Gå til innhold

Menn og abort?


Lena Ludvigsen

Anbefalte innlegg

Hvis utgangspunktet til denne herremannen var at han ikke var interessert i å bli far kan han jo velge å leve livet som om ingenting har hendt... kanskje med unntak av den økonomiske biten, da. Så verken "andre forhold", "mulighet til å flytte" og "frihet" påvirkes hvis denne faren ikke har interesse av ungen.

Stakkars unge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest MrWednesday
Hvis utgangspunktet til denne herremannen var at han ikke var interessert i å bli far kan han jo velge å leve livet som om ingenting har hendt... kanskje med unntak av den økonomiske biten, da. Så verken "andre forhold", "mulighet til å flytte" og "frihet" påvirkes hvis denne faren ikke har interesse av ungen.

At man ikke er interessert i å bli far betyr ikke nødvendigvis at man ikke har interesse av ungen når den først har kommet til verden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MrWednesday
Og da er vel ikke livet ødelagt heller? Det var den formuleringen jeg reagerte på.

Kanskje litt drøyt å si at det er ødelagt ja, men at livet kan endre seg dramatisk om man får barn er vel ikke akkurat ukjent. Derfor er det mange menn (og noen kvinner) som reagerer på ubalansen i "maktforholdet" i avgjørelser om abort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kanskje litt drøyt å si at det er ødelagt ja, men at livet kan endre seg dramatisk om man får barn er vel ikke akkurat ukjent. Derfor er det mange menn (og noen kvinner) som reagerer på ubalansen i "maktforholdet" i avgjørelser om abort.

Livet endrer seg dramatisk for alle nybakte foreldre.

Når det gjelder maktforhold i abortspørsmål er det nå en gang slik at det er kvinner som blir gravide, hennes kropp, hennes risiko, hennes valg. Når barnet først er født er det en tredjepart her som aldri valgte å bli født og som har to foreldre hvor begge har ansvar for å sørge for barnets ve og vel.

Tror forresten at det ikke er noen fast prosentsats for barnebidrag lenger. Mye samvær = mindre eller intet barnebidrag, og hvis bidragspliktig og bidragsmottaker har tilnærmet samme lønn og mye samvær = mer eller mindre null i bidrag (slik var det iallfall hos oss)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke helt enig.

Jeg tenker at hvordan den - eventuelt - vordende far og mor er, følelsesmessig, er veldig viktig for dem å tenke igjennom før de - eventuelt - bestemmer seg for å sette et barn til verden.

Jeg kunne godt tenke meg å bli født og å få en sjanse, uavhengig av om jeg var ønsket eller ikke. Mange fosterhjem som er keen på en liten bastard

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er tjent med å bringe unøsket liv til verden? En celleklump er en celleklump, ikke ett menneske. En 10 år gammal kid som har vokst opp uten et forhold til faren er en større tragedie enn at en celleklump ikke får muligheten til å bli ett mennekse. Det å bli foreldre burde være to personers ansvar og ønske, ikke en. Ingen burde kunne lures til og plutserlig skulle ha ansvar for ett barns liv. Mann eller dame. Mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne godt tenke meg å bli født og å få en sjanse, uavhengig av om jeg var ønsket eller ikke. Mange fosterhjem som er keen på en liten bastard

Ikke nok fosterhjem. Og om alternativet er at ungen må vokse opp i fosterhjem allerede fra starten av, så er abort et bedre alternativ spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest MrWednesday

Når det gjelder maktforhold i abortspørsmål er det nå en gang slik at det er kvinner som blir gravide, hennes kropp, hennes risiko, hennes valg.

Ja. Og, som i videoen jeg postet tidligere i tråden her, mener jeg også at ansvaret for å IKKE bli gravid i hovedsak hviler på henne nettopp av de punktene du lister opp. Det er hun som er den ENESTE i et seksuelt forhold som VET hvordan det ligger an med prevensjonen (med unntak av kondom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Og, som i videoen jeg postet tidligere i tråden her, mener jeg også at ansvaret for å IKKE bli gravid i hovedsak hviler på henne nettopp av de punktene du lister opp. Det er hun som er den ENESTE i et seksuelt forhold som VET hvordan det ligger an med prevensjonen (med unntak av kondom).

Enig i det. Men om mannen absolutt ikke vil ha barn, så er kondom mye tryggere for han. Hun kan være bitch å lyve ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Og, som i videoen jeg postet tidligere i tråden her, mener jeg også at ansvaret for å IKKE bli gravid i hovedsak hviler på henne nettopp av de punktene du lister opp. Det er hun som er den ENESTE i et seksuelt forhold som VET hvordan det ligger an med prevensjonen (med unntak av kondom).

