Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Lønn per arbeidstime blir heller ikke rettferdig, ettersom man også er produktiv i ulik grad. Verden er urettferdig i alle tilfeller! Kanskje alle skulle operert med provisjonsbasert lønn :)

Hvordan skal det gå med: Reddit/9gag/Fitnessbloggen da?

Beklager, men jeg skjønner virkelig ikke hva poenget ditt er. Forsøk på oppsummering (si gjerne ifra om det er noe jeg har misforstått).

1. Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Grunnene er mange.

Grunnene er mange, men de har fortsatt nesten dobbelt så høyt sykefravær. En potensiell arbeidsgiver bryr seg ikke om hvorfor.

2. Du er diabetiker og kan søke om sykepenger fra NAV fra første arbeidsdag.

2. a) På hvilken måte er dette relevant? Det er vel ikke overraskende at man kan komme til å tolke det som at du mener samme tilbud bør være tilgjengelig for kvinner. Men det påpeker du jo at du ikke mener. Så da skjønner jeg ikke hvorfor du trekker det frem.

Beklager om posten ble litt rotete. Poenget var at jeg ufrivillig er medlem i en klart definert gruppe som statistisk sett vil kunne koste arbeidsgiver mer penger grunnet høyere sykefravær enn normalen og dermed gjøre meg mindre attraktiv på arbeidsmarkedet. Kvinner er også ufrivillig medlemmer i en minst like klart definert gruppe som har samme problemet. Bør kvinner da kunne søke Nav om samme ordning? Mistenker det hadde blitt ramaskrik da, om man skulle behandle kvinnekjønnet som en sykdomstilstand. Ordningen er alikevel på plass for at folk som grunnet statistisk sett ufrivillig høyt sykefravær ikke skal skvises ut av arbeidsmarkedet, så..

3. Det er blåøyd å lovfeste kvinner rett til lik lønn for likt arbeid

3. a) Mener du derfor at det ikke bør være lovfestet lik lønn for likt arbeid? Jeg er klar over at du tidligere har eksplisitt sagt at du ikke mener dette, men det kan tolkes som om du antyder det.Trodde vi hadde diskutert dette allerede og kommet frem til at det er urettferdig pga variasjonen innad i gruppen?

Igjen litt rotete formulering. Selvsagt må det være lik lønn for likt arbeid. Det er dog et problem at dersom du har 1,6 uker mer "fri" i året (ergo, er kvinne*) på arbeidsgivers bekostning enn kollegaen din som jobber i samme stilling, så er det faktisk ikke lik lønn for likt arbeid.

*nei, snakker ikke om hver enkelt kvinne i hele Norge personlig, men gjennomsnittet gjevnt over f.eks. alle ansatte i en bedrift

4. En gitt bedrift vil tape arbeidskraft på å ansette kvinner.

4. a) Dette baserer du på korrelasjonsdata, så statistikken er ikke helt up to par. Men jeg kan godt underholde tanken, selv om påstanden ikke nødvendigvis er sann (den er sann for "gjennomsnittsbedriften" ).

4. B) Hvis vi antar at dette er sant, hva mener du bør gjøres? Mener du noe bør gjøres i det hele tatt eller er du bare ute etter å kverulere?

En gitt bedrift vil tape arbeidstimer på å ansette kvinner. Jeg har ingen håndfaste data på arbeidseffektiviteten til kvinner mot menn. Dataene om sykefravær er dog basert på faktisk legemeldt sykefravær innrapportert til Nav, så at snittkvinnen er 1.6 uker mer borte fra jobb i året enn snittmannen er fakta. Dermed blir det korrekt å si at en bedrift taper ~3 årsverk i året på å sysselsette 100 kvinner i forhold til 100 menn.

Som jeg har sagt flere ganger er jeg veldig usikker på hva som bør gjøres. Et forholdsvis enkelt tiltak er at Staten betaler sykepenger fra første fraværsdag, i allefall ved legemeldt sykefravær.

