Ekspertene advarer mot motebloggernes kroppshysteri

[Gamla]

Jaja... Det er jo hva jeg syns er groteske (store) endringer for meg

Ah, men grotesk betyr ikke stort, kjære deg:) du skremmte meg litt der:P

[focuseme]

Jeg syns vel faktisk det skulle vært lov å sensurere blogger, ha 18-årsgrense og slikt. Ser jo at det gjerne kommer opp at de kan ha sterkt innhold osv når man trykket på en blogg, men det hjelper ikke om de likevel kommer seg inn...

Men sånn ellers så er jeg jo enig med deg i mye av det du skriver. Står også fast på at syndebukkene varierer så mye at det er liten vits i å "løse" problemet med å fjerne alt som trigger.

Sensurere blogger? Den var drøy. Hva med foreldrekontroll heller for de under 18? Det er jo faktisk foreldrene som har ansvaret for ungene til de blir myndige, og er ansvarlige for hva ungdommen driver med på nettet. Desverre er mange foreldre uvitende og ukritiske til den store stygge verden som finnes på nettet.

Voksne folk på ta ansvar for egen velvære og helse.

[Gamla]

Voksne folk på ta ansvar for egen velvære og helse.

Er det derfor vi har paragrafer som omhandler tvang i helsevesenet?

[focuseme]

Kom over denne bloggen. OMG. Jeg blir SKREMT. Nr. 17 på blogg.no. Begynner å lure på om verden allikevel går under...

[focuseme]

Er det derfor vi har paragrafer som omhandler tvang i helsevesenet?

Hva hadde det med saken å gjøre?

[Gamla]

Hva hadde det med saken å gjøre?

I norge brukes tvang overfor voksne mennesker som ikke er i stand til å ta ansvar for eget liv, velvære og helse.

[Vegard L]

I norge brukes tvang overfor voksne mennesker som ikke er i stand til å ta ansvar for eget liv, velvære og helse.

Svært sjeldent.

[focuseme]

I norge brukes tvang overfor voksne mennesker som ikke er i stand til å ta ansvar for eget liv, velvære og helse.

Jeg vet. Men hva har det med sensur av blogger på nettet å gjøre? Hva skjedde med ytringsfriheten? Skal blogger sensureres fordi enkelte folk ikke har innsikt i egen (p)sykdom? Det syns jeg blir feil. Som sagt over her, utallige ganger på forskjellige måter, så kan ikke moteblogger ta ansvar for at andre blir trigget av bloggen deres. Når det gjelder mindreårige, så har foreldre et ansvar. Når det gjelder myndige folk, så hadde det blitt tullete at myndighetene skulle bestemme hva folk kan lese på nettet og hva folk ikke kan lese.

[focuseme]

Svært sjeldent.

Enig. Men det brukes av og til. Overfor personer med spiseforstyrrelser, så vet jeg ikke hvor vanlig det er?

[Gamla]

Svært sjeldent.

Åja! Det er strenge regler. Men disse paragrafene er til for de som ikke klarer å ta vare på seg selv, og har blitt brukt overfor personer med alvorlige spiseforstyrrelser som banker på perleporten.

[Gamla]

Jeg vet. Men hva har det med sensur av blogger på nettet å gjøre?

Jeg refererte bare til det du skrev, det jeg siterte.

[Vegard L]

Enig. Men det brukes av og til. Overfor personer med spiseforstyrrelser, så vet jeg ikke hvor vanlig det er?

Brukes som siste utvei dersom man nekter å motta behandling som anses som livsnødvendig. Det er en del strenge regler som må overholdes for å kunne tvangsbehandle. Spiseforstyrrelser er en av de sykdommene der dette tas i bruk, nettopp fordi den spiseforstyrrede selv ofte ikke ser problemet.

[focuseme]

Jeg refererte bare til det du skrev, det jeg siterte.

Ja, og det er en lite konstruktiv måte å diskutere er tema på. Noen ganger lurer jeg på om du bare ønsker å kverulere. Nå er ikke jeg interessert at dette innlegget skal hijackes av en uforenelig dialog mellom oss to. La oss en gang for alle konkludere med at vi er grunnleggende uenig med hverandre i det meste.

[Gamla]

Ja, og det er en lite konstruktiv måte å diskutere er tema på. Noen ganger lurer jeg på om du bare ønsker å kverulere. Nå er ikke jeg interessert at dette innlegget skal hijackes av en uforenelig dialog mellom oss to. La oss en gang for alle konkludere med at vi er grunnleggende uenig med hverandre i det meste.

Det er du som krangler nå... Du kunne latt svaret mitt være det det var, men nei.

