Hvordan får man tjukkasene opp og ut?

[Velvet]

Som tidligere ekstremt overvektig burde jeg strengt tatt kunne svare på dette og vite problemet, men for å være helt ærlig; Det irriterer ræva av meg at min veldig overvektige kompis IKKE gjør noe for å gå ned i vekt, men forer seg selv med dusinvis av unskyldninger.Det irriterer meg også at jeg ikke skjønner hvorfor han gjør dette, når jeg selv har gjort det samme, mangemangemange ganger.

Det handler om motivasjon, men hvordan skaper man motivasjon? Enten i seg selv eller ovenfor andre? Pr. nå er jeg så irritert på han at han ligger på sofaen og trør i seg potetgull, sure skaller og nudler at måten jeg bruker blir svært masete. Så jeg har sluttet. Jeg har rett og slett sluttet å bry meg om helsen hans. Lar han gjøre dette. Ser på at han eser ut og blir i dårligere form for hver dag som går.

Er det i det hele tatt mulig å motivere noen for vektnedgang før de selv bestemmer seg for at nok er nok? Det gikk ikke med meg. Det funket ikke før jeg selv bestemte meg for å gå ned i vekt. Alle andre forsøk var meget halvhjerta. Jeg er stygt redd for at dette er det samme tilfellet.

[Tjukka]

Først må du vell overbevise han om at det ER mulig.

Selv om det virker uoppnåelig for han å nå det store målet, må du vise han at SMÅ justeringer i hverdagen, som er lette og overkommelige, også fungerer i det lange løp.

[Frk Larsen]

Åh, jeg har prøvd hardt på samboeren min, men det bare ender opp med at jeg blir skikkelig stygg mot han i stedet.

Jeg tenker vel det at han bare ikke vet hvor gøy trening og kosthold er fordi han ikke har prøvd det ordentlig enda, men herregud, jeg får han jo ikke til å prøve heller da. Helt umulig. Han meldte seg inn på sats i høst en gang, men var der bare en seks - syv ganger før han meldte seg ut igjen. Nå er planen min bare å komme i jææææsklig god form, og se smaaashing ut. Og så må han jo skjønne at når jeg har dritbra kropp (en vakker dag) kan jeg jo ikke kan ha en slapp, dvaskete, lat mann ved min side. Så da får han bare trene.

Den taktikken virker kanskje ikke på kompisen din, men.... =p

[Gjest]

Innfør "vær ærlig istedenfor å lage unnskyldninger"-regel.

Har man vondt i vilja, så er det greit. Men da skal man jaggu få si det ut så alle kan høre det også. Og har man så ekstremt lyst på sjokolade, så sier man at man har ekstremt lyst på sjokolade. Man sier ikke at man har "gjort seg fortjent" til en sjokolade. Usunne matvarer er ikke en premie.

Jeg er redd alle må gå veien sjæl vel å merke.. Først kommer stadiet der man anser en kjapp gåtur som trening og belønner seg selv med noe man har lyst på. Deretter kommer kostholdsendringen, som selvsagt også må belønnes med noe usunt man har lyst på. Så kombinerer man trening og kosthold, og belønner seg selv for å klare å gjøre to ting på en gang. Og SÅ kommer frustrasjonen over at resultatene uteblir. Da bør det kanskje begynne å gå opp et lys, men om man har vondt i den allerede nevnte viljen fortsatt, så gir man opp og prøver igjen neste mandag / månede / år.

Har han ingen aktiviteter han kunne tenke seg? Toppturer? Ski? Svømming? Fotball?

[KiVi]

Jeg vet ikke hvordan vektoppgaven til kompisen din har vært, men kanskje du kan prøve å vise han ett gammelt bilde av han og ett som er rimelig nytt? Så han faktisk ser hvor han er på vei med all den usunne maten og inaktiviteten.

[DukeNukem]

Tilsett nikotin i sund mat så blir tjukkasene avhengig av salat og tomat.

[KiVi]

Tilsett nikotin i sund mat så blir tjukkasene avhengig av salat og tomat.

http://www.youtube.com/watch?v=R4in_SzDW7s Tomacco ?

[MartinK]

Tilsett nikotin i sund mat så blir tjukkasene avhengig av salat og tomat.

