Angrer dere på valg av livsstil?

[Linni]

Det er jo ikke til å stikke under stol at mange av medlemmene her på Fitnessbloggen har en litt annen livsstil enn mange andre nordmenn, med mye større fokus på kosthold og trening. Er dere alltid fornøyde med de valgene dere har tatt/tar, eller er det ganger dere skulle ønske dere levde litt mer "normalt"? I så fall, hvordan?

For min del savner jeg å spise brød, smør og sukker og ikke "karbs", "fett" og "gift", altså å tenke på mat som mat og ikke hvilke næringsstoffer det inneholder. En annen "bivirkning" av å ha endret livsstil for et par år siden, er at jeg har mye mer mageproblemer nå. Nesten så mye at jeg angrer litt. Er så alt for mye god og sunn mat som resulterer i oppblåst mage deluxe nå, og det gjorde det IKKE for noen år siden! Kjiiipt.. Også den dårlige samvittigheten når trening må nedprioriteres.. Jadda, bra å hvile, men den er ikke til å komme fra.

Angrer du av og til?

[InaL]

Nei Som nevnt over betyr ikke det å leve "sunt" at man ikke får kose seg i blant, men enden på visa blir så mye bedre når man gir kroppen det den vil ha - i mitt tilfelle god, næringsrik mat og trening. Jeg vil i mye større grad unngå livsstilssykdommer, og skulle jeg bli syk, har kroppen mer å stå i mot med. Jeg har ikke valgt denne livsstilen ene og alene fordi jeg vil se bra ut (selv om det sjølsagt er en stooor motivasjonsfaktor), men fordi jeg trives med den - jeg liker å trene, og jeg liker å spise fornuftig mat.

Tror jeg hadde angret langt mer om jeg hadde spist kake, sjokkis, pottis og burger hver dag - kan nyte det såå mye mer når det er noe man unner seg en gang i mellom

For meg høres det ut som du angrer, og da gjelder det å finne en gyllen middelvei DU trives med - det er jo det som teller

[Fredrik]

Diskuterte litt av det du tok opp med Dag igår, faktisk. Hvordan man går på butikken og handler etter næringsinnhold og ikke produkt lengre. For de som er på slankeren tenker man på optimal sammensetning i forhold til sin diett, mens jeg som egentlig bare spiser for å legge på meg i en halvskitten bulk kun tenker proteiner og kalorioverskudd. Jeg spiser f.eks lite av "godt" pålegg som kalkunskinke nå, fordi det rett og slett er for magert

Men angrer ikke. Jeg er mye mer fornøyd med kroppen og resultatene etter jeg kvittet meg med litt fett før jeg tok opp hard styrketrening og kalorioverskudd. Verdt å presisere her at jeg ikke sammenligner min livsstil med dere som lever sunt og skal ned i vekt osv, for det er mye hardere enn hva jeg driver med på min ostepopdiett, men det går litt til hodet på en iblant uansett.

[Trenefomla]

Det var et litt trist innslag.. Ikke rart du er i tvil når magen bare trøbbler!! Kanskje du bør drikke activia?? Sper du på med mye kosttilskudd? hadde jeg vært i din situasjon så hadde jeg gjort noe med kostholdet. Mage trøbbel er vondt og plagsomt. Jeg angrer ikke en enste dag, men jeg har ikke endret radikalt på kostholdet og fått plager. Men resultatene siger innpå likevell

[Linni]

Mulig jeg fremsto som litt ekstrem, haha. Det er ikke slik at jeg ikke spiser brødskive med nugatti og koser meg max! Men det er fortsatt litt irriterende å alltid tenke på hva ting inneholder, "hensiktsmessig helsemessig" eller ei Jeg angrer ikke på livsstilen min, det er kun snakk om noen små ting som får meg til å tenke "det hadde vært digg å gi faen og ha en kropp som tålte junk og godteri" av og til (f.eks nå når jeg har KOST meg med smågodt og vrir meg i smerter på sofaen, alltid gøy!).

Magen er heldigvis bra til vanlig når jeg spiser det jeg vanligvis spiser. Det er bare slitsomt at den reagerer så sterkt på "utskeielser" nå i forhold til før.

