Kostholdseksperter og brukere på Fitnessbloggen

[TEW]

Mitt råd: slutt å lese denne tråden og forhold deg til de menneskene rundt deg som tross alt er fagfolk og som har mulighet til å følge deg opp.

Word!

[selters]

Fett i mat og fett som er lagret på kroppen innebærer to forskjellige forbrenningsprosesser. Det lærte jeg på skolen.

som Layne Norton forklarer http://www.youtube.com/watch?v=b5C3uqA1yRI, så blir den ikke ødelagt. men du havner på et unødvendig lavt nivå, noe som gjør at du må øke aktivitetsnivået betraktelig for å opprettholde samme progresjon. Videre bruker kroppen laaang tid på å tilpasse seg et slikt fall i kcal inntak.

Jeg er ikke overbevist av dokumentasjonen på påstandene om at kroppsfett ikke kan brukes som energi for daglig aktivitet og kroppslige funksjoner. Laynes syn på metabolsk nedbremsning er kraftig kritisert av mange rundt omkring på nettet som påstår at de har lest primærlitteratur om temaet. Jeg har ikke oversikt over primærlitteraturen selv, og jeg tror mye mer kvalitetsforskning trengs på området, men enn så lenge tror jeg ikke på at sparebluss vil være noe problem for 90% av alle som ønsker å gå ned i vekt på en diett med 1500 kcal/dag.

[Santon]

Jeg argumenterer ikke for at du ikke går ned i vekt med en diett på 1500kcal. Jeg argumenterer for at det er holdepunkter i teorien til norton som sier det ikke er hensiktsmessig på lang sikt. Primærlitteratur kan ikke betegnes som forskning, det kan sammenlignes med nye og gamle testamentet i bibelen. Du gir ingen referanser eller sitater til disse menneskene som har lest denne litteraturen, så jeg har vanskelig for å ta din kritikk mot teorien jeg fremlegger seriøst.

[selters]

Primærlitteratur ER forskningsrapportene.

Jeg har mitt syn fra de fleste artiklene til Lyle McDonald på bodyrecomposition-sida og artiklene til Martin Berkhan på leangains-sida, samt den forskningsbaserte Youtube-kanalen Juggernaut Fitness TV.

[Santon]

Primærlitteratur er en artikkel skrevet om en studie. En artikkel kan skrives på flere måter, og innholdet kan fortolkes av den enkelte forfatter. Du har et sammensatt syn av flere teorier, dvs en egen tolkning som du fremlegger som fakta?

[FrkHoel]

Bare for å gjøre det klart. Kroppsfett kan fint, til dels, erstatte mat som energikilde. Men når det er snakk om 1500 kcal til en person som trenger det dobbelte for å vedlikedholde vekta så blir det lite kcal å begynne en diett med, uavhengig om personen er overvektig eller ikke. Spesielt om det er snakk om en lengre tidsperiode. Noen uker er ingen problem, men når det er snakk om mnd så er saken en helt annen. Ikke fordi kroppen ikke tåler det, men det blir bl.a. en enorm overgang, og man gjør det ekstremt vanskelig for seg selv (etter min mening).

[selters]

Primærlitteratur er en artikkel skrevet om en studie. En artikkel kan skrives på flere måter, og innholdet kan fortolkes av den enkelte forfatter. Du har et sammensatt syn av flere teorier, dvs en egen tolkning som du fremlegger som fakta?

Hvis en artikkel som bruker en forskningsartikkel som referanse, er primærlitteratur, hva er da selve forskningsartikkelen?

Ja, jeg har informasjon fra flere sekundærkilder.

[Myr]

Bare for å gjøre det klart. Kroppsfett kan fint, til dels, erstatte mat som energikilde. Men når det er snakk om 1500 kcal til en person som trenger det dobbelte for å vedlikedholde vekta så blir det lite kcal å begynne en diett med, uavhengig om personen er overvektig eller ikke. Spesielt om det er snakk om en lengre tidsperiode. Noen uker er ingen problem, men når det er snakk om mnd så er saken en helt annen. Ikke fordi kroppen ikke tåler det, men det blir bl.a. en enorm overgang, og man gjør det ekstremt vanskelig for seg selv (etter min mening).