[Gjest Brukernavn]

Det er en annen bakside til dette økte fokuset på "kroppshysteri", hvis du forteller en person at hun/han har et problem, så er det en stor sannsynlighet at personen begynner å få et problem. Det har vært nok tråder på forumet her om venner og familie som ikke forstår/godtar det økte fokuset de har fått på trening og kosthold, folk må jo ha issues når de TELLER kaloriene sine? Det er jo bare sånn folk med spiseforstyrrelser gjør. -sluttironi-. Tror ikke alle ser at de bidrar til mer problemer med å påta seg rollen som savior ovenfor de som de tror har spiseforstyrrelser eller et "usunt" forhold til kroppen. Det er også ganske våge definisjoner av hva som anses som spiseforstyrrelser eller "usunt" forhold til mat. Verre er det for den usikre 18åringen som ikke nødvendigvis hadde et problem, som plutselig begynner å få interne konflikter fordi det plutselig er tabu å være så bevisst over kosthold og trening.

[Trrrtrrr]

Har ikke orket og lese igjennom hele tråden da det ble veldig mye blablabla nonsense for min del, men om jeg skal gi mine two cents angående den saken her, så er det og oppfordre de som sliter til og tørre å ta det jævla steget ut av faenskapen. Ta det ukesvis, gradvis innfør karbohydrater, gå litt mindre morgenturer, tørr og dra på restaurant med familien/venner/kjæresten igjen, slipp opp litt etter litt, hva er det verste som kan skje?! Overfør den stålkontrollen dere har over matinntak og trening og bruk den til noe positivt, nemlig og virkelig leve og ha det bra.

Jeg kan bruke meg selv som eksempel, jeg var 16 år da jeg ble bitt av denne fitness-basillen, leste blogger opp og ned, fluffa eggehviter til den store gullmedaljen og trøkka ned på torsk og brokkoli etter jeg hadde gått morgenkardio(for det måtte man for og bli fit!). Jeg loggførte absolutt alt, og nå kødder jeg ikke, jeg gråt om jeg kom over 1900 kcal en dag. Ikke ble jeg sterkere heller, selv om alle så på meg som en sjuk treningsjævel. De dagene jeg ikke fikk trent straffet jeg meg ofte med mye, mye mindre mat. Julaften i fjor var ikke særlig koselig, da jeg ikke hadde fått trent på noen dager pga. familiebesøk, det ble vel et lite kalkunbryst + noe grønnsaker av ymse slag. Jeg husker jeg veide meg og vekta traff på 53,3 kg, og for en jente i vekst på 175cm er det faktisk jævla lite. Det tok litt tid før jeg skjønte at noe måtte gjøres, men omsider så tørte jeg. Små babysteps, mindre kardio, mer karbs, mer MAT, mindre blogglesning. Så for og gjøre en lang histore kort, her sitter jeg, et år senere, 70 kg, 120kg mark, matvrak, blid og lykkelig. Har det vært tungt? Ja. Har jeg ville gi opp og gå tilbake til det "trygge"? Ja. Har det vært verdt det? Absolutt. Dere må bare tørre jenter, vær så snill.

(Og fett% min er den samme, 17, så jeg har ikke blitt feit altså, om noen skulle tolke det sånn)

[Trrrtrrr]

Du kan ikke for alvor påstå at Marilyn Monroe var feit? Eller at Beyonce er feit?

Han skrev at Marilyn var formfull, og at dette var definisjonen på formfull. Ikke at hun var feit.

[Velvet]

Han skrev at Marilyn var formfull, og at dette var definisjonen på formfull. Ikke at hun var feit.

Ja, det gjorde han gitt. Øynene mine fikk ikke med seg alle ordene =)

[Trrrtrrr]

Ja, det gjorde han gitt. Øynene mine fikk ikke med seg alle ordene =)

Hihi, kan ikke være like lett bestandig

[Vegard L]

Det er en annen bakside til dette økte fokuset på "kroppshysteri", hvis du forteller en person at hun/han har et problem, så er det en stor sannsynlighet at personen begynner å få et problem. Det har vært nok tråder på forumet her om venner og familie som ikke forstår/godtar det økte fokuset de har fått på trening og kosthold, folk må jo ha issues når de TELLER kaloriene sine? Det er jo bare sånn folk med spiseforstyrrelser gjør. -sluttironi-. Tror ikke alle ser at de bidrar til mer problemer med å påta seg rollen som savior ovenfor de som de tror har spiseforstyrrelser eller et "usunt" forhold til kroppen. Det er også ganske våge definisjoner av hva som anses som spiseforstyrrelser eller "usunt" forhold til mat. Verre er det for den usikre 18åringen som ikke nødvendigvis hadde et problem, som plutselig begynner å få interne konflikter fordi det plutselig er tabu å være så bevisst over kosthold og trening.

Hva mener du egentlig med dette? At det er feil å stenge tråder på bakgrunn av dette, slik vi gjør i dag?