Kari vs Jørgen

[Astriiiixxx]

Og du er langt ifra den eneste! Jeg ser ikke problemet med å gjøre det en gang i blant, mange barn elsker jo simpeltent nugatti, men om det blir hver dag, så synes jeg synn på barna..

Mine barnehagejobbende venner jobber stort sett i barnehager der de får mat i barnehagen, og ikke i matboks hjemmefra, slik at det er litt enklere å holde slike regler. Det er flere barnehager, som nevnt over, som kjører sukkerfri barnehage, og foreldrene vet veldig godt da hvilke regler barnehagen kjører. Om man skulle være uenig i det, så synes jeg at man kan få ungen inn i en anen barnehage

Og man skal ikke nekte barna det alle andre får, men som du selv sier, de skal lære forskjellen på "en skjelden gang" og "hver dag". Og når man selv vet forskjellen på det, da vil jeg påstå at man har et bra utgangspunkt. Men man må også vise barna at det gjelder de voksene, slik at det ikke virker som en straff med at de voksene kan spise godteri og sjokolade hele tiden mens barna bare får på lørdager eller i bursdager

[Rudi]

Vel, jeg innrømmer uten blygsel at jeg serverer nugatti i matboksen.

Det er riktignok sjelden, svært sjelden og helst i forbindelse med turdager, utedager osv.

Å NEKTE ungene mine lov til noe alle andre får lov til, har jeg ingen tro på. Å lære veldig tidlig at " en sjelden gang "ikke er det samme som "hver eneste dag" er iallefall noe JEG tror på.

Som forskjellen mellom å servere en god godtebolle lørdagen til barneteve, vs å servere gulerøtter i ene enden, og å servere godtebolle til både frokosteve og barneteve hver eneste dag i andre enden.

Den eneste "ulempen" med det slik jeg ser det er at godteri&nugatti blir en slags "belønning" eller "kos"

Det er litt skummelt at usunne ting skal assosieres med kos/belønning

Men jeg også innrømmer at mine barn får Nugatti en gang i blandt,men det er stor forskjell på en skive i ny og ne og at de får med seg 4-5 skiver hver dag med Nugatti.

[Vegard L]

Fordi verden ikke er så enkel. Som jeg sa.: år foreldre heller velger at barna skal operere magesekken enn at de selv endrer sin livsstl, spiser sunnere og begynner og trene SAMMEN med de,- da sier det seg selv at en 5åring ikke kan "Plage" mamma og pappa til og lage sunn pizza..Når de ELSKER den de får kjøpt på Dolly's......Desverre....Når barna er blitt tenåringer og har mulighet til og argumentere mot foreldre mtp sunn/usunn mat og trening/inaktivitet, er de som regele allerede matavhenigie og "ødelagt" av en hel oppvekst med feil mat og lite bevegelse...

Jeg tror (og håper) at de fleste foreldre er opptatt av å være gode forbilder for sine barn. Samtidig vet vi at foreldre i dag også er opptatt av at barna skal kose seg litt, og sannsynligvis ønsker de også å kose seg litt ekstra selv også. Om man da kjøper kjeks eller søtsaker til barna for at de skal få kose seg litt, men møter protester fra barna i butikken fordi de har lært at dette ikke er sunn mat, så tror jeg de fleste foreldrene er rimelig tilbøyelig til å endre innkjøpene for å etterkomme barnas ønsker.

Jeg synes at Kari på mange måter har rett. Man er selv ansvarlig for hva man putter i munnen. MEN når noen først er veldig overvektig og så virkelig vil ned i vekt så er det ikke hjelp å få. Spurte fastlegen min engang og fikk utlevert en liste med navn på psykologer. Var bare å sette seg ned og ringe rundt. Etter at jeg hadde ringt alle på første siden og ingen hadde ledige timer ELLER mulighet til å sette meg på venteliste- for den var allerede alt for lang- så la jeg det prosjektet på vent...

Problemet for mange av oss som vil ned i vekt er jo ikke at vi ikke vet hva som er sunt og usunt. Problemet sitter jo i hodet. Det er dét som er vanskelig.