Ei jente med lite muskelmasse med vedlikehold på 3000kcal? Hehe.

[FrkHoel]

Ei jente med lite muskelmasse med vedlikehold på 3000kcal? Hehe.

Når en jente på 60 kg uten særlig muskelmasse har et ca vedlikeholdbehov på 2000 kcal, så er vel kanskje ikke CA. 3000 kcal for vedlikehold av 120kg så usannsylig, eller?

[Vegard L]

Primærlitteratur er en artikkel skrevet om en studie.

Nei, primærlitteratur er selve studien.

[Aaandreaaa]

Primærlitteratur er en artikkel skrevet om en studie. En artikkel kan skrives på flere måter, og innholdet kan fortolkes av den enkelte forfatter. Du har et sammensatt syn av flere teorier, dvs en egen tolkning som du fremlegger som fakta?

Jeg har lest denne posten ca fem ganger nå og jeg forstår fortsatt ikke et kvekk

[Elskling]

D viktigste er å ikke gi opp treningen når tunge dager kommer og en føler en bare står å stanger. Etter hvert vil du nok selv finne ut av hvilken mat og trening som passer for deg og din kropp/helse:)

[Tinti]

Jeg hadde blitt veldig takknemlig om noen kunne skrive det dere skriver litt mindre ukomplisert, så jeg kan forstå. For mye av det dere skriver nå forstår jeg ingenting av, selvom jeg ønsker å forstå.

Jeg blir bekymret og redd. Jeg ønsker ikke å gjøre dette feil. For meg kan det ta 5 år om så å gå ned til jeg vil, bare jeg gjør det riktig.

Trekk pusten dypt, og slapp helt av..... Jeg tror du klarer dette helt fint!! :) Vet ikke om noen allerede har foreslått dette, men sjekk ut bloggen til Helene Drage (www.helenedrage.com) og evnt. ta kontakt med henne via siden, hun gikk ned 60 kg, og hun virker utrolig koselig, smart, ærlig og åpen, og jeg vil tro hun sitter på masse kunnskap du kan dra nytte av!

[qed]

forskningsbasert youtubekanal, hehehe

[Gjest]

Så nå trekker vi parallele mellom anorektikere som i mange tilfeller spiser godt som ingenting og en overvektig som skal gå ned i vekt ved å fortsatt spise mat bare i reduserte mengder? Kunne du kanskje hjelpe meg å finne forskning som viser til permanent vs ikke-permanent metabolsk tilpasning hos anorektikere? Evt hvordan BMR blir etter at disse anorektikerne oppnår ideal vekt (om de i det hele tatt gjør det)? Ellers anbefaler deg å lese The minnesota starvation study" der individene gikk tilbake til normal BMR selv etter ekstrem kalorirestriksjon over lang tid (men til forskjell med en overvektig som skal få en varig vektnedgang så gikk disse individene tilbake til starvekt).

Jimmyboy, du vet hva som skjedde med individene som var med i studien, The Minnesota Starvation Study? Jeg må bare utdype utfallet fra denne studien, for denne tråden fanget min interesse. Nå har jeg ikke lest altfor nøye i gjennom alle innleggene, men jeg stiller meg bak blant annet FrkHoel´s uttalelser.

At TS blir rådet til å ligge på 1500 kcal/dag, er for meg skremmende. Jeg er utdannet ernæringsfysiolog, men det betyr ikke at jeg skal komme her og belære, leke bedreviter, har rett eller hva som helst. MEN: jeg tror et meget viktig poeng er å konsentrere seg mer på det psykiske aspektet hos den som skal ned i vekt. Det er, i mine øyne, lite lurt å sulte seg på den måten (1500kcal/dag for ei på 120 (?)kg). TS kan absolutt innta mer energi og fortsatt gå ned i vekt! Hvorfor i all verden så lavt? Jeg blir skremt av "kostholdseksperter", og spesielt PT´er, som gir denne type veiledning. Grøftkjøring. Jojo-slanking. Mislykket. Selvforakt. Evig diett. Bare slenger ut noen stikkord (betyr absolutt ikke at dette gjelder TS, ikke drep meg!).

