Når man har mistet gnisten...

[StiligeCecilie]

Ja...

Jeg var i grunnen flink og gikk på trening tre dager i uken, uansett hvor sliten eller giddalaus jeg var etter jobb. Men nå i det siste så har jeg mistet helt gnisten. Humøret er ikke helt på topp, det skal sies, men bare tanken på trening eller kosthold gjør meg mentalt sliten (kan man si det..?) og jeg er drittlei av all maten jeg pleide å lage. Jeg prøver iallefall å holde meg i skinnet når det kommer til mat, men jeg orker ikke lage lunsj hver kveld, og jeg slurver generelt. Jeg burde kanskje legge til at jeg fikk beskjed om å slutte å føre maten min, fordi jeg ble helt opphengt i hver minste lille kalori jeg puttet i meg, og kjæresten min så at det ikke førte noe bra med seg. Så jeg prøver bare å spise etter hukommelsen nå, jeg vet jo hva jeg kan spise og ikke.

Trening har utgått de siste 3 ukene, og jeg orker såvidt å tenke på å komme meg i gang igjen. Jeg føler liksom at jeg ikke oppnådde nok resultater på den tiden jeg trente og at jeg ikke kommer noen vei. Oppi det hele så har jeg ganske så dårlig samvittighet for at jeg ikke trener.

Vekten har gått nedover i det siste, men jeg frykter jo såklart at det er muskelmassen som forsvinner (hvis jeg hadde noen?).

Noen som har noen oppløftende tips eller god motivasjon?

Beklager sytingen.

[Synan]

Så leit å høre, du som har vært sånt et drivjern innpå her! Kan det være at det kan hjelpe å endre fokuset eller finne en annen motivasjonen for trening og vettugt kosthold enn vektnedgang og fikse-pærefasong, som jo tar mye tid og kan bli sabotert ganske heftig av gener osv? Hva med å sette et konkrete mål du har lyst til å nå, om feks en viss styrke i en øvelse du liker (eller hater) (som x antall kilo i benk), mål om å klare en øvelse du ikke klarer å gjennomføre nå (f.eks. human flag, dips, pull-ups el.l.), klare å løpe en mil, klare åløpe en mil på 60 min, eller lignende? Da vil det være helt andre (og indre) krefter som driver treningene, og vektnedgangen kan (vil) jo skje allikevel. Å jobbe med vekta innebærer i mine øyne at man er misfornøyd med nået, mens man jobber mot - når sant skal sies - relativt utopiske mål man med stor sannsynlighet aldri vil nå (fordi menneskehjernen er dynamisk, og sjelden blir fornøyd).

Så, hvorfor vil du egentlig trene? Spise sunt? Eller kanskje viktigere; vil du trene og spise sunt? Eller bare må du det? Hvem bestemmer det i så fall? Er det deg selv, så har du gjort et bevisst valg om å høre på "burde-burden" - og da kan du like gjerne omfavne den og gjøre gjennomføringa av valget ditt morsomst mulig. Kanskje det ikke treningssenter som rocks your boat, kanskje det er boot camp i skævven? Sykkeltur med bikkja til naboen? Magedans? Kroppsvekttrening ala Tor? I dunno (og det gjør kanskje ikke du heller), men når man gjør noe som ikke funker kan man like gjerne snu på flisa og prøve noe annet.

Jeg har troa, ordner seg dette

[StiligeCecilie]

Jeg liker styrketrening. Men det blir jo, som du nevner, et evig fokus på å se bra ut og ikke på selve løftingen. Følte meg ofte ille til mote på treningssenteret, fordi det er mange som ser ekstremt bra ut der, og jeg likte ikke å gå med trange treningsklær og vise meg selv frem.

Kanskje jeg bare må kjøpe meg noen litt løsere klær, slappe av og konsentrere meg om å gjøre fremgang med vekløftingen. Klarer ikke legge fra meg badevekten heller, kanskje jeg skal gjemme den.

Setter stor pris på svaret ditt, Synan, tusen takk!

[Synan]

Klarer ikke legge fra meg badevekten heller, kanskje jeg skal gjemme den.

