet rutine man selv setter av tid til, det er faktisk bare å ta seg i nakken å gå på trening. det er bare å starte med å si til seg selv at den timen jeg i dag hadde tenkt å legge meg på sofaen tilbringer jeg ute på en lang gåtur eller løpetur i stedet.

Dette handler kun om å respekt for sin egen helse , forstå at kroppen din er det tempelet du lever i og den trenger pleie og aktivitet. Det motsatte er sløvhet/latskap

Share this post


Link to post
Share on other sites
vel trening er som å pusse tenner eller hente barn i barnehagen. Det er en innarbeidet rutine man selv setter av tid til, det er faktisk bare å ta seg i nakken å gå på trening. det er bare å starte med å si til seg selv at den timen jeg i dag hadde tenkt å legge meg på sofaen tilbringer jeg ute på en lang gåtur eller løpetur i stedet.

Dette handler kun om å respekt for sin egen helse , forstå at kroppen din er det tempelet du lever i og den trenger pleie og aktivitet. Det motsatte er sløvhet/latskap

I mange tilfeller er dette helt riktig ja. Men alle har forskjellige forutsetninger, og det er alltid ulike årsaker til de handlinger man gjør og de avgjørelser man tar.

Det er også ulik grad av viktighet på de rutinene man har, eller kan ha. Konsekvensene blir fort større av å la være å hente et barn i barnehagen enn å skippe en treningsøkt. Jeg har til gode å høre om noen som mener de har behov for ytre motivasjon for å hente ungene i barnehagen. (Rent bortsatt fra det at å tilbringe mest mulig tid sammen med ungene er den beste motivasjon det er mulig å få)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
vel trening er som å pusse tenner eller hente barn i barnehagen. Det er en innarbeidet rutine man selv setter av tid til, det er faktisk bare å ta seg i nakken å gå på trening. det er bare å starte med å si til seg selv at den timen jeg i dag hadde tenkt å legge meg på sofaen tilbringer jeg ute på en lang gåtur eller løpetur i stedet.

Dette handler kun om å respekt for sin egen helse , forstå at kroppen din er det tempelet du lever i og den trenger pleie og aktivitet. Det motsatte er sløvhet/latskap

For meg og deg så er trening like selvsagt som å pusse tenner eller hente barn i barnehagen, nettopp fordi vi har innarbeidet en rutine på det. Og som jeg skrev helt til slutt i forrige innlegg, så er det for oss bare å ta oss i nakken og gå på trening (fordi vi vet vi ikke kommer til å angre på det og fordi vi har godt av det).

For hvermansen så er ikke trening like selvsagt for de som ikke har en innarbeidet rutine på det.

Ser du ikke at det kan være forskjell på treningsdisiplinen mellom de som trener aktivt og de innaktive? Og ser du ikke forskjell på motivasjonen mellom de som har kunnskap og de kunnskapsløse? (For å sette det på spissen)

Sløvhet/latskap er en grei knagg å henge folk på, men det betyr ikke at det er det de er.

Share this post


Link to post
Share on other sites
I mange tilfeller er dette helt riktig ja. Men alle har forskjellige forutsetninger, og det er alltid ulike årsaker til de handlinger man gjør og de avgjørelser man tar.

Det er også ulik grad av viktighet på de rutinene man har, eller kan ha. Konsekvensene blir fort større av å la være å hente et barn i barnehagen enn å skippe en treningsøkt. Jeg har til gode å høre om noen som mener de har behov for ytre motivasjon for å hente ungene i barnehagen. (Rent bortsatt fra det at å tilbringe mest mulig tid sammen med ungene er den beste motivasjon det er mulig å få)

så klart er konsekvensen større å la vær å hetne et barn i barnehagen, det skjønner vel alle?

Likevel , er det bare å komme i gang å lage en rutine på trening, er ikke vanskeligere enn det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

For meg og deg så er trening like selvsagt som å pusse tenner eller hente barn i barnehagen, nettopp fordi vi har innarbeidet en rutine på det. Og som jeg skrev helt til slutt i forrige innlegg, så er det for oss bare å ta oss i nakken og gå på trening (fordi vi vet vi ikke kommer til å angre på det og fordi vi har godt av det).

