Er det bare jeg som føler...

[Sondre Aalbotsjord]

Er folk virkelig så svake og påvirkelige at de lar andre folks meninger og "blikk på butikken" påvirke hverdagen negativt? Jeg trodde, helt 100% ærlig, at denslags var noe man vokste av seg i 14-15-årsalderen.

Så alle som har en psykisk lidelse eller ikke er like sterk psykisk som deg, er underutviklet og/eller svak? Du kategoriserer alle som sliter psykisk, og/eller tar til seg ting fremmede som blir sagt til dem som svak.

Kan bruke Ola Nordmann som eksempel.

Må bare få spørre dere andre, noen av dere sier at det er ens egen feil. Jeg vil si at det er en modifisert sannhet, ja, det er ens egen feil at man tenker sånn, men er det Ola Nordmann sin feil at de tankene er der? Hva er bakgrunnen for at de tankene kommer? Usikkerhet, angst, dårlig selvbilde/selvtillit er store faktorer når det kommer til dette, men er det virkelig Ola sin egen feil at han har det sånn? Er det hans egen feil at han er usikker?

[Tamadeus]

Så alle som har en psykisk lidelse eller ikke er like sterk psykisk som deg, er underutviklet og/eller svak? Du kategoriserer alle som sliter psykisk, og/eller tar til seg ting fremmede som blir sagt til dem som svak.

Kan bruke Ola Nordmann som eksempel.

Må bare få spørre dere andre, noen av dere sier at det er ens egen feil. Jeg vil si at det er en modifisert sannhet, ja, det er ens egen feil at man tenker sånn, men er det Ola Nordmann sin feil at de tankene er der? Hva er bakgrunnen for at de tankene kommer? Usikkerhet, angst, dårlig selvbilde/selvtillit er store faktorer når det kommer til dette, men er det virkelig Ola sin egen feil at han har det sånn? Er det hans egen feil at han er usikker?

Som jeg nevnte over: Det å legge sin egen verdi i andres syn på seg selv er veldig dumt. Lever man etter andres bekreftelse så lever man for andre, ikke for seg selv.

[Gjest]

Det er bedre å lyve og feie det egentlige problemet under teppet mener du?

Hvis det baserer seg på uttrygghet og mangel på selvtillit, er det ikke bedre å jobbe med dette enn å finne på en annen grunn?

Jeg er ikke kvalifisert til diagnostisere andres eventuelles psykiske utfordringer eller behandlingsmetoder og kan derfor ikke uttale meg om det er løgn eller sannhet.

Du er tydligvis innehaver slik kompetanse og derfor lurte jeg på hvilken måte det potensielt kan hjelpe en person som er utrygg på seg selv, å si at han/hun er utrygg? Er det sånn; "Du er selvsentrert og utrygg.. så.. skjerp deg og ta deg sammen"?

[Gjest]

Kan bruke Ola Nordmann som eksempel.

Må bare få spørre dere andre, noen av dere sier at det er ens egen feil. Jeg vil si at det er en modifisert sannhet, ja, det er ens egen feil at man tenker sånn, men er det Ola Nordmann sin feil at de tankene er der? Hva er bakgrunnen for at de tankene kommer? Usikkerhet, angst, dårlig selvbilde/selvtillit er store faktorer når det kommer til dette, men er det virkelig Ola sin egen feil at han har det sånn? Er det hans egen feil at han er usikker?

Hvorfor må en tildele skyld? Må det være noen sin feil? Erfaringsmessig er det lite fruktbart å tildele skyld. Mange ting i livet må bare aksepteres for hva det er og så gjør en det beste ut av det.

[Sondre Aalbotsjord]

Hvorfor må en tildele skyld? Må det være noen sin feil? Erfaringsmessig er det lite fruktbart å tildele skyld. Mange ting i livet må bare aksepteres for hva det er og så gjør en det beste ut av det.

Nå mente jeg ikke å tildele skyld, men at det virker som om folk tror usikkerhet bare kommer av seg selv uten noen andre årsaker. At når man er usikker, så er man usikker. Sånn funker det ikke. Det er så og si alltid en årsak, og det handler om å finne ut hva årsaken er.