Den foreningen burde jo jobbe for at det blir mulig å få hjelp innen rimelig tid - ikke å tilrettelegge et helt samfunn fordi hjelp er umulig å få.

Det finnes tilbud for overvektige. For de mest alvorlige tilfellene har vi blant annet fedmepoliklinikker og senter for sykelig overvekt. Nå oppstår det også flere og flere lavterskeltilbud i form av frisklivssentraler, og det er også mange private tilbud.

For en overvektig person som er motivert for å gjøre noe med tilstanden sin så stiller jeg meg skeptisk til at psykolog er det riktige stedet å starte, da ville jeg heller oppsøkt noen av de nevnte instansene. Psykologer vil heller spille sin rolle hos umotiverte eller folk som har vrangforestillinger mtp hva de bør gjøre.

[Vegard L]

Barn skal selvfølgelig heller ikke nektes matvarer eller matvaregrupper, da dette vil virke inn negativt på barnets fremtidige holdning til mat og det å spise. Som flere nevner her handler det om å lære seg forskjellene på hva man spiser daglig og hva man spiser av og til. Noe mer komplisert enn dette bør det strengt tatt ikke være, for vi ønsker jo å utvikle et avslappet og fornuftig forhold til mat!

[Astriiiixxx]

Barn skal selvfølgelig heller ikke nektes matvarer eller matvaregrupper, da dette vil virke inn negativt på barnets fremtidige holdning til mat og det å spise. Som flere nevner her handler det om å lære seg forskjellene på hva man spiser daglig og hva man spiser av og til. Noe mer komplisert enn dette bør det strengt tatt ikke være, for vi ønsker jo å utvikle et avslappet og fornuftig forhold til mat!

Med mindre det de blir nektet det pga allergi

[Vegard L]

Med mindre det de blir nektet det pga allergi

Så klart, eller blir satt på annen spesialkost pga sykdomstilstander. For friske barn fortsetter jeg å mene det jeg skrev

[Astriiiixxx]

Selvfølgelig! Og jo mer forskjellig de får smake, jo bedre for de! Matverden er et fantastisk rike av smaker i alle varianter!

[Zimbo]

Det finnes tilbud for overvektige. For de mest alvorlige tilfellene har vi blant annet fedmepoliklinikker og senter for sykelig overvekt. Nå oppstår det også flere og flere lavterskeltilbud i form av frisklivssentraler, og det er også mange private tilbud.

For en overvektig person som er motivert for å gjøre noe med tilstanden sin så stiller jeg meg skeptisk til at psykolog er det riktige stedet å starte, da ville jeg heller oppsøkt noen av de nevnte instansene. Psykologer vil heller spille sin rolle hos umotiverte eller folk som har vrangforestillinger mtp hva de bør gjøre.

Der lærte jeg noe nytt gitt. Fint at det finnes lavterskeltilbud. Nå har jeg googlet min kommune og her har vi ikke frisklivsentraler.Som jeg kan se. Er noe som heter aktiv på dagtid men det er jo ikke der jeg har problemer... Hva slags private tilbud er det du tenker på? Jeg er ikke medisinsk overvektig selv om jeg vet at jeg ikke helt henger på greip når det gjelder mat.

Vurderte en gang å gi beng å bare hive innpå mer enn jeg "måtte" for å få en operasjon men fant ut at dét var tross alt for dumt så jeg kjemper videre med vekslende hell på egenhånd. Hadde blitt veldig glad hvis det var hjelp å få et sted. For meg som "bare er litt rund"...

[Vegard L]

Der lærte jeg noe nytt gitt. Fint at det finnes lavterskeltilbud. Nå har jeg googlet min kommune og her har vi ikke frisklivsentraler.Som jeg kan se. Er noe som heter aktiv på dagtid men det er jo ikke der jeg har problemer... Hva slags private tilbud er det du tenker på? Jeg er ikke medisinsk overvektig selv om jeg vet at jeg ikke helt henger på greip når det gjelder mat.

Vurderte en gang å gi beng å bare hive innpå mer enn jeg "måtte" for å få en operasjon men fant ut at dét var tross alt for dumt så jeg kjemper videre med vekslende hell på egenhånd. Hadde blitt veldig glad hvis det var hjelp å få et sted. For meg som "bare er litt rund"...

