Slankeoperasjoner

[StiligeCecilie]

Ida Kristine (21) tok slankeoperasjon | ba.no

Jeg har endel tanker rundt dette, og lurer på hva dere mener om saken. Ser at flere jeg kjenner også har tatt slik operasjon. Jeg trodde at slankeoperasjoner var for folk som var så store at det var livstruende. Jeg skjønner nå at dette ikke er tilfelle. Men kan alle bare operere seg slankere da?

Mine tanker etter å ha lest saken:

- Hun har prøvd alt av trening, dietter og medisiner. Hun får godkjent operasjon, betinget at hun går ned 7 kilo på forhånd. Hun klarer nå å gå ned 9 kilo. Hvorfor kunne hun ikke fortsette i denne banen?

- Hun ser ikke så stor ut på før-bildet. Det står at hun hadde BMI på omlag 40, i nedre grensen for å få operasjon. Er det enkelt å få godkjent operasjon?

- Er det bra med slike saker i media? Kan det få folk til å gi opp tanken på å jobbe med kosthold og trening og bare ta operasjon?

- Det er jo endel endringer man må gjøre etter operasjonen innen kosthold og sikkert også trening. Hvorfor må det en operasjon til før man klarer å gjennomføre dette?

- Hun sier hun ikke har vært så flink med kosthold og trening etter operasjonen til tross for at hun burde det. Hva hjelper egentlig en operasjon hvis man ikke legger om kostholdet eller aktiviteten sin uansett?

Hadde vært fint å få i gang en debatt rundt dette, jeg er nysgjerrig på hva folk tenker om saken.

[focuseme]

Jeg liker dine tanker. Spesielt akkurat denne: " - Hun har prøvd alt av trening, dietter og medisiner. Hun får godkjent operasjon, betinget at hun går ned 7 kilo på forhånd. Hun klarer nå å gå ned 9 kilo. Hvorfor kunne hun ikke fortsette i denne banen?"

Ikke for å være dømmende, men slik jeg oppfatter det så er det mer en slags quick fix å bli operert. Jeg har sett sesonger opp og sesonger ned av the biggest loser, hvor mange av deltakerne har hatt slike operasjoner. Og ja, man går jo ned i vekt, men du er fremdeles den samme personen innvendig som det du var før. Jeg mener at hvis man virkelig har prøvd ALT - og likevel ikke går ned i vekt, kanskje det ligger i psyken? Kanskje man ikke gir sitt aller beste på treninga? Kanskje man ikke vet hva sitt aller beste er heller?? Det klinger ikke i mine ører at hun sier at hun har prøvd alt, og merker ingenting. Men med en gang en operasjon er aktuell så går kjerringa ned 9 kg? Merkelig det der.

[focuseme]

Synes det der var en "scam".. Magesekken kan innehold 100ml(1dl) eller noe sånt, men KAN utvide seg hvis de ikke spiser sunt.. Hva i svarte er vitsen med det da... Da kan jo folk bare "få" viljestyrke og faktisk spise sunt fra starten av? Verden er usunn i tankegangen, ikke bare spisemåte... "popcorn kan jeg nå spise så mye jeg vil av" WTF?

Det er akkurat derfor veldig mange begynner å legge på seg igjen, til tross for at de har hatt en slik operasjon. Hvis du er en overspiser så er det faktisk en spiseforstyrrelse - det ligger i psyken. Man forandrer seg bare fordi kroppen forandrer seg. Det er mye av de problemene the biggest loser tar for seg. Samtidig så er det jo slik at det aktivitetsnivået de har på den ranchen er langt fra det samme som de vil ha når de kommer hjem. Men heldigvis lærer de nok endel om seg selv og kosthold generelt.

[focuseme]

Så sant, jeg ser selv bare nå når jeg har lagt om kosten, ting tar tid.. Men f.eks i dag.. Målet er 2000kcal.. Pasta+kjøttdeig=wtf når det gjelder kcal.. +2 rundstykker og du kan jo nesten ikke spise mer, hehe!

Så vanligvis lå jeg sikkert på 3000-4000kcal.. Etter jeg sluttet å trene fotball osv, vekten raste opp! Og maten bare kom og kom.. Så jeg ser jo nå at det er vanskelig! Men thats life!

Men alle har godt av en utfordring? :-) Jeg tror det veldig mange sliter med er det at man ikke selv er klar over hvor god man egentlig er, hvor mye mer man egentlig klarer å prestere. Jeg var i leir i tre uker og løp morgenjogg i høy intensitet 30 minutter hver morgen. Jeg spiste fire måltider om dagen og masse godteri og crap (hvem vet hvor mye kalorier jeg fikk i meg hver dag!!). Dagene bestod av å gå rundt med utstyr som veide minst 20 kg. Jeg gikk ned 3 kg og hadde nesten sixpack da jeg kom hjem. Jeg gikk selvfølgelig opp 1 kg da jeg kom hjem, men fortsatte med mye jogging og har klart å holde vekta stabil. Spiser mye mettende mat, mye grønnsaker. Er utrolig hvor mye man faktisk kan spise og allikevel holde seg under 2000 kalorier.