Et annet tiltak det hadde vært interessant å se statistikken for hadde vært å ikke utbetale sykepenger for første fraværsuke (med mindre man kan få bekreftelse fra spesialist på at man rett og slett ikke er i stand til å jobbe). Nå bare gjetter jeg, men antagelig hadde dette halvert sykefraværet for begge kjønn. Hvorvidt det hadde redusert sykefraværet mer blandt kvinner enn blandt menn aner jeg ikke, men basert på personlige anekdoter er jeg tilbøyelig til å tro at kvinner fort ikke hadde hatt noe nevneverdig mye høyere sykefravær enn menn alikevel. *løpe og gjemme meg for galne sinnakvinner*

Beklager om posten ble litt rotete. Poenget var at jeg ufrivillig er medlem i en klart definert gruppe som statistisk sett vil kunne koste arbeidsgiver mer penger grunnet høyere sykefravær enn normalen og dermed gjøre meg mindre attraktiv på arbeidsmarkedet. Kvinner er også ufrivillig medlemmer i en minst like klart definert gruppe som har samme problemet. Bør kvinner da kunne søke Nav om samme ordning? Mistenker det hadde blitt ramaskrik da, om man skulle behandle kvinnekjønnet som en sykdomstilstand. Ordningen er alikevel på plass for at folk som grunnet statistisk sett ufrivillig høyt sykefravær ikke skal skvises ut av arbeidsmarkedet, så..

Det hadde blitt ramaskrik ja. Og du har jo allerede brukt argumentet om at det å være kvinne ikke er en sykdomstilstand (som jeg selvfølgelig er helt enig i)

Igjen litt rotete formulering. Selvsagt må det være lik lønn for likt arbeid. Det er dog et problem at dersom du har 1,6 uker mer "fri" i året (ergo, er kvinne*) på arbeidsgivers bekostning enn kollegaen din som jobber i samme stilling, så er det faktisk ikke lik lønn for likt arbeid.

*nei, snakker ikke om hver enkelt kvinne i hele Norge personlig, men gjennomsnittet gjevnt over f.eks. alle ansatte i en bedrift

Det er jo slik ordningen er satt opp for å sikre alle mennesker rett til lønn selvom de blir syke. Det er ikke noe kvinnetiltak. Det er et "problem" for arbeidsgiver hver gang en ansatt blir syk. Verden er urettferdig.

En gitt bedrift vil tape arbeidstimer på å ansette kvinner. Jeg har ingen håndfaste data på arbeidseffektiviteten til kvinner mot menn. Dataene om sykefravær er dog basert på faktisk legemeldt sykefravær innrapportert til Nav, så at snittkvinnen er 1.6 uker mer borte fra jobb i året enn snittmannen er fakta. Dermed blir det korrekt å si at en bedrift taper ~3 årsverk i året på å sysselsette 100 kvinner i forhold til 100 menn.

Har ikke sagt noe imot det. Men disse tallene gjelder altså for "gjennomsnittsbedriften". I likhet med "gjennomsnittsmannen" og "gjennomsnittskvinnen" så eksisterer disse kun i teorien. Men som sagt er det en tanke jeg kan underholde iom at vi ikke har så mye annen data å gå på i denne debatten.

Som jeg har sagt flere ganger er jeg veldig usikker på hva som bør gjøres. Et forholdsvis enkelt tiltak er at Staten betaler sykepenger fra første fraværsdag, i allefall ved legemeldt sykefravær.

Helt ok, og har ingenting med likestilling å gjøre :)

Et annet tiltak det hadde vært interessant å se statistikken for hadde vært å ikke utbetale sykepenger for første fraværsuke (med mindre man kan få bekreftelse fra spesialist på at man rett og slett ikke er i stand til å jobbe).

Usikker på hva jeg tenker om det, men et realistisk forslag som også ikke har noe direkte med likestilling å gjøre.

Nå bare gjetter jeg, men antagelig hadde dette halvert sykefraværet for begge kjønn. Hvorvidt det hadde redusert sykefraværet mer blandt kvinner enn blandt menn aner jeg ikke, men basert på personlige anekdoter er jeg tilbøyelig til å tro at kvinner fort ikke hadde hatt noe nevneverdig mye høyere sykefravær enn menn alikevel.

Jeg tviler. Jfr hele denne tråden om faktorer som bidrar til kvinners sykefravær. Ja, sykefraværet ville sikkert gått ned, men kjønnsforskjellen ville nok fortsatt vært der. Men det kan vi jo uansett ikke vite.

