Motivasjonstråden for tjukkaser (20+ kg overvekt)

[Salus]

Fantastisk jobb du har gjort Gamlebyen - det må du være vannvittig stolt av!

Jeg kjenner meg så sykt godt igjen i tankegangen du beskriver Brokkoli! Det er litt sånn alt eller ingenting med meg, og tidligere hvis jeg gikk på en smell, så varte den ikke bare i det ene måltidet... men gjerne i mange uker faktisk! Og ikke for å snakke om hvis jeg hadde hatt en bra uke, og så ikke fikk betalt i vektnedgang da jeg veide meg på mandag. Men så skjedde det et eller annet i hodet, og nå går det litt lettere (men ikke LETT! )

Her er min motivasjon:

[Brokkoli]

Ja, Salus - hvorfor er vi så selvdestruktive? Jeg tror jeg også har rista av meg mye av det der, men jeg må være forsiktig. Det mest frustrerende med å være overvektig for min del er at jeg VET HVORFOR JEG ER DET, og jeg vet HVA JEG MÅ GJØRE FOR Å IKKE VÆRE DET. Og hvorfor er jeg fremdeles overvektig? Hmm...

Man må rydde opp i hodet!

[Tuba]

Eg er også feit, men er fullstendig klarover at det er min eigen skyld. Det er kjekkere å gå opp i vekt enn ned.

[Salus]

Haha ja Tuba det er definitivt kjekkere å gå opp enn ned Men ikke når man kommer i mål, jeg kan ikke tenke meg noe som vil være kjekkere enn akkurat det!

Brokkoli .. ja si det.. hodet fucker med meg alt for ofte, og det er en stooor jobb å snu sånne rare tanker. Jeg vet jo også hvorfor jeg er i denne situasjonen, men det er ikke dermed sagt at det er så lett å gjøre det man vet man må. En dag av gangen!

[Tuba]

Det skal sies at eg ved 2 anledninger har mistet 30kg og to ganger ca 20. Så eg veit egentlig kva som må til, men så skjærer det seg og eg øker på igjen. Eg ser faktisk ikkje at eg går opp i vekt før det plutselig går opp eit lys.

Sist eg gjekk ned gjekk eg frå 127kg til 103kg og kom i ganske ok form.

[Salus]

Hva er målet ditt nå da Tuba? Det er vel på en måte betryggende å vite at du KAN, jeg har aldri kommet lenger enn dette før

[Tamara]

Fra en annen tråd og bruker.

Og en fra meg sjæl

Det er en del av de i Motivasjonsfilmer/bilder av jenter for jenter:) No boys allowed... | Fitnessbloggen Forum Man må bare lete litt etter de

Dra t f for en fantastisk jobb du har gjort !!!

[Tor]

Denne tråden..

..er en av mine favoritter her inne ! Må bare dele det

[Brokkoli]

Jeg synes også det er utrolig rart med folk som sier til meg "Du er jo ikke tjukk i det hele tatt :-)" og "Jeg synes ikke du skal gå ned noe i vekt!". Vennene mine støtter meg heldigvis, og nå er det ikke mange som sier slike ting. Jeg la ut noen bilder av meg selv i en loggbok for lenge siden i et annet forum, for å ha sammenlikningsgrunnlag til senere - og da fikk jeg masser av kommentarer som de over. Jeg vet de er ment godt, for all del - men jeg er ikke blind! Jeg vet jo at jeg er overvektig.

Jeg sier "Jeg trenger å gå ned i vekt" og folk hører at jeg sier "Jeg er et dårlig menneske som er mye mindre verdt enn alle andre", fordi det omtrent er tabu å snakke om overvekt med overvektige mennesker. Så vil de beskytte meg ved å si at jeg slett ikke trenger å gå ned i vekt. Det er som om andre legger mer følelser i min overvekt enn jeg selv gjør. Det er ikke et skjønnsspørsmål om jeg er tjukk eller ikke, det er fakta. Uansett hvordan du vrir og vender på det så er det å veie over 100 kg for mye for mine 168 cm. Og det å se på min egen situasjon på den måten, det å innse FAKTA - det er faktisk det som holder meg gående. Det er mye lettere å forholde seg til fakta enn til en dullepakke full av unnskyldninger.

