Å skape et godt forhold til løping

[CelineMaria]

Hei. Til alle løpeelskere her inne - har dere noen tips til hvordan man kan få et godt forhold til løping? Jeg begynte å løpe for ca 3 år siden, da desverre av tvang pga en spiseforstyrrelse. Nå er jeg nokså frisk fra det, men det å løpe henger igjen som noe jeg forbinder med noe veldig destruktivt.

Denne frie, lykkelige løpefølelsen alle prater om har jeg kjent noen få ganger, men jeg vil gjerne forbinde DET med løping, ikke tvang. Jeg vil løpe, men av glede! Noen tips?

[EatOrBeEaten]

Heisann:) det du eventuelt kunne ha begynt med er å ta korte turer eller distanser som gjør at du får en liten mestrings følelse av å løpe/jogge igjen? trenger ikke å være all verdens tur!! toppen 10-20 minutter 1/2 ganger i løpet av dagen?

hvordan er ditt forhold til å løpe på tredemølle? om det er noe for deg da så klart;) eller få med deg en venn som også kunne tenke seg å løpe? det fantes mange muligheter der ute!

[CelineMaria]

Heisann:) det du eventuelt kunne ha begynt med er å ta korte turer eller distanser som gjør at du får en liten mestrings følelse av å løpe/jogge igjen? trenger ikke å være all verdens tur!! toppen 10-20 minutter 1/2 ganger i løpet av dagen?

hvordan er ditt forhold til å løpe på tredemølle? om det er noe for deg da så klart;) eller få med deg en venn som også kunne tenke seg å løpe? det fantes mange muligheter der ute!

Tusen takk for råd! Jeg fortsatte faktisk å løpe mens jeg ble frisk fra spiseforstyrrelsen, og har løpt jevnt hele tiden, er i grei løpeform, kan fint løpe en rolig 15 km. Trives godt med intervaller i bakker eller på tredemølle og langkjøringer ute. Problemet er at tvangen i løping på en eller annen måte henger litt igjen, uansett hva jeg gjør... Den eneste mestringen jeg klarer å kjenne fra løping er etter at jeg har løpt hardt/langt, og dette skaper på nytt et vondt forhold til det.

[Felicie]

Kanskje du kan unngå løping på mølla og heller løpe ute i det fri? Legg bort alt som heter pulsklokke, mobil med stoppeklokke og musikk. Bare løp i det frie, se på naturen og pust inn den herlige norske lufta. Et tips fra meg

[EatOrBeEaten]

Må si du er utrolig flink som klarer å løpe 15 km enkelt, er ikke bare bare det!

Jeg lurer på en liten ting har du en slags målsetting med den løpingen du holder på med( i og med at det har gått over flere år) eller er det den tvangen som henger over deg? som sier du må løpe?

Hva om du prøver å finne noe du kan kjempe mot( en målsetning) kanskje det blir litt lettere & mer glede i det? jeg for eksempel meldte meg på halv maraton 21 km fordi jeg ville finne ut hvor mine grenser gikk, og resultatet ga meg mer motivasjon til alt og fant gleden min i trening ikke bare styrke men også kondisjonstrening.

Du skal selvsagt ikke gjøre ting av tvang, men av glede fordi du liker det? blir litt vanskelig for meg å utdype meg når det kommer til den delen der dessverre, men er det slik at det blir for mye for deg i den grunn at du ikke klarer å stoppe fordi du tvinger deg selv, til å kjøre hardt/langt på grunn av tvangen?

Har du prøvd å la ting gå av egen flyt/vilje? altså du gjør det når du selv føler for det og ikke fordi du må? slik at du kanskje får et mer kontrollert forhold til det?

Beklager så mye om noe av det jeg har skrevet virker innvirkende på deg.

[Martbart]

Hei Marie:)

For å være helt ærlig med deg, tror jeg løpingen din fortsatt drives litt av tvang/spiseforstyrrelsen.. Løper du for å lette på samvittigheten?

Løpeglede, runners high og endorfinene etter en knall løpeøkt er virkelig noe av det beste som finnes og det unner jeg deg virkelig å oppleve! Jeg ville kanskje ha rådet deg til å droppe løpingen for en stund, og finne ut hva det er som driver deg. Er det kun forbrenningen og tvangen som enda sitter igjen, bør du nok få kvittet deg med det først. Vet det er lettere sagt enn gjort, men jeg kan love deg at det er såå verdt det! Så ville jeg kanskje begynt på litt "lett" og da helt lystbetont, uten tanker om fart, tid og kalorier. Gode ideer som kom ovenfor her med å droppe pulsklokken, løpe i det fri og gjerne sammen med venner! Da blir det fokus på løpingen, naturen og løpefølelsen, istedet for kilometertid,distanse og ant. kalorier forbrent.

Lykke til, og så håper jeg du en dag finner den ekte løpegleden!

[CelineMaria]

Tusen takk, alle!!! Jeg setter virkelig pris på svarene deres og ærligheten, og jeg tror dere har helt rett... Jeg drives fortsatt av en liten gjenværende del av spiseforstyrrelsen. Tvangen har ikke sluppet, og jeg må innse det for å lage forandring. Løpeglede er noe jeg ønsker inderlig å kjenne, så nå skal forholdet repareres. Tror jeg skal gi meg selv fri fra løping som en del av et treningsprogram, som foreslått, og kun kjenne på lyst. Ut med fart, pulssoner og treningsmusikk, på med smil, lystjogg og natur. Skal gå om jeg vil, og spurte dersom jeg kjenner for det. Etterhvert håper jeg å kunne presse meg selv hardere, og sette meg mål, men det til sin tid. Kjenner jeg gleder meg!