*løpe og gjemme meg for galne sinnakvinner*

Tror ikke du trenger bekymre deg.

Det hadde blitt ramaskrik ja. Og du har jo allerede brukt argumentet om at det å være kvinne ikke er en sykdomstilstand (som jeg selvfølgelig er helt enig i)

Det er jo slik ordningen er satt opp for å sikre alle mennesker rett til lønn selvom de blir syke. Det er ikke noe kvinnetiltak. Det er et "problem" for arbeidsgiver hver gang en ansatt blir syk. Verden er urettferdig.

Selvsagt er det ikke en sykdom å være kvinne, men.. Kronisk syke kan få dekket sykelønn fra første fraværsdag via Nav grunnet statistisk sett høyere fravær. Kvinner har statistisk sett høyere fravær. Hvor er forskjellen? Grunnen til det høye fraværet har ingenting å si, bare det er snakk om at ufrivillig sykefravær grunnet en kronisk tilstand i minst mulig grad skal skade din posisjon i arbeidsmarkedet.

Har ikke sagt noe imot det. Men disse tallene gjelder altså for "gjennomsnittsbedriften". I likhet med "gjennomsnittsmannen" og "gjennomsnittskvinnen" så eksisterer disse kun i teorien. Men som sagt er det en tanke jeg kan underholde iom at vi ikke har så mye annen data å gå på i denne debatten.

Hvorfor benytter du til stadighet det at vi snakker om gjennomsnitt som en svakhet i argumentasjonen min? Uansett hvordan du vrir og vender på det kommer du ikke unna at en bedrift faktisk vil tape arbeidstimer på å ansette kvinner i stede for menn. Ikke nødvendigvis på hver enkelt kvinne, men gjennomsnittlig sykefravær blant mannlige og kvinnelige ansatte vil gitt nok ansatte nærme seg det nasjonale snittet.

Sysselsetter du 100 kvinner kan du forvente omtrent 1,6 uker mer sykefravær i snitt per kvinne per år i forhold til om du sysselsatte 100 menn. Du får mene hva du vil på dette punktet, jeg kan ikke tvinge deg til å ha rett.

Helt ok, og har ingenting med likestilling å gjøre :)

Usikker på hva jeg tenker om det, men et realistisk forslag som også ikke har noe direkte med likestilling å gjøre.

Selvsagt har det med likestilling å gjøre. Begge forslagene vil fjerne den ekstra utgiften en arbeidsgiver har ved å ansette en som har større sjanse for å være syk enn snittet (enten det er en kvinne, en diabetiker, en tidligere kreftpasient, eller en overvektig).

Jeg tviler. Jfr hele denne tråden om faktorer som bidrar til kvinners sykefravær. Ja, sykefraværet ville sikkert gått ned, men kjønnsforskjellen ville nok fortsatt vært der. Men det kan vi jo uansett ikke vite.

I løpet av hele tråden har påståtte faktorer blitt fremlagt og mer eller mindre kontant tilbakevist (omsorgsansvar, sykdomsfremkallende jobb, dobbeltarbeid/mer jobb, mm), til det punktet der vi stort sett har kommet til at "Kvinner bekymrer seg syke" fremstår som en viktig faktor. Hva du ønsker å legge i dette får være opp til deg, men jeg er ganske overbevist om at kvinner generelt*tar ut flere "skulkedager**" enn menn, selv om det er lite sannsynelig at det utgjør hele forskjellen.

* Genrelt. Ikke du. Ikke skyt meg. :p

** Skulkedager, altså dager der man føler seg litt klein og nedfor, men strengt tatt er i full stand til å gjøre jobben sin, som for folk flest i den moderne verden ikke er stort mer slitsomt enn det de uansett blir å gjøre hjemme på en sånn dag.

Selvsagt er det ikke en sykdom å være kvinne, men.. Kronisk syke kan få dekket sykelønn fra første fraværsdag via Nav grunnet statistisk sett høyere fravær. Kvinner har statistisk sett høyere fravær. Hvor er forskjellen? Grunnen til det høye fraværet har ingenting å si, bare det er snakk om at ufrivillig sykefravær grunnet en kronisk tilstand i minst mulig grad skal skade din posisjon i arbeidsmarkedet.