Men tilbake til studien jeg skulle utdype:

De var normalvektige, fysisk og psykisk friske før studien startet. I løpet av sulteperioden i studien, 6 av månedene, fikk de ca. halvparten av den mengden mat som de trengte for å opprettholde vekten sin og de gikk ned ca. 25% av vanlig kroppsvekt. De individuelle reaksjonene på eksperimentet varierte, men alle fikk dramatiske fysiske, psykologiske og sosiale endringer som følge av matrestriksjonene. Forsøkspersonene var ofte fanget i en konflikt mellom ønsket om å sluke maten, og å spise sakte for å kjenne lukt og smak av hver munnfull. På slutten av studiets sultperiode, satt mennene nesten 2 timer med et måltid de tidligere hadde brukt få minutter på.

Alle forsøkspersonene rapporterte å føle seg mer sultne i løpet av den restriktive fasen av eksperimentet. Flere av mennene klarte ikke å holde seg til dietten og rapporterte om episoder av overspising fulgt av selvforakt. ”En mann opplevde at han mistet fullstendig viljestyrken og spiste mange kjeks, en pose popcorn, 2 bananer før han gjenvant selvkontrollen. Han ble umiddelbart følelsesmessig opprørt, kvalm og da han kom tilbake til laboratoriet kastet han opp. Han var misbilligende, uttrykte avsky og var selvkritisk”.

Etter 5 måneder med re-ernæring, hadde de fleste mennene oppnådd normalisering av spisemønsteret, men for en del var det fortsatt vanskelig å forholde seg til mat. Mange opplevde depresjon, oppstemthet etterfulgt av ”down”-perioder, økt irritabilitet og sinneutbrudd når de ble sultne (dette så de ikke før studiets start). Angst ble tydeligere hos de fleste og flere og flere begynte å bite negler og røyke om de følte seg nervøse. De fleste forsøkspersonene erfarte en stor endring i sin sosiale atferd. Selv om de i utgangspunktet var svært selskapelig anlagt, ble de tiltagende mer tilbaketrukket og isolert. Humor, venner og kameratskap minsket betraktelig med økende følelse av sosial udugelighet. Svekket konsentrasjon, våkenhet. Mage- og fordøyelsesbesvær, svimmelhet, hodepine, redusert styrke, ødemer.. Med mer.

Ja, disse mennene var normalvektige i utgangspunktet, men det er utrolig mye hva lite mat og sult kan gjøre med det mentale hos en person. Når jeg leser eller hører om folk som spiser 1200-1600kcal/dag fortviler jeg. Hva i pokker helvete er vitsen.

Det er så klisje og si; bruk sunn fornuft, men det ligger noe i det.

Takk for meg.

[James Wilson]

Jimmyboy, du vet hva som skjedde med individene som var med i studien, The Minnesota Starvation Study? Jeg må bare utdype utfallet fra denne studien, for denne tråden fanget min interesse. Nå har jeg ikke lest altfor nøye i gjennom alle innleggene, men jeg stiller meg bak blant annet FrkHoel´s uttalelser.

At TS blir rådet til å ligge på 1500 kcal/dag, er for meg skremmende. Jeg er utdannet ernæringsfysiolog, men det betyr ikke at jeg skal komme her og belære, leke bedreviter, har rett eller hva som helst. MEN: jeg tror et meget viktig poeng er å konsentrere seg mer på det psykiske aspektet hos den som skal ned i vekt. Det er, i mine øyne, lite lurt å sulte seg på den måten (1500kcal/dag for ei på 120 (?)kg). TS kan absolutt innta mer energi og fortsatt gå ned i vekt! Hvorfor i all verden så lavt? Jeg blir skremt av "kostholdseksperter", og spesielt PT´er, som gir denne type veiledning. Grøftkjøring. Jojo-slanking. Mislykket. Selvforakt. Evig diett. Bare slenger ut noen stikkord (betyr absolutt ikke at dette gjelder TS, ikke drep meg!).

