Dette er så frustrerende!

[Janne1]

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Lurer bare på om det feiler meg noe! Jeg har alltid vert glad i mat og spiser ganske Sundt. Men problemet mitt er at jeg kan rett og slett ikke være sosial.. Jeg kommer på all slags dumme unnskyldninger for ikke å komme i bursdag, komme på middag hos svigers (noe jeg blir invitert til ofte, og de er skikkelig søtmumser!!) grunnen til at jeg kommer på unnskyldninger er fordi hele dagen min blir ødelagt etterpå... Smaker jeg først litt søtt så er det gjort! Det trenger egentlig ikke være godt en gang, har jeg først fått smaken så spiser jeg all slags mulig rart!! Dette går meg på nervene! Jeg har nett hatt bursdag og jeg unngår å invitere fordi da må jeg servere noe..og da er det gjort..

Hva er grunnen til denne fråtsingen?

Beklager rotete innlegg... Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget.. Måtte bare få det ut! For det skjedde i kveld igjen... Jeg hadde svigers på besøk og måtte seff servere noe.. Så da blei det vafler, og dessverre var det mer igjen etter at de gikk, og da var det gjort! Alt går i grisen!

[Rakker]

Hva med å dra på besøk, og IKKE smak på det søte?

[Raptorial]

Hovedside : IKS

[02-snapper]

det er nok fordi du ikke klarer å slutte å tenke på maten når du førsta har smakt. Hva med å ha en "plan" klar for hva du skal gjøre etterpå for å unngå å overspise. Forsyn deg EN gang, vær forberdet og bestemt på at det er denne ene porsjonen du skal ha. Bruk tid på maten - spis langsomt, smak på hver bit, legg gaffelen med innimellom. Da blir du kanskje mer "fornøyd"?! Etter du er ferdig så bli sittende.. ikke tenk at gjort er gjort.."nå kan jeg likegodt spise enda mer". Du vet jo hvor ille du tydeligvis får det etterpå. Fokuser heller på dem rundt deg, vær sosial, snakk...'

i alene - situasjoner; hold hendene opptatt. Sett deg forran PC'n med et spill, løs sudoku, spill wordfeud, strikk, sett på musikk og tegn..gå en tur... rett og slett holde hendene opptatt med andre ting enn mat, fram til tankene også kommer sge ut av "matsonen"

[Kalii]

Ikke minst må du være klar over at det tar tid å bygge viljestyrke - det er ikke noe man enten har eller ikke har, den må trenes opp. Øv deg i ufarlige situasjoner, og kjenn at du blir sterkere og sterkere

[Metal_Barbie]

Hva med å ikke servere søte ting hjemme hos deg selv for starters? Så kutter du bare ut å spise søtt på besøk,ellers så kan du planlegge å gjøre det og bare glemme det etterpå

Egentlig er det vel psykisk og en slags tvangstanke at man ikke greier å holde seg unna søte ting,sukker er jo avhengighetsdannende:P Men å begrense seg selv handler ikke om mye annet enn selvkontroll:) Det må øves på og tar tid for de fleste...du må rett og slett bestemme deg for at du ikke skal fråtse..og holde deg til det,,,..

Then again..litt fråtsing no og da er ikke farlig,men å ha kontroll på fråtsingen er alikevel litt greit...ellers havner man der igjen hvor man har dårlig samvittighet etterpå og rett og slett ikke greier å stoppe å spise.

Jeg pleier alltid å spise en stor og sunn,god middag før et typisk kake ,kaffe besøk:D Da er man mett...frister lite å spise så mye ivertfall:)

[torres]

Takk ja, skriv en lapp du legger i lomma der det står at du ikke skal spise noe. Ha enorm respekt for lappen - du KAN ikke trosse den.

Sånn, easy peasy. Du blir aldri å skeie ut med den i lomma.