[StineB]

Enig i det du skriver - har også flere og flere bekjente som opererer seg, noen som til og med er yngre enn meg. Jeg synes det er flott at vi har alternativet, for når en er så feit at en faktisk kan dø av det, og gjerne har unger som blir sittende igjen alene, så er det greit å ha en siste utvei. På den andre siden synes jeg det virker (kan ikke skrive _er_ da jeg vet for lite om hva som skal til for å bli godkjent til å ta operasjonen) altfor lett å få en slik operasjon. I tillegg er det MANGE som går opp igjen etter noen år - grunnen til at de begynte å overspise er der jo fortsatt.

Så også en dokumentar som tok for seg denne operasjonen ettersom enkelte dør som følger av betennelse osv. etter den - i utgangspunktet var det ikke meningen at det skulle være et tilbud til "alle", det skulle i utgangspunktet bare prøves ut med denne operasjonen. Legene var også skeptiske til at så mange fikk utført operasjonen da vi ikke har noen som har levd lenge nok til å finne ut hva som kan komme av bivirkninger etter operasjonen. Vil de få mangelsykdommer? Vil de dø tidligere enn "vanlige" folk som følger av det? osv.

Jeg kan forstå at de som vil ha operasjonen føler at de har prøvd alt, at det ikke er noen annen utvei, men sannheten i mange tilfeller (tror jeg), er at de har ikke prøvd alt, og de har ihvertfall ikke prøvd det lenge nok. Det er mange som har vært overvektige her inne på fitnessbloggen, og jeg tror mange har hatt den tanken selv, at de har prøvd alt, men det er vel da man heller må sette seg ned og skaffe seg riktig kunnskap om kosthold og trening, og finne det som passer seg selv. Det er hvertfall min mening.

[Velvet]

Jeg har en venninne som er slankeoperert. Hun sa hun klarte ikke å gå ned i vekt selv og orket ikke å prøve mer heller. Greit nok, det er en ærlig sak og det er ikke alle slankeopererte som er så ærlige. Så hun betalte av egen lomme for å bli slankeoperert på Aleris. Dette var på vårparten i år.

For en måneds tid siden sa hun til meg "jeg gjorde det, jeg har gått ned i vekt, men jeg er ikke noe lykkeligere, hva er det du gjør som får deg til å være lykkelig etter vekttapet ditt?"

Og her er den vesentlige forskjellen; Jeg har endret noe mentalt i hodet mitt på veien fra 140 kg og ned. Jeg har opplevd mestring og selvtillit og tilegne meg kunnskaper og ting jeg aldri trodde akkurat JEG skulle gjøre.

For å lykkes må du endre noe i hodet ditt. Du må bestemme deg og du må følge opp selv når det butter mot.

Jeg har selv vært overvektig, jeg kan forstå frustrasjonen og slagene i trynet når forsøk etter forsøk mislykkes og man sitter igjen med det eneste alternativet som virker. Men tingen er at man har ikke prøvd alt, for man har ikke prøvd å erkjenne hvorfor man er feit, og hvorfor ting ikke fungerer. Man baller seg selv ned i selvbedrag, løgner og unskyldninger som virker logisk nok for en selv. Har vært der selv, så det vet jeg alt om.

Slankeoperasjon er en høy pris å betale for resten av livet. Operasjonen i seg selv kommer ikke til å gjøre deg lykkeligere eller fikse alle problemene dine, og du kan ikke bli en helt ny person på de timene operasjonen tar. Når man klarer å gå ned x antall kilo før en operasjon er man ikke rammet av "det funker ikke på meg". Alle går ned i vekt om de gjør det på riktig måte. Absolutt alle, selv om noen står for større utfordringer. Går man ikke ned i vekt så har man ikke prøvd alt, for man har ikke prøvd energiunderskudd.

[FrkHoel]

Jeg likte denne: "Men jeg er ikke så streng med meg selv. Hvis jeg vil unne meg noe godt gjør jeg det. Og popcorn kan jeg heldigvis spise så mye jeg vil av"

[FrkHoel]

Hadde verden vært så enkel for oss alle, haha!

Er jo tydligvis enkelt.. Bare å ta en slankeoperasjon så kan du spise noe godt hele tiden!

[focuseme]

Er jo tydligvis enkelt.. Bare å ta en slankeoperasjon så kan du spise noe godt hele tiden!

