Ekspertene advarer mot motebloggernes kroppshysteri

[Gamla]

[BROrilla]

Jeg har for eksempel anstrengelsesastma. På tross av dette har jeg bitt tennene sammen og jobbet meg opp til et ganske bra 02-opptak. Jeg kan allikevel ikke si til en person som lider av spiseforstyrrelser at det bare er å bite tennene sammen og be dem være fornøyd med kroppen sin og slutte å komme med "unnskyldninger". Spiseforstyrrelser fungerer ikke på den måten, verden er ikke svart/hvitt. Mulig du mangler forståelse for spiseforstyrrelser, og hva slike psykiske lidelser innebærer. For en som ikke har slitt med det eller ikke kjenner noen som sliter med det, eller ikke har satt seg inn i det, så skjønner jeg at det blir vanskelig.

La meg si det slikt da. Før de begynte å operere sånn de gjorde på meg, så døde de. Det var ingenting å gjøre. Den eldste som er opereret som meg er rundt 30 år. De vet ingenting ikke mer enn dette for ingen er eldre. Nå opererer de ikke på den måten lenger, og det er sikkert en grunn for det. Jeg er ikke sugen på å finne ut grunnen

De gjorde bare dette i noen år.

[Sondre Aalbotsjord]

[BROrilla]

Vet du hva som gjøres nå?

egentlig ikke.

[BROrilla]

Så akkurat det siste jeg skrev vil jeg si kan være ganske psykisk. De kan ikke si om man blir 35, 50 eller 80 for de vet faktisk ikke

[Vegard L]

Så akkurat det siste jeg skrev vil jeg si kan være ganske psykisk. De kan ikke si om man blir 35, 50 eller 80 for de vet faktisk ikke

Niks, men det er heller ikke noe du kan gjøre noe med, annet enn å være frisk til det motsatte er bevist

[BROrilla]

net

Niks, men det er heller ikke noe du kan gjøre noe med, annet enn å være frisk til det motsatte er bevist

nettopp:) Det er hva det er

[Kirill W.]

Jeg skjønner enda ikke hva oksygenopptak har med spiseforstyrrelser å gjøre...

[BROrilla]

Jeg skjønner enda ikke hva oksygenopptak har med spiseforstyrrelser å gjøre...

ingeting. Det er snakk om psyke

[Kirill W.]

[Sondre Aalbotsjord]

[Kirill W.]

Det er ikke lett, men jeg mener man får til det man vil. Har gjort noen ganske groteske endringer myself, som mange mente jeg aldri kunne klare. Men det gikk jo Om man trenger hjelp, så søker man hjelp. Kampen er ikke tapt.

Hvis jeg har forstått det rett så er det slettes ikke sikkert at en person med en spiseforstyrrelse i det hele tatt er klar over at h*n trenger hjelp.

[BROrilla]

Hvis jeg har forstått det rett så er det slettes ikke sikkert at en person med en spiseforstyrrelse i det hele tatt er klar over at h*n trenger hjelp.

Vil de ikke så vil de ikke. Man kan ikke tvinge de. Da må de først innse problemet.

Man får ikke en narkoman clean om han ikke vil det selv heller. Hjelper ikke med hjelp om man ikke innser ting selv

[Vegard L]

Har vært der selv.

Men din situasjon er ikke nødvendigvis representativ for alle andre. Og denne diskusjonen handler om ting som kan trigge en eventuell spiseforstyrrelse, ikke hva som skal til for å komme ut av den.

Som emilwoop sier over så må man ville det selv for å få til en endring, men det betyr ikke at denne diskusjonen er meningsløs. Og det er heller ikke så enkelt som at enten vil de eller så får de ha det så godt. Spesielt når det gjelder spiseforstyrrelser som fører til undervekt, så har undervekten i seg selv en del negative effekter som må behandles parallellt med selve spiseforstyrrelsen.

Spiseforstyrrelser er også en av de ytterst få tilfellene der folk kan risikere å bli tvangsinnlagt, noe som sier noe om alvorlighetsgraden.

Jeg er mildt sagt overrasket over hvor lett noen synes å ta på denne problemstillingen, noe som vitner om liten forståelse/innsikt.

[BROrilla]

Men din situasjon er ikke nødvendigvis representativ for alle andre. Og denne diskusjonen handler om ting som kan trigge en eventuell spiseforstyrrelse, ikke hva som skal til for å komme ut av den.

Som emilwoop sier over så må man ville det selv for å få til en endring, men det betyr ikke at denne diskusjonen er meningsløs. Og det er heller ikke så enkelt som at enten vil de eller så får de ha det så godt. Spesielt når det gjelder spiseforstyrrelser som fører til undervekt, så har undervekten i seg selv en del negative effekter som må behandles parallellt med selve spiseforstyrrelsen.

Spiseforstyrrelser er også en av de ytterst få tilfellene der folk kan risikere å bli tvangsinnlagt, noe som sier noe om alvorlighetsgraden.

Jeg er mildt sagt overrasket over hvor lett noen synes å ta på denne problemstillingen, noe som vitner om liten forståelse/innsikt.

Da skal det vel være fare for liv? dvs organsvik osv. Disse som er der, har vel ikke overskudd til noe utenom å nesten sove?