Blitt et par drammer i kveld Duke?

[isadres]

Min vektnedgang begynte med Zumba og det er vel nærmest et skjellsord for de fleste styrketilhengere. Var 80 kilo etter graviditet/fødsel, og det inkluderer en gedigen nedspying og dermed økning.

Hvertfall ikke sett mange positive ord om Zumba her inne, men det var det som fristet meg videre da jeg var rett og slett en tjukkas på 158 cm.

Om tjukkasene i det hele tatt beveger på seg er dette en god begynnelse - problemet er om de ikke kommer seg videre eller gir opp. Og der bør mange her inne skamme seg i mangel på oppmuntring. snakker ikke om unnskyldninger eller Jørgen Foss, men nybegynnerne.

Zumba - spinning - GRIT strength - Styrkehjørnet. Der har du min kurve og jeg er herved hekta på sistnevnte. Likevel glad jeg ikke oppdaget Fitnessbloggen før jeg kunne takle kritikken.

[Regina]

Er det i det hele tatt mulig å motivere noen for vektnedgang før de selv bestemmer seg for at nok er nok? Det gikk ikke med meg. Det funket ikke før jeg selv bestemte meg for å gå ned i vekt. Alle andre forsøk var meget halvhjerta. Jeg er stygt redd for at dette er det samme tilfellet.

Mitt svar er: Nei. Det er ikke mulig. Har vært i samme situasjon som deg (altså ekstremt overvektig), og det var kun jeg selv som kunne gjøre noe med det. Og det er det fortsatt. Og jeg forteller ingen hva de bør gjøre, for da stritter de imot alt de kan (slik jeg gjør hvis noen sier hva jeg bør gjøre). Jeg tror det eneste man kan gjøre er å fortsette å være flink selv, så vil andre som har behov for en livsstilsendring etterhvert la seg motivere av det de ser du greier. Slik har det ihvertfall vært med 3 av mine venninner, som nå er mine treningskamerater og er blitt veldig spreke.

[Kalii]

Følger tråden - jeg har nemlig INGEN anelse. Min vei ned fra 115kg til 71kg begynte med at faren min døde altfor ung. Man trenger en "smell", men hvordan skape noe så vikrningsfullt uten å miste halve familien?

[Thombr86]

Blir litt som i filmen Inception dette føler jeg...

Du må på et eller annet vis på vedkommende til å innse at det er kun han selv som kan gjøre noe med det.

Kjør på med ting som trigger underbevisstheten hans, som igjen får han til å dra sin egen slutning; "Jeg må ned i vekt/gjøre noe før jeg går under".

Om han konstant blir påmint at han er feit og må slanke seg, så blir det ofte ting som bare trykker han lengre ned...

Om en skal snakke til folk som er inne i en downward spiral, så må du få vedkommende til å innse at han må gjøre noe selv, da må det til noe med litt krutt i, ikke bare den at han må gjøre noe.

(all offensiven på røykestoppreklamen er en ting som har gjort dette, vist ytterste konsekvenser, og mange folk har tenkt "Oj, er det så ille?". OG da har folk innsett det selv, og har klart å ta tak i det.)

Uansett, lykke til! Er langt fra lett å få til dette. Noen er også mer sta enn andre..

[Velvet]

Først må du vell overbevise han om at det ER mulig.

Selv om det virker uoppnåelig for han å nå det store målet, må du vise han at SMÅ justeringer i hverdagen, som er lette og overkommelige, også fungerer i det lange løp.

Tingen er; Han er fullstendig klar over at det er mulig, han vil bare ikke og forstår ikke hvorfor han legger på seg. Så hvordan får man de til å forstå at bortimot 100 gram smør (samme mengde han bruker på brødskiver eller når han steker noe), er 800-900 kalorier alene og at kiloene kommer fra også disse små tingene, og ikke (bare) potetgullposene?

Åh, jeg har prøvd hardt på samboeren min, men det bare ender opp med at jeg blir skikkelig stygg mot han i stedet.