Ikke gjem den, kast den Badevekta er en gledesdreper, som kun formidler et slags latterlig budskap om at man kun er verdt det omvendt proposjonale tallet den viser. Og det stemmer jo ikke, og man bør derfor ikke leve etter det heller! Cut yourself some slack, gjør det du synes er morsomt, og si et par hyggelige ting til deg selv i speilet der du drukner i den nye, svære joggebuksa di Trening er jo dritgøy, og tung styrke ikke minst, men det er jo vanskelig å konsentrere seg om det når man sørger for konstante strømmer av nedlatende kommentarer (fra seg selv, til seg selv, er det ikke fjernt?) hele tiden. Opp med haka, frem med puppa, ut med rumpa, og marsj av sted og kos deg Du er FIN akkurat som du er, og du er et tøft rivjern av et kvinnemenneske som tar vare på kroppen din og trener skikkelig styrke. Vær stolt av deg selv, helt seriøst :happy:

[Linjemannen]

Skulle gjerne sagt noe fornuftig her, men nå har Synan sagt alt det jeg ville ha sagt.

Dette med å endre fokus høres enkelt ut, men det er noen ganger veldig vanskelig. Det er først når man klarer det at man begriper hvor selvsagt det var å gjøre. Litt sånn som med "dørstokkmila" dette med å endre fokus, altså.

[DukeNukem]

For min del er trening en rutine, jeg trener før skolen hver dag, med mindre jeg har/møter opp på en klokka 8 forelesning. Enten det er en god dag eller dårlig dag trener jeg. Jeg merker også jeg er utrolig lei maten jeg spiser, men jeg orker ikke lage noe annet så det får bare duge.

Hvis du er helt utbrent ville jeg kanskje prøvd noe nytt feks et nytt treningsprogram. Kanskje noe helt annet enn det du har gjort før. Phat ser spennende ut, 5-3-1 er en sammensettning av 3 ukers "sykluser" som man lett merker fremgang i, Westside har et tungt opplegg basert på dagsform. Doggcrap er høy intensistet og ganske hardt.

Sjekk opp forskjellige program og finn noe som gjør deg gira. Er ikke vits i å trene hvis du ikke liker det du skal gjøre, derfor mener jeg det er bedre med et morsomt program enn et bra et.

[Preben35]

Skjønner godt hva du mener! I 2003 var jeg i relativt god form, men ble plutselig drittlei alt som hadde med å løfte vekter! Ga fullstendig blanke og spiste burger og drakk øl i 1,5 år istedet. Det var ikke så lurt! var så lei dette fokuset med å se bra ut, tror nesten jeg gjorde ett lite opprør.. Måtte jo til slutt gjøre noe og løfte vekter orket jeg fortsatt ikke tanken på, så løsningen min ble kampsport. Null kroppsfokus, bare kos og moro. Fant tilbake treningsgleden, gjorde noe så utenkelig(for meg), som å melde meg på Birkebeinerløpet og fullførte. Ræva tid, men hadde det skikkelig gøy! I desember 2010 ble det vekter igjen og koser meg med de! Finn ut hva du synes er gøy, drit i om det er optimalt for det ene eller det andre. Bare kos deg, om det er vekter, svømming, klatring eller rulleski er ikke så nøye. Ha det gøy så plutselig får du lyst til å sette deg noen mål igjen..

[Cheesecake]

Børge Fagerli sier det ganske bra i dette innlegget:

Be awesome | Borge Fagerli – aka Blade: My blog and coaching services

[Zimbo]

JEg Blir ofte sånn på denne tiden av året. Mye pga mangel på dagslys. Sollampe har vært tingen for meg.

red: Glemte Jeg´en først...

[StiligeCecilie]

Børge Fagerli sier det ganske bra i dette innlegget:

Be awesome | Borge Fagerli – aka Blade: My blog and coaching services

[ATTACH=full]65707[/ATTACH]

Takk for denne, tror faktisk dette var akkurat det jeg trengte akkurat nå

[StiligeCecilie]

Blir ofte sånn på denne tiden av året. Mye pga mangel på dagslys. Sollampe har vært tingen for meg.

Kanskje ikke så dumt?

[Zimbo]

Hjelper på meg i hvertfall. Jeg blir karbofysen, trøøøøøøøøøøtt og sliiiten og føler meg småsyk uten å være det - i oktober. Vanligvis i slutten.

Nå har jeg en skade som gjør at jeg ikke er så mye uten -og dermed får jeg mindre dagslys. Jammen gikk jeg å la meg kl 2130 en kveld i forrige uke.. etter å ha hatt en helg hvor jeg raidet alle skuffer og skap. Da datt 10-øringen ned og jeg dro opp på loftet og hentet lampen.

Nå legger jeg meg i normal tid, spiser ok og har lyst til å ta i på treningen igjen. (men må si at jeg også har laget meg noen nye utfordringer på treningen for å få som trigger meg igjen)

[Ole-Mats Moskvil]

Når treningen blir ork, plikt og mas blir man lei før eller siden uansett. Sånn er det bare. Når vi legger til et anstrengt forhold til mat (det høres ut som jeg sier at du har en spiseforstyrrelse, men det er ikke det jeg sier) blir hele greia et stort møkkahøl.