[Janne1]

tusen takk for mange svar dere!

for det første så føler jeg at jeg må smake et kakestykke iallefall, for svigers blir faktisk fornærmet vist ikke.

har jeg besøk så lager jeg til store flotte fruktfat, men det er tydeligvis ikke bra nok, det blir ikke forsynt seg av en gang!

For det andre så skal det sies at jeg aldri har vert glad i søtt. Jeg har vert overvektig, og det var ikke det søte som fristet meg i det hele tatt.

For to år siden startet jeg å gå ned i vekt med bedre mat og mer trening. Det første året kunne jeg kun bare ta en liten bit, og det var det! Men nå det siste året har det vert umulig! jeg bestemmer meg på hvorhånd for mye jeg kan legge på fatet, og holder meg kanskje til det.... men når jeg kommer hjem har jeg nesten skjelvinger og må finne alt mulig rart man kan putte i kjeften!!

Er alltid fast bestemt på hvor mye jeg SKAL ta, men holder det ALDRI! jeg har jo selvkontroll, det vet jeg, vist ikke hadde jeg ikke greid å gått ned 36 kg... men denne "trangen" får jeg altså ikke til å håndtere....

[Afterall]

Om du bare spiser nok 'sunn' mat i god tid FØR du får slike cravings tror jeg du skal se at de reduseres ganske greit.

Skal godt gjøres å spise en halv kake om en allerede er mett på kyllingfilét

[torres]

Så du både ønsker ikke å gå i selskap o.l i frykt for å fornærme verten, i tillegg til at du sliter med å kontrollere inntaket ditt?

Faktum er at du må fortelle deg selv hva du kan og ikke kan spise, vær realistisk. Spis før du setter deg ned. Skriv ned hva du aksepterer og hva du ikke aksepterer. Det viktige her er jo at du beholder kontroll over vekta/inntaket ditt, så du må sette kravene i henhold til det.

Om du ikke makter å følge dine egne premisser er det jo bokstavelig talt ingenting å gjøre med saken, dessverre.

[Synan]

Kjære deg, dette hørtes ikke så greit ut. Men det er nok ikke noe "galt" med deg uansett, hva nå enn det skal bety Tenker i grunn på flere ting, først og fremst på hvordan du spiser til vanlig. Hva er "ganske sunt" for deg? Hvor mye spiser du, og hva slags type matvarer? Er du veldig strikt med deg selv i hverdagen? Mange som får sånne spise-kick har veldig mange og klare regler på ja- og nei-mat, og kunne nok klart seg bedre i en "sunn" hverdag hvis de tillot seg litt mer og spiste litt av alt hvis du skjønner hva jeg mener. Spiser du noe søtt til daglig (frukt, yoghurter, søte pålegg, rosener osv), og gjelder kicksa dine alt søtt eller bare "usunt" søtt?

Videre så tenker jeg litt på hva det egentlig er som ligger bak fråtsingene dine, og hva det er som gjør at du setter kontroll over matinntaket høyere enn samvær med familie og venner. Er du på vei ned i vekt, til en gitt dato/gitt mål? Hvorfor er evt dette så viktig for deg? Er det virkelig nødvendig med full kontroll bestandig, også når du er på besøk? Skal man ikke kunne leve litt også, og drite litt i mat og kropp? Det vi gjør har ofte en slags "funksjon" i vår søken etter å ha det best mulig, og å være klar over hva denne funksjonen er kan ofte hjelpe til med både å sette fingeren på ting vi trenger og å endre negative handlingsmønstre til noe som er bedre for oss. Hvorfor spiser du så mye som du plutselig gjør tror du? Du trenger selvsagt ikke svare her, men tenk gjerne litt på de bakenforliggende årsakene heller enn å forbanne deg selv for at du går amok i godteskåla fra tid til annen. Sånn du har det nå er det ingen som fortjener å ha det hvertfall, så håper for både din og venners+families skyld at du finner ut av det

[Smågodt27]

tusen takk for mange svar dere!

for det første så føler jeg at jeg må smake et kakestykke iallefall, for svigers blir faktisk fornærmet vist ikke.