Men tilbake til studien jeg skulle utdype:

De var normalvektige, fysisk og psykisk friske før studien startet. I løpet av sulteperioden i studien, 6 av månedene, fikk de ca. halvparten av den mengden mat som de trengte for å opprettholde vekten sin og de gikk ned ca. 25% av vanlig kroppsvekt. De individuelle reaksjonene på eksperimentet varierte, men alle fikk dramatiske fysiske, psykologiske og sosiale endringer som følge av matrestriksjonene. Forsøkspersonene var ofte fanget i en konflikt mellom ønsket om å sluke maten, og å spise sakte for å kjenne lukt og smak av hver munnfull. På slutten av studiets sultperiode, satt mennene nesten 2 timer med et måltid de tidligere hadde brukt få minutter på.

Alle forsøkspersonene rapporterte å føle seg mer sultne i løpet av den restriktive fasen av eksperimentet. Flere av mennene klarte ikke å holde seg til dietten og rapporterte om episoder av overspising fulgt av selvforakt. ”En mann opplevde at han mistet fullstendig viljestyrken og spiste mange kjeks, en pose popcorn, 2 bananer før han gjenvant selvkontrollen. Han ble umiddelbart følelsesmessig opprørt, kvalm og da han kom tilbake til laboratoriet kastet han opp. Han var misbilligende, uttrykte avsky og var selvkritisk”.

Etter 5 måneder med re-ernæring, hadde de fleste mennene oppnådd normalisering av spisemønsteret, men for en del var det fortsatt vanskelig å forholde seg til mat. Mange opplevde depresjon, oppstemthet etterfulgt av ”down”-perioder, økt irritabilitet og sinneutbrudd når de ble sultne (dette så de ikke før studiets start). Angst ble tydeligere hos de fleste og flere og flere begynte å bite negler og røyke om de følte seg nervøse. De fleste forsøkspersonene erfarte en stor endring i sin sosiale atferd. Selv om de i utgangspunktet var svært selskapelig anlagt, ble de tiltagende mer tilbaketrukket og isolert. Humor, venner og kameratskap minsket betraktelig med økende følelse av sosial udugelighet. Svekket konsentrasjon, våkenhet. Mage- og fordøyelsesbesvær, svimmelhet, hodepine, redusert styrke, ødemer.. Med mer.

Ja, disse mennene var normalvektige i utgangspunktet, men det er utrolig mye hva lite mat og sult kan gjøre med det mentale hos en person. Når jeg leser eller hører om folk som spiser 1200-1600kcal/dag fortviler jeg. Hva i pokker helvete er vitsen.

Det er så klisje og si; bruk sunn fornuft, men det ligger noe i det.

Takk for meg.

Uansett hvor hardt jeg leter så klarer jeg ikke å finne ET eneste innlegg skrevet av meg der jeg forsvarer et kaloriinntak på 1500 kalorier. Nå du ikke gidder å lese nøye gjennom mine innlegg og bare plukker enkelte deler av diskusjonen så leker du bedreviter i min mening. Du som ernæringsfysiolog burde vite at ved enhver faglig diskusjon så skal men høre eller lese gjennom hele diskusjonen og ikke bare plukke det man synes kan argumentere mot. Den diskusjonen jeg var involvert i handlet om hvorvidt en mulig varig metabolsk tilpasning etter langvarig kaloriunderskudd ville være signifikant eller ei for ytterligere vektnedgang eller bare vedlikeholde vekta. Jeh har aldri forsvart et så lavt kaloriinntak som trådstarter er blitt anbefalt av fagfolk.