I går var jeg på en fagdag hvor et av de gjennomgående temaene var motivasjon, så veldig beleilig at denne tråden er her nå Du er tydelig inne i en spiral hvor du måler deg selv mot andre, all fremgang måles i hvordan man ser ut og alt er egentlig en oppskrift på å bli pisslei. Ytre motivasjon er fint og greit det, men du må finne tilbake til noe som gir deg gnisten i treninga tilbake. Trening må ikke alltid være gøy, men det kan være det.

Som synan sier, hva med å prøve noe nytt? Å mestre noe du ikek har klart før gir en enorm mestringsfølelse. Du har løfta de forbanna vektene hundrevis av ganger, kanskje på tide å klare noe annet? En idrettspsykolog som foreleste i går fortalte en anektdote fra første gangen hans datter hadde knytt skolissene selv og hvordan hele jenta strålte av pur glede over mestringsfølelsen. Å løfte tunge ting og sette de på plass igjen gir deg akkurat like stor mestringsfølelse som å knyte skolissene. Jeg var også pisslei av å trene for en stund siden og begynte å klatre. Det er så enormt langt unna alt annet jeg driver med av trening at jeg er komplett ubrukelig, men de små seirene kommer på løpende bånd. Nesten hver eneste trening.

Har desverre ikke tid til å skrive så mye om dette som jeg ønsker, for har pasient om tre minutter, men dette er viktig. Finn tilbake gleden over å trene for treningens del. Gi litt faen, du ser mer enn bra nok ut som du gjør. Bli god i noe nytt og du kommer til å se bedre ut. Dra med deg ei venninne og ta en prøvetime på nærmeste klatresenter (det er forresten provoserende hvor fort dere jentene har fremgang i klatreveggen).Finn deg en steinbratt bakke og kjør kortintervaller til du dør, og ligg på ryggen i høstløvet og kjenn på følelsen. Løp deg en tur i skogen, jo mindre og mer snirklete stiene er, jo bedre er det. Kjøp deg fivefingers, da blir du ihvertfall kvitt følelsen av at du trenger å se bra ut på trening - alle ser på deg som et romvesen uansett. Ta med ei venninne å spill squash. Svøm. Lær å stå på hendene. Pakk sekken med noe tungt, legg igjen ipoden hjemme og gå en lang tur i skogen. Lukt. Nyt. Se. Naturen er awesome, og det er du og.

Og nå ble jeg forsinka til pasienten på grunn av deg

[Astriiiixxx]

Mangel på dagslys? Kanskje det er det som feiler meg og, og jeg sov var sikker på at jeg holdt på å gå på veggen.... hmmm, akkurat nå føler jeg mangel på totalt mørke, men det er vel å kreve for mye når man bor midt i Oslo

Hold ut StiligeCecilie, du overlever! og kast ut vekta! Vekt er kun motiverende for folk som meg som enda har minst 20 kg som skal av, og kan se kg for kg som forsvinner uke for uke:)

[Thombr86]

Gjør noe annet henger jeg meg på.

Selv "hater" jeg kardiotrening, hater intenst å løpe lengre stykker, og kvier meg totalt for det.

Men å bli med på en liten tur i skog/mark/fjell på en time eller 2, med litt kos midtveis (kakao, appelsin, etc), det er jeg ikke imot i det hele tatt

[Ninakri]

Slik er det noen ganger, og dørstokk mila er ekstra lang.

Jeg er sikker på at du finner gnisten tilbake en dag, i mellomtiden må en bare ta seg ekstra godt i nakkeskinnet.

Jeg har det slik med kostholdet mitt for tiden. Jeg er dritt lei av å hele tiden tenke at jeg må spise sunn mat, og få dårlig samvittighet når jeg tar meg noe søtsaker ( noe som har vært hver dag i det siste)

[Golferen]

Hvis du ikke har mål om å være i en slags super form , f.eks sommerkropp så kan det kanksje være litt lurt å ikke være super streng med diett. Det jeg mener at hvis en henger seg opp i hvert eneste kcal og ikke klarer å kose seg uten å få sykt dårlig samvittighet så er opplegget kanksje litt for strengt.