Er flere ernæringsfysiologer og lignende som tilbyr konsultasjoner og kostoppsett. tho_ols på forumet her eier O/J Ernæring | Kostholdsveiledning og kurs i ernæring for privatpersoner, institusjoner og bedrifter.. Sunt hjem er et annet eksempel på et privat selskap som tilbyr hjelp med kostholdet.

Frisklivssentraler kommer det til å komme mange flere av etterhvert. Foreløpig er det ca 100 stk i landet. Her er en oversikt over tilbud i Akershus:

Akershus - LHL

[Hefor]

Vegard skrev: Jeg tror (og håper) at de fleste foreldre er opptatt av å være gode forbilder for sine barn. Samtidig vet vi at foreldre i dag også er opptatt av at barna skal kose seg litt, og sannsynligvis ønsker de også å kose seg litt ekstra selv også. Om man da kjøper kjeks eller søtsaker til barna for at de skal få kose seg litt, men møter protester fra barna i butikken fordi de har lært at dette ikke er sunn mat, så tror jeg de fleste foreldrene er rimelig tilbøyelig til å endre innkjøpene for å etterkomme barnas ønsker.

Jo, de fleste forelder vil være gode forbilder, men når de selv er matavhengige så vil nok ikke hva BARNA sier hjelpe mye. Det er som med alkoholmisbruk og narkomane..

Og selv i de beste hjem så tviler jeg på om barn nekter mamma/pappa og kjøpe kinderegget eller smågodtposen de blir tilbydt fordi de har vært ekstra snille, fordi det passer sånn den dagen eller av en annen grunn (ut over lørdagsgodtet tenker jeg)...Og foreslår eple og gulerøtter istedet He-he..Har du barn selv eller? Da vil jeg si at forskjellen på sunne/usunne barn ligger i at de gladelig tar imot, men slutter og spise når de er mett ELler lar være og spise det om de er mett. Men HA det,- det vil de veldig gjerne. Og der tror jeg unntakene er få gitt

Når voksen ikke er istand til og kjøpe det de VET de bør, hvorfor ilegger du barn så mye mer selvkontroll og disiplin og tror de ber foreldre velge og kjøpe mat de liker MINDRE enn den usunne maten foreldre har tenkte og kjøpt, men som er barnas favoritt? Lurer på teorien din bak den uttalelsen...Joda, at de kan be foreldre kjøpe sundt i TILLEGG; men og be foreldre bytte ut dagens planlagt frossenpizzamiddag mot seibiff og sprøstekt løk,- tviler på det gitt .) Og akkurat samme dillema blir det neste dag, de greier ikke be mamma IKKE lage spagetti med ketschup mot en hjemmelaget potetsuppe. Fordi de er MYE MYE mer glad i spagettien enn i den "bare gode" potetsuppa de fikk lære og lage på skolen Og neste dag igjen, og neste dag igjen....Om du skjønner tegninga..

Jeg mener ikke at barn IKKE skal lære sunn mat og aktivitet på skolen, men jeg mener at så lenge man i hjemmet ikke gjør endringer,- da i form av og endre FORELDRES vaner, så blir det litt som og skvette vann på gåsa....

[Vegard L]

Nei, jeg har ikke barn selv, det jeg skriver er basert på observasjoner, og en liten titt oppover i tråden sier meg at jeg ikke er den eneste som har gjort disse.

Et barn har ikke et iboende hat mot grønnsaker eller elsk på hotdog og ferdigpizza. Hvilken mat barna foretrekker styres i stor grad av hvilken mat det blir presentert for. Påvirkning fra barnehage og skole vil å så måte kunne bidra med å styre hva barna har lyst på, siden det i tillegg til å komme fra skole/barnehage, også vil påvirke barnets venner, noe som ytterligere vil forsterke påvirkningen.

[Oddis]

også vil påvirke barnets venner, noe som ytterligere vil forsterke påvirkningen.

Veldig viktig poeng dette. Når barn lærer noe sammen så blir også ofte mindre trass. De motiverer hverandre. Så om alle de andre spiser grønnsaker gjør de det selv også.

