Jump to content
slettetbruker

Kari vs Jørgen

Recommended Posts

Det er mange grunner til at man blir syklig overvektig. Selv var det en del ting som ikke skal nevnes her som gjorde at havnet med en bmi på over 40 og utviklet spiseforstyrrelser osv, men det jeg irriterer meg over, er når overvektige mener at samfunnet skal tilretteleges dem og slik at verden blir lettere for dem. Har truffet mennesker som blir sure fordi det ikke er heis opp to etg, å kommet med det om at "samfunnet må legges tilrette for kommende genrasjoner", og nei, det er ikke tull, jeg har fått høre den.

Og det er en forskjell å be en person skjerpe seg ang matintak og trening, og det å be dem skjerpe seg på holdningen de viser resten av verden. Og når de ikke greier det sistnevnte, da blir jeg litt provosert.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Jeg er litt forbauset, og veldig skuffet over holdningene endel viser fram i tråden og på siden her.

Å rakke ned på sykelig overvektige gjør neppe problemene mindre. Å hevde at man bare bør " skjerpe seg " fører antagelig ingensteder. Hadde de / vi klart å "skjerpe seg " hadde de antagelig aldri blitt sykelig overvektige i første omgang..

Har du satt deg godt inn i saken?

Share this post


Link to post
Share on other sites

..det er en forskjell å be en person skjerpe seg ang matintak og trening, og det å be dem skjerpe seg på holdningen de viser resten av verden...

En nyanse som er viktig å merke seg.

Veldig bra!

:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg er litt forbauset, og veldig skuffet over holdningene endel viser fram i tråden og på siden her.

Å rakke ned på sykelig overvektige gjør neppe problemene mindre. Å hevde at man bare bør " skjerpe seg " fører antagelig ingensteder. Hadde de / vi klart å "skjerpe seg " hadde de antagelig aldri blitt sykelig overvektige i første omgang..

Jeg håper du ikke har tolket det dertil at jeg (eller andre) forsøker å rakke ned på sykelig overvektige. Selv synes jeg tråden har vært relativt saklig. Jeg tror ikke det er noen her som mener å bagatellisere sykelig overvektiges tilstand, men at det er feil vei å gå hvis løsningen skal være å tilrettelegge for å leve som overvektig i stedet for å tilrettelegge for behandling.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hvem sitt ansvar er det at noen blir sykelig overvektige? Hvor ligger ansvaret for å a) ønske endring og B) få til en endring?

Samfunnets!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hvis det er samfunnets , mister da individet retten til autonomi siden han er fratatt ansvar?

Jeg bare trollet Asle. Soz. Jeg er nok enig med mesteparten inni i denne tråden, og vil dermed si at ansvaret faller på individet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Ansvaret faller i stor grad på samfunnet, ettersom den norske stat har vært såpass generøse å i stor grad ta på seg ansvaret for vår helse (ja, jeg vet vi betaler skatt). Men det offentliges ansvar er i dette tilfellet i så fall å sørge for at hver og en tar ansvar for sin egen helsesituasjon. Jeg tror det skal godt gjøres å bli kvitt sykelig overvekt uten å gjøre en dugelig innsats på egen hånd!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det offentlige kan ikke gjøre annet enn å legge til rette for at det skal være enklere å gjøre valg som vil gagne sin egen helse. Hovedsakelig må dette skje gjennom informasjon og opplysning. Selve gjennomføringen av tiltak må skje på individnivå, gjerne i samarbeid med kvalifisert personell, men personen må ha et indre ønske om endring for at det i det hele tatt skal være mulig å gjøre noe som helst.

For å avslutte med en gåte/vits:

- Hvor mange psykologer må til for å skifte en lyspære?

* Bare en, men lyspæren må ville det selv.

Dette poenget er helt essensielt når det gjelder å få bukt med overvektsproblematikken på individnivå.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Problemet med overvekt som skyldes lav selvkontroll er at løsningen er innskrenkning av frihet, noe flesteparten av befolkningen ikke vil akseptere så der kommer man ingen vei.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg håper du ikke har tolket det dertil at jeg (eller andre) forsøker å rakke ned på sykelig overvektige. Selv synes jeg tråden har vært relativt saklig. Jeg tror ikke det er noen her som mener å bagatellisere sykelig overvektiges tilstand, men at det er feil vei å gå hvis løsningen skal være å tilrettelegge for å leve som overvektig i stedet for å tilrettelegge for behandling.

Jo, jeg ser helt klart tendenser til at både Kari, og enkelte debattanter, rakker ned på sykelig overvektige.

men at det er feil vei å gå hvis løsningen skal være å tilrettelegge for å leve som overvektig i stedet for å tilrettelegge for behandling.

Det er vi helt enige om.

Saken er at Kari siteres på en måte, slik at det framstår som hu sier at bare Knut og hans likesinnede skjerper seg, så går alt bra.

Det vet de fleste som har slitt med overvekt, at ikke er løsningen.

For egen del balanserte jeg på grensa mellom overvekt og syklig overvekt *( ! ) og det legen min hadde å si til saken, var å gi meg en brosjyre med statens kostholdsråd.