Jeg tenker vel det at han bare ikke vet hvor gøy trening og kosthold er fordi han ikke har prøvd det ordentlig enda, men herregud, jeg får han jo ikke til å prøve heller da. Helt umulig. Han meldte seg inn på sats i høst en gang, men var der bare en seks - syv ganger før han meldte seg ut igjen. Nå er planen min bare å komme i jææææsklig god form, og se smaaashing ut. Og så må han jo skjønne at når jeg har dritbra kropp (en vakker dag) kan jeg jo ikke kan ha en slapp, dvaskete, lat mann ved min side. Så da får han bare trene.

Den taktikken virker kanskje ikke på kompisen din, men.... =p

Det er greia. Jeg blir irritert, så blir jeg masete, og så blir jeg sur. Og jeg var SUR når jeg skrev førsteposten ovenfor, etter x antall forsøk på ett par dager for å gå tur sammen. Og jeg burde ikke bli sånn, for jeg har vært altfor tjukk selv og sagt masse av de teite unskyldningene selv.

Han meldte seg inn på stamina hot i høst, etter at han fikk på pukkelen. Han jobber i nordsjøen og mister utreisetillatelsen i april. I oktober måtte han gå ned 14 kg for å beholde den, og det burde være svært overkommelig på 6 måneder. Vel. Nå er han x antall kilo tyngre. Jeg tror at han tror at det fikser seg uansett, siden at han er behov for i rederiet og at han får en ny dispensasjon.

Innfør "vær ærlig istedenfor å lage unnskyldninger"-regel.

Har man vondt i vilja, så er det greit. Men da skal man jaggu få si det ut så alle kan høre det også. Og har man så ekstremt lyst på sjokolade, så sier man at man har ekstremt lyst på sjokolade. Man sier ikke at man har "gjort seg fortjent" til en sjokolade. Usunne matvarer er ikke en premie.

Jeg er redd alle må gå veien sjæl vel å merke.. Først kommer stadiet der man anser en kjapp gåtur som trening og belønner seg selv med noe man har lyst på. Deretter kommer kostholdsendringen, som selvsagt også må belønnes med noe usunt man har lyst på. Så kombinerer man trening og kosthold, og belønner seg selv for å klare å gjøre to ting på en gang. Og SÅ kommer frustrasjonen over at resultatene uteblir. Da bør det kanskje begynne å gå opp et lys, men om man har vondt i den allerede nevnte viljen fortsatt, så gir man opp og prøver igjen neste mandag / månede / år.

Har han ingen aktiviteter han kunne tenke seg? Toppturer? Ski? Svømming? Fotball?

Jeg har sagt det hele tiden "ser du ikke hva du gjør nå, du lager unskyldninger" og osv. Så blir det "jammen ditt og jammen datt", kan ikke det og kan ikke datt, har vondt her og er litt syk der. Og så må jeg trekke pusten og lar han være i fred for husfredens og vennskapets skyld. Men jeg tenker, hvilken venn er man egentlig om man lar en venn med vitende og vilje ødelegge helsa si totalt?

Alle må gå sin egen vei. Jeg er helt sikker på at man aldri lykkes med sin egen vei før man selv legger linja og bestemmer seg for at det er sånn det må være, men det er også sånn at man kan leve i sin egen selvbenektelse og trenger at andre løfter en selv ut derfra. Han har sagt at han trenger hjelp for å fikse helsa. Jeg har sagt jeg skal hjelpe han. Han har sagt at går ikke alene på trening. Jeg har sagt jeg skal bli med. Men han kan aldri bli med. Det er alltid noe. Noe annet. Gå tur? Har ikke ordentlige sko. Løfte vekter? Neii...trenger ikke mer muskelmasse, vondt i ryggen, vondt i armen...

Han har overhode ikke kondis til å gå toppturer. Han kveser som en hval bare av å gå opp en liten bakke. Det er nok en av grunnene til at han ikke går mer enn nødvendig. Kan ikke svømme fordi han har væskende sår (dette skyldes overvekt btw, for de av dere som ikke er innvidde i den fantastiske verden av overvekt så får man ofte store, blodfylte og materiefylte kuler på kroppen, og væskende sår på områder som får lite luft...). Jeg får han til å lufte hunder av og til. Men bare i finvær og bare om han har selskap...