[BROrilla]

Det skal en del til, og dette trengs å endres. Litt sent å løse noen problemer når det er kommet så langt.

Helt sant. Men det er ingen lett utfordring å få folk til å tenke annerledes gjerne i ung alder heller.

[BROrilla]

Nei, men det er betydelig lettere når vekten sier 50 kg enn når den sier 25 kg. (Kommer jo selvfølgelig an på høyde, men var et eksempel bare).

jeg tror aldri det er ett problem som man vil slippe unna, men jo færre jo bedre. Det kan jeg bare se på mine år med kroppsfokusering. Det sitter dypt. Jeg måtte bare tenke annerledes rett å slett. Og innså etter hvert at resultatene var ikke noe dårligere, heller bedre av å fokusere på annet enn bare kropp og muskler

Bare de er gjerne helt motsatt. Kan aldri bli tynne nok, mens jeg kunne aldri blir stor nok. Det er en farlig lek

[Gamla]

Det er ikke lett, men jeg mener man får til det man vil. Har gjort noen ganske groteske endringer myself, som mange mente jeg aldri kunne klare. Men det gikk jo Om man trenger hjelp, så søker man hjelp. Kampen er ikke tapt.

Groteske endringer??

[Kari Amalie]

Det er kjempevanskelig å ENDRE tanker, men det GÅR an. Om man VIL det. Vil man ikke bli frisk er det sjanseløst.

Jeg tror nok det du sier her er riktig på en måte og feil på en annen - avhengig av hva man mener med å ville endre tanker. Dersom man har fått de riktige verktøyene til å kjøre denne prosessen selv hver gang man kjenner at det går utfor, så er det kanskje for mange "bare" en tankeprosses. Poenget til mange andre her i tråden er nok at disse verktøyene kommer ikke av seg selv. Alle kan ikke bare sette seg ned og "ville" når man er psykisk knekt. Det krever at man kommer seg dit hvor man faktisk har evnen til å komme seg seg ut av den negative tankerekka. Noen klarer kanskje dette uten hjelp (og med egen erfaring etter å ha gått x ganger på snørra først) andre må ha hjelp fra venner, psykolog, psokofarmatika osv.

[Vegard L]

Jeg har ikke sagt noe om at min situasjon var representativ for andre. Poenget med det første innlegget mitt er vel at media jager en evig syndebukk som varierer for alle. For min del var det turntreneren min som trigget det. Tilbakefall av en ekstremt triggende blogg. Tilbakefall igjen da jeg begynte å trene. Tilbakefall da kroppen begynte å normalisere seg vektmessig. Når man har spiseforstyrrelser er det alltid noe man kan skylde tilbakefallene på, men i det store og hele sitter det i hodet ditt og det som må til er hjelp og en total omvending av tankesett. Det er kjempevanskelig å ENDRE tanker, men det GÅR an. Om man VIL det. Vil man ikke bli frisk er det sjanseløst. Og det er det mange som ikke vil, selvom de tror det selv til og med. Jeg mener bare det blir feil å skylde det på noe hele tiden.. Man kan si det er alt fra venner, foreldre, kjendiser, reklame, filmer, trening, spesifikke idretter, modellbransjen, kostholdshysteri, populariteten og statusen det har i media for unge (blogg.no f.eks.) etc etc etc. Men det fantes anoreksi og bulimi før internett også.

Sliter selv med problemer etter undervekt idag, så jeg vet hva det dreier seg om. Jeg har KJEMPEstor sympati for alle som er spiseforstyrrelserammet, og har sendt x antall brever rundt omkring til landets "overhoder" for å prøve å få de til å ta bedre tak i et voksende samfunnsproblem som blir farligere og farligere - men POENGET mitt i denne diskusjonen var at det vil alltid være en jakt etter en syndebukk, og en syndebukk vil det alltid være, men den vil være der enten vi har tynne modeller eller ikke.. Om du forstår meg?

(Tar ikke lett på det, det kan gjerne virke sånn utifra at jeg skrev et "statement" som var litt kraftig, men det er jo det det blir diskusjon av, og som sagt, tror nok at du misset poenget mitt, skulle jeg skrevet om spiseforstyrrelser ville jeg skrevet et HELT annet innlegg)

Jeg skjønner hva du mener, og i prinsippet så har du helt rett. Det er den det gjelder som må endre tankesett, og den må ville det selv. Men å si at det er "bare å gjøre det" er en grov overforenkling, da det slett ikke er så lett. Problemet er stort sett at man selv ikke ser problemet.

Jeg er helt enig i at det ikke finnes en syndebukk, og det har jeg også vært veldig klar på i andre diskusjoner her på forumet. Men det finnes en del ting som er større triggere enn andre, og motebloggere er i så måte en viktig trigger for akkurat denne gruppen, da disse ofte følger slike. Når man skriver blogg som følges av mange, så er man en offentlig person enten man vil eller ikke, og må finne seg i at folk påvirkes av det man skriver (og det er jo også det man vil, få sine meninger ut til folk).

En blogger kan selvfølgelig ikke ta ansvar for at noen blir trigget av det de skriver, men det betyr ikke at det ikke skjer, så et slikt fokus kan i det minste gjøre at noen tenker seg om en gang ekstra før de forteller om ekstremslankekuren som fikk de ned på BMI 15.