For hvermansen så er ikke trening like selvsagt for de som ikke har en innarbeidet rutine på det.

Ser du ikke at det kan være forskjell på treningsdisiplinen mellom de som trener aktivt og de innaktive? Og ser du ikke forskjell på motivasjonen mellom de som har kunnskap og de kunnskapsløse? (For å sette det på spissen)

Sløvhet/latskap er en grei knagg å henge folk på, men det betyr ikke at det er det de er.

Det står ingenting om å ikke se forskjell på de som trener aktivt og de som er inaktive.

Viktigste forskjellen er at den som trener aktivt har en rutine og den som ikke er aktiv har ingen rutine,.

Det var poenget, det er bare å alge en rutine på treningen så er man i gang, det er ikke mer komplisert enn det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Det står ingenting om å ikke se forskjell på de som trener aktivt og de som er inaktive.

Viktigste forskjellen er at den som trener aktivt har en rutine og den som ikke er aktiv har ingen rutine,.

Det var poenget, det er bare å alge en rutine på treningen så er man i gang, det er ikke mer komplisert enn det.

Ja enig i at løsningen er å lage en rutine for å komme igang og sånn sett er det jo ukomplisert, men vi er jo allikevel uenige.

Du mener de som ikke gjør det er pga sløvhet/latskap.

Jeg mener de som ikke gjør det er pga manglende ønske om å gjøre endringen og i mange tilfeller forståelse for hvorfor de bør gjøre det. Deler av det kan nok være sløvhet også, men for meg blir det en forenkling og stigmatisering å kalle en gruppe mennesker som ikke trener for sløve eller late.

Men vi kan være enige om å være uenige.

Share this post


Link to post
Share on other sites
så klart er konsekvensen større å la vær å hetne et barn i barnehagen, det skjønner vel alle?

Likevel , er det bare å komme i gang å lage en rutine på trening, er ikke vanskeligere enn det.

Det er faktisk vanskeligere enn det for noen, og nå holder vi de aktive utenfor for der er jeg enig med deg. Og i mitt hode er det viktigere at de inaktive kommer i gang med trening enn at de aktive klarer å holde seg til rutinen sin.

Se for eksempel for deg at du er 15kg overvektig. Du har vært overvektig hele livet. Du har blitt mobbet gjennom hele barndommen og blitt fortalt at du er feit og stygg.... at kroppen din er ekkel. Foreldrene dine har ikke tatt det alvorlig, og kanskje sagt at det blir bedre når du blir stor..

OK. Nå er du voksen. Du er kanskje blitt litt mer "normalvektig" etter iherdig egeninnsats på kjøkkenet. Litt kvapsete. Dårlig kondis. Svake kne... Du trenger absolutt å komme i gang med en eller annen form for trening.

Du kjøper medlemskap på det lokale treningssenteret. Du kjøper de kule treningsklærne du har sett på og beundret i reklamen i årevis. Og så skal du begynne å trene. Tar på deg de kule treningsklærne. Setter deg i bilen. Så hører eller fornemmer du noen spøkelser fra fortiden: "Du er feit", "du er stygg", "kroppen din er ekkel", "det blir bedre når du blir stor"................ Ugh. Tenk om noen stirrer på meg? Er treningsklærne for trange? Ser folk at jeg er feit? Hmmm... Tror jeg venter til i morgen. Dessuten begynner det straks en episode av Sons of Anarchy...

Er det så enkelt som at logikk og sunn fornuft veier tyngre enn ti år med mobbing? For de fleste gjør det ikke det.

Dette er bare ett tenkt eksempel. Det finnes massevis av årsaker til at alle ikke bare kan sparke seg selv bak og begynne å følge en rutine.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ja enig i at løsningen er å lage en rutine for å komme igang og sånn sett er det jo ukomplisert, men vi er jo allikevel uenige.

Du mener de som ikke gjør det er pga sløvhet/latskap.