Ja, men uansett så er vi enige om at det hadde blitt ramaskrik :) Helt totalt urealistisk

Hvorfor benytter du til stadighet det at vi snakker om gjennomsnitt som en svakhet i argumentasjonen min? Uansett hvordan du vrir og vender på det kommer du ikke unna at en bedrift faktisk vil tape arbeidstimer på å ansette kvinner i stede for menn. Ikke nødvendigvis på hver enkelt kvinne, men gjennomsnittlig sykefravær blant mannlige og kvinnelige ansatte vil gitt nok ansatte nærme seg det nasjonale snittet.

Fordi ulike bedrifter kan ha ulikt nivå av sykefravær pga faktorer knyttet til hva slags arbeid som utføres i bedriften. Derfor.

Sysselsetter du 100 kvinner kan du forvente omtrent 1,6 uker mer sykefravær i snitt per kvinne per år i forhold til om du sysselsatte 100 menn. Du får mene hva du vil på dette punktet, jeg kan ikke tvinge deg til å ha rett.

Statistikken vi bruker kan faktisk ikke fortelle oss det. Siden det ikke er 50% fordeling av menn og kvinner i alle yrker kan vi ikke utelukke at arbeidsvalg henger sammen med sykefravær.

Selvsagt har det med likestilling å gjøre. Begge forslagene vil fjerne den ekstra utgiften en arbeidsgiver har ved å ansette en som har større sjanse for å være syk enn snittet (enten det er en kvinne, en diabetiker, en tidligere kreftpasient, eller en overvektig).

Fint :)

I løpet av hele tråden har påståtte faktorer blitt fremlagt og mer eller mindre kontant tilbakevist (omsorgsansvar, sykdomsfremkallende jobb, dobbeltarbeid/mer jobb, mm), til det punktet der vi stort sett har kommet til at "Kvinner bekymrer seg syke" fremstår som en viktig faktor. Hva du ønsker å legge i dette får være opp til deg, men jeg er ganske overbevist om at kvinner generelt*tar ut flere "skulkedager**" enn menn, selv om det er lite sannsynelig at det utgjør hele forskjellen.

Det er en konklusjon du trekker fra denne diskusjonen. Den konklusjonen kan selvfølgelig være helt feil. Det er helt sikkert masse vi ikke har vært inne på som bidrar. Det er et høyst komplekst fenomen, og jeg tror ikke vi har kommet frem til "løsningen" selv om det at de "bekymrer seg syke" kan være en faktor.

Mitt inntrykk er at menn tar ca like mange "skulkedager" som kvinner. Ihvertfall der jeg har jobbet.

* Genrelt. Ikke du. Ikke skyt meg. :p

Slapp av, jeg føler meg overhodet ikke truffet. Jeg snakker jo også generelt om "kvinner" som gruppe selv om jeg selv ikke føler meg veldig utsatt for å "bekymre meg syk". Jeg har evne til å forstå at jeg ikke nødvendigvis er representativ for den gruppen, men allikevel kunne forstå at andre mennesker kan ha andre forutsetninger og livssituasjoner enn meg selv som gjør at de blir syke. Håper ikke jeg har gitt noe annet inntrykk i løpet av denne diskusjonen.

** Skulkedager, altså dager der man føler seg litt klein og nedfor, men strengt tatt er i full stand til å gjøre jobben sin, som for folk flest i den moderne verden ikke er stort mer slitsomt enn det de uansett blir å gjøre hjemme på en sånn dag.

Jeg er veldig kjent med fenomenet, og har måttet steppe inn mang en gang for tafatte håpløse idioter som ikke gidder å dra på jobb fordi de har vært på fylla dagen før. Men det er liksom ikke så mye man kan gjøre med det. Og som sagt så har ikke jeg inntrykk av at det er en klar kjønnsfordeling her.

Annonse

Her er det en problemstilling som bør belyses. Jeg er kontorrotte, og når jeg er syk kan jeg stort sett sitte og lide i ensomhet på kontoret, og få gjort ganske mye. Jeg har også gode muligheter til å kunne få jobbet en del hjemmefra. For noen som jobber som sykepleier på intensivavdelingen eller jobber med produksjon av legemidler er ikke det å gå på jobb med "bare litt influensa" et alternativ.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at mange bare har slått dere til ro med at kvinners sykefravær skal være så høyt fordi det finnes så utrolig mange komplekse grunner til dette. Jeg må si meg svært uenig med slik form for determinisme.