Hva med å fortelle svigers at du har bestemt deg for å ikke spise søtsaker kun for å please andre? Er ikke dine personlige mål viktigere enn andres behov for å få komplimenter for matlagingen deres?

[Natalie]

Eg kjenner meg igjen i problemet ditt, og det er det heilt sikkert mange andre som gjer. 4 år tilbake i tid endra eg livsstilen min, og kutta ut nesten alt godteri. Men med ein gang det var snakk om sosiale sammenkomsta fann eg på alle slags unnskyldninga for å ikkje komma. Tankane om at eg kom til å legga på meg etter eit kakestykke, var veldig forstyrrande. Sjøl kan eg ikkje nøya meg med kun 1stk sjokoladekaka, helst ete eg alt som får plass. Alt ligge mentalt. Heldigvis har eg klart å endra vanane mine til ein meir "normal" person. Du ska veta at det er sunt å få i seg litt av det ulovlige i blant. Ein må berre innstilla seg på å ikkje fråtsa kvar gang. Klara du balansen i å unna deg noko godt av og til, er sjangsen mindre for at du får ein angre følelse etter inntak av søtsaker.

Vedvara detta mønsteret etter lang tid, kan det rett og slett gjera deg deprimert.

Ta eit oppgjer med viljen. Detta klara du!

[ZuZu]

Et kjent problem, spesielt når jeg har besøk sjøl og som regel sitter jeg og spiser mer enn det gjestene gjør. Søtsug kan man til en viss grad holde i sjakk med ulike tilskudd og andre tips man kan prøve ut på nettet. Når det kommer til vaffelrester og slikt så må jeg rett og slett bare kaste det for å unngå å spise det. Er det i huset så blir det spist.

[Janne1]

Kjære deg, dette hørtes ikke så greit ut. Men det er nok ikke noe "galt" med deg uansett, hva nå enn det skal bety Tenker i grunn på flere ting, først og fremst på hvordan du spiser til vanlig. Hva er "ganske sunt" for deg? Hvor mye spiser du, og hva slags type matvarer? Er du veldig strikt med deg selv i hverdagen? Mange som får sånne spise-kick har veldig mange og klare regler på ja- og nei-mat, og kunne nok klart seg bedre i en "sunn" hverdag hvis de tillot seg litt mer og spiste litt av alt hvis du skjønner hva jeg mener. Spiser du noe søtt til daglig (frukt, yoghurter, søte pålegg, rosener osv), og gjelder kicksa dine alt søtt eller bare "usunt" søtt?

Videre så tenker jeg litt på hva det egentlig er som ligger bak fråtsingene dine, og hva det er som gjør at du setter kontroll over matinntaket høyere enn samvær med familie og venner. Er du på vei ned i vekt, til en gitt dato/gitt mål? Hvorfor er evt dette så viktig for deg? Er det virkelig nødvendig med full kontroll bestandig, også når du er på besøk? Skal man ikke kunne leve litt også, og drite litt i mat og kropp? Det vi gjør har ofte en slags "funksjon" i vår søken etter å ha det best mulig, og å være klar over hva denne funksjonen er kan ofte hjelpe til med både å sette fingeren på ting vi trenger og å endre negative handlingsmønstre til noe som er bedre for oss. Hvorfor spiser du så mye som du plutselig gjør tror du? Du trenger selvsagt ikke svare her, men tenk gjerne litt på de bakenforliggende årsakene heller enn å forbanne deg selv for at du går amok i godteskåla fra tid til annen. Sånn du har det nå er det ingen som fortjener å ha det hvertfall, så håper for både din og venners+families skyld at du finner ut av det

Først av alt vil jeg bare takke for et flott innlegg! Tusen takk for det!

Jeg spiser søtt daglig,Dvs frukt! Såg si aldri usunt søtt i ukedagene, med mindre jeg er i bursdag og holder det gående...