[HenrikWL]

Brilliant thread is brilliant!

Godt jobba til alle som er i ferd med å nå målene sine her inne!

Siden jeg er en nysgjerrig fyr, lurer jeg på om noen av dere klarer å identifisere hva det var som fikk dere til å gå i fra "jeg burde virkelig..." til "nå skal jeg jammen meg..."?

[Brokkoli]

Brilliant thread is brilliant!

Godt jobba til alle som er i ferd med å nå målene sine her inne!

Siden jeg er en nysgjerrig fyr, lurer jeg på om noen av dere klarer å identifisere hva det var som fikk dere til å gå i fra "jeg burde virkelig..." til "nå skal jeg jammen meg..."?

For min del tror jeg mye av det gikk på det å innse at jeg bare lager unnskyldninger. Tidligere har jeg kanskje gitt andre ting skylda for at jeg er overvektig, eller bare sittet i sofaen og sutra over at alle andre er så mye slankere og friskere og finere enn meg. I tillegg til å ha forstått at ingenting skjer ved å sutre, har jeg skiftet fokus fra "slank og sexy" til "slank og frisk", og sistnevnte er for meg en mye bedre motivasjon enn det å bli hot. Det har også hjulpet meg å "ta tak" i min egen overvekt, og anerkjenne at den er der fremfor å bare dytte det til side. I tillegg til å ta én ting av gangen, fremfor å fikse alt samtidig. Jeg tror det for meg bunner ut i at jeg plutselig innså at jeg ikke kan sitte og vente på å bli slank, men at jeg faktisk må gjøre jobben selv. Sånn har jeg ikke tenkt før.

[Monica7]

Jeg vil veldig gjerne være med her. Skal ned 15 kg.

I fjor sommer var jeg bare 6 kg unna målet mitt, og egentlig ganske fornøyd. Så brakk jeg benet på 3 steder og ble operert. Det ble nok brukt mye som unnskyldning for å ikke trene, og kose seg med godteri. Det var jo synd på meg.

Men nå er det helt slutt på det tullet. Benet ble helt friskemeldt til jul. Av styrke er utfall eneste benøvelsen som jeg ikke klarer ennå. Så har ingen unnskyldninger der.

Vet veldig godt hva mitt problem er, det er godteri og sukker. Så nå har jeg holdt meg helt unna godis, kaker og lignende de siste 2 ukene. Og sånn må det faktisk være for meg. Jeg kan ikke spise godis, da tar det helt av.

Mat har jeg aldri hatt problemer med, egentlig har jeg hele livet foretrukket sunn mat, og spiser passe porsjoner.

[Salus]

Åhhh Brokkoli jeg kjenner meg sånn igjen! Jeg får også mange sånne, og jeg er ÅPENBART feit liksom. Til og med kommentarer som "ja men du er jo så fin i ansiktet" ... haha! Okei, resten av kroppen kan være et berg da, siden jeg er så fin i ansiktet? Det blir for dumt! Heldigvis får jeg skryt og oppbacking av vennene mine, men folk sier jammen mye dumt. Jeg trenger ikke å bli dullet med, jeg trenger heller at folk hjelper meg å være flink!

HenrikWL - Hmm... Er vel mange ting som får begeret til å renne over.. For meg var det i første omgang bursdagen min i 2011. Jeg satt og trykket i meg all mulig slags dritt, og så slo det meg at jeg vil faen ikke være sånn neste bursdag.. og så begynte det. Så gikk jeg ned en del.. og så kommer jeg til julen 2012.. Da har jeg gått ned 20kg, og stanger i veggen, går opp litt i løpet av julen.. smått opp på starten av året.. og så i januar blir jeg plutselig dumpet av mannen min. Så sitter jeg der da, 27 år, fremdeles overvektig.. skal skilles.. Og da må jeg bare plukke opp tråden.

Jeg har aldri opplevd en så overveldende motivasjon som å bli dumpet brått og uten noe forvarsel, av den man trodde man skulle dele livet med. Det, kombinert med følelsen av at kroppen faktisk er 20kg lettere og at formen har blitt bedre... det er solid motivasjon for meg!

[Monica7]

Brilliant thread is brilliant!

Godt jobba til alle som er i ferd med å nå målene sine her inne!