[Hefor]

Veldig viktig poeng dette. Når barn lærer noe sammen så blir også ofte mindre trass. De motiverer hverandre. Så om alle de andre spiser grønnsaker gjør de det selv også.

Men bare når de er i barnehagen. IKKE nødvendigvis når de får det servert hjemme. Men vi er på god glid og "avtalt" at det alltid skal SMAKES på alt vi har på tallerkenen. Selv løk, champignon og paprika. Så er det heller lov og si at man ikke liker det,- I dag..Men neste gang vi har det, må det smakes på igjen:) Det har funka, men enn så lenge har vi bare fått inn brokkoli som kokt grønnsak og agurk i form av rå skiver.....

Og at barn "naturlig er nysgjerrig" og liker og prøve ulike smaker og konsistenser på maten,- er en sannhet med modifikasjoner...Fra de er ganske små kan de spytte ut, eventuelt kaste opp om de ikke liker maten Mange som kan få seg en liten overraskelse her inne ser jeg Mens andre barn sluker rått ALT de får servert og bare sier nam..Det være seg rå paprika, kalde pølser, havregryn (og da BARE havregryn...) og er stråelnde fornøyd bare de får spise Ja, slev kattematen måtte gjemmes i perioder......

[HeleneN]

Skal også sies at det å nekte intak av bestemte matvarer er også en av de få tingene små barn kan kontrollere i sin engen hverdag. Skal ikke se bort i fra at "jeg liker ikke" like gjerne kan oversettes med "jeg har bestemt meg for at det skal jeg ikke spise og du kan ikke gjøre noe som helst med det" i svært mange tilfeller.

[Vegard L]

Men bare når de er i barnehagen. IKKE nødvendigvis når de får det servert hjemme. Men vi er på god glid og "avtalt" at det alltid skal SMAKES på alt vi har på tallerkenen. Selv løk, champignon og paprika. Så er det heller lov og si at man ikke liker det,- I dag..Men neste gang vi har det, må det smakes på igjen:) Det har funka, men enn så lenge har vi bare fått inn brokkoli som kokt grønnsak og agurk i form av rå skiver.....

Og at barn "naturlig er nysgjerrig" og liker og prøve ulike smaker og konsistenser på maten,- er en sannhet med modifikasjoner...Fra de er ganske små kan de spytte ut, eventuelt kaste opp om de ikke liker maten Mange som kan få seg en liten overraskelse her inne ser jeg Mens andre barn sluker rått ALT de får servert og bare sier nam..Det være seg rå paprika, kalde pølser, havregryn (og da BARE havregryn...) og er stråelnde fornøyd bare de får spise Ja, slev kattematen måtte gjemmes i perioder......

Litt av problemet, sånn jeg ser det, er at mange foreldre er alt for raskt ute med å tilby søtsaker som alternativ når poden ikke vil spise det som serveres. De blir bekymret for at barnet ikke får i seg nok mat, og gir derfor søte kjeks eller pizza/hotdog osv, fordi det er "det eneste de liker". Mange serverer også dette med en gang, fordi barna "uansett ikke vil smake på det andre". Jeg ser at dette ikke gjelder deg, så dette er ikke ment mot deg.

Resultatet av dette er at det blir enklere for barnet å si "liker ikke", fordi det vet at det da blir servert godsaker i stedet. Et alternativ som kanskje hadde vært bedre er å la barnet sitte ved bordet, og vil det ikke spise, så serverer man heller den samme maten litt senere og gjør et nytt forsøk. Man må selvfølgelig passe på at barnet får i seg mat i løpet av dagen osv, men det er ikke krise å gå uten mat i noen timer om man ikke vil spise det som blir servert.

Når det gjelder små barn, så finnes det også en stor mulighet for at barnet faktisk ikke er sulten eller har lyst på mat når foreldrene mener at det er på tide å spise. Jeg har enda tilgode å høre om et barn som har sultet seg selv.

For at ta et eksempel fra nær familie, så var det snakk om at mine foreldre skulle passe et lite barn. Ved levering fikk de beskjed om at vann ville han ikke drikke, så de måtte servere saft eller jus på flasken. For å gjøre en kort historie enda kortere, så ble det servert vann på flasken, og etter en stund så ble vannet drukket opp uten protester.