Noe av det mest interessante med statistikk er at den måler utvikling, og ser vi på utviklingen så ser vi at mens kvinners sykefravær tidligere var mindre enn menns( i 1979), så er det i dag 60% høyere. Menn sitt sykefravær har enten holdt seg stabilt eller gått ned frem til 2009, mens kvinners har økt med nesten 70%. På samme tid har kvinner i arbeid økt fra 60% til 75%, dette kan forklare litt av variasjonen, men absolutt ikke største del. Det virker ganske opplagt at man må finne ut hva som skiller dagens kvinner fra tidligere kvinner(eller om det er menns arbeid som har blitt lettere, og det alltid har vært kjønnsforskjeller).

Det kan sannsynligvis heller ikke forklares med at flere uføre kvinner står i arbeid, da også tallet på uføre kvinner er mye høyere enn menn(50%). Dette vil redusere sykefraværet for gjennomsnittet.

Selv om tallene for det meste taler i mot flere av disse faktorene, argumenterer forfatterne for å studere disse faktorene videre:

"I lys av de ulike trendene for menn og kvinner i figur 1

mener vi at sammensetningseffekter, graviditet og holdninger/preferanser samt den doble byrde er forklaringer

det er verdt å studere nærmere. Det er metodisk vanskelig å fremskaffe pålitelig empirisk dokumentasjon av slike

forklaringer, men disse forklaringene er likevel nært knyttet til kjønn, og de har således potensial til å belyse hvorfor kun kvinners sykefravær har økt. Det kan vanskelig

understrekes nok at langt mer utstrakt bruk av eksperimentelle metoder er nødvendig for å fremskaffe metodisk

pålitelig og nyttig kunnskap om årsaker til sykefravær,

herunder årsaker til forskjeller mellom menn og kvinner

(Mykletun mfl. 2010, almlidutvalget 2010). Vi oppsummerer med at mer kunnskap om kvinners sykefravær kan

være nøkkelen til redusert sykefravær i norge. "

http://www.ssb.no/a/filearchive/sykefravaer_kvinner2.pdf

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at mange bare har slått dere til ro med at kvinners sykefravær skal være så høyt fordi det finnes så utrolig mange komplekse grunner til dette. Jeg må si meg svært uenig med slik form for determinisme.

Noe av det mest interessante med statistikk er at den måler utvikling, og ser vi på utviklingen så ser vi at mens kvinners sykefravær tidligere var mindre enn menns( i 1979), så er det i dag 60% høyere. Menn sitt sykefravær har enten holdt seg stabilt eller gått ned frem til 2009, mens kvinners har økt med nesten 70%. På samme tid har kvinner i arbeid økt fra 60% til 75%, dette kan forklare litt av variasjonen, men absolutt ikke største del. Det virker ganske opplagt at man må finne ut hva som skiller dagens kvinner fra tidligere kvinner(eller om det er menns arbeid som har blitt lettere, og det alltid har vært kjønnsforskjeller).

Det kan sannsynligvis heller ikke forklares med at flere uføre kvinner står i arbeid, da også tallet på uføre kvinner er mye høyere enn menn(50%). Dette vil redusere sykefraværet for gjennomsnittet.

Selv om tallene for det meste taler i mot flere av disse faktorene, argumenterer forfatterne for å studere disse faktorene videre:

"I lys av de ulike trendene for menn og kvinner i figur 1

mener vi at sammensetningseffekter, graviditet og holdninger/preferanser samt den doble byrde er forklaringer

det er verdt å studere nærmere. Det er metodisk vanskelig å fremskaffe pålitelig empirisk dokumentasjon av slike

forklaringer, men disse forklaringene er likevel nært knyttet til kjønn, og de har således potensial til å belyse hvorfor kun kvinners sykefravær har økt. Det kan vanskelig

understrekes nok at langt mer utstrakt bruk av eksperimentelle metoder er nødvendig for å fremskaffe metodisk

pålitelig og nyttig kunnskap om årsaker til sykefravær,

herunder årsaker til forskjeller mellom menn og kvinner

(Mykletun mfl. 2010, almlidutvalget 2010). Vi oppsummerer med at mer kunnskap om kvinners sykefravær kan