[Sara]

Angrer absolutt ikke på måten jeg lever på (en litt mildere versjon av lavkarbo) .. da hadde jeg jo skiftet kosthold. Men det er selvfølgelig tøft til tider, og jeg blir veldig ofte fristet til usunnheter. Men hadde jeg levd slik hjernen min ville, hadde det nok gått i masse boller, kaker, godteri, brød med syltetøy og brunost osv. NAM!!! ... Men så vet jeg også at jeg da hadde følt meg mye slappere, hadde fått en mer usunn kropp, hår, hud osv. i tillegg til at jeg hadde lagt på meg ganske så mye. Noe som igjen hadde resultert i et dårligere selvbilde. konklusjon: I will never go back ps. det er selvfølgelig lov til å skeie ut i bland, det gjør jeg "ofte", men det er jo kostholdet du har til hverdags som teller. Er man flink 90% av tiden, kan man kose seg den siste prosenten, så lenge ikke vekttap er målet.

[Sara]

Mulig jeg fremsto som litt ekstrem, haha. Det er ikke slik at jeg ikke spiser brødskive med nugatti og koser meg max! Men det er fortsatt litt irriterende å alltid tenke på hva ting inneholder, "hensiktsmessig helsemessig" eller ei Jeg angrer ikke på livsstilen min, det er kun snakk om noen små ting som får meg til å tenke "det hadde vært digg å gi faen og ha en kropp som tålte junk og godteri" av og til (f.eks nå når jeg har KOST meg med smågodt og vrir meg i smerter på sofaen, alltid gøy!).

Magen er heldigvis bra til vanlig når jeg spiser det jeg vanligvis spiser. Det er bare slitsomt at den reagerer så sterkt på "utskeielser" nå i forhold til før.

Så ikke det siste innlegget.. men akkurat det kan jeg kjenne meg godt igjen i. Hadde nok ikke hatt et like sunt kosthold, om jeg hadde drømmekroppen og kunne spise det jeg ville uten å tenke på konsekvensene

[Gjest Brukernavn007]

Damn Asle! Nå fikk jeg så utrolig flashback til barndommen! Ristet brød med smør og sukker! Vil ha, NÅ! Hører brødristeren hyler og skriker i skapet nå ja....den har stått urørt i snart 1 år og er veldig klar for å brukes høres det ut som...Hmm....

Men ellers så angrer jeg ikke i det hele tatt på valg av livsstil Love it <3

[gossip girl]

Jeg tror at hvis man finner en balanse/vei som fungerer så vil det være veldig bra.

Jeg ser ikke en grunn til å "angre" dersom man holder seg i form og spiser bra,

og i tillegg klarer den delen må unne seg noe godt også.

Jeg selv gikk aaaltfor langt og mistforsto vel hele greien.

Den delen med å unne seg noe godt ble aldri en del av min hverdag,

og hvordan resten gikk sier seg vel egentlig selv...

Så ja, jeg angrer - veldig! Hadde jeg bare funnet balansen fra dag 1 hadde ting vært annerledes.

[Roger86]

Slik jeg ser det så blir ting lettere når jeg har nådd den vekta jeg ønsker å være og jeg ser for meg at jeg kan spise mye friere da. Slik det er nå så har jeg dårlig samvittighet om jeg spiser usunt og blir drittlei av å spise "sunt" (i den grad slankinga mi kan kalles det). Men det er kun min feil at jeg er/var feit og å spise litt mer fritt får være en belønning når jeg har komt til den vekta jeg burde vært på hele tiden.

Jeg kommer nok til å sette av 400-500kcal til det jeg måtte ønske hver dag når jeg har nådd trivselsvekta. Jeg forstår ikke folk som planlegger å leve på ekstrem lavkarbo resten av livet– for all del, det kan godt vær de trives med det, men jeg synes det virker helt sykt å aldri ha muligheten til å spise 1stk sjokolade eller en brus.

Jeg synes egentlig folk (inkl. meg) fortjenere å ha det litt ubehagelig på veien mot målet sitt. Det er først da de setter skikkelig pris på å nå det. Men, som sagt, så mener jeg at om man har det ubehagelig hele tiden, og ikke bare i relativt korte perioder, så kunne man ha løst det hele på en bedre måte.

[Mette M]

Jeg angrer ikke på noe, hadde jeg gjort det hadde jeg jo ikke fortsatt...