Jeg mener de som ikke gjør det er pga manglende ønske om å gjøre endringen og i mange tilfeller forståelse for hvorfor de bør gjøre det. Deler av det kan nok være sløvhet også, men for meg blir det en forenkling og stigmatisering å kalle en gruppe mennesker som ikke trener for sløve eller late.

Men vi kan være enige om å være uenige.

riktig da siterer jeg deg : Jeg mener de som ikke gjør det er pga manglende ønske om å gjøre endringen og i mange tilfeller forståelse for hvorfor de bør gjøre det. Å mitt svar på det er sløvhet/latskap.

Det kommer like my an på hva du legger i ordet Trening. For å si det svært forenklet er det et minimuskrav til helsen din at du går en 30 min tur per dag. Det vet de fleste. Vi kan gjerne være uenige om å være enig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ja enig i at løsningen er å lage en rutine for å komme igang og sånn sett er det jo ukomplisert, men vi er jo allikevel uenige.

Du mener de som ikke gjør det er pga sløvhet/latskap.

Jeg mener de som ikke gjør det er pga manglende ønske om å gjøre endringen og i mange tilfeller forståelse for hvorfor de bør gjøre det. Deler av det kan nok være sløvhet også, men for meg blir det en forenkling og stigmatisering å kalle en gruppe mennesker som ikke trener for sløve eller late.

Men vi kan være enige om å være uenige.

Den tredje gruppen, og jeg mistenker at det er en stor gruppe, er de som finner det uoverkommelig å komme i gang.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det er faktisk vanskeligere enn det for noen, og nå holder vi de aktive utenfor for der er jeg enig med deg. Og i mitt hode er det viktigere at de inaktive kommer i gang med trening enn at de aktive klarer å holde seg til rutinen sin.

Se for eksempel for deg at du er 15kg overvektig. Du har vært overvektig hele livet. Du har blitt mobbet gjennom hele barndommen og blitt fortalt at du er feit og stygg.... at kroppen din er ekkel. Foreldrene dine har ikke tatt det alvorlig, og kanskje sagt at det blir bedre når du blir stor..

OK. Nå er du voksen. Du er kanskje blitt litt mer "normalvektig" etter iherdig egeninnsats på kjøkkenet. Litt kvapsete. Dårlig kondis. Svake kne... Du trenger absolutt å komme i gang med en eller annen form for trening.

Du kjøper medlemskap på det lokale treningssenteret. Du kjøper de kule treningsklærne du har sett på og beundret i reklamen i årevis. Og så skal du begynne å trene. Tar på deg de kule treningsklærne. Setter deg i bilen. Så hører eller fornemmer du noen spøkelser fra fortiden: "Du er feit", "du er stygg", "kroppen din er ekkel", "det blir bedre når du blir stor"................ Ugh. Tenk om noen stirrer på meg? Er treningsklærne for trange? Ser folk at jeg er feit? Hmmm... Tror jeg venter til i morgen. Dessuten begynner det straks en episode av Sons of Anarchy...

Er det så enkelt som at logikk og sunn fornuft veier tyngre enn ti år med mobbing? For de fleste gjør det ikke det.

Dette er bare ett tenkt eksempel. Det finnes massevis av årsaker til at alle ikke bare kan sparke seg selv bak og begynne å følge en rutine.

yes, skjønner det er et tenkt eksempel. Forstår heller ikke hvorfor 10 år med mobbing skal ha noe med at man velger å ødelegge helsen sin? dette handler ikke om slanking/fedme men rett og slett å holde kroppen i en god fysisk form. Jeg har ingen problemer med å se at en som er overvektig og har blitt mobbet for kroppen kanskje ikke syntes det er super hype å stå på et svett treningssenter med Fitness damer og lekre muskel menn. Personlig er jeg ikke overvektig men selv liker jeg ikke treningssenter. Da hadde jeg heller kommet meg ut i skog å mark å trent i naturen og eventuelt i stua mi jeg.

Jeg regner med at man som menneske investerer litt i den kroppen man bor i ved å spise sundt, holde seg i form og bevare en god helse så langt det lar seg gjøre.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...