være nøkkelen til redusert sykefravær i norge. "

http://www.ssb.no/a/filearchive/sykefravaer_kvinner2.pdf

Det er vel ingen som har sagt at man skal konkludere med at "jaja sånn er det". Men derimot at man må vente på mer informasjon, som også det sitatet ditt konkluderer med. Det blir allikevel meningsløst å synse videre når vi ikke har nødvendig informasjon tilgjengelig. Den historiske økningen i sykefravær vil helt sikkert være enda mer kulturelt og miljøbetinget et noe annet. Man kan jo anta at kvinner i 1979 hadde en annen posisjon i arbeidslivet enn i 2009.

Fordi ulike bedrifter kan ha ulikt nivå av sykefravær pga faktorer knyttet til hva slags arbeid som utføres i bedriften. Derfor.

Statistikken vi bruker kan faktisk ikke fortelle oss det. Siden det ikke er 50% fordeling av menn og kvinner i alle yrker kan vi ikke utelukke at arbeidsvalg henger sammen med sykefravær.

.

Nå har faktisk de fleste kildene som har blitt postet her vist at dette ikke forklarer mye av variasjonen. Man har sammenlignet menn i typiske kvinneyrker, og funnet at også her finnes det store forskjeller mellom kjønnene. Det eneste er at en forskningsgruppe fant at alders-, utdannings-og nærings-sammensetning, til sammen, skulle tilsi 10-20% lavere fravær blant menn.

"Den andre hovedforklaringen kan være at kvinner har

kommet inn i yrker eller sektorer med høyt sykefravær.

Økt bemanning i helse- og sosialtjenestene kan tjene som

et eksempel, der det i all hovedsak jobber kvinner, og

der sykefraværet er høyt – også i andre sammenliknbare

land (almlidutvalget 2010). Siden en større andel av de

yrkesaktive kvinnene jobber i helse- og sosialtjenestene i

dag enn i 1979, vil denne sammensetningseffekten isolert

sett kunne bidra til å forklare det økende sykefraværet

blant kvinner. Mastekaasa og Olsen (1998) sammenlikner

imidlertid sykefravær mellom kvinner og menn som jobber

innenfor samme sektor og yrke, og finner at fraværet

blant kvinner fremdeles er langt høyere enn det er blant

menn. Markussen mfl. (2009) kontrollerer for en rekke

individspesifikke kjennetegn og finner at kvinners langtidssykefravær

likevel ligger 33–75 prosent over menns.

almlidutvalget (2010) går også langt i å tilbakevise at

det er viktige sektor- eller yrkesspesifikke grunner til at

sykefraværet er høyere i helse- og omsorgssektoren enn

ellers. Beregninger gjort for Mykletun mfl. (2010) viser at

endringer i næringssammensetning i liten grad har påvirket

sykefraværsprosenten siden årtusenskiftet. Dale-Olsen

og Markussen (2010) finner sågar at utviklingen i kvinners

sykefravær er upåvirket av endringer i alders-, utdannings-

og nærings-sammensetning fra 1972 til 2008. De

finner imidlertid også at slike sammensetningseffekter

skulle tilsi 15–20 prosent lavere fravær for menn enn det

statistikken viser. Slike sammensetningseffekter kan derfor

forklare noe av økningen i forskjellen mellom menns

og kvinners sykefravær, men det kan altså i liten grad forklare

det økende fraværet blant kvinner. Vi kan oppsummere med at

sektorsammensetningseffekter ser ut til å ha

begrenset betydning for økningen i kvinners sykefravær,

men dette er likevel et område der det er behov for mer

kunnskap."

http://www.ssb.no/a/filearchive/sykefravaer_kvinner2.pdf

Nå har faktisk de fleste kildene som har blitt postet her vist at dette ikke forklarer mye av variasjonen. Man har sammenlignet menn i typiske kvinneyrker, og funnet at også her finnes det store forskjeller mellom kjønnene. Det eneste er at en forskningsgruppe fant at alders-, utdannings-og nærings-sammensetning, til sammen, skulle tilsi 10-20% lavere fravær blant menn.