Kanskje vi alle burde gjøre det :-P

[FrkHoel]

Ny trend i 2013 kanskje?

Operer vekk 90% av magesekken, så kan du spise hva du vil, når du vil etterpå

[LilleSanne]

Ei jeg kjenner har tatt slankeoprasjon. Jeg blei kjent med henne når jeg var 15 og hun 14 år. Hun har alltid hvert stor, mat vanene var vel aldri bra. Men nå i fjor blir det vel fikk hun dekket slankeoprasjon. Og det ha henne en gleden av å ville trene leve sunt, det forandret livet hennes veldig da. Hun har hvert kjempe flink og kjenner henne nesten ikke igjen. Så jeg forstår at noen gjør det selvsagt.

[Velvet]

Det plager meg litt at enkelte slankeopererte ikke endrer vanene sine. Jeg gikk på skole med en annen gutt som var ganske kraftig. Vi to, jeg var liten og rund og han var stor og rund, som en stor bamse egentlig. Mot slutten før han ble operert veide han 200kg, og han raste ned til 65 kg fordelt på 2 meter på kort tid. Ikke spesielt sunt og han så syk ut. Kampen for å gå opp i vekt har vært ganske lang, men jeg ser nå at han kommer ikke til å holde seg like tynn.

Han har ikke endret vanene. Det er fortsatt 2 ostepølser og en cola på shell. Det er fortsatt ikke nok med 1 stor pizza til han og store porsjoner mat. Riktignok kan han ikke spise søtsaker for da blir han syk, men energien i seg selv er for mye for han og på sikt vil han legge på seg.

Det samme gjelder den førnevnte venninne. Det er fortsatt rødvin og godteri på menyen hver dag. Det er fortsatt å putte en sjokolade i munnen når man er litt fysen etc. Den mentale årsaken til overvekta er i aller høyeste grad enda tilstede i begge tilfeller.

Ikke at jeg ikke unner dem ett lettere liv, men jeg unner dem også ett sunnere og lykkeligere liv.

[focuseme]

Han har ikke endret vanene. Det er fortsatt 2 ostepølser og en cola på shell. Det er fortsatt ikke nok med 1 stor pizza til han og store porsjoner mat. Riktignok kan han ikke spise søtsaker for da blir han syk, men energien i seg selv er for mye for han og på sikt vil han legge på seg.

Det samme gjelder den førnevnte venninne. Det er fortsatt rødvin og godteri på menyen hver dag. Det er fortsatt å putte en sjokolade i munnen når man er litt fysen etc. Den mentale årsaken til overvekta er i aller høyeste grad enda tilstede i begge tilfeller.

Ikke at jeg ikke unner dem ett lettere liv, men jeg unner dem også ett sunnere og lykkeligere liv.

Rødvin og godteri hver dag? :-S Hvordan er det mulig? vel, alt er vel mulig... Det er ingenting galt med å unne personer et lettere liv, men det finnes ingen quick fix. Jeg kan innrømme selv at jeg for noen år tilbake kunne spise dritt fra morgen til kveld og likevel ikke legge på meg et forbanna gram på kroppen. Denne "lette" livsstilen ble ikke varig og etter hvert begynte jeg å legge på meg. Det tok lang tid for meg å omstille meg til å tenke at jeg ikke lenger kunne spise akkurat hva jeg ville - og det tok LANG tid å venne seg til at jeg ikke lenger brukte strl. xs i klær, og heller strl. L. Jeg vet hvor frustrerende det kan være - men jeg vet også at hvis man går inn for det og seriøst skjerper seg, så er det ikke noe problem å gå ned i vekt, spise sunt og unne seg noe godt i helga.

Når det er sagt - jeg kjenner folk som jeg i lang tid har prøvd å få til å endre livsstil, men det er alltid et eller annet. Enten sliter de med masse muskelknuter, sliter med anstrengelsesastma, sliter med beinhinnebetennelse eller andre fotproblemer - og derfor kan de ikke trene. Det er vanskelig å spise sunt og sette seg inn i hva et sunt kosthold er - men man trenger ikke å ha mastergrad i kosthold for å skjønne at øl, cola, dritt hver dag ikke er bra for kroppen.

[LilleSanne]

Det plager meg litt at enkelte slankeopererte ikke endrer vanene sine. Jeg gikk på skole med en annen gutt som var ganske kraftig. Vi to, jeg var liten og rund og han var stor og rund, som en stor bamse egentlig. Mot slutten før han ble operert veide han 200kg, og han raste ned til 65 kg fordelt på 2 meter på kort tid. Ikke spesielt sunt og han så syk ut. Kampen for å gå opp i vekt har vært ganske lang, men jeg ser nå at han kommer ikke til å holde seg like tynn.