Psykiske problemer er ikke noe som bare må aksepteres. Det må jobbes med og behandles.

[PlastBox]

Så alle som har en psykisk lidelse eller ikke er like sterk psykisk som deg, er underutviklet og/eller svak? Du kategoriserer alle som sliter psykisk, og/eller tar til seg ting fremmede som blir sagt til dem som svak.

Kan bruke Ola Nordmann som eksempel.

Må bare få spørre dere andre, noen av dere sier at det er ens egen feil. Jeg vil si at det er en modifisert sannhet, ja, det er ens egen feil at man tenker sånn, men er det Ola Nordmann sin feil at de tankene er der? Hva er bakgrunnen for at de tankene kommer? Usikkerhet, angst, dårlig selvbilde/selvtillit er store faktorer når det kommer til dette, men er det virkelig Ola sin egen feil at han har det sånn? Er det hans egen feil at han er usikker?

Hvor stor andel av befolkningen har psykiske lidelser..? Jeg reagerer på at folk lar andres meninger påvirke hverdagen deres negativt. Det er et valg man gjør hver gang man lar det skje, og ved å selvreflektere litt kan man ta seg i det når det skjer og styre tankene over på noe annet. Det blir litt som om jeg skulle sagt "Ååååh nei, nabohuset er rustrødt, HELE VERDEN KOLLAPSER AKK OG VÉ!" For det første har det ingen direkte innvirkning på meg hvilken farge nabobygget har. For det andre får jeg uansett ikke gjort noe med det. Hvorfor irritere meg over det...?

I værste fall hater jeg fargen intenst og lidenskaplig, men det hjelper meg alikevel ikke å ødelegge min egen dag ved å nitenke "Jeg hater det huset, kan de ikke bare male om? HUFF, møkkahus, kan noen være så teite?" I stede må jeg bevisstgjøre meg på egne tanker, på en måte som en "observatør på utsiden", og stoppe negative tankedog før de får fotfeste.

Altså, vi snakker om ting vi ikke kan påvirke som heller ikke kan påvirke oss. Det folk gjør er å konstruere fantasiting i hodene sine, ikke-eksisterende mekanismer som lar disse innbilte tingene påvirke livene deres negativt. Hva er poenget? Er det virkelig ikke noe man vokser av seg en gang i tenårene?

Folk stirrer på deg når du kjøper Snickers og potetgull..? Nei, de gjør ikke det. De er senter i deres eget univers og tror alle glor på og ler av dem fordi de har en bitteliten flekk på skjorta, har antydning til fett hår, har noen skjeggstubber som burde vært barbert, har 2 grå hårstrå i hele hodet, eller har en nesten-usynlig kvise på haka.

[Gjest]

Nå mente jeg ikke å tildele skyld, men at det virker som om folk tror usikkerhet bare kommer av seg selv uten noen andre årsaker. At når man er usikker, så er man usikker. Sånn funker det ikke. Det er så og si alltid en årsak, og det handler om å finne ut hva årsaken er.

Psykiske problemer er ikke noe som bare må aksepteres. Det må jobbes med og behandles.

Jeg tror du misforsto meg. Jeg skrev ikke at man skulle akseptere og resignere, men akseptere og gjøre det beste ut av det.

Hvis vi tar eksempelet psykiske problemer, så er det ikke nødvendigvis så hensiktsmessig i å tildele skyld over på andre fordi en har psykiske problemer. Da er det mer fruktbart å akseptere at en har psykiske problemer og deretter jobbe med å behandle problemene (gjøre det beste ut av det).

[Sondre Aalbotsjord]

Hvor stor andel av befolkningen har psykiske lidelser..? Jeg reagerer på at folk lar andres meninger påvirke hverdagen deres negativt. Det er et valg man gjør hver gang man lar det skje, og ved å selvreflektere litt kan man ta seg i det når det skjer og styre tankene over på noe annet. Det blir litt som om jeg skulle sagt "Ååååh nei, nabohuset er rustrødt, HELE VERDEN KOLLAPSER AKK OG VÉ!" For det første har det ingen direkte innvirkning på meg hvilken farge nabobygget har. For det andre får jeg uansett ikke gjort noe med det. Hvorfor irritere meg over det...?