Jeg vet ikke hvordan vektoppgaven til kompisen din har vært, men kanskje du kan prøve å vise han ett gammelt bilde av han og ett som er rimelig nytt? Så han faktisk ser hvor han er på vei med all den usunne maten og inaktiviteten.

Han har vist meg bilder selv. Han var faktisk en kjekk, pen og mystisk mann før. Høy, mørk og kjekk. Hver gang sier han at noe må gjøres med vekta. Ja, sier jeg. Det må det. Og så blir det med det.

Min vektnedgang begynte med Zumba og det er vel nærmest et skjellsord for de fleste styrketilhengere. Var 80 kilo etter graviditet/fødsel, og det inkluderer en gedigen nedspying og dermed økning.

Hvertfall ikke sett mange positive ord om Zumba her inne, men det var det som fristet meg videre da jeg var rett og slett en tjukkas på 158 cm.

Om tjukkasene i det hele tatt beveger på seg er dette en god begynnelse - problemet er om de ikke kommer seg videre eller gir opp. Og der bør mange her inne skamme seg i mangel på oppmuntring. snakker ikke om unnskyldninger eller Jørgen Foss, men nybegynnerne.

Zumba - spinning - GRIT strength - Styrkehjørnet. Der har du min kurve og jeg er herved hekta på sistnevnte. Likevel glad jeg ikke oppdaget Fitnessbloggen før jeg kunne takle kritikken.

Prioritet 1 er å få bevegelse i kroppen. All bevegelse er bedre enn ingen bevegelse og det er bedre å finne en treningsform man liker framfor den alle andre mener man bør ha. Jeg liker ikke zumba, men det er mest fordi jeg ikke kan bevege meg til latinorytmer Men hvordan får man folk til å bevege seg i utgangspunktet, når de ikke engang vil gå 100 meter til treningssenteret, butikken eller 150 meter hjem fra puben (ja, han tar drosje).

Mitt svar er: Nei. Det er ikke mulig. Har vært i samme situasjon som deg (altså ekstremt overvektig), og det var kun jeg selv som kunne gjøre noe med det. Og det er det fortsatt. Og jeg forteller ingen hva de bør gjøre, for da stritter de imot alt de kan (slik jeg gjør hvis noen sier hva jeg bør gjøre). Jeg tror det eneste man kan gjøre er å fortsette å være flink selv, så vil andre som har behov for en livsstilsendring etterhvert la seg motivere av det de ser du greier. Slik har det ihvertfall vært med 3 av mine venninner, som nå er mine treningskamerater og er blitt veldig spreke.

Vel, det er jo min personlige erfaring også. At ingen kan tvinges til å gå ned i vekt. Det er bare så frustrerende. Han spør om hjelp, han er misfornøyd. Men mesteparten av tiden virker det som at det ikke plager han (joda, det plager han nok mer enn han vil innrømme eller vises). Hvis han er så misfornøyd, hvorfor blir han ikke motivert? Er det selvtilliten og troen på seg selv og at dette går?

Blir litt som i filmen Inception dette føler jeg...

Du må på et eller annet vis på vedkommende til å innse at det er kun han selv som kan gjøre noe med det.

Kjør på med ting som trigger underbevisstheten hans, som igjen får han til å dra sin egen slutning; "Jeg må ned i vekt/gjøre noe før jeg går under".

Om han konstant blir påmint at han er feit og må slanke seg, så blir det ofte ting som bare trykker han lengre ned...

Om en skal snakke til folk som er inne i en downward spiral, så må du få vedkommende til å innse at han må gjøre noe selv, da må det til noe med litt krutt i, ikke bare den at han må gjøre noe.

(all offensiven på røykestoppreklamen er en ting som har gjort dette, vist ytterste konsekvenser, og mange folk har tenkt "Oj, er det så ille?". OG da har folk innsett det selv, og har klart å ta tak i det.)

Uansett, lykke til! Er langt fra lett å få til dette. Noen er også mer sta enn andre..

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal trigge underbevisstheten...