Han har ikke endret vanene. Det er fortsatt 2 ostepølser og en cola på shell. Det er fortsatt ikke nok med 1 stor pizza til han og store porsjoner mat. Riktignok kan han ikke spise søtsaker for da blir han syk, men energien i seg selv er for mye for han og på sikt vil han legge på seg.

Det samme gjelder den førnevnte venninne. Det er fortsatt rødvin og godteri på menyen hver dag. Det er fortsatt å putte en sjokolade i munnen når man er litt fysen etc. Den mentale årsaken til overvekta er i aller høyeste grad enda tilstede i begge tilfeller.

Ikke at jeg ikke unner dem ett lettere liv, men jeg unner dem også ett sunnere og lykkeligere liv.

Huff ja. Nei venninna mi hun endret vanene sine helt. Blei opptatt av trening og kosthold.

[Velvet]

Huff ja. Nei venninna mi hun endret vanene sine helt. Blei opptatt av trening og kosthold.

Ja, men det har jo jeg også gjort

For 5 år siden levde jeg på gatekjøkkenmat, potetgull og bagutter og pølser fra shell. Jeg hater fremdeles å lage mat, men i dag velger jeg i det minste en salatbar eller en halv kylling om jeg ikke gidder å lage mat selv

Jeg gikk fra sedat, ekstremt overvektig - faktisk så gikk jeg ut fra videregående med 5 og 6 i alle fag bortsett fra gym, der fikk jeg 2 - og det var ene og alene pga skriftlig eksamen, og rett og slett hate alt som har med fysisk aktivitet og sunnhet, til at dette faktisk har blitt en stor del av livet mitt, og en del av min pasjon. Jeg skulle jo bestandig bli advokat jeg = stillesittende jobb med bøker, nå skal jeg bli ernæringsfysiolog og PT som har lyst å bli lege bare jeg finner motivasjon til ta å realfagene

[McBain]

Som jeg alltid sier: Slankeoperasjoner kurerer (ofte kortsiktig) et fysisk symptom på et psykisk problem.

[StiligeCecilie]

Jeg tror også det er viktig med riktig kunnskap. Mange lever fremdeles videre med disse mytene som vi alle har hørt, og de blir fremdeles dratt frem i media (eks. måltidsfrekven i artikkelen i første post). Folk skal ikke endre livsstil, de skal "slanke seg" og de forbinder å "slanke seg" med å spise kaninfor og spinne seg ihjel på den jævla spinningsykkelen. Det er jo selvfølgelig ikke noen hyggelig tanke, men det er jo ikke sånn det er! Ved å lære seg å bytte ut enkelte matvarer, så kan man fremdeles spise seg god og mett på et energiunderskudd. Ved å finne trening man liker, så trenger ikke aktivitet å bli forbundet med noe negativt.

Faktisk synes jeg at trening og kosthold er blitt mye ENKLERE etter at jeg registrerte meg her og sugde til meg alt av kunnskap og meninger og forslag som er der ute. Jeg spiser meg god og mett. Jeg spiser god mat. Jeg craver ikke sjokolade og snop. Jeg trives på trening. Jeg må ikke trene hver dag. Og det funker for meg.

Alt dette har jeg fått; et sunnere kosthold, mer aktiviet, styrke og et sunnere liv - uten fare for at jeg skal legge på meg etter et par uke og uten fare for bivirkninger som betennelser eller sykdommer. Det er jo det man risikerer med en operasjon. Og jeg forstår ikke at folk går med på det. De kan bli slank fort, men det er risikoer og bivirkninger - og du kan bli feit igjen... Så om du legger på deg så har du jo havnet tilbake til start, bare med flere problemer enn du hadde i utgangspunktet....

[DukeNukem]

Moderne medisin har vikelig drept Darwins teori om "survival of the fittest".

[StiligeCecilie]

Moderne medisin har vikelig dreps Darwins teori om "survival of the fittest".

"Survival of the fattest."

[M. M]

Kan ikke si stort om dette emnet da jeg har liten erfaring med det. Men gjennom mitt studie har jeg en del kontakt med fedmekirurger ved st.olav og de uttrykker klart at operasjoner ikke er løsningen de ser for seg i framtiden. Forebygging og livsstilsendringer vil være viktig og f.o.m. 2011 har det startet et masterprogram spesialisert mot fedme og helse. Siden dette masterstudiet foreløpig er en studieretning innen mitt program har jeg fått høre en del om hvilket fokus de har og synes det høres svært lovende ut. Får bare håpe kunnskapen og kompetansen de opparbeider seg kommer ut til kommunene slik at behovet for operasjoner reduseres betraktelig over tid.

Dette har vel fint lite med selve operasjonene og gjøre, men gir iallefall et inntrykk av hvordan de som jobber med det tenker.