* jeg vet ikke hvor grensa går, eller om det fins noen klart definert grense.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg tror det skal godt gjøres å bli kvitt sykelig overvekt uten å gjøre en dugelig innsats på egen hånd!

Det er helt umulig etter mine begreper.

Jeg har gang på gang postulert her på siden, at den STØRSTE jobben må man gjøre med psyken, man må rett og slett lære seg å si NEI. Til å begynne med føltes det sårt når gutta på kontoret hadde fredagspizza, fredagsvaffel og fredagskake til sist, mens jeg satt å stura på kontoret. NÅ derimot, føles det helt greit, jeg spiser ikke kake, eller vafler eller kantinelaget pizza, og det er det ...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Forøvrig har jeg noen spørsmål:

1. Hva lærer barn om mat i barnehagen ?

2. Hva lærer barn og mat på skolen ?

3. Hva lærer ungdom om mat når de begynner på videregående ?

Sannheten er at kunnskapsnivået om mat i Norske husholdninger er latterlig lavt. Det forklarer neppe overvektproblematikken fullt ut, men det gjør neimen ikke ting enklere i alle fall.

Og vi er vel enige om at skolekunnskap er SAMFUNNETS ansvar... ?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Forøvrig har jeg noen spørsmål:

1. Hva lærer barn om mat i barnehagen ?

2. Hva lærer barn og mat på skolen ?

3. Hva lærer ungdom om mat når de begynner på videregående ?

Sannheten er at kunnskapsnivået om mat i Norske husholdninger er latterlig lavt. Det forklarer neppe overvektproblematikken fullt ut, men det gjør neimen ikke ting enklere i alle fall.

Og vi er vel enige om at skolekunnskap er SAMFUNNETS ansvar... ?

1. At spagetti og kjøttdeig er sunn og god mat (1 pakke kjøttdeig til 30 barn og resten spagetti og ketchup)

2. Har de i det hele tatt matlaging på skolen lengre? Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi matlaging og selv om det ikke bare var sunn mat lærte vi ihvertfall å lage skikkelig mat fra bunnen av.

3. På videregående har man blitt så gammel at man må kunne ta litt ansvar selv. Men kantiner (der de har det) og slikt bør ihvertfall ha sunne alternativ.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Å fokusere på kosthold i barnehagen mener jeg personlig er et veldig godt sted å begynne. Her får man tatt tak tidlig, og når også foreldrene. Sukkerfrie barnehager er f.eks. et veldig positivt tiltak. Å samle opp alle bursdager hver mnd til en kakedag på slutten er et annet tiltak, og heller markere hver enkelt bursdag på andre måter.

Jeg er enig med Oddis i at man på videregående bør klare å ta ansvar selv. Likevel ser vi at dette for mange ikke er tilfelle. Cola og en pose boller er ikke en uvanlig lunsj, og jeg kan ikke se for meg at disse folkene tror at dette er bra for dem, de bare bryr seg ikke. Her vil det beste tiltaket være påvirkning i form av informasjon og pris/utvalgs-politikk i skolekantinene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1. At spagetti og kjøttdeig er sunn og god mat (1 pakke kjøttdeig til 30 barn og resten spagetti og ketchup)

2. Har de i det hele tatt matlaging på skolen lengre? Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi matlaging og selv om det ikke bare var sunn mat lærte vi ihvertfall å lage skikkelig mat fra bunnen av.

3. På videregående har man blitt så gammel at man må kunne ta litt ansvar selv. Men kantiner (der de har det) og slikt bør ihvertfall ha sunne alternativ.

Spot on.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sannheten er at kunnskapsnivået om mat i Norske husholdninger er latterlig lavt. Det forklarer neppe overvektproblematikken fullt ut, men det gjør neimen ikke ting enklere i alle fall.

Og vi er vel enige om at skolekunnskap er SAMFUNNETS ansvar... ?

Hvor kommer sannheten om det latterlige lave kunnskapsnivået fra?

Jeg er bare nysgjerrig for selv tror jeg folk i det siste har blitt mye mer opptatt av å spise sunt. Og at mange også faktisk klarer det.

Forøvrig kjempeenig i Vegard Lysnes poeng om at det må en egen vilje til for at man skal få bukt med overvektsproblemene. Her kommer poenget om kunnskap inn, men for folk flest tror jeg det går hånd i hånd med viljen. Vil man ned i vekt finner man også nok kunnskap om hvordan man skal gjøre det på en grei måte. For bryter man det ned er det jo ganske enkel matematikk.

Folk har nok kunnskap om hvordan å tilegne seg kunnskap, så jeg mener det er viljen og prinsippene det står på til slutt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er enig med Oddis i at man på videregående bør klare å ta ansvar selv. Likevel ser vi at dette for mange ikke er tilfelle. Cola og en pose boller er ikke en uvanlig lunsj, og jeg kan ikke se for meg at disse folkene tror at dette er bra for dem, de bare bryr seg ikke. Her vil det beste tiltaket være påvirkning i form av informasjon og pris/utvalgs-politikk i skolekantinene.