Men fra spøk til alvor, det er jo så utrolig mye "sunn"/hensiktsmessig mat som er godt, og selv om jeg er en sucker av dimensjoner for sjokolade/kaker og boller, så føler jeg jo så utrolige store endringer i både energinivået, hvordan kroppen fungerer og ikke minst sinnsstemningen; jeg føler at med et bedre kosthold har jeg et jevnere humør, er stort sett gladere og det skal mye mer til for å ta fra meg motet. Dette, i tillegg til at jeg har minimert problemene jeg hadde med berg-.og dalbane blodsukker som følge av kombinasjonen mye brød og høy forbrenning, gjør at livsskvaliteten alene er en stor motivator:) når det i tillegg gir meg myye større framgang ift trening så kunne jeg ikke vært mer fornøyd.

Når det er sagt så betyr heller ikke det for min del at jeg ikke unner meg usunn mat og godteri, men alt med måte og jeg prøver å begrense mengden og frekvensen til et greit nivå

[Oddis]

Angrer ikke et sekund. Etter jeg la om livstilen har jeg fått så store forbedringer på både helse og velvære at jeg aldri ville gått tilbake. Kan fremdeles kose meg med masse god mat og man er jo ikke på diett året rundt heller.

[FrkHoel]

Jeg spiser det jeg har lyst på, så jeg angrer ikke ett sekund

[Tessa]

Med tanke på hvor ekstrem holdning jeg hadde til mat og kropp før, angrer jeg ikke et sekund. Selvfølgelig hadde det vært bedre om man aldri trengte å tenke over hva man spiste og alltid så veltrent og frisk ut, meeeen, sånn er det bare ikke. Også elsker jeg å trene, men jeg elsker sjokolade også. Jeg har ikke gitt slipp på noen av delene:p

[Birgit Sorteberg]

Kan virkelig ikke si jeg angrer. Så stygt jeg tenkte om meg den perioden i livet jeg nøyt late dager på folkehøyskole med masse fettrik mat, fyll og snop, unner jeg ingen:( Alle burde oppleve å ha det godt med seg selv, og oppnå dette som de selv ønsker! For meg ble det en sunnere livsstil, kombinert med utskeielser ganske så ofte- likere jeg!

<- Sjekk profilbildet mitt liksom

[Marie]

Jeg er enig i at det til tider kan være slitsomt med ett overfokus på mat. Derimot er jeg ikke interesset i gå tilbake til den tiden hvor jeg spiste hva det enn måtte være som krysset min vei, og samtidig levde etter prinsippet "hvorfor gå når man kan ta bussen". Selvom jeg til tider kan føle meg litt besatt av trening og mat, har jeg aldri vært så full av energi og livsglede som etter jeg endret livsttil, så nei, jeg angrer absolutt ikke.

[kris135]

Elsker livsstilen min! Har aldri følt meg bedre eller sett bedre ut! Savner litt tiden da jeg kunne spise hva jeg ville og fortsatt se bra ut, men føler meg tusen ganger bedre når jeg jobber hardt og ser kroppen ta form!

[Lily]

Jeg angrer ikke på at jeg la om kosten. Ja selvfølgelig smaker sjokolade godt, men det er jo ikke sånn at det ikke er plass til sjokolade i et sunt koshold. Det som mange gjør når de prøver å spise sunnerer er å fokusere på ting de ikke kan spise, fremfor ting de faktisk kan spise. Min strategi var alltid å finne ting jeg likte, for så å kombinere sunne matvarer på en måte jeg syntes smakte godt!

[Augis]

Angrer ikke et sekund! Det at jeg ser på innholdsfortegnelser når jeg handler framfor "melk, yoghurt, frokostblanding", ser jeg på som fremgang og ikke slitsomt. Det blir vel bare slitsomt det sekundet det bikker over til å bli hysterisk, og handleturen blir et mareritt fordi man står og dveler mellom to forskjellige produkter med GANSKE likt næringsinnhold.

Selvsagt tenker jeg at det var en bekymringsløs tid den gangen jeg med godt humør spiste lefse til lunsj og andre kaloritette greier akkurat når jeg ville, men i det lange løp gjorde det meg feit og doven, så det er ikke lenger et alternativt og føles HELT greit.

Trikset er å finne sunne alternativer som du trives med! Da blir ikke savnet så stort.

[ninnen]

Jeg angrer ikke i det hele tatt. Før spiste jeg en typisk norsk kosthold med mye brød, sammen med en tynn studentlommebok ble det mye mat med stivelse, sukker og "uren" mat. Elsker å spise sunt og mye renere mat, lite sukker osv. Eneste ulempen er at når jeg koser meg med godis ol blir jeg skikkelig duracell merker det mye bedre enn før