Prevensjon kan jo faile også. Man må nok ta smellen begge to IMO

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Og, som i videoen jeg postet tidligere i tråden her, mener jeg også at ansvaret for å IKKE bli gravid i hovedsak hviler på henne nettopp av de punktene du lister opp. Det er hun som er den ENESTE i et seksuelt forhold som VET hvordan det ligger an med prevensjonen (med unntak av kondom).

Argumentet er fjellstøtt - fordi det har et rasjonelt fundament.

:)

Men, akk, så er mennesker sjelden styrt av rasjonelle beslutninger fattet etter gjennomtenkte prosesser.

Spesielt når ølbrillene har kommet på. Og det gjelder både menn og kvinner. Når graviditeten er et faktum og jenta vil bære frem barnet, så er det også en ideologisk sett, rasjonell tanke, å hevde at far og mor skal være gjensidig ansvarlig for det kommende barns velferd.

Sjakk matt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MrWednesday
Enig i det. Men om mannen absolutt ikke vil ha barn, så er kondom mye tryggere for han. Hun kan være bitch å lyve ;P

Sant. Vil man ikke ha barn bruker man kondom uansett hva dama sier om prevensjon. Dog neppe en god "medisin" for tilliten i et forhold (ikke at å lyve om prevensjon er noe bedre...).

Prevensjon kan jo faile også. Man må nok ta smellen begge to IMO

Sant, men de fleste tilfellene av "feilet" prevensjon har nok sammenheng med at dama har glemt en tablett en dag og velger å ikke si noe om det f.eks. "Smellen" belastes begge to selv om hun burde vært fullstendig klar over at hun ikke er "safe" og velger å ikke si noe til han om det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker i hovedsak at abort er drap. Mann/kvinne og deres ønsker er egentlig irrelevant

Denne idéen fører med seg så mange problemer at den umulig kan være gjennomtenkt.

For det første: hvis abort er drap, så er spontanabort en dødsulykke. Skyldes spontanaborten at den gravide f.eks. har falt ned trappen, kan hun dermed i ytterste konsekvens bli dømt for uaktsomt drap. Er dette noe du har tenkt over før du bestemte deg for at abort er drap?

Spontanabort er ganske vanlig, det er faktisk en ganske siginfikant andel av svangerskap som ender med spontanabort - og da regnes ikke de ovenstående tilfellene med. Dersom man virkelig mener at abort er drap bør man være rasende over at ikke samfunnet bruker like store ressurser på å forebygge spontanaborter som det gjør på f.eks. kreftforskning. Ringer man 113 og rapporterer et hjerteinfarkt får man en ganske så annen respons enn hvis man rapporterer en spontanabort. Men dersom abort er drap, så er et hjerteninfarkt og en spontanabort nøyaktig like alvorlig, og burde følgelig få samme respons hos helsevesenet - er dette også noe du finner problematisk?

Og for det andre: vi har et ganske så grunnleggende prinsipp i siviliserte samfunn, som heter kroppslig autonomi. Det betyr at hver og en selv bestemmer hvem som får gjøre hva med ens kropp, og hvor lenge. Dette prinsippet er så hellig at vi lar det gjelde også etter individets død - selv om dine kroppsdeler ville kunne reddet 5 dødssyke mennesker, er det ingen som har lov til å bruke noen del av din kropp (selv etter din død) dersom du ikke på forhånd har gitt eksplisitt tillatelse til det.

Hvis vi strekker oss langt i å imøtegå abortmotstanderne og anvender definisjonen av at et foster er et fullverdig menneskelig allerede fra unnfangelsen, så vil et foster som er avhengig av sin mors kropp for å overleve være i samme situasjon som en hvilken som helst voksen person som trenger nye nyrer, eller en ny lunge, for å overleve. Dette kan kun oppfylles dersom noen samtykker. Den nyresyke er avhengige av noens samtykke (gjennom organdonasjon) og fosteret er avhengig av morens kontinuerlige samtykke til å benytte seg av morens kropp. Fosteret har tillatelse til å være der, ingen rett.

I motsatt fall, hvis man overstyrer morens autonomi og nekter henne kontroll over egen kropp, så gir man fosteret flere rettigheter enn noe voksent menneske har, og man gir moren færre rettigheter enn man gir lik.

Jeg synes dette er et tankekors.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...