[Christian_B]

Jeg har definitivt størst løpeglede i fjellet, med klokke, GPS og annet dritt liggendes igjen i bilen. Sko, tights, drikke og evnt sekk/mat, og ut i fjellet. Løpe så langt man vil og så fort man vil uten å tenke på kalorier, tid pr km og annet uviktige tulleting. Jeg er en helt annen person etter noen timer i fjellet.

Etter at jeg begynte med barfotsko eller minimalistiske sko har også asfalt løping blitt morro. Men det krever tilvending, så begyn isåfall i det små. Også på asfalt pleier pulsklokke, GPS og slikt å ligge igjen hjemme. Jeg forbinder slike duppedingser med "stress" og lar de derfor ofte være igjen hjemme. (Selv om jeg bruker slikt i noen sammenhenger også)

Så på med terrengsko og ut i fjellet, det skal jeg gjøre nu;)

[CelineMaria]

Jeg har definitivt størst løpeglede i fjellet, med klokke, GPS og annet dritt liggendes igjen i bilen. Sko, tights, drikke og evnt sekk/mat, og ut i fjellet. Løpe så langt man vil og så fort man vil uten å tenke på kalorier, tid pr km og annet uviktige tulleting. Jeg er en helt annen person etter noen timer i fjellet.

Etter at jeg begynte med barfotsko eller minimalistiske sko har også asfalt løping blitt morro. Men det krever tilvending, så begyn isåfall i det små. Også på asfalt pleier pulsklokke, GPS og slikt å ligge igjen hjemme. Jeg forbinder slike duppedingser med "stress" og lar de derfor ofte være igjen hjemme. (Selv om jeg bruker slikt i noen sammenhenger også)

Så på med terrengsko og ut i fjellet, det skal jeg gjøre nu;)

ÅÅÅ nå fikk jeg lyst å løpe ute, laaangt, rooolig. Skal nok få skikk på dette forholdet igjen, før jeg vet ordet av det er det et skikkelig kjærlighetsforhold mellom meg og løping. Og pulsklokka er ikke en del av forholdet.

[Ole-Mats Moskvil]

Les Born to run. Herlig løpsmotivasjon, god underholdning og noen gode tips innimellom. Anbefales!

[marihey]

Har også prøvd å få bedre forhold til løpingen, og det som hjelper for meg er å bare løpe uten å tenke på tiden eller selve treningen. Andre ganger løper jeg på en idrettsbane for å sjekke tidene mine på kortere distanser, som virker motiverende når en setter opp mål.

Har lastet ned lydbøker og podcaster samt musikk som jeg hører på underveis.

Det kan også være deilig å jogge med venner, for å gjøre hele greia til en sosial ting.

[marihey]

Har også prøvd å få bedre forhold til løpingen, og det som hjelper for meg er å bare løpe uten å tenke på tiden eller selve treningen. Andre ganger løper jeg på en idrettsbane for å sjekke tidene mine på kortere distanser, som virker motiverende når en setter opp mål.

Har lastet ned lydbøker og podcaster samt musikk som jeg hører på underveis.

Det kan også være deilig å jogge med venner, for å gjøre hele greia til en sosial ting.

[Christian_B]

Les Born to run. Herlig løpsmotivasjon, god underholdning og noen gode tips innimellom. Anbefales!

+1

Leser den for andre gang nå, bare på engelsk. En helt fantastisk bok. Anbefales!!

[runforit123]

Ååååå, løping Startet selv for over 3 år siden. Var i luseform og det var tøft å starte, men lot staheten vinne over lysten og den dagen jeg opplevde min første Runners High så var jeg offisielt hektet

For min del så er det beste gode lange og rolige langkjøringer der farten ikke betyr noe. Bare la musikken strømme og koble ut hjernen og la tankene flyte Det er som meditasjon for meg.

[Afterall]

Les Born to run. Herlig løpsmotivasjon, god underholdning og noen gode tips innimellom. Anbefales!

Skulle akkurat til å si det selv

[Jonas O]

Frihetsfølelsen under løping som du snakker om avhenger veldig av lysten til å løpe, og energi! Altså, god innstilling og en kondisjon som mestrer å holde roligere tempo over tid. Jeg kan i hvert fall ikke forestille meg en kosetur på beina hvis jeg ramler bortover asfalten mens kondisjonen fortsetter å minne meg på hvor fryktelig livet er. Så det er nok ikke dumt å trene litt intervaller/tunge økter innimellom, om ikke regelmessig. Hvis det da er en dag du har lyst å løpe for moroskyld, er det lite som er bedre enn en rolig langtur med musikk! Enklere sagt, skrur man ned tempoet fra det man er vandt til, da er det lettere å oppnå godfølelsen både psykisk og fysisk.

Jeg tror at mye handler om overgangen til å ikke la seg stresse når man skal ut på tur. Opparbeide seg kondisjon og kunne kjenne på følelsen av å løpe rolig uten at det alltid må være et slit. Veldig mange stopper før den tid, av den naturlige årsaken: Løping er tungt. For min del har jeg en del sære løpevaner, men det er de som gjør løping til en spesiell greie for meg. Digger å løpe i regnet, på lik linje som i baris i solsteiken. Ut på kveldstid i mørket, være litt gæren og hoppe i elva når alle andre kvier seg, det er herlig alt sammen!