Ellers tror jeg det er veldig viktig med variasjon. Hvis du har noe kondisjon i treningsprogrammet, kan du variere det biten. Sykling ute/inne, svømming, løping ute inne, gåturer, eller bruke andre idretter. En fantastisk kondisjonsidrett er squash. Veldig kjekk trening, men intensiv. Det samme gjelder styrketreningen. Prøv å varier. Liker du deg ikke alltid på treningsenteret, så ta heller en god treningsøkt hjemme ved bruk av egenvekt evt ting du har i hus (vannflasker, bøtte med vann etc) og bruk fantasien. Hvis du kan variere treningen så blir det kanksje også litt kjekkere og ikke det samme rutine opplegget. Dette kan jo gå utover optimal styrke, men hvis du trives så er jo det bedre enn å slutte helt:)

[StineB]

Kjenner veldig godt til hvordan du virker til å ha det nå, så takk for at du har satt ord på hvordan jeg har det, når jeg ikke klarte det selv, StiligeCecilie Alle over meg har kommet med gode tips og triks synes jeg. Håper du finner gnisten igjen snart - er lite som er så deprimerende som å være uten den...

[Gjest Jester]

I’m Not Always Motivated

It’s no secret that consistency is one of the key factors of success. He (or she) who does the right shit, the longest, usually wins.

Staying motivated to do this, though, is where most usually fail.

They start off with a bang, which quickly turns into a fizzle. Many just get bored with it. “Yeah, the results are great. But, man, this shit is tedious and never-ending!” Or, “life” gets in the way – your child gets sick, you’re called away on a business trip, your underwear catches on fire. It’s always something.

So what’s the secret? How do you stay disciplined and consistent, when your mind and body say no?

You go on auto-pilot.

You see, you don’t have to be motivated to do the right stuff all the time – you just have to do it. It’s kind of like going to work. Monday rolls around and you hate to see the weekend go, but you still drag your ass to work and punch in. And again the next day. And the day after that. You always figure out a way to make it happen.

The motivation WILL return. It may wane at certain times of the year, but if you’re truly passionate about your endeavor, it will most certainly come back. And when it does, you’ll be thankful for all that time you kept plugging away at your goals.

[StiligeCecilie]

Når treningen blir ork, plikt og mas blir man lei før eller siden uansett. Sånn er det bare. Når vi legger til et anstrengt forhold til mat (det høres ut som jeg sier at du har en spiseforstyrrelse, men det er ikke det jeg sier) blir hele greia et stort møkkahøl.

I går var jeg på en fagdag hvor et av de gjennomgående temaene var motivasjon, så veldig beleilig at denne tråden er her nå Du er tydelig inne i en spiral hvor du måler deg selv mot andre, all fremgang måles i hvordan man ser ut og alt er egentlig en oppskrift på å bli pisslei. Ytre motivasjon er fint og greit det, men du må finne tilbake til noe som gir deg gnisten i treninga tilbake. Trening må ikke alltid være gøy, men det kan være det.

Som synan sier, hva med å prøve noe nytt? Å mestre noe du ikek har klart før gir en enorm mestringsfølelse. Du har løfta de forbanna vektene hundrevis av ganger, kanskje på tide å klare noe annet? En idrettspsykolog som foreleste i går fortalte en anektdote fra første gangen hans datter hadde knytt skolissene selv og hvordan hele jenta strålte av pur glede over mestringsfølelsen. Å løfte tunge ting og sette de på plass igjen gir deg akkurat like stor mestringsfølelse som å knyte skolissene. Jeg var også pisslei av å trene for en stund siden og begynte å klatre. Det er så enormt langt unna alt annet jeg driver med av trening at jeg er komplett ubrukelig, men de små seirene kommer på løpende bånd. Nesten hver eneste trening.

Har desverre ikke tid til å skrive så mye om dette som jeg ønsker, for har pasient om tre minutter, men dette er viktig. Finn tilbake gleden over å trene for treningens del. Gi litt faen, du ser mer enn bra nok ut som du gjør. Bli god i noe nytt og du kommer til å se bedre ut. Dra med deg ei venninne og ta en prøvetime på nærmeste klatresenter (det er forresten provoserende hvor fort dere jentene har fremgang i klatreveggen).Finn deg en steinbratt bakke og kjør kortintervaller til du dør, og ligg på ryggen i høstløvet og kjenn på følelsen. Løp deg en tur i skogen, jo mindre og mer snirklete stiene er, jo bedre er det. Kjøp deg fivefingers, da blir du ihvertfall kvitt følelsen av at du trenger å se bra ut på trening - alle ser på deg som et romvesen uansett. Ta med ei venninne å spill squash. Svøm. Lær å stå på hendene. Pakk sekken med noe tungt, legg igjen ipoden hjemme og gå en lang tur i skogen. Lukt. Nyt. Se. Naturen er awesome, og det er du og.

Og nå ble jeg forsinka til pasienten på grunn av deg

Tusen takk, jeg setter stor pris på at du tok deg tid til å skrive et svar