[selters]

en studie - studien

et studium - studiet

[Gjest]

Uansett hvor hardt jeg leter så klarer jeg ikke å finne ET eneste innlegg skrevet av meg der jeg forsvarer et kaloriinntak på 1500 kalorier. Nå du ikke gidder å lese nøye gjennom mine innlegg og bare plukker enkelte deler av diskusjonen så leker du bedreviter i min mening. Du som ernæringsfysiolog burde vite at ved enhver faglig diskusjon så skal men høre eller lese gjennom hele diskusjonen og ikke bare plukke det man synes kan argumentere mot. Den diskusjonen jeg var involvert i handlet om hvorvidt en mulig varig metabolsk tilpasning etter langvarig kaloriunderskudd ville være signifikant eller ei for ytterligere vektnedgang eller bare vedlikeholde vekta. Jeh har aldri forsvart et så lavt kaloriinntak som trådstarter er blitt anbefalt av fagfolk.

Kjære Jimmyboy, hvor i innlegget nevner jeg at du forsvarer et kaloriinntak på 1500/dag? Jeg dro frem The Minnesota Starvation Study (TMSS) som du nevnte i et innlegg, og ville utdype det. At du dro opp den referansen fikk meg, som sagt, til å ville oppsummere litt av det som skjedde med mennene som sultet/levde på lite mat over en lengre periode. Det har ingenting med deg (og din egen diskusjon om metabolsk tilpasning) å gjøre, og hvorfor du dro opp TMSS. Mulig jeg skulle gjort dette mer klart for deg/dere, jeg beklager det. Noen tar opp metabolsk tilpasning her, andre tar kanskje opp farene ved å være overvektig, og jeg tar opp (litt av det, utelukkende fra TMSS) den psykiske delen ved vektnedgang. Selvfølgelig vil jeg lese og/eller høre en hel diskusjon, men kom igjen, dette er fitnessbloggen.

Jeg er på ingen måte en som leker bedreviter, jeg vil bare fronte min mening om at det å spise lite mat/sulte over en lengre periode KAN være usunt for psyken. Noen takler det godt, andre ikke. Det er veldig individuelt. Noen er derimot meget sårbare.

[nyttliv89]

Jimmyboy, du vet hva som skjedde med individene som var med i studien, The Minnesota Starvation Study? Jeg må bare utdype utfallet fra denne studien, for denne tråden fanget min interesse. Nå har jeg ikke lest altfor nøye i gjennom alle innleggene, men jeg stiller meg bak blant annet FrkHoel´s uttalelser.

At TS blir rådet til å ligge på 1500 kcal/dag, er for meg skremmende. Jeg er utdannet ernæringsfysiolog, men det betyr ikke at jeg skal komme her og belære, leke bedreviter, har rett eller hva som helst. MEN: jeg tror et meget viktig poeng er å konsentrere seg mer på det psykiske aspektet hos den som skal ned i vekt. Det er, i mine øyne, lite lurt å sulte seg på den måten (1500kcal/dag for ei på 120 (?)kg). TS kan absolutt innta mer energi og fortsatt gå ned i vekt! Hvorfor i all verden så lavt? Jeg blir skremt av "kostholdseksperter", og spesielt PT´er, som gir denne type veiledning. Grøftkjøring. Jojo-slanking. Mislykket. Selvforakt. Evig diett. Bare slenger ut noen stikkord (betyr absolutt ikke at dette gjelder TS, ikke drep meg!)

Takk for svar. Jeg prøver sakte å øke nå. Det som (også) er skummelt ved å ligge på 1500 kcal daglig med den vekten jeg har er at man da går ned godt over en kilo i uken. Når man da øker til 2000 kcal, som jeg vil gjøre nå, blir man veldig redd for å mislykkes. Å gå ned kanskje et halvt kilo i uken blir så lite i forhold. Vet ikke om du skjønner hva jeg mener? Jeg kjenner skikkelig på det selv, men jeg skal tvinge meg opp på 2000 kcal om dagen og heller kanskje trene mer. Synes du 2000 kcal høres fornuftig ut?

[nyttliv89]

Det er utrolig tungt å øke i kalorier. Når jeg ligger på 1500 kcal er jeg liksom trygg på å gå ned 1 kg i uken. Nå er jeg redd for å gå opp alt igjen. Det er skikkelig psykisk tungt.