Når jeg får disse fråtseperiodene mine er det helst på usunt søtt...prøver alt mulig, men ender opp med å snackse på lefser med nugatti eller aller helst rundstykke med nugatti og kakao.. Og 1 går ikke, det blir mange, helst så mange at jeg nesten ruller å blir skikkelig dårlig.. Jeg er streng i ukedagene og har mine regler på at da skal ikke noe usunt inntas ellers så ødelegger jeg hele dagen, derfor takker jeg stort sett nei til å være sosial i ukedagene... Dessverre... Jeg er ikke tykk eller noe nå lenger, vekten er jeg ikke kjempe bekymret for lenger, for jeg greier som regel å kvitte meg med de kg som eventuelt måtte snike seg på... Problemet er bare at denne følelsen er ulevelig, jeg vil gjerne unne meg noe, jeg lever bare en gang og vil smake på et kakestykker med god samvittighet (noe jeg gjør) det er bare alt som skjer etter det kakestykket som ødelegger alt...

[Janne1]

Eg kjenner meg igjen i problemet ditt, og det er det heilt sikkert mange andre som gjer. 4 år tilbake i tid endra eg livsstilen min, og kutta ut nesten alt godteri. Men med ein gang det var snakk om sosiale sammenkomsta fann eg på alle slags unnskyldninga for å ikkje komma. Tankane om at eg kom til å legga på meg etter eit kakestykke, var veldig forstyrrande. Sjøl kan eg ikkje nøya meg med kun 1stk sjokoladekaka, helst ete eg alt som får plass. Alt ligge mentalt. Heldigvis har eg klart å endra vanane mine til ein meir "normal" person. Du ska veta at det er sunt å få i seg litt av det ulovlige i blant. Ein må berre innstilla seg på å ikkje fråtsa kvar gang. Klara du balansen i å unna deg noko godt av og til, er sjangsen mindre for at du får ein angre følelse etter inntak av søtsaker.

Vedvara detta mønsteret etter lang tid, kan det rett og slett gjera deg deprimert.

Ta eit oppgjer med viljen. Detta klara du!

Tusen takk for det.. Vil så gjerne klare det, og jeg prøver virkelig hardt... Med det kjennest nesten ut som om jeg stryker med om jeg ikke tar litt til og litt til.. :-(

Jeg spiser meg først god og mett, og bestemmer meg for et kakestykke f.eks , og har tro på at det går... Men jo mer mett eg blir, jo mer har jeg lyst på... Og jeg begynner å kjenne meg hysterisk og skjelven innvendig..og jeg bare må ha mer!

[Janne1]

Et kjent problem, spesielt når jeg har besøk sjøl og som regel sitter jeg og spiser mer enn det gjestene gjør. Søtsug kan man til en viss grad holde i sjakk med ulike tilskudd og andre tips man kan prøve ut på nettet. Når det kommer til vaffelrester og slikt så må jeg rett og slett bare kaste det for å unngå å spise det. Er det i huset så blir det spist.

"Bra" at jeg ikke er alene om å spise mer enn gjestene gjør..

Når det gjelder vaflene i går spiste jeg maaaange etter at de hadde gått.. Også tenkte jeg faen heller, jeg orker ikke denne følelsen igjen, så jeg kastet de få som var igjen... Men det stoppet ikke der..

[BahamaMama]

Jeg hadde det på akkurat samme måte! Skjønte ikke hvordan folk klarte å moderere inntaket. Hvis jeg var på middag med jentegjengen og smakte litt kake, sjokolad etc, så var det akkurat som om slusen var åpnet og jeg spiste alt jeg kom over! Fikk vondt i magen og dagen etter hadde jeg sukker hang over. I likhet med deg, syntes jeg sosiale begivenheter med søtsaker ble vanskelig.