Enig med den med pris/utvalgs politikk. Sunn mat kunne gjerne vært sponset (ikke nødvendigvis gratis, men billig nok) både på videregående og universitet. Kona mi studerer for tiden på universitet og der koster det 100 kr for en lunsj om man skal ha et litt sunnere alternativ enn de påsmurte baguettene. Det er for dyrt til at mange vil velge det og da blir det billig drittmat istedenfor. Til kontrast betaler jeg 34 kroner for lunsjen på jobben hvor jeg kan velge mellom varmmat med kjøtt/fisk og grønnsaker eller godt variert salatbar med egg, laks, magert kjøttpålegg, etc.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hvor kommer sannheten om det latterlige lave kunnskapsnivået fra?

Jeg er bare nysgjerrig for selv tror jeg folk i det siste har blitt mye mer opptatt av å spise sunt. Og at mange også faktisk klarer det.

Folk har nok blitt mer opptatt av det, men er fryktelig mye svart/hvitt holdning blant folk. Enten er det lavkarbo eller så er det totalt fettfobi.

Men er veldig mange som ikke har peiling i det hele tatt også.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1. At spagetti og kjøttdeig er sunn og god mat (1 pakke kjøttdeig til 30 barn og resten spagetti og ketchup)

2. Har de i det hele tatt matlaging på skolen lengre? Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi matlaging og selv om det ikke bare var sunn mat lærte vi ihvertfall å lage skikkelig mat fra bunnen av.

3. På videregående har man blitt så gammel at man må kunne ta litt ansvar selv. Men kantiner (der de har det) og slikt bør ihvertfall ha sunne alternativ.

Vi har såkalt sukkerfri barnehage. Helt greit, og bursdager er uten kake, grovt brød og melk og vann til drikke. varm mat ikke hver dag,- når det er så er det alt fra fiskepinner, posesuppe, ostesmørbrød og egenlagd pizza og lapskaus (hjemmelaga). Men for noen foreldre er det ikke bra nok,- forde at de har brunost og prim som alternativ til pålegg. Noen gang har de fått hjemmelage syltetøy fra foreldre (somjoda, inneholder en del sukker, men som av et helt annet kaliber enn geletøyet man kjøper i butikk)..Grøss...For mye sukker. Det er ikke "litagoprim" eller brunost type tilsatt sukker, helle...Yoghurt har de fått en annen gang..3-4 gang i halvåret kanskje, og der skriker de også opp om for mye sukker og usundt...Jeg mener, det er snakk om små barn, de trenger karbohdrater, og så lenge det er karbohydrater i sin naturlige form fra frukt, melk, grønnsaker,, korn, så mener jeg det er ufarlig...Det er det raffinerte sukker (som vi tømmer i boller, vafler, kaker og saft) jeg mener skal være "forbudt" i sukkerfrie barnehager..Ikke rart noen barnehager bare gir opp og være "sukkerfri":..Særlig når man vet at disse verste forelder vil ha det så ekstremt "for da treniger de ikke være så nøye hjemme!!!! SÅ joda, dhar inntrykk av at de fleste barnehager er fakltisk veldig bevisst på sunn mat og de har også "Undervsining" og snakker om mat med barna. (for jeg kjenner jo foreldre med barn i mange ulike barnehager. På samme måte der)

PÅ skolen er matLAGING nesten helt borte, men årlig har de mat og enernæringslære på skolen mine barn går på. SÅ fra 3-4 års alder så kunne iallefall mine barn si hva som "var best for mage, muskler og hode" når vi spurte de....Og man glemmer vel ikke slik lærdom når de iallefall frem til 7., hvert år lærer om mat og bevegelse?? Vil tro at de også har en del omd ette i gymmen på ungdomsskolen....

Men hvordan man gjøre det i PRAKSIS i heimen, betyr desverre MYE mer enn hva barna lærer på barnehage/skolen. Vi kan banke inn i de og skremme livet ut av de med hva som er "usunn og farlig" mat, og hva de BØR og MÅ spise...MEn lever ikke FORELDRENE etter dette, så vil det ikke funke på sikt på barna uansett..SÅ og skylde på skole og barneahge er vel ikke rett..Vi må bare innse at det er i hver enkelt HJEM at kampen må taes opp. Et sundt hjem og barnehage og skole kan drite i opllæring. Barna vil bli sunne. Sunne vaner i teori på skolen eller BÅDE teroi og praksis på skoeln, men ikke hjemmet,-barna blir som det er i hjemmet....

Og undervise foreldre er vel veien og gå, men der også. Man kan ikke tvinge en voksen til og trene mer og spise sunnere, når denne ikke vil, eller har kommet så langt at den ikke KLARER det? Husk, foreldre velger og la barna operere seg for og bli tynne, fremofor selv og legge om lisvsstil og begynne og spise sunenre og trene sammen med barna..De gjør "alt for barna" men og selv lbi sunne forbilder for de,- det greier de ikke.....Livstruende operasjon og resten av livet avhengig av medisiner er et lettere valg.........

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...