I værste fall hater jeg fargen intenst og lidenskaplig, men det hjelper meg alikevel ikke å ødelegge min egen dag ved å nitenke "Jeg hater det huset, kan de ikke bare male om? HUFF, møkkahus, kan noen være så teite?" I stede må jeg bevisstgjøre meg på egne tanker, på en måte som en "observatør på utsiden", og stoppe negative tankedog før de får fotfeste.

Altså, vi snakker om ting vi ikke kan påvirke som heller ikke kan påvirke oss. Det folk gjør er å konstruere fantasiting i hodene sine, ikke-eksisterende mekanismer som lar disse innbilte tingene påvirke livene deres negativt. Hva er poenget? Er det virkelig ikke noe man vokser av seg en gang i tenårene?

Folk stirrer på deg når du kjøper Snickers og potetgull..? Nei, de gjør ikke det. De er senter i deres eget univers og tror alle glor på og ler av dem fordi de har en bitteliten flekk på skjorta, har antydning til fett hår, har noen skjeggstubber som burde vært barbert, har 2 grå hårstrå i hele hodet, eller har en nesten-usynlig kvise på haka.

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6263:0:25,6336&MainContent_6263=6496:0:25,6348&Content_6496=6178:80186:25,6348:0:6562:61:::0:0

"Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år, mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Det har funnet sted en sterk økning i behandling for psykiske lidelser, og samtidig blir stadig flere uføretrygdet for en psykisk lidelse. Det viser en ny omfattende oppsummeringsrapport fra Folkehelseinstituttet om psykiske lidelser."

[Sondre Aalbotsjord]

Jeg tror du misforsto meg. Jeg skrev ikke at man skulle akseptere og resignere, men akseptere og gjøre det beste ut av det.

Hvis vi tar eksempelet psykiske problemer, så er det ikke nødvendigvis så hensiktsmessig i å tildele skyld over på andre fordi en har psykiske problemer. Da er det mer fruktbart og akseptere at en har psykiske problemer og deretter jobbe med å behandle problemene (gjøre det beste ut av det).

Det er jeg fullstendig enig i, og ja, jeg misforsto deg sikkert.

[Gjest]

Jeg reagerer på at folk lar andres meninger påvirke hverdagen deres negativt. Det er et valg man gjør hver gang man lar det skje, og ved å selvreflektere litt kan man ta seg i det når det skjer og styre tankene over på noe annet.

Jeg er enig i det meste av hva du skriver, men akkurat når det gjelder den siterte setningen her, så tenker jeg at det er litt mer nyansert.

Faktisk vil jeg hevde at alle lar seg mer eller mindre påvirke av andres meninger. Det som avgjør i hvilken grad en lar seg påvirke er hva en selv mener om den som ytrer meningen, hvor trygg en er på seg selv og det nettverk en har rundt seg til å støtte opp om ens egen virkelighetsforståelse.

Eksempelvis vil en ressursterk person med trygg jobb, familie og venner bry seg lite om hva en narkoman eller gateselger sier som oppfattes negativt. På den annen side vil en som ikke har denne trygge rammen som stadig opplever fordommer (eksempelvis narkoman), være mer disponert til å la seg påvirke av andres mening og følgelig føle usikkerhet/ha et dårlig selvbilde.

[ThereseHag]

Gidder ikke betale 200kr for å terge folka på elixia, og gjør jeg det på haralds kommer bare harald å spiser opp alt sammen...:/

Gi Harald Oreokake, du vil ikke tro reaksjonen:)

[steele]

nettverk en har rundt seg til å støtte opp om ens egen virkelighetsforståelse.

En liten selvmotsigelse!?

[Gjest]

En liten selvmotsigelse!?

Egentlig ikke. Vi har alle vår egen virkelighetsforståelse, men søker og får bekreftelse fra de vi har rundt oss

[Thoslags]

Med meg er det omvendt. Får alltid tyn, for at eg er sunn:p Har begynt å roe seg litt heldigvis:)

Eg føle ikkje press frå noken andre enn meg sjølv.