Jeg leste om sukkeravhengighet og fant ut at noen er mer disponert enn andre. Så jeg skulle teste noen sukkerfrie dager (i påsken av alle dager). Det gikk overraskende bra. Jeg har ikke noe søtsug. Men har bakt en gulrotkake fra funksjonell mat og laget hjemmelaget sukkerfri sjokolade. Da spiser jeg litt, syntes det er godt og har ikke behov for mer. Spiser frukt og bær og er fornøyd med det.

Mange vil nok syntes det er ekstermt å skulle kutte fullstendig, fordi "det er jo lov å kose seg litt". Jeg skjønner den tanken veldig godt og er helt enig. Men for meg funker det ikke og når det i tillegg var så lett å kutte sukker (selv om det bare er gått 24 dager) så gjør jeg heller det, og bryr meg ikke i det hele tatt hva andre måtte mene Jeg kan ikke spise sukker fordi andre mener jeg bør gjøre det avogtil. Dette ble et langt innlegg, mulig denne tilnærmingen ikke funker for deg, men du vet hvertfall at du ikke er alene om problemet. Lykke til

[Thomas O]

Først og fremst tror jeg dette er noe veldig mange her inne på forumet kjenner seg igjen i, og har vært igjennom en eller annen gang i løpet av tiden de har vært interessert i kost, ernæring og trening. Er man i ferd med å utvikle slike følelser ovenfor mat som du beskriver her, er det på tide å ta et steg tilbake, seg selv i speilet og ta seg en pause. Har man allerede et slikt forhold til mat blir det fort litt mer komplisert men jeg ser ingen grunn til å fortvile av den grunn, og det fins ting du kan gjøre for å flytte fokus. Du sier du snackser på lefser og nugatti, hva med å la vær å kjøpe det inn?

For å gjøre en ting klinkende klart, det bør ikke være et mål i seg selv å aldri kunne kose seg med en bedre middag, en sjokoladeplate eller kaker. Da kommer livskvaliteten til å synke i takt med fettprosenten, og det er slett ikke sikkert du blir noe særlig lykkeligere av å se deg selv i speilet.

Noen generelle kommentarer dersom man allerede er der;

1. At du koser deg i ny og ne skulle bare mangle, enten det er 1-2 kakestykker eller du hoppe rett i kakefatet. Det er lov, og ikke farlig, og kommer helt sikkert ikke til å stoppe fremgangen din. Dersom du vil ned i fettprosent legger du for det første ikke særlig med fett på deg med en utskeielse av og til, det er som oftest kun vann og glykogen, spesielt om du er i en vektreduksjonsfase. Det kan kanksje være en idé å ikke veie seg om mandagen dersom du skeia ut lørdag eller søndag. Vent heller til fredagen, og ha rutiner på veiing i slutten av uken når du vet det kommer sosiale anledninger i helger. Det ødelegger med andre ord ingenting.

2. Skal du i selskap, og vet at det blir et problem mtp på mat, så spis deg ekstra mett før du drar. Lag opp en dobbel porsjon med middag, spis den, så forblir du god og mett. Spis kake og kos deg i selskap, det er ikke sikkert du orker like mye som tidligere dersom du kjører denne strategien. Dersom du bare vil ha mer kake etter du har spist deg stappmett, har du ikke spist deg mett nok

3. Å "være på diett" er ikke en unskyldning for å sosialt isolere seg. Det blir helt feil. Det øyeblikket ditt "nye og forbedrede" kosthold begynner å alvorlig blande seg inn i livet ditt og du ikke lenger finner noe særlig med glede i det, har man gått feil vei et eller annet sted.

[FatUnicorn]

Om du bare spiser nok 'sunn' mat i god tid FØR du får slike cravings tror jeg du skal se at de reduseres ganske greit.

Skal godt gjøres å spise en halv kake om en allerede er mett på kyllingfilét

Dette!

Det var taktikken min forrige søndag da jeg måtte i to bursdager på rappen; spiste meg god og mett før både bursdag nr.1 og nr.2! Kom meg fint gjennom dagen og spiste kun et liiite kakestykke Ikke noe fråtsing og jeg fikk smake