Siden jeg er en nysgjerrig fyr, lurer jeg på om noen av dere klarer å identifisere hva det var som fikk dere til å gå i fra "jeg burde virkelig..." til "nå skal jeg jammen meg..."?

Første gang var etter svangerskapet med sistemann. Jeg var sengeliggende mesteparten av svangerskapet, slet med kvalme som holdt seg best i sjakk ved å spise. Dermed gikk jeg mye opp i vekt. Skulle kjøpe bukse 2 uker etter fødselen, største str i vanlig avdeling passet ikke. Jeg nektet å kjøpe bukse i stor avdeling, og da startet kampen. Jeg gikk da ned fra 90 til 58 kg på 1 år. Så kom gradvis kiloene tilbake, bare 2-3 i året.

Men etter bruddet i benet mitt, hele 10 kg på 6 mnd. Det skremte meg, og ble redd for å ende opp der hvor jeg var etter jeg fikk sistemann. Tok litt tid å få det til nå. Men jeg måtte bare finne ut hva mitt problem er, jeg er sukkeravhengig, derfor må det kuttes ut. Litt godis går bare ikke. Og jeg må bare akseptere at sånn er det.

[Synan]

(..) Siden jeg er en nysgjerrig fyr, lurer jeg på om noen av dere klarer å identifisere hva det var som fikk dere til å gå i fra "jeg burde virkelig..." til "nå skal jeg jammen meg..."?

Her er det mange som har delt vendepunktene sine

For dere som har gått ned en del i vekt, hva var vendepunktet? | Fitnessbloggen Forum

[Brokkoli]

Veldig kjedelig med skilsmissen, Salus, men godt at du valgte å fortsette vektnedgangen istedet for å heller tenke "Nå er ingenting noe vits lenger" og ta en bad i sjokoladefondue. Du er fremdeles ung, med mer enn nok tid til å finne ny mann - nå er det flott at du har fokus på deg selv om det som er godt for din kropp og ditt hode. Tenk deg, du er omtrent halvveis til målet ditt. Det er like langt tilbake som det er frem - og da kan du like gjerne fortsette fremover! Jeg heier på deg.

[Tuba]

Hva er målet ditt nå da Tuba? Det er vel på en måte betryggende å vite at du KAN, jeg har aldri kommet lenger enn dette før

Eg har forsåvidt ikkje noko mål no. Eg tenker på å begynne å trene igjen og prøve å ikkje nå 200gram proteiner kvar dag gjennom å ete bamsemums.

[Tuba]

Det er ikkje til å stikke under ein pizza at det hadde vore kjekt å vore 95-100kg. Så eg får sjå på sikt, no har eg endelig giddet å bevege meg utenfor asfalten. Det er ikkje gale berre det.

[HenrikWL]

Takk for tilbakemeldingene, folkens. Har dere reflektert rundt hvordan miljøet rundt påvirket dere i retning vendepunktet, og om det er ting dere i ettertid ser manglet og som kunne ha ledet dere til vendepunktet tidligere?

Grunnen til at jeg spør og graver er at vi kjenner vel stort sett alle noen som går og bærer på noen kilo for mye og som tynges (både billedlig og bokstavelig) av dette. Hvis det er mulig for oss rundt å prøve å skape de rette forutsetninger for at denne realisasjonen skal oppstå hos den overvektige og at vedkommende dermed får den nødvendige motivasjonen (jeg snakker her ikke om å knekke beinet på folk eller å slå opp med dem ), så er jeg fryktelig interessert.

[Salus]

Veldig kjedelig med skilsmissen, Salus, men godt at du valgte å fortsette vektnedgangen istedet for å heller tenke "Nå er ingenting noe vits lenger" og ta en bad i sjokoladefondue. Du er fremdeles ung, med mer enn nok tid til å finne ny mann - nå er det flott at du har fokus på deg selv om det som er godt for din kropp og ditt hode. Tenk deg, du er omtrent halvveis til målet ditt. Det er like langt tilbake som det er frem - og da kan du like gjerne fortsette fremover! Jeg heier på deg.

Takk! :happy: Det har vært tøft, men en vekker! Nå dreier livet mitt seg bare om meg. BARE meg! Og da er det ingen grunn til å ikke kjøre på og bli den jeg føler jeg er på innsiden!