[TheSeniorWrangler]

Ja, jeg synes det tar helt av-når man blir nærmest sett ned på om man tilstår at man koser seg SKIKKELIG når man innimellom spiser noe usunt. Så hjelper det ikke at man henger på fitnessbloggen heller da, hvor det skal være greit å feks umyndiggjøre mødre som unner sine egne barn helgemat på søndagene:) men, ja - kropps-og utseendepresset fortsetter under dekke av at det er fryktelig sunt å ikke spise noe man ikke kan putte i "sunt-boksen"

[PlastBox]

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6263:0:25,6336&MainContent_6263=6496:0:25,6348&Content_6496=6178:80186:25,6348:0:6562:61:::0:0

"Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år, mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Det har funnet sted en sterk økning i behandling for psykiske lidelser, og samtidig blir stadig flere uføretrygdet for en psykisk lidelse. Det viser en ny omfattende oppsummeringsrapport fra Folkehelseinstituttet om psykiske lidelser."

Ok, la meg presisere.. Hvor stor andel av voksne har alvorlige psykiske lidelser? Ikke at den enkeltes subjektive lidelse og situasjon kan være vond nå og da, men det er i mitt hode stor forskjell på noen med en alvorlig psykisk lidelse og noen med en forbigående periode der de er nedfor/slitne/utbrente. Omtrent samme forskjellen som på noen som har kreft i lungene og noen som har lungebetennelse.

Og, for å snu det litt på hodet.. hvor mange av disse med en psykiske lidelser sliter egentlig på grunn av innblilt "samfunnspress" og konstruerte krav og innbilte standarder som ingen andre i verden enn dem selv faktisk utsetter dem for?

[Gjest Byttnavn]

Jeg har spist TRE punsjboller i dag!

[Ojive]

Egentlig ikke. Vi har alle vår egen virkelighetsforståelse, men søker og får bekreftelse fra de vi har rundt oss

oh man. Det der har jeg nesten brainfucka meg selv til døde med omtrent. Jeg nøyde meg med å bare akseptere og være klar over at min virkelighetsoppfatning ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten som den er eller som andre oppfatter den.

[Gjest Byttnavn]

Jeg elsker mat og smaker og fokuserer mye på å ha riktig sammensatt kosthold som gjør at jeg yter godt på trening og holder vekta, men herrejesus av og til er det digg med noe godis eller å unne seg et måltid som inneholder både raske carbs og fett på samme tid. Jeg tror noen har lite appetitt og klarer fint å spise "rett" hele tiden mens noen av oss litt mer livsnytere tar et stykke kake om noen har bakt eller spiser litt potetgull foran tven med venner eller kjæresten av og til.

Må det være at man enten er en lazy couchpotato morbily obese can I haaz some cheese eller vann til alle måltid torsk og brokkoli person? Livet handler vel om balanse??

[Tor]

oh man. Det der har jeg nesten brainfucka meg selv til døde med omtrent. Jeg nøyde meg med å bare akseptere og være klar over at min virkelighetsoppfatning ikke nødvendigvis gjenspeiler virkeligheten som den er eller som andre oppfatter den.

Sosial persepsjon omhandler om hvordan vi observerer og tolker andre mennesker og våre sosiale omgivleser. Denne fortolkningen legger igjen grunnlag for hvordan vi i neste omgang handler. Det er slik at vi forholder oss til verden akkurat slik vi oppfatter den. Ofte tar vi for gitt at virkeligheten faktisk ER slik vi opplever og oppfatter den. Når vi tar det forgitt glemmer vi at det er komplekse prosseser bak våe opplevelser, og at virkeligheten "der ute" ikke er noe som er gitt oss direkte, men som vi er aktivt er med på å skape en opplevd versjon av. Spissformulert kan vi si at vi ikke kan oppleve virkeligheten direkte, vi kan bare oppleve vår versjon av den. (Ekeland 2011 for de som leser psykologi)