Ofte er det ikke snakk om at barnet ikke liker maten, det kan like gjerne være foreldrene som overbeviser seg selv om at barnet ikke liker maten, og dermed rettferdiggjør det å servere dårligere mat for å tilfredsstille sine egne behov for å gi barna mat der og da. Det kan diskuteres om dette er å gjøre barnet en tjeneste eller ikke...

Nei, jeg mener ikke at man skal la barna sulte eller gå tørste. Man skal selvfølgelig ikke risikere at barnet blir feilernært og syk, men mange kunne nok vært litt mer tålmodig før de tydde til plan B.

[Tuba]

[Vegard L]

Skal også sies at det å nekte intak av bestemte matvarer er også en av de få tingene små barn kan kontrollere i sin engen hverdag. Skal ikke se bort i fra at "jeg liker ikke" like gjerne kan oversettes med "jeg har bestemt meg for at det skal jeg ikke spise og du kan ikke gjøre noe som helst med det" i svært mange tilfeller.

Nettopp, og hvis denne strategien fungerer hver gang, og det med en gang kommer godsaker på bordet, hvorfor endre på den? Never change a winning team!

Det ligger i menneskets natur å finne logiske sammenhenger. Hvis A konsekvent etterfølges av B, så tenker vi automatisk at det er A som fører til B. Altså ved å "ikke like" maten, så får man det andre i stedet.

[HeleneN]

Nettopp, og hvis denne strategien fungerer hver gang, og det med en gang kommer godsaker på bordet, hvorfor endre på den? Never change a winning team!

Det ligger i menneskets natur å finne logiske sammenhenger. Hvis A konsekvent etterfølges av B, så tenker vi automatisk at det er A som fører til B. Altså ved å "ikke like" maten, så får man det andre i stedet.

å ja, absolutt enig. Jeg mente ikke at man skal gi etter ved å gi noe annet. Jeg har mer sans for de som serverer middag en til kvelds dersom den ikke ble spist opp (så sant det er mat som er greit å varme opp).

Faktisk så bør man kanskje bruke dette mer aktivt og gi barn mulighet til å velge så lang det er mulig. Da vil det ha mindere behov for å protest-kontrollere. La barna velge i alle situasjoner der det ikke har noe som helst å si. Dersom man har middager der man varierer på tilbehøret kan barna få velge, men ikke gi de valge mellom favoritten og noe de absolutt ikke liker. Gi de valget mellom to ting de kanskje ikke er så veldig begeistret for. Da har de selv valgt det de helst vil ha av to onder. Når man så velger den varianten som er banas favoritt trenger de ikke være med på valget, det kan være en gledelig overrakselse.

Min mor var svært småspist som liten til min bestemors bekymring. Bestemor ble helt sjokkert (fortalte hun meg i voksen alder) da legen fortalte henne at hun bare skulle sette ungen på gulvet og legge brødskiva i nærheten dersom hun ikke hadde spist den på 10 minutter. Er hun sulten så spiser hun den sa han, og han hadde helt rett måtte bestemor inrømme. I løpet av 2 år var kresenheten med mat borte. Dette er selvsagt vanlig i dag, men for en husmor å få denne "veiledningen" til barneopdragelse på '50-tallet var nesten uhørt. Hun var i utgangspunktet ute etter veiledning for hva hun kunne gi en unge som aldri var sulten, og svare var; la henne spise når hun er sulten.

[Astriiiixxx]

Fikk en gang en kid som kun liker knekkebrød grændis og fiskepinner til å sluke ned en hau med torsketunge. Men der hadde jeg nok den fordelen med at jeg er forbildet til jenta, og det eneste andre alternativet til mat var kokt potet.. Jenta fant fort ut at torsketunge og fiskepinner ikke var så forskjellig, bare at torsketunga hadde et rarere navn og smakte bedre. Stakkars foreldre som nå er nødt til å lage torsketunge flere ganger i uka fordi hun vil heller ha det enn fisnepinner....

[T-bone_84]

Go.