Jeg har aldri sagt at han er for feit, for fra ex-feiting så vet jeg hvordan det svir og min reaksjon på dette var alltid å legge på meg litt mer. Dessverre har han jo andre venner som ikke bryr seg om akkurat det følelsesmessige aspektet og sier rett ut at han er tjukk. Men problemet mitt er at jeg stadig er med småkommentarer, som når han har vondt i beinet og er konstant tørst og jeg sier "du vet at dette antakelig er tendens til begynnende diabetes?". Jeg holder inne med så mye, men noe glipper ut. Jeg maser for mye, jeg vet at fremtoningen min blir helt feil til tider, og derfor lar jeg han være i sin egen miserabelhet. Det er ikke rett det heller.

[Afterall]

Vel, det er jo min personlige erfaring også. At ingen kan tvinges til å gå ned i vekt. Det er bare så frustrerende. Han spør om hjelp, han er misfornøyd. Men mesteparten av tiden virker det som at det ikke plager han (joda, det plager han nok mer enn han vil innrømme eller vises). Hvis han er så misfornøyd, hvorfor blir han ikke motivert? Er det selvtilliten og troen på seg selv og at dette går?

Du har helt rett i at de aller fleste som er store, vet veldig godt selv at de er det. De trenger ikke å få høre det fra alle andre.Samtidig er det heller ikke alle av disse som har et behov for å gjøre noe med det, men først og fremst må en ville det selv.

Det første som slår meg med det du skriver er at han trenger noe som gir ham mestringsfølelse, som igjen fører til videre motivasjon. Med de 6-7 gangene han gikk på treningssenter, så var det vel sannsynligvis ikke strukturert og gjennomført nok (i kombinasjon med kosthold, f.eks.) til at han så eller merket noe forskjell, og hva er da vitsen spør vel de fleste seg selv?

HVA som kan gi ham mestringsfølelse til å fortsette er litt mer tricky da.. Har han noen interesser som kan gi ham fysisk mestringsfølelse på noen måte?

(Har litt av samme utfordringen selv.. Prøver til stadighet å få med fyrstikk-broren min, som til tider kan være glad i å trene, eller hvertfall late som noenlunde. Han er derimot ikke åpen i det hele tatt for treningsprogrammer og kunnskap som fungerer, og han dukker sjelden opp til treningsavtalene våre selv etter å ha bekreftet noen timer i forveien. Noen ganger har han unnskyldninger, andre ganger sier han bare rett ut at han ikke gadd allikevel, i det jeg ringer ham fra treningssenteret.)

[LeanMachine]

Jeg tenker som så at hvis man ikke har motivasjon, så kan man jo for eks tenke ut en ting personen liker å gjøre. Liker du å svømme; svøm. Liker du å dra på spinning; spinn. Og jeg tror de trenger enormt mye ros og oppmuntring. Har de spist grønnsaker istedet for chips en lørdag, trenger de å høre det. Har de gått til butikken istedet for å kjøre 500 m, så si det. Det kan gi små drypp i hverdagen som gjør at de sakte men sikkert kommer seg opp av sofaen tenker jeg

[TheSeniorWrangler]

Voksne mennesker står fritt til å velge selv. Motivasjon til å gjøre en stor endring i livsstil må komme fra ham selv og forsøk fra deg på å motivere kan bli oppfattet som "masing" og gi den motsatte effekten av det du ønsker. Jeg ville latt temaet ligge fram til han evt tar det opp selv.

[Dibbler]

Voksne mennesker står fritt til å velge selv. Motivasjon til å gjøre en stor endring i livsstil må komme fra ham selv og forsøk fra deg på å motivere kan bli oppfattet som "masing" og gi den motsatte effekten av det du ønsker. Jeg ville latt temaet ligge fram til han evt tar det opp selv.

Dette! Det er natuligvis forskjeller i hvor mye vekta har å si. Har det direkte konsekvenser for jobben er det naturligvis viktig å gjøre noe med det, men ellers? Er du ikke kjæresten hans, så hvorfor er det såå feil at han har sine kilo? Feite mennesker kan være allrighte folk de også.

For min del måtte jeg først slutte med alt som hadde med vekt-tenking å gjøre, kommer "to terms with" vekta mi, før jeg egentlig fikk energi til å tenke på det. Skal ikke si at dette blir vellykket, men det beste forsøket på årevis. Ikke "begynne med trening, så kosthold" eller "ikke spise snop" eller whatever.