Ja, men du skjønner vel da at det blir meningsløst for oss å si at vi vet forklaringen? Man vet rett og slett ikke. Det betyr ikke at man kan velge den forklaringen man liker best, eller at man kan trekke en konklusjon ved å utelukke andre. Det betyr ikke at jeg mener at det ikke er viktig å finne ut av. Men akkurat nå ser jeg ikke noe poeng i å diskutere det videre, da vi åpenbart ikke kommer noe nærmere forklaringen.

Annonse

Jeg poengterte bare hva forskningen vi allerede har sier om det som er forsket på.

Den peker jo i retning av at enkelte tradisjonelle forklaringer har mindre kraft enn man skulle tro, og ikke minst at det bør gjøres mer forskning.

Og dette har jeg ikke sagt noe imot, og er helt enig i :)

Selvsagt er det ikke en sykdom å være kvinne, men.. Kronisk syke kan få dekket sykelønn fra første fraværsdag via Nav grunnet statistisk sett høyere fravær. Kvinner har statistisk sett høyere fravær. Hvor er forskjellen? Grunnen til det høye fraværet har ingenting å si, bare det er snakk om at ufrivillig sykefravær grunnet en kronisk tilstand i minst mulig grad skal skade din posisjon i arbeidsmarkedet.

Folk med kroniske sykdommer har jo en klart definert årsak til hvorfor de er mer syke, det gjelder ikke for kvinner.

I løpet av hele tråden har påståtte faktorer blitt fremlagt og mer eller mindre kontant tilbakevist (omsorgsansvar, sykdomsfremkallende jobb, dobbeltarbeid/mer jobb, mm), til det punktet der vi stort sett har kommet til at "Kvinner bekymrer seg syke" fremstår som en viktig faktor. Hva du ønsker å legge i dette får være opp til deg, men jeg er ganske overbevist om at kvinner generelt*tar ut flere "skulkedager**" enn menn, selv om det er lite sannsynelig at det utgjør hele forskjellen.

Dette er vel strengt tatt ikke noe vi stort sett har kommet frem til, selv om du har gjentatt det en god del ganger. :)

1 : Så lenge da e innenfor rimelighetens grenser på utsiden så er innsiden det som teller mest.

2 : Dåke e humørsyke nok som da e, et maten dåkas og ta da me ro.

3 : Har ingen preferanse, men er jo praktisk at hvis en skal flytte på ting i heimen at da e mulig å få LITT hjelp til å manuvrere ein sofa opp igjennom ei trang trapp.

En artikkel med ingen henvisninger til annen forskning og som bare drar inn en mindre relevant tabell fra SSB. Det med graviditet og antatt hardere fysisk arbeid har allerede blitt tatt opp et titals ganger, og forskningen peker mot at dette ikke forklarer sykefraværet.

Et kort søk på google og man finner ut at artikkelforfatteren er medlem av partiet Rødt. Greit nok, man skal få lov til det, men sammen med fravær av skikkelige argument og referanse til annen forskning, så virker artikkelen svært lite opplysende.

En artikkel med ingen henvisninger til annen forskning og som bare drar inn en mindre relevant tabell fra SSB. Det med graviditet og antatt hardere fysisk arbeid har allerede blitt tatt opp et titals ganger, og forskningen peker mot at dette ikke forklarer sykefraværet.

Et kort søk på google og man finner ut at artikkelforfatteren er medlem av partiet Rødt. Greit nok, man skal få lov til det, men sammen med fravær av skikkelige argument og referanse til annen forskning, så virker artikkelen svært lite opplysende.

Men hun påpeker fortsatt forhold som kan belyse saken. Det er flere faktorer som gjør at sykefraværet er høyere hos kvinner. Graviditet er en av dem. Det er ingen konkluderene faktor som gjør at kvinner har høyere sykefravær, det er flere.

Forøvrig så belyser hun en annen ting og det er den ujevne forskjellen mellom kvinnedominerte yrker og mannsdominerte yrker. De som jo er i nordsjøen f. eks, de tar sjelden ut sykemelding. Hvis de gjør det må de gjennom ettersjekk osv hos legen pga sikkerhet. Forholdene der gjør at man ikke velger å ta ut sykemelding så lett. De som derimot jobber i helsesektoren kan ikke gå syk på jobb selv om det er bare en forkjølelse og det